DAGENS TRENING. (Run)

Etter å ha dasset rundt i nok en grå, regntung dag med et humør som snart er svartere enn været - var skjeen plutselig i feil hand og skoa på. Regn er tross alt mye værre sett fra vinduet enn når du er midt i det, prisgitt og våt. Hjernevasket regngroupie.

Det tok likevel en kraftanstrengelse å slå ned sofarumpa, tungsinn og ikke minst fornuften (jeg har jo forbud) - men viljen vant og ut i regnet jeg forsvant (tjikka tsckhikka - look who's back).

Gjennomsnittstid - 5,49/km

Foten har vært litt bedre å gå på de siste dagene og jeg planla rolig - rolig - selv 8/km var godkjent og til å være stolt av. Det regnet ganske kraftig mesteparten av tida så jeg hadde klokka innenfor jakka og fikk ikke fulgt med ordentlig underveis. Så etterpå at farten var mer normal enn rolig og det forklarer vel at jeg slet på slutten.

Det gikk altså latterlig tungt på den siste km og jeg presterte også å vrikke ankelen (på høyrefot selvf.) og måtte ta nedi. Kneet ble vridd og det gjorde vondt der og da men gikk likevel greit å fortsette (det var bare ca 400m igjen når dette skjedde). Får håpe det ikke gjorde ting værre - foten er nå pakket inn i tigerbalsam og gladpack - fra kne til ankel - men jeg burde kanskje ha tatt fra stumpen og helt ned. Psykosomatisk - quickfix.


Gjennomsnittspuls - 171
Maxpuls - 179.
(shocking)




Har ikke hatt så høy gj.snittspuls siden jeg begynte å løpe - ihvertfall ikke som er registrert. Likevel føltes det ikke ulidelig tungt før mot slutten - ser på grafen at pulsen også var veldig høy helt i starten - men det har også skjedd før.

Har aldri målt max.puls - men har skrevet inn 200 i Sporttracks for å ha et utgangspunkt. Sannsynligvis ligger den lavere og da er jo 171 et enda mer sinnsykt tall. Sånn går det altså med løpeforbud - hadde jeg ventet en uke til hadde det vel blitt selvantenning. Skummelt!



Jeg har ennå ikke turt å kjenne ordentlig etter hvordan det ligger an med foten - tigerbalsam og gladpack gjør uansett at ting føles litt merkelig.

Heldigvis har jeg en Naprapat time i August - så kanskje Mr.Nap kan kna meg frisk. Kryss og kyss for at August ihvertfall blir en bedre treningsmåned.

TRENINGSOPPSUMMERING JUNI 2009

Juni fortsatte i samme gode driv selv om samlet km-antall ble dårligere enn Mai.

Jeg sprang mitt andre løp - Gjerdrumsmila.
Denne er nøye dokumentert både med før og etter rapporter.

Jeg sprang også flere 10km og ble mer fortrolig med distansen - satte også 10km rekord. (57,45)

Langturene begynte systematisk gjennomført og gikk raskere (men stoppet på 2) Lengste ble 18km (lengst til dagsdato).



Jeg hadde hele tiden vondt i benet men klarte å holde den det måtelig i sjakk (dog mye klaging) helt til langturen nevnt over. Etter denne turen ble alt værre. Trodde først det kun var stølhet - 18km er tross alt langt (spesielt til å være meg) og fortsatte å løpe som normalt noen dager.



Deretter ble turene kortere og kortere og jeg stagnerte på 6km - det gikk saktere og saktere og foten ble stivere og tok stadig lenger tid å få varm.


Likevel koken holdt og putret ut Juni og høyrefot tragedien føljetonger seg inn i Juli der det blir hett på blikktaket.

Totalt fornøyd med Juni - minus slutten.

DAGENS TRENING. (Roing)

Nok en runde med roing, styrke og sykling. (hvem bryr seg om jogging - det høres mer og mer slitsomt ut for hver dag som går.)




Gjennomsnittspuls - 142.
Maxpuls - 164




Same old og same old. 5 x 1000m - 3 ulike grep - ca 30-40s pause imellom. Her er det ingen forandring i programmet og ingen framgang. Like tungt uansett og musklene lar vente på seg. Mulig de er der inne en plass - gjemt bak ytre lag - på lag. Jeg satser ihvertfall på det. Litt færre turer på MacGrease og besøk i sjokoladehylla så popper det nok fram både tyrenakke og Mrs.Obama armer.

Betryggende å vite at det er små forandringer som skal til. Faktisk så små at man ikke engang trenger å gjennomføre dem - tankene alene er nok.
45min styrke etter roinga - ben, armer og litt mage.


Etter diverse ærend, handling og lunching - syklet jeg også hjem. 8km i lett vind og fuktig sol. Faktisk syklet jeg både igår og mandag. Men har greid å motstå fristelsen til å regne enhver bevegelse og tur til butikken som trening. (Mandagsturen 8km var hard)

NEW RULES. (Bruk Refleks)
Fra nå av er det kun trening hvis man er kledd i spandex eller annet tettsittende, selvlysende matriale som ikke egner seg for annet en veialangs trill og spurt. Butikksykling i dongeri eller velkledd svetting -- teller ikke - uansett lengde og intensitet!!


Sykkelturen: 8km. Vind. Sekk full av bøker, treningsklær og kolonialvarer (ord fra glemselen).

Gjennomsnittspuls - 132
Maxpuls - 163.

Merkelig hvordan jeg er døden når med puls over 160 på sykkel - mens jeg alltid ligger rundt 165 i gjennomsnitt når jeg løper - uten at det plager meg merkbart.

CAMILLA LÂCKBERG X 6

Camilla Lâckberg - Patrick & Erika.

Isprinsessen, Predikanten, Steinhuggeren, Ulykkesfuglen, Tyskerungen og Havfruen.



Jeg hadde i utgangspunktet ganske mye å si - utallige hangups og ting å dele men helt ærlig har tidens korte tann smeltet bøkene sammen. De er veldig like og har du lest en kan du alt. Likevel er de underholdende og jeg disiplinert nok til at jeg MÅTTE lese alle.

Som Harlequinromaner, er dette formelskriving for meg. Man sier kanskje det om all krim men sjelden har jeg jeg lest krimbøker hvor dette er så transparent og in-your-face. Litt av poenget må jo være å kamuflere reglene, feie de litterære grepene under teppet og på en subtil og elegant måte få hver bok til å framstå som unik og spesiell. Selv formel-krim-dronning Agatha Christie klarer å få meg til å glemme det tekniske og heller drive febrilsk morderjakt i hodet, Camilla er ikke helt der. Ennå.


RAMMEN.

Patrick & Erika møtes - giftes og føder barn. Han er politi. Hun er forfatter.

De bor i en liten svensk kyst/skjærgårdsby der det myrdes over lave sko. P. og politivennene løser gåter. Hun blander seg inn og hjelper til.

Pippi Salander faktoren er null.

De er lubne, kakespisende normale og sliter med bukseknapper, selvtillit, utbrenthet, fødselsdepresjoner, kjønnsroller -- og alt det kjedelige vanlige folk driver med - sjonglert med innskutte morderjakter.

Dette er den røde tråden som går fra de møtes i Isprinsessen til å vente tvillinger i Havfruen. Diverse familiemedlemmer og venner deltar også først her for i senere bøker å bli en del av plottet - som følger samme linje hver gang.


FORMELEN.

1. Mordet
2. Problemene med å finne morderen. Stress og fortvilelse. Det er alltid en eller annen som er utbrent. Mulige mistenkte blir avhørt - 2-3 utpeker seg og alle skjuler noe.
3. En av de mistenkte myrdes
4. Nettet snører seg sammen
5. Kanskje et nytt mord slik at det kun er en mistenkt igjen - eller ny info fra Erika som setter det hele i et nytt lys.
6. Morderens historie kommer nærmere og nærmere nåtiden og avsløres til slutt helt - innskutte kapitler hele veien.
7. Arresten
8. Cliffhanger slutten gjør klart for neste bok.

LITTERÆRE LUREGREP & ANDRE HANGUPS.

1. I hver bok får morderen lov å uttale seg med uthevet skrift - noen ganger annen hvert kapittel. Det fortelles fra barndom og hvordan det uskyldige barnet ble morder. Overgrep, uheldig omstendigheter, urettferdighet, alkoholisme - you name it - her finnes alt som noensinne har blitt beskyldt for å forkvakle et barnesinn.
2. Cliffhanger, forsinket gratification. Dette er det som irriterer meg mest av alt. Hvert kapittel ender på cliffhangervis. Akkurat da Patrick har funnet ut hva som stod i brevet - hva det nye vitnet har sett, eller funnet nye viktige spor. Skifter plutselig fokuset til Erika og hennes problemer. Hun sliter med barneoppdragelse og svigermødre men får plutselig et spor/tips og må blande seg inn i saken -- akkurat når vi er i ferd med å finne ut hva som er så viktig - skifter fokus igjen - til en 3.person - til en 4.person - også endelig er vi tilbake til Patrick og selvmordsbrevet. Slik fortsetter det igjennom alle 6 bøkene. Det er besettende irriterende og tværer ut ting i det uendelige. Noen ganger er det flere som finner ut samme info - og vi blir ikke fortalt før alle 3 har styrtet tilbake til stasjonen for å ta det i plenum.
3. Det er veldig få nye mistenkte og nye personer i hver bok. Morderen er selvfølgelig blant de 3-4 nye som introduseres og drapene skjer også etterhvert innen denne gruppen (slike at det blir enda færre mulige). Vil du være Agatha må du ha flere mistenkte - flere med motiv - og gi oss noe å gjette/gruble på.
4. Avslutningen er åpen. Den ulykklige og plagede morderen er tatt og noe alvorlig skjer i rammefortellingen (eg bilulykke) også må man lese neste bok.
5. Under avhørene er det stadig vekk redde/onde/kalde/hysteriske glimt i øyne og usynlig drag over ansikter. Ting man burde ha visst men som slipper unna - lurende i bevisstheten helt til siste kapittel da man PLUTSELIG husker. Jeg ble så lei av politi som forkastet ting de trodde de så (som de faktisk så) at hadde det vært mine bøker ville det vært fram med markøren. (man kan ikke klusse i bib.bøker).
6. Dette er alt jeg husker i farta - men holder lista åpen in case muren faller.

Når alt dette er sagt er de jo underholdende nok og verd å lese - på strand og feriekoloni eller mot søvnløshet. Av de 6 likte jeg Steinhuggeren best og Havfruen minst. Litt usikker på hvorfor - mer en magefølelse og reaksjon på uthevet-kapitlene. Synes Havfruen historien var litt kjedelig og lettvint mens Steinhuggeren virket lovende helt til slutten og ballongen sprakk.


Nok negativitet. Krim skal visst være svært vanskelig å skrive og som en pirkete leser med store forventninger er jeg nesten aldri fornøyd uansett - - samtidig som jeg er lett å glede og leser ALT. (Null kontradiksjon)

Lâckbergs hjemmeside

DAGENS TRENING. (Run)

Dette var ment å være dag 10 av løpeforbudet.

8K hadde glemt noe på jobben igår og da vi likevel måtte avgårde kunne vi presse inn ei aldri så lita styrkeøkt - planen var roing siden jeg syklet igår men etter å ha trippet litt fram og tilbake foran apparatene uten å kjenne smerter befant jeg meg plutselig joggende på mølla.

Startet veldig rolig og etter 6min i 9 fart og ingen smerter i kneet (bare litt i ankelen) ble det in motion bestemt å prøve på 3km. Farten økte - for tross alt er steget værre det mer du subber av sted. Spesielt med mine skjevstillinger og proneringshell.

Begynte å kjenne utsiden av kneet på slutten og stoppet som bestemt på 3km. Dessverre kan jeg ikke si at benet kjentes bedre etterpå. De 2 siste dagene har jeg knapt kjent noe under gange - idag etter løpinga - kjenner jeg det godt.

Juryen er fremdeles ute på smarthetsgraden av dette stuntet men til mitt forsvar må jeg si at bådet hodet og hjertet trengte det. Psyken trengte en oppstrammer og nå får jeg bare stikke hode i sanden og håpe jeg ikke gjorde ting værre (det var jo bare 3km)

Glemte pulsklokka hjemme men det ble 3km på 18,41 (0 inc) .

DAGENS TRENING. (Spinning)

Joggeforbud Dag 9.

Det ble 1 time spinning. Intervallbasert med stigende intervaller stående (1-5min) og alltid 1min sittende.

Har ikke vært i nærheten av en spinningsykkel siden forrige gang jeg hadde forbud - nov/des - 08. Den gang var det 3/uke i 1 mnd.

Da måtte slutte ta jeg til slutt fikk smerter i høyre fotblad når jeg stod. (Alltid høyrefoten). Overdrivelser er min forbannelse. Idag gikk det bra og kjente lite til de vanlige plagene.

Avsluttet med 45min styrketrening. Armer, mage og litt ben.



Gjennomsnittspuls - 131 (inkludert nedtrapp)
Maxpuls - 156.

POSITIVT: Har vært mye klaging i det siste så endelig et lyspunkt. Kondisjonen er mye mye bedre enn sist jeg gjorde dette. Slet mindre, ble mindre stiv og pulsen var lavere - så noe har det skjedd side jul og takk for det (puh).

DAGENS TRENING. (Sykkel)

Fremdeles ingen løping. Fremdeles vondt. Paranoiaen har begynt å spre seg å tanken på å starte på nytt er deprimerende. Løping etter en et par ukers pause er slitsomt og det at jeg ikke vet hvor lenge dette skal pågå gjør ikke saken bedre.

Det ble altså sykling istedet. 25,5km med et kvarters butikkpause etter ca 16km. Slapp unna regnet (bank i bordet) men det blåste ganske kraftig rundt halveis.

Fin og rolig tur som jeg likevel kjente godt i stive ben.
All respekt til Nordkappsyklerne som tar 7 x denne distanse hver dag.


Streken rundt 16km er når jeg var inne på bibloteket.

Gjennomsnittspuls 118 (trukket ned av bib. besøket - tror 120-40 er mer riktig).
Maxpuls 171.


Vi fikk også feriebesøk idag. De ligger nå i telt i hagen etter å ha sprunget rundt etter kattekos mesteparten av dagen.


Allergikere som de er blir det spennende å se hvordan de blir imorgen. Dobbeldose zyrtec er inntatt. Det fossregner og forhåpentligvis holder presenningen over teltet :-). Jeg har snikfotografert i nattens mulmende mørke.

STRAWBERRY FIELDS FOREVER.?

Nei, disse er ikke plukket med egen svette og pukkelrygg men er en rødlig søt fordel med å bo midt i jordbærland. Personlig levert av Fru Jordbær selv - uten annen grunn enn et elskelig hjerte og en sesong på hell. Beste bæra i landet?

Det er jo tross alt ikke sant at jordbæråkre er forever. Noppers - altfor kort og regner det som det har gjort de siste ukene er det jo nesten over før polakkene har pakket ut. 2-3 dager igjen sa Fru Jordbær - så her skal det spises.

I dalen liker vi bær rett fra busk og kurv. Ingen fløte, null sukker og rett i munnen. Altså må bæra spises så fort som mulig - ferskest mulig.. Frokost, lunch og smoothies døgnet rundt. 8K lurte med seg noen kurver på jobb og kanskje blir det noen bær igjen til eventuelle besøk. Dvs hvis de kommer idag - - imorgen kan jeg garantere at det er helt tomt.

Neste uke blir det Bringebær.

DAGENS TRENING. (Roing)

Endelig - etter 4 dagers med fysisk & psykisk forfall kom jeg meg avgårde. Løpeforbudet er fremdeles på plass og kommer nok til å vedvare - prøvde å løpe til toget idag og det var VONDT.

Skitfoten kostet meg også 20kr ekstra - haltingen gjorde at jeg ikke rakk og kjøpe billett før jeg gikk på og dermed ble det 20kr dyrere.

Det ble altså roing. 5 x 1000m. ca 30-40s pause. 2 ulike grep.


Deretter ca 1t styrketrening med fokus på ben. Knebøy, utfall, markløft og tåhev.
Det ble også plass til litt armer og noen mageøvelser. Regner med at jeg blir passe stiv i morgen. Kjenner meg allerede ganske kraftløs i bena.

Avsluttet seansen med 8km sykkeltur i regnet. Det var tungt opp selv de korteste bakker og det var ikke mye shcwung over lårmusklene men kom meg da opp der jeg skulle - skjelvende og klissvåt.

Jeg vet jeg klaget på sola - men det må da finnes en mellomting?? Variert vær - noen som har hørt om det??

EVENTYR & VERDENS ENDE.

Hardkokt Eventyrland og Verdens Ende
- Haruki Murakami (1985)

Denne lå på sengekanten i flere uker før jeg satte igang til tross for instendig mas fra ei vikahomle. Tok den med på midtenferie, gikk tom for annet lesestoff og nesten 2 uker senere var jeg ferdig. 2 uker/bok er nesten uhørt i min lille verden og selv tupsert begynte å lure på hvorfor jeg til stadighet trakk rundt med SAMME bok.

Litt av grunnen var at jeg sovnet - ofte. Tok meg 2 netter bare å få hovedpersonen ut av heisen - deretter korridoren. Etterhvert ble det så vanskelig og komplisert at hjernen min koblet ut bare jeg så på permen. Det var først da jeg var kommet omtrent midtveis at jeg begynte å engasjere meg og kunne lese tilnærmet normalt.

2 parallelle fremtidsverdner. Den ytre - full av beslutninger, angst og skumle typer. Den indre - stille og rolig uten følelser og bekymringer. De tusler og går - hjerneforskning, psykologi og underjordiske vesen. Stadig kommer de 2 virkelighetene nærmere hverandre og til slutt velger han en av de.

Jeg er usikker på hvor mye jeg egentlig forstod og det tok på kreftene og prøve å få orden i hjerneteoriene og holde det forskjellige fra hverandre. Mer strev enn leserglede og jeg brydde meg svært lite om denne hovedpersonmannen. Jeg lot meg imponere over fiffige teorier og flinkistendenser men var hele tiden klar over at dette kun var ord og jeg lot meg aldri rive med av historien.

Følte sterkt behov for glad og historiedrevet 'chicklit' når jeg var ferdig men hadde ingen for hånden. Kastet meg istedet over Havfruen - som var ferdig på 1 døgn - og det kommer til å drøye litt før neste Haruki bok.

- men de fleste er jo så begeistret så det blir vel å prøve igjen.

KJAPPIS FERIE.

For de som sitter ventende og tvinner tottene må jeg bare skuffe. Ingen trening på fredag. Ingen trening idag. Foten er fremdeles ubrukelig - også til gange - og jeg har selvpålagt joggeforbud (vi får se hvor lenge jeg holder ut).



Stillstanden er foreløpig døyvet av en aldri så liten ferie. Trailerparkgjengen er ikke kjent for sine lange påkostede reiser men 24 timer på Kongsberg holdt akkurat. Vi gjorde vårt beste for å bruke opp hele sommerbudsjettet og veltet oss i hvite lakner, rødvin, sorbet, indiske krydder og til og med litt historie.

Norsk Bergverksmuseum. Vi gikk samvittighetsfullt igjennom alle rom og studerte nøye hver mynt, skipar og våpen. Gamerboy var nok mest imponert av gruveganger, stiger og sabler - selv likte jeg ski og sølv. Planen var å kjøpe en kaffekopp med Kongsberg eller museet - men seriøst (skjønner poenget DoraDora) souvenirkaffekopper til daglig bruk er ikke lette å få tak på og må være særs sjeldne og ettertraktede.


Tuppelure var sluppet av på Notodden på Harry Potter Leir og sannelig ble ikke resten av familien omvendt også. Hotellet Brattreid - et gammelt barnehjem - var dekorert og oppstaset etter beste evne og så fantastisk ut fra kjeller til loft. Alle var kledd i Potterkostymer og jeg er sikker på at uka blir alt hun hadde forventet.

Her kan du fort og løpende holde deg oppdatert

Selv tilbrakte vi natta på Best Western på Kongsberg og det var også ok. Min barnlige henrykkelse over hotellfrokoster og hvite kalde lakner er fremdeles intakt - selv om jeg uansett ender opp med brødskiver og ost. Mr.Yngst var mest opptatt av mini-baren.

Nye DS & PS3 spill til gutta - en laaang kaffeskje til meg (den korte fyrstikken) også var det raka veien hjem - med kun en liten avstikker til Junkfoodens Mekka - I'm not loving it - men er det noen som spør ?? Trøster meg med at jeg fikk et gratis glass :-)

Neste uka gjør vi det again - tupsi må plukkes opp.

DAGENS TRENING. (6km)

Gjennomsnittsfart - 5,59/km
Gjennomsnitspuls - 165

Jeg begynner på nytt - har nettopp slettet et par avsnitt med syting og dommedagsprofetier over egen løping og fotstell - men sanset meg rundt punktum og forhåpentligvis klarer jeg å formidle samme misnøye i et par enkle setninger -- eller ord. Starting now:

Skit. Det tok nesten en hel km før foten ble varm nok til å fungere og det murret hele veien. Det hjalp heller ikke at jeg knapt hadde spist og var lettere utsultet. Null energi - stoppet på 6km, ga blaffen og gikk resten. Alt i alt var jeg på bena i 8,5km - 6 var løping.



Begynner å bli alvorlig bekymret for at jeg løper på meg en langvarig skade knemessig - så da er det vel bare en ting å gjøre - enda større nedtrapping.


Totalforbud sliter jeg veldig med - da det føles som jeg igjen må begynne på nytt. 1 steg fram og 2 tilbake.

Det blir ihvertfall full stopp til mandag - og deretter til jeg kan gå uten smerte. Turen idag skremte meg - det var nesten helt umulig å løpe i begynnelsen.

GREY GARDENS VILLEKULLA.

Hadde litt overambisiøse (jobb) og bloggplaner idag som kun førte til at jeg ble matt overveldet av egen tankegang og stakk av fra hele dataruklet. Lurte med meg minstemann på sykkeltur for å levere bibliotekbøker, låne nye og spise is. 16km mens vi småpratet i lummer yr.

Det jeg hadde planlagt var en lengre tirade om siste leseropplevelse (Hardkokt eventyrland) - siste film som rørte meg og påfølgende dokumentar. Nemlig Grey Gardens. Jeg kom tilfeldig over HBO filmen under kanalsurf for et par uker siden og ble hjernevasket. Lastet umiddelbart ned 1975 dokumentaren og så var det gjort. Jeg vet ikke hva det er som fascinerer men jeg tilhører tydligvis gruppen som er predisponert for å bli Little/Big Edie groupies - samtidig som jeg ønsker å distansere meg og rope - gross og isj.

Mulig er det pelsen på bildet som ser akkurat ut som mormors. Mer redd er jeg for at det ringer en bjelle dypt i mitt indre - sannsynligheten for at jeg skal ende opp lettere virkelighetsfjern, omringet av katter og småkryp i et forfallent hus i villnisset er noe jeg litt resignert er forbredt på - og kanskje er jeg ikke så langt unna i min nåværende eksistens heller. Det er en tynn line å balansere på så det skader ikke å være på vakt.

GG Recap og Wikpediaoppsummering ellers er det bare å google - anbefales, men jeg er altså altfor apatisk til engang å referere hva som egentlig foregår. Bildet under er fra HBO filmen mens times fremdeles were good og de hadde penger til mat og hjelp i huset. Drew Barrymore og Jessica Lange i rollene - men i dette tilfelle er faktisk originalene langt mer spennende - så ikke glem å se dokumentaren.

DAGENS TRENING. (Run)

Gjennomsnittsfart - 5,45/km
Gjennomsnittspuls - 165

Slet skikkelig med motivasjonen idag. Det har vært lite løping i det siste pga foten og jeg er usikker på hvor mye - hvor langt - eller om jeg rett og slett skal stoppe og vente på at alt skal bli bra. Nå er det lite trolig at jeg kommer til å følge alternativ 3 - men det lusker i bakhodet.

Utsatte og utsatte men kom da meg omsider ut og da de 300 første smertelige meterne var over gikk det relativt bra. Prøver å holde meg til kortere distanser til foten føles bedre - ihvertfall denne uka. Går alt bra håper jeg å være tilbake i maratonprogrammet neste uke.



Positivt/Negativt: Intet nytt under solen. Vond fot og allergi men på pluss er dette den 3.raskeste 6km jeg har løpt - og det er jo verd å ta med seg.

TRENINGSOPPSUMMERING MAI 2009

For at ikke treningslista på høyre side skal bli altfor lang har jeg bestemt meg for en månedlig oppsummering og begynner med Mai. Bloggen startet 11.mai så treninger før den tid blir ikke tatt med - bortsett fra Sentrumsløpet som er verd noen ord. (Juni kommer straks).



Mai var en milepæl da jeg sprang mitt første ever løp.


3.mai.
10km
59,31.



Målet var å komme seg under timen og med 59,31 gikk det såvidt. Mitt faderlige opphav var med og sprang på 46,noe. 8K var påmeldt men fikk influensa. Da dette løpet ikke er nevnt eller beskrevet tidligere legger jeg ved kartet.

Dette er vel det meste jeg noensinne har vært rundt i Oslo - likevel så jeg absolutt ingenting og var mest opptatt av å holde øynene på asfalt og brostein - vil jo ikke snuble, vrikke ankler og bli tvunget til å krabbe opp Karl Johan på alle fire. En frykt som forøvrig styrte hele løpet. Kjempefint vær, 3000 deltakere og lykkelig lett å forsvinne i mengden.





Jeg fikk også mer sving på langturene i mai og klarte å presse inn hele 3 turer over 15km. Samtlige bortsett fra den første udokumenterte gikk i flatløypa på Gardermoen. Dette har jeg også fortsatt med i Juni/Juli.

Skademessig slet jeg fram og tilbake med høyrefoten men ting var likevel under kontroll. Riktignok ble foten aldri spesielt bedre og ihvertfall ikke kurert men jeg var heller ikke overvettiges bekymret.

Jeg greide ikke helt å øke ifølge Grete-boka og gjentok det samme programmet i flere uker på rad - men synes likevel det var grei progresjon og i hindsight var det sikkert smart at jeg tok økingen såpass rolig. Sett under ett er jeg svært fornøyd med mai.

MIN SKYLD??

La oss gjøre noe moro idag sa de små. Indisk restaurant hvinte sureberta. Greit på en betingelse - at vi går en liten tur i skogen først - sa mora. Mistberget - ca 40min fra parkering - en kjapp liten fjelltur for å få opp appetitten og løse opp stive, dødsstøle ben.

Kort oppsummert - turen tok 5 timer og 10min (inkl.stopp) og var 15,3km lang. Alle haltet og var sure på ulike tidspunkt og hadde det ikke vært for legoboy som nektet å snu når han var så nære tårnet hadde vi gitt opp. Som du ser på kartet var det en snarvei vi gikk klipp av - og det fantes også en annen parkeringsplass - kun 40min fra tårnet.

På toppen - torde hverken jeg eller 8K og klatre til topps. Lego overvant høydeskrekken og det betalte turen - de fikk skrive navnet sitt i Mistbergetboka i tårnet og var sålangt selvtilfredse og fornøyde. Nedoverturen med dårlige knær var et rent Hank Von og det er et under at vi kom ifra det uten vrikkede ankler og kun et pissemaurangrep.


Hvis du ser nøye ser du 2 modige vinkende på toppen. Bildet under er tatt fra nivå2 som var det høyeste 8K klatret - selv greide jeg bare 3 trappetrinn over bakken. Det sies at man fra toppen kan se helt til Tryvann på en klar dag - I will never know.





Tullet litt med klokka på oppoverturen - egentlig startet vi å gå på rundt 200m (nesten 1km som ikke er med i starten.)



Endelige nede var det rett hjem for å skifte og tilbake i bilen på vei til vår Lokale Indiske Buffet. Smertende stinne og komplett blakke var vi ikke hjemme for 22,00 og ingen vil noensinne gå på tur med meg igjen.

SMARTEST I LANDET!

Dette skrek jeg meg til på 2-åringsvis. - Jeg vil også spille ps3 - ropte jeg til meg selv - for jeg er uten tvil den grådigste i huset når det kommer til spill og kronene sitter langt inne. (Pulsklokker derimot)

Det var mye bytting og fram og tilbake. Regner med vi er den eneste familien som trodde vi kunne spille dette uten de såkalte - buzzcontrollers -. Onkel Skrue attack - men det førte bare til at vi måtte tilbake neste dag og bruke enda mer penger.

Artigst er det når alle spiller sammen. Lagt opp som et ekte gameshow - med en ekte sleezy vert. Vi lo godt av kommentarene den første runden - etterpå blir det bare slitsomt og det burde vært en knøvle-buzz-knapp. Spørsmålene er varierte kanskje med litt overvekt av musikk og tv kategorier. Det blir mye gjetting så der stiller jo alle likt :-).

Skuffet over opplegget hvis du skal spille alene. Det går ikke an å lagre og du må begynne på nytt hver gang - ny persona - nytt score osv osv. Regner med det er mye bedre hvis du spiller online - men uten wireless er det lite sannsynlig det blir mye av det. Dessuten har jeg vært jernkvinne mot de som vil spille bilspillene sine på nettet - så jeg er kneblet i eget hjørne og riser egen bak (sukk).

DAGENS TRENING. (6km)

Gjennomsnittsfart 5,50/km
Gjennomsnittspuls 155 (var noe tull med beltet i begynnelsen så tror nok den er litt feil)

Endelig et løpeforsøk etter 4 dagers pause. Det skulle være rolig, kun 6km og flatt. Foten har vært bedre å gå på de siste dagene men er dessverre fremdeles ganske stiv. De første 500m var haltende og humpete og jeg hadde mine tvil men som vanlig ble den bedre når den ble varm. Føltes lett og greit opp til 3km og det kjentes som jeg enkelt kunne løpt mye lengre - ihvertfall fram til 4-5km. Satte opp farten litt på slutten og - bank i bordet - det gikk ganske greit å gå selv etter jeg stoppet.

In fact - var ikke foten noe værre (ikke bedre heller) under hele Coop ferden. Først nå - når jeg har slanget meg foran sofa og data noen timer begynner den å bli stiv og vond å gå på. Juryen er altså fremdeles ute når det gjelder smarthetsgraden av denne treningen. Det blir ihvertfall ikke noen langturer før den er mye bedre.

Superstøl etter gårsdagens roing og styrke er jeg også - bare sånn at det er nevnt.



Tar med pulsgrafen på de meterne jeg gikk opp til døra også. Ekspertene påstår at pulsfallet etter aktivitet er en god indikasjon på hvordan det ligger an med formen men jeg er usikker på hvor fort det burde gå før man kan skryte.


Positivt/Negativt: Det samme som alltid. Foten ditt og foten datt. Været var fantastisk. Regn og ca 15'C. Sola kom det siste kvarteret men da var jeg allerede så våt at det ikke gjorde så mye.
Regn eller lett yr er nå mitt absolutt favoritt løpevær - dvs når det ikke blåser og temperaturen er passelig.

DAGENS TRENING. (Roing)

Kom meg endelig ut av sofaen og er ganske stolt av at jeg klarte å la være å løpe. En ekstra hviledag for foten (nr.4) er forhåpentligvis alt den trenger. Mulig jeg tester det ut i morgen. Det har faktisk vært litt bedre å gå idag selv om jeg fremdeles kjenner det i kneet.

Mens 8K travet rund på Gardermoen holdt jeg meg i styrkerommet med roing og vekter. 5 x 1000m - 3 ulike grep. Her er det lite framgang å spore gett. Fiskepuddingarmer som dirrer av harme og vekter som ikke lar seg rikke. Vet jeg har herpet på dette ofte -- MEN - styrketreningen må trappes opp.!!

Det ble mest armer og ben - retrospektisk skadeforebyggende og ingen føre var her. Knebøy, markløft, tåhev + armer og situps. Regner med jeg kommer til å være ganske støl i morgen.


Legger ved 8Ks tider. Det var lett yr og perfekte tilstander på Gardermoen og etter å ha tatt noen runder med killerknebøy i maskin la han ut på 5,8km (rapport ferdig - happy?)