torsdag 27. september 2012

SPARKESYKLER OG BOLLEKINN


Evig Søndag  (2012)
 - Linnèa Myhre
, ja jeg gir blaffen i korrekt apostrofbruk

Siden jeg i hele høst har vært tilbake i tralten der jeg leser bøker ALLE andre leser, er det kanskje på tide jeg begynner å skrive om dem, slik at jeg også kan omtale bøker ALLE andre omtaler. Det skulle vært 50 Shades, men jeg orker ikke nå, kanskje til jul. Kanskje blir sex interessant igjen når nissen kommer.


Derfor velger jeg Linnea, selv om jeg ble ferdig igår og annen mer interessant og høyverdig litteratur står i kø, fordi jeg vil skrive om en fersk opplevelse og boka er befriende fri for sex. Herregud så glad jeg er at den ikke tar for seg depressiv hvitvinssex med bulemisk etterspill. Så glad jeg er for at hun ser ut til å være røykfri. Noe som i denne konteksten er svært merkelig - vil man være tynn er det er fordel med nikotinavhengighet
- det vet jo alle!

Evig Søndag beskriver et år i Linnea Myhres liv.
Korte glimt - i korte dagskapitler.

Linnea er kvinnen bak bloggen Alt du Vet er Feil, har vunnet flere bloggpriser og omtales som Norges mest kjente bloggere. Den er nå nedlagt og boka er det nye talerøret. Nå skal jeg ikke skryte på meg så  voldsomt kjennskap til bloggen, men jeg har da vært innom og lest, flere ganger - og hver gang har jeg tenkt at her må jeg lese oftere - og hvor herlig sint treffsikker og vakker hun er.


Fiktive Bollekinn
Hun skriver om hverdagen, spiseforstyrrelsen, depresjonen og så tar hun bilder av seg selv. En miks av selvutløser, og etter hun ble kjent - reportasjerbilder, mote og portretter. Det er i møte mellom disse bildene og teksten at Linnea som internettpersonae blir til. En blanding av isolasjon og ekshibisjonisme skrev jeg i en annen kommentar. Selv om jeg har innsett etter å ha lest boka at hun har mer sosial omgang på ukentlig basis en hva som er vanlig her i dalen.

Det er kontrasten mellom sinnet i teksten og sartheten i bildene som treffer. Mellom motereportasjen og bildet fra senga og ordene om hva som egentlig skjedde. Bildene gir dybde til teksten og teksten gir liv til det furtne fotoblikket.

Jeg hadde ikke tenkt å lese boka. Derfor har jeg også lest andres omtaler, både Bokelskerinnens og Kathleens, men det gjør ikke så mye. Det ville uansett vært umulig å møte blank, bloggen er for sterk.

Boka er svakere.
Bloggen gir den styrke. Romanlinnea er ikke like sint, kynisk og kul som Internettlinnea, men mangelen på fotomatrialet setter fokuset på innsiden.
Det blir sårere, mer  tilgjengelig
og lettere å kjenne seg igjen
, selv uten selvmordstanker og spiseforstyrrelser

, som Kathleen påpeker i sin omtale:, alle bygger vi en mur imellom oss selv og meningsløsheten. Alt man ikke bør tenke på, også kommer det an på hvor gode vi er til å bygge, hvilket matriale vi benytter, hvor støtt vi står når muren faller - og ikke minst - hvor fort vi reiser kjerring og byggverk, hvis vi kan.
De tre små griser.

Det er ikke for ingenting man fyller døgnets timer 
med tvangslesing og veialangs jogg.

Linnea hverken leser eller jogger, hun sover og tenker på mat, tid og kroppen sin, tar inn over seg bloggkommentarer, pågatakommentarer og smalltalkkommentarer. Bruker alle krefter på tiden som går og på å eksistere, helst uten å spise, føle eller se seg i speilet
, ifall hun ikke er like knoklete som ønsket.
Sleper bena etter seg, sårer de hun elsker og aller mest seg selv.
Så sliten, dødssliten
, av søvn - og vekten av eget hode.

Det blir bedre.
Og hun har helt rett - det er ingenting som er så travelt og krever så mye planlegging som å gjøre ingenting. Jeg har prøvd - du får ikke tid til noe. Jeg har også rett, for det er ikke tilfeldig at hun øker lesemengden og blir 'bedre', fra Knausgård2 til bøker anbefalt av psykiater Finn. Nå så jeg i en av de aller siste bloggpostene at hun også vurderer litteraturvitenskap - da mangler hun egentlig bare et dusin kilo, ett stk gps og en påmelding til Oslo Maraton for å være splitter pine normal.

Svakheter?
Det må være det at det forutsetter en instans av tilbakeblikk, oversikt og perspektiv for å skrive ned et år av sitt liv - man må huske detaljer, sammenhenger, trekke slutninger og servere en form for slutt - åpen eller konkluderende, kanskje også utbrodere og dikte litt
- boka markedsføres tross alt som en roman.
Dette bringer inn en distanse i romanteksten som blogginnleggene mangler
, der alt til tross for mørkere karikert kynisme
- framstår mer ærlig og øyeblikkelig.
Sånn er det med.

, likevel gråt jeg da hun møtte farmora på sykehuset.

Evig Søndag hos tanum.no
Min er lånt på biblioteket
Flere bloggere: Julie & Forfatterfruen,


Know your blogger, bilde fra Tiden.

Jeg bruker også samme bildet som alle andre bruker,
Og siden Knausgård fikk egen sang, og Linnea leste MK2, får hun også en
, Glitter & Gold. - Take care of your soul -

  - og hadde noen sendt en sms til meg og skrytt av mine nyervervede bollekinn , eller gratulert meg for indirekte vektøkning, på butikken .............. prikk, prikk og prikk.



21 kommentarer:

  1. Glimrende omtale, men jeg kommer ikke til å lese denne nå. Har kjøpt den inn på biblioteket, mange lånere i kø, men den frister ikke meg. Tittet innom sinnabloggen hennes for en stund siden, men det ble med den ene gangen.

    Fant Paringslek på gratishylla på biblioteket i dag. Puttet den fort i vesa, så nå har jeg to! Det trenger jeg jo ikke, så hvis det blir en mangel på Paringslek i bloggsfæren kan jeg sende avgårde den ene. Og gjett hvilken bok jeg har startet på? Har lest høyt til Pål allerede, og jeg er bare kommet til side 30.

    SvarSlett
    Svar
    1. I pur og ellevill fryd over Pål og høytlesingen, det gleder meg langt nedi tærne, overhører jeg glatt at du hopper over Linnea, hun burde forresten også lese Catch, det skaper orden i meningsløsheten.

      (Jeg og søster'n min kalte våre første kattunger - Orr og Yossarian, så vet du det!)

      Du burde sende Paringslek til Rose-Marie!

      Slett
    2. , med en fot i senga og ellevillheten over at du leser 22, glemte jeg helt å si:
      Gjett hva JEG leser nå?

      (og Paringslek, gratis, burde vært forbudt!)

      Slett
    3. Paringslek går til Rose-Marie, godt forslag! Hun har forresten funnet en filmatisering av Catch 22 og hun sender den ene til meg - dette er seriøse greier! - Jeg har lest svarene under også, og tenker at jeg kanskje må lese Catch 20 ganger jeg også for å forstå alt, men koser meg tross meningsløsheten. Og så tenker jeg at det kanskje ikke er rart at du har flyskrekk hvis du leste denne som ung.

      Slett
    4. Godt poeng det med flyskrekken -)

      Filmen.
      Er den fra 60/70 tallet, isåfall gjorde jeg et forsøk ikke lenge etter jeg hadde lest boka - men fangirlforelsket synes jeg den falt igjennom. Muligens så jeg den for tett opptil boka - men det jeg klaget (i min ringe hukommelse) var vel at det språklige vanskelig lot seg oversett til film.
      Bildene manglet de 1000 ord.

      (kanskje det den er verd å prøve før dere leser?)

      Slett
    5. 1970 - tror jeg. Må nok sees etter, i hvert fall jeg, for nå er halvparten av boka konsumert. Blir lesepause i mårra, skal i skogen og plukke tyttebær og krekling, og det er forresten så kaldt her st vi må ha på oss hua! Og votta!

      Slett
  2. Sensommerdager.....hva syns du? (Hvisker jeg), veldig spent....

    SvarSlett
    Svar
    1. Shhh, jeg må ihvertfall halveis før jeg kan uttale meg, foreløpig har frank nettopp kommet i hus, minner faktisk litt om About A Boy - (uten hornbywit)

      Slett
  3. For et innlegg! Det var så fint skrevet at nå slipper jeg å lese boka. Heldigvis, for jeg hadde ikke tenkt å lese den uansett. Jeg foretrekker sinte-Linnéa på blogg. Bonuspoeng for å nevne at det er en roman, som så mange andre ser ut til å ha oversett.

    Er det Finn Skårderud som er den mystiske Finn? Eller finnes det flere superspesialister på spiseforstyrrelser i Norge ved navn Finn? (Som du ser, er det fortsatt triviaen utenfor bøkene som interesserer)

    Hvilken bok er Knausgård2? Hans andre eller andre i Min kamp? Jeg må skaffe den, slik at jeg har riktig lesestoff til en regnværsdag. Man vet aldri når depresjonen kommer snikende.

    Jeg har også fått Sensommerdager i posten, og skjønner at den må leses fortfortfort. Catch også, selvfølgelig, men jeg vil fortsatt spare litt til på den. Kanskje la den være lesesirkelalternativ? Sånn at misjoneringen din når ut til flere i Blogglandia? Yes?

    SvarSlett
    Svar
    1. Som vi alle er engie i:
      Det beste med blogg er kommentarfeltet, ikke bare får man feedback, dialog og diskusjoner (på en god dag), men man kan også supplere inn alt man glemte mens man skrev omtale.

      I dette tillfelle Finn - han som skrev Uro, og det er meget mulig jeg har den i bokhylla, uten å ha lest den naturligvis, jeg kan ihvertfall se for meg omslaget. Linnea må også lese Uro, dvs, hun velger det selv, men hun er jo i psykiater Finns makt - en makt han bruker til å spre sin litterære smak. Jeg lærte ingenting om hvordan han kurerer spiseforstyrrelser.

      Knausgård2 = Min Kamp 2.
      Resten av forfatterskapet later jeg som ikke eksisterer. Man kan forresten ikke spare på Catch22 - meningen er at man skal lese den minst 20 ganger, eller så mange ganger man trenger for å sitere ordrett fra 50 ulike sider. Men lesesirkel blir bra - nå leser jo allerede Solgunn og Rose-Marie og Silje er på vei - så det blir lesesirkel med tjuvstart.

      Flere ting jeg glemte i innlegget:
      Prozac Nation, og Pelle Sandstrak, sistenevnte var et blinkskudd av et psykisklidelsebok. (tourettes)

      Slett
  4. Et veldig godt skrevet innlegg om boken og bloggeren Linnea som skriver om hverdagen, spiseforstyrrelse og depresjon God sammenligning du har der med "De tre små griser". Jeg hadde ikke tenkt å lese denne boken, men etter å ha lest omtalen din spør jeg meg selv om det tross alt ville vært nyttig. Nyttig i den forstand å lære noe mer om hvordan det er å få spotlighten mot seg på den måten Linnea gjorde.

    SvarSlett
    Svar
    1. Artig at du likte de tre grisene.
      Hadde egentlig tenkt å skrive Three Little Piglets, men det hørtes ufing og vulgært ut
      , noen ganger er det best med norsk!

      Boka er lita og lettlest så hvis du er på gjerdet er det bare å hoppe ned.

      Slett
  5. Dette er en av de morsomste bokomtalene jeg har lest av en bok som jeg er veldig sikker på at jeg aldri kommer til å lese!

    Catch 22 derimot ... Jeg har skrattledd fra første setning i boka. Dette er lovende, Ingalill! ;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hmm, jeg prøvde på alvorlig og sanselig, men gikk vel nok engang i Bjørneboefella, den med latter mot all verdens begredeligheter osv,
      (Frihetens Øyeblikk).

      Ikke engang alle Svenkeruds adjektiv kan beskrive hvor jeg koser meg med at dere leser Joseph - og ser ut til å like det.
      Den krever sin kvinne - og jeg kjenner mange som har kommet til kort!

      Slett
  6. Man kan lese om denne boka på tre måter:

    1) Lese boka
    2) Lese bloggen hennes
    3) Lese blogger om boka og bloggen hennes.

    Jeg har valgt siste og har etterhvert hatt mange fine opplevelser med historien hennes. Takk.

    SvarSlett
    Svar
    1. Værsegod!
      Selv foretrekker jeg alternativ 2. Bloggen er såpass god at den står på egen bein. Noe hverken blogginnleggene eller boka gjør.
      (Gud, for streng jeg hørtes ut nå -)

      Slett
  7. Les 50 Shades. Ja, den inneholder mye erotikk, men mye mer enn det også! Bok 1 var sånn passe - nå er jeg snart ferdig med bok 2 og jeg ELSKER den! Nekter å lese den ferdig! (heldigvis ligger bok nr. 3 klar, men hva gjør jeg når den er ferdiglest også...?!)

    Fulgte bloggen til Linnea i flere år. Respekt, sier jeg bare. Boka hennes kommer jeg derimot ikke til å lese.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ligger foran deg i køa der.
      Har lest både 1 og 2 og 3, og selv om jeg skal innrømme at førsteboka langt fra var den gifta for unge sjeler og psyker som det påståes, er jeg nok ikke like begeistret for oppfølgerne som deg. 1 gikk an. 2 og 3 vil jeg alltid mene hun kunne spart seg.
      - selv om det selvfølgelig kan (og vil) hevdes at de har livets rett så lenge det finnes mennesker som elsker dem - og det gjør det jo. Tusenvis - kanskje millionvis.

      (psst, du burde prøve Rachel Hoyt)

      Slett
  8. Haha, nå er jeg sånn ikke-normativ universitetslingvist, men hva er vitsen med å radbrekke navnet med den aksenten der?
    - Siden dere igjen diskuterer Fifty Shades lurer jeg på om jeg må kjøpe meg den likevel.

    SvarSlett
    Svar
    1. hehe - nå satt jeg lenge å lurte på hvilken radbrekking du refererte til, men i lys av din franskhet - og at, dette krevde hardt hjernearbeid, aksent ikke alltid betyr dialekt, if ever, og jeg bare har brukt en eneste dash over en eneste bokstav i hele innlegget - slo lyset seg på.

      Til mitt forsvar:
      Det tok altfor lang tid å finne ut hvor riktig tegn lå på tastaturet, og jeg gjorde det bare en gang. Her kan jeg støtte meg tungt på følgende litterære referanse:
      - jeg voldtok henne bare en gang og dessuten var det portforbud - catch22.

      (er det ikke allerede inngått en kontrakt om at du skal lese fifty på fransk?)

      Slett
  9. Jeg trodde at "apostrofbruk" bare var en trykkleif ;)
    - Unnskyldningen er godtatt!

    Javel, jeg får lese "50 Nuances de Grey", da, men bare tittelen virker jo kjip!

    SvarSlett