GODT NYTT ÅR 2013

Ninabben igår, en sommerdag i solen til venstre, rimfrost til høyre.



Den frafalne vender tilbake tjikka, tjikka 
, etter blogghistoriens lengste desemberferie.
Det var ikke planlagt og førte ingenting med seg
Det er jo ikke sånn at mangel på online kreativitet direkte oversettes til
manuskriptflikking
, med fjærpenn
, by candlelight
, i kjelleren.

Ingen ess i ermet, kun to par på bordet.

Når bloggeren ikke skriver, ser hun serie-tv og spiller wordfeud.
Multitasking ved sjokoladeskåla. Visste dere forresten at når netflix kommer opp short, er det bare å løpe til biblioteket. Der finner du du alle sesonger av det meste. Det kan jeg si nå som BreakingBad5 (den siste) er på vei til et bibliotek nær meg. De har også bidratt med MadMen 3 og 4. Nå kan jeg skjønne sistenevntes kulturelle appell. Historie, gamle dager osv. BreakingBad tror jeg derimot våre kulturelle ledere ikke har satt seg inn i, men det kan hende jeg tar feil og de er forut for mitt avlegse tankesett og serien er kjøpt inn som et bilde på hva Obama har å slite med. Trur du?

Your neighbour?

En serie like avhengigshetsdannende som dopet de koker, til tross for den episoden med flua
og Jesses kritthvite perlerad.

Nyttårshelgas planer er å se ferdig MadMen4, ModernFamily4 og siste Sons of Anarchy, husker ikke om det er seks eller sju. ((Jax)), også vente på at noen gir meg Homeland3 i gave.  
Livet er så vanskelig nå som jeg øver meg på lovlydighet.

Deretter skal jeg lese alle Booker og 1001bøker i verden. Skrive oppsummeringer, fortelle hvorfor hverken Jacobsen og Ravatn er verd hypen og gi mitt bidrag til Bokbloggerprisen. Deretter kan 2014 starte på vanlig måte.
, med diett og maratontrening.

Jula tilbrakte jeg i midten. 
Julegavene var som jeg skulle kjøpt dem selv (takk, til alle).
Løpeturene gikk i vårsol.
Julematene ned på høykant.
& - nå er jeg hjemme igjen.

Ikledd ny fancy regnbukse
, ny fancy ulltrøye
, nye fancyvarme ullsokker  (igjen, takk til alle -)
, og på vei ut døra til forblåst tretimers, med en traitorhund som ikke engang har registrert at jeg har vært borte. Løpinga sparer jeg til 2014.
 - mm jeg kommer hjem fra tur og 8k står ferdigpakket for mølleløping.
Da blir jeg med.

Nyttårsfesten starter,,, i kveld engang.
Hos naboen - fylkets beste kokk
, shh, jeg bør absolutt løpe først...

Alt jeg egentlig ville si var:
GODT NYTTÅR!
, årets første bok blir stuff Hornby's been reading!

SNØFRI NOVEMBER

Det gjelder bare å komme seg lenger opp enn tåka. På toppen er det alltid sommer.


Ingenting nytt å melde:
Jeg går fremdeles, og småjogger. Husker ikke hvordan det var å løpe mer enn 4km i gangen og mistenker at hvis jeg ikke finner meg ei mølle snart og får opp farten er mosjonskarrieren over, kanskje like greit siden jeg nå må boikotte alle framtidige løp pga lisensskandalen.

Det eneste verd å nevne fra månedens bildekavalkade:
Jeg elsker snøfri og barfrost
- & har nye sko. Brooks Pureflow 2, som jeg forkastet til fordel for Asics i vår, fordi de var elendige i forhold til my alltime favoritt, Pureflow 1. Ahh, de skoene, det er magi, til tross for mine skjevstillinger og føtter med ulik størrelse passer de perfekt. Men skomerker skal selvfølgelig tjene penger og må forandre modell hvert år - hvor de gjør av de gamle er et mysterium. Hvor sender Løplabbet de usolgte skoene sine? Afrika? Det blir å støvsuge ebay framover.

Å ja jeg kjøpte PF2 fordi min kjære reiste til Amerika der de bare kostet $100.
Jeg er til salgs og kan fire på prinsipper for 600kr.
For de 1400 jeg må ut med her i Norge krever jeg perfeksjon.
(sidenote: fantastisk å løpe med litt demping igjen, fri fra all småstein)

Gårsdagens, og kanskje årets siste løpetur til Fløyta. Isen blinker og djevledyret er svært glad i å gå på vannet. Det eneste som reddet situasjonen var at han visste jeg for andledningen hadde kjøttboller i lomma. Smartingen.

, forresten:
Jeg har vondt under tåa og mistenker liktorn.
Noen med erfaring?

A BOW TIL DE GLADE VANDRERE

Du ser vel hundespannet og syklisten på andre siden. 10min tregere og vi ville løpt rett i hverandre, på den smale sti, the golden middleway. Joggeturer med djevlehunder er fulle av slike nesteneventyr.


Jeg går!
Disse endeløse lange og energiberikende løpeturene som skulle komme av seg selv nå som jeg er maratonløper uteblir, og jeg går. Selv når jeg er kledd for jogg, ender det opp med subb og gåpauser. Ingen luft i ballongen og for hjerteløst og la beistet være igjen nå som det ennå er bart i skogen. Får ta det igjen med mølleløping og asfalt når snøen kommer.

Intervallsubb kalles det. Når man såvidt løfter beina over trerøttene
og likevel må ta pause hvert femte minutt.

Jeg har til og med løpt flere turer uten klokke

Så skulle man tru at jeg, som går og går, og løper
, skulle være ganske flink til å gå, ihvertfall flinkere enn de som aldri løper?
Skulle man tru, og når man blir invitert med på skogstur og utforskning av nye skogsløyper, og joggesko ikke er behøvelig, for det er GÅTUR,  i regn, med hund, ville jeg være den spreke? Skulle man tru?
Et tu!

JEG SUGER SOM GANGER
I løping er jeg verdensmester i sammenlikning.

Etter en halv kilometer i ulendt oppoverterreng, ligger jeg allerede meter bak, med hivende pust, og syrevaklende bein. De andre to, langer ut, prater og ler - og må stoppe i hver sving og vente på meg - ikke fordi jeg roper, det har jeg ikke pust til - men fordi beistet husker at han har gjeterblod og begynner å bjeffe for å samle flokken. Etternølern må hankes inn - meg. Utallige ganger, helt til vi kommer til en vei og jeg kan småjogge ved siden av. Forøvrig overser han meg totalt når det er fremmede med på tur
, fordi jeg alltid havner sist og derfor ikke fortjener tid og respekt. (?)

Dette var oppover.
Hva som skjer når vi skal ned gidder jeg ikke skrive om. Ikke engang at jeg hadde gummistøvler og de fjellsko til 4000kr+. Trøstet meg med at det var hele forklaringen, og lot som jeg trodde på det - helt til - dagens tur, som var med en helt annen nabo, til en helt annen topp og med mer passende sko. Liksom-fjellsko til 599kr. (som jeg til nå har gått ut fra var en svimlende sum).

Det samme skjedde igjen. 
Jeg greier ikke å holde følge oppover og må gå sidelengs nedover - (akkurat som jeg gjør i trapper), liveredd for å falle, brekke og vrikke. Sklir og tripper med blikket stivt på bakken og følget 50m foran. Beistet skjems og grems og later som om naboen er hans rettmessige eier. Det eneste igjen å gjøre nå er å invitere til samjogg også løpe fra alle sammen slik at han ser at jeg er kulest. Men det tør jeg selvfølgelig ikke, selvtilliten er knekket og jeg er sikker på at hele  bygda løper som gaseller - uten trening og gps. Har nettopp funnet ut at det finnes karusellløp!


Bildene:
Premie til den som ser svanene!

Man trenger ikke dra til til skogs for å snuble i steiner. 
Stillestående posering ved vann holder lenge.


Tallene:
22.okt  07.00km  Hestestien t/r, i slaps, mest gange, uten klokke.
24.okt  11,00km  Hestestien t/r m/hund,  (6,59/km)
27.okt  11,00km  Hestestien t/r, m/hund (intervallforsøk), blæh
29.okt  12,00km  Fløyta t/r, m/hund, uten klokke
31.okt  11,00km  Hestestien t/r m/hund, uten klokke.
04.nov 08,08km Hjemme/Eidsvoll, m/nye sko, (5,50/km)
06.nov 12,00km Fløyta t/r, m/hund, /7,33/km opp, pause, 6,33/km ned)

Dagene imellom løpeturene er det hundetur i skogen, 5-10km/tur.
, i alle slags vær, alle mulige form for klær (feil sko)
, pluss et eller annet med knær og kjær
, eller kjerr, som jeg garantert ville fått rimt inn
, hvis jeg hadde blitt like flink som jeg var lovende
, til å GÅ

NÅ, skal jeg spise havregrøt og prøve å psyke meg opp til mørkejogg.
 - dere fjellvandrere er mine nye idoler
, og jeg har ei liktorn under stortåa, kanskje det forklarer alt.

GIKK, GIKK, GIKK, OG BITT (89km)

De velkjente onde tunger påstår jeg kun skaffet meg hund for å få utløp for min drikkebeltefanatisme. I have them all. Ingen sak og overføre slikt til hundejoggebelter - de finnes med refleks, sitteplater, jaktlommer, byvesker som er elendig å jogge med og ikke har plass til alle drikkeflaskene man behøver - så da må man ha på et til - pluss den korte hundelenke for løping og den lange for snusing og, og
 , og, YEP hundegnålet kommer ikke til å gi seg med det første.
Ondere tunger påstår det kun er FiftyShades som har gått til hode på meg??


Igår, 5.september, løp jeg 8km  
I hjemmeløypa (5,52/km)
Og jeg måtte både stoppe og tøye. Veldig deprimerende der og da for jeg har hatt flere uker nå hvor legger og blære har fungert utmerket, men jeg skjønte jo hvorfor da jeg så tiden på den første kilometer'n. 6,05  (gasp) - kan ikke huske sist jeg åpnet under 6,30. Til og med på km2, etter jeg bråstoppet med nummen melkesyrelegg på 1,9 og gikk i flere meter før jeg stoppet klokka - ble tiden 6,23. Ingen overraskelser her altså. Too fast. Formen overlever fremdeles ikke en start under 6,30.

Etterpå - gikk det greit. Kom meg opp bakkene og holdt farten i motvind. Det føltes usannsynlig og altfor tung for fart og distanse - men slik er formen og jeg depper ikke - det er tross alt framgang. 2-3 dagers opphold i mellom løpeturene har bedret leggene og imellom har jeg gått tur med hund innlagt småjogg = forsøk på jogg med innlagte tisse/snuse/krangle pauser.
Alternativtrening?

Og når vi nå (igjen) snakker om hund.

 Den siste langturen før dyrlege og kragehelvete .

På tirsdag ble Shadow kastrert og på Eidsvoll betyr det at man må ha krage. Noe som dreper livslyst hos de fleste dyrearter. Han har nå vært splitterpinegal i 2 dager. Kragen er bitt i filler og jeg regner med den ryker for godt på neste tur.  Dette med kragen hadde jeg selvfølgelig glemt -  trodde det var body som gjaldt nå. Ikke for det - vi er ikke kommet langt nok i treningen til at han lar seg håndtere nok til å påkles. Bare såvidt vi kan berøre labber uten å bli bitt i filler.
The joys of omplassering.

All energien og all det raseriet som ikke blir tatt ut på kraven rettes mot meg og idag har vært en prøvelsens dag der jeg har handlet imot min overbevisning flere ganger.

Nå som jeg nettopp har kommet inn etter en kort kragetur har jeg mest lyst å sende hele dyret tilbake der han kom ifra. Et under at jeg ikke havnet på sykehus. Puste, puste - å tenke på at det var vi som absolutt skulle kastrere - kragen er min feil - overskuddsenergi - frustrasjon og .... det går over.

Oppsummere, oppsummere
 for å få noe annet å tenke på.
Ruller helt tilbake til 

23.august, torsdag
Totalt 14,58km+
8km i hjemmeløypa (samme som igår),  (5,52/km.)
Forbausende lett og magen full av Firkløver. 3 dager mellom hver løpetur ser ut til å være det leggene trenger. Psyken derimot sliter og vil ha minimum 2. Det største plusset er at jeg uten å nøle løp opp den lange bakken i midten hvor jeg ifjor alltid gikk. Til tross for at jeg var i mye bedre form ifjor.
Kanskje har viljen vokst seg sterkere i takt med den skrantende fysikken.

Tidligere på dagen:
6,58km tur/retur Hestestien
Gåtur med hund og regn
+ 2 små udokumenterte hundeturer på 2-3km. 

24.august, fredag
Totalt 8,44km
Halveis til Fløyta med hund og langline. Litt slit med den lange gule lina, vanskelig å holde og lett å snuble i. Sparer den til båndtvangen er over og han kan bruke den som hale. Snudde på litt over 4. Brukte godt over 3 timer - hovedsaklig på asfaltbiten der vi stopper for hver eneste bil. (gjeterhundtull).
Nå i disse kragetider har han allerede lagt til seg så mange uvaner - og enda er det ei uke igjen - at jeg beregner 5t/8km framover.

25.august, lørdag
Totalt 6,25km
Lysløypeavart med mann og hund. Gikk opp fremmede bakker og rotet oss langt inn i skogen. 8k så en huggorm og plukket sopp. Jeg er redd både sopp og huggorm og holdt meg på stien.

26.august, søndag
Totalt 8,81km  (2.04t)
Gikk/småjogget Hestestien med hund og sekk. Tvers igjennom skogen og ble hentet av 8k ved enden. Shadow var overlykkelig over å se bilen, jeg overveide å løpe tilbake. Det var selvfølgelig bare overmot, men et deilig øyeblikk var det - der jeg overveide å levere fra meg hund og jogge lett og ledig i atter 9km.

27.august, mandag
Helt glemt hva jeg gjorde her, uansett hva det var brukte jeg ikke gps.


28.august, tirsdag
Ca 5km  (uten gps, men har jo gjort det samme før)
Intervaller i bakken m/hund
Oppvarminga var en runde i jordbærløypa og så ble det 10 ganger opp med lett jogg ned. 10 x ca 110m. Aner ikke hvor lang tid jeg brukte eller hva pulsen var, men jeg var sliten nok til hverken og gidde nedjogg eller drag nr.11. Hunden sendte jeg hjem på nr.8, da hadde han løpt opp/ned etter ball ca 400 ganger. På drag nr.7 holdt vi samme fart.

30.august, torsdag
Totalt 20km
Først 9km gåtur med hund. Tok bare 4t. 4,5 inn i Hestestien og hjem.
Så 11km jogg Mem'ry Bay/Setreveien. (6,03/km)
Ingen stopp whatsoever, og jeg var (er) komplett overlykkelig over at jeg fremdeles makter å løpe over 8km. Har hatt store tvil til egen stamina. Første km gikk på 6,46. Siste på 5,19. Perfekt utvikling og da er det ingen vits i å nevne hvor mye lettere løypa var på slutten. Sprang til og med opp helvetesbakken.

1.sept, lørdag
Totalt 3,37km
Jordbærløypa med hund. Glemmer hele tiden å ta med gps på småturene.
Dette var 1 av 3.

2.sept, søndag
Totalt 10,4km  (6,21/km)
Lysløypa 1,5 ganger mens 8k gikk hundetur i skogen. Planen var å løpe 10 uforstyrret men møtte de andre på 9 og da ble det båndtrening og hundespurt på slutten. Tror det må være første gang ever at maxfarten viste over 13. Kanskje blir jeg sprinter av disse hundegreiene.  
(må vel beholde han da?)
Stoppet forresten ved alle porter pluss et aldri så lite hemmelig stopp som jeg fintfølende utelater.

3.sept. mandag
Totalt 8,49km
Fløyta tur/retur med hund. Gikk til 4 og snudde.
Lite viste dyret at dette skulle bli hans siste skogstur på 2 uker.  
Når jeg sier det sånn høres 10 dager fryktelig lite ut, men egentlig varer hver time til advent. 
Blir julaften før vi kan ta den av.

4.sept, tirsdag
Totalt 4km
Et siste sprell i jordbærløypa før kastrering og der gikk resten av dagen.
Om 2 uker kan du spørre meg om jeg angrer.

Igår løp jeg som sagt 8km og idag har jeg gått 3 små hundeturer uten gps.
Hunden er nå sitrende av overskuddsenergi og vil drepe kraven - og meg.
Hvor var jeg - jo trekke pusten - trekke pusten - ikke gi bort hunden.
(Idag har jeg vært en dårlig hundeeier og sannsynligvis satt oss 1mnd tilbake
i utviklingen, imorgen skal jeg være tålmodig å snu ryggen til).

89 gps-loggede kilometer på 14 dager = godkjent.
Resten teller ikke.

8km + 8km + 8km + HUND

Vi er like lite fotogene, jeg og udyret (for å bruke kattenes terminologi).

Vår sjarm gjør seg best i bevegelse, og hodet hans er proporsjonalt til kroppen

(mitt også)

Jeg løper fremdeles.
En åtter i ny og ne, med ulike grader av subb.
Men hvis jeg regner med hundetimer på beina er vi nærmere 20km.

Hør nå bare:
0,5km tissetur
3-4km tur med innslag av jogg og core
(krever indre styrke å stå imot plutselig spurtutfall)
8km+ joggetur  (uten hund)
2-3 turer der vi løper omkring på tomta med ball (ikke distansemålt)
3-4km tur - museskritt, jogg, core & armstyrke (man må da av og til trekke han med)

Så drikker jeg ei halvflaske vin og stuper i seng 
 

Hundeturene utvides gradvis mens vi øver på å ikke trekke
- og å løpe uten glefsing etter bånd og armer.
Vi begynner på kurs 27.august og blir forhåpentligvis så flinke og spreke iløpet av vinteren at vi kan ta de vanlige joggeturene sammen til våren.

Igår var vi på sopptur
2 voksne + hund.
Jeg fant 2 kantareller. Team 8k/Shadow fant 98000. 
8ks entusiastiske forsøk på å gjøre dyret (ehh udyret, sorry frøken Kåre) til sopphund holdt å bli fatalt da mr.hund, etter å ha blitt druknet i ros og leversnacks hver gang 8k fant en kantarell - plutselig bykset fram og jafset i seg hvit sopp.
HVIT SOPP.

Ingen overlever spising av hvit sopp.

Vi glemte alle hundeforum/CM regler om å forholde oss rolig - hylte nei og prøvde og grafset inn i hundegapet på jakt etter soppen. Han spyttet ut halve og svelgte resten. Også gjorde han det 2 ganger til. Kastet seg lykksalig over hvite sopptuer med munnen full. Fullt soppturavbrudd og vill googling.
 - hunden min spiste giftig sopp - 
 - dødelige hvite sopper i norge - 
 - giftig sopp og nyresvikt - etc etc

Helt til 8k forslo en mer positiv variant:
 - gode hvite matsopper i Norge -
, og kom fram til at det med 99% sannsynlighet var piggsopp som hadde skapt slik begeistring. Etter å ha tatt syndersoppen fram, med hansker, undersøkt undersiden, sammenliknet med utallige nettbilder og luktet forsiktig med god avstand, har skuldrene endelig senket seg.
Blek piggsopp, en delikatesse.

Dyrlege ble avblåst og hjemmekrangelen går nå på om hvorvidt vi har norges beste sopphund, for piggsoppen luktet akkurat som en kantarell, eller er idiothundeeiere som i det hele tatt får hunden interessert i sopp. Etter googlerunden min igår lærte jeg nemligen at det slettes ikke er som jeg alltid har trodd - at hunder som kyr og hester (og katter) vet hvilke vekster man skal holde seg unna.

Hunder på alle mulige forum hadde spist og dødd av sopp og jeg er nå så paranoid at jeg knapt tør slippe han løs i hagen. Turene i nabohageskogen der det bugner av ulike giftbomber er foreløpig avlyst
(for evig ).

RED ALERT

Det finnes sopper på hvilken som helst plen, og skog som er så dødelige at selv om man umiddelbart spytter ut, null svelging, gjør deg livsvarig syk - eller dreper - og hunder og katter er visstnok enda mer utsatt pga kortere fordøyelsessystem.

Kanskje de han har oversett tidligere plutselig nå 
er spennende pga eiernes ekstreme soppinteresse?? 

Selvfølgelig har man gps på sopptur - alle kilometer teller.

De jeg har i hendene er forøvrig mitt eneste tilskudd til fangsten.

Tilbake til løpinga:

HØSTPLANER
Fullt maraton utgår (mahaha), akkurat som noen trodde det var aktuelt.
Under Oslo Maraton blir det sannsynligvis Tier'n - hvis ikke noe mirakuløst skjer med form, tid og utholdenhet iløpet av den siste måneden. Som det er nå er jeg halvdød etter 8km i sjuerfart. Det blir lite løping, av helt naturlige firbeinte årsaker, men irriterende uansett. Skulle ønske jeg hadde litt mer overskudd og vilje - slik at jeg kom meg ut uansett motivasjon og  trøtthet.

KK-mila ugår også, fordi den faller på akkurat samme dag som det splitter ferske Bokbloggseminaret/treffet. Tenkte en stund jeg skulle få til begge deler men da jeg ennå ikke har fått rede på når mila starter, legger jeg den på is.
Alle andre løp taes på strak arm og dagsform.
Det kan jo hende det løsner??

Idag derimot SKAL det løpes.
Til tross for plutselig og sjokkerende solskinnsvær.
Må bare fordøye kjekspakken og megafrokosten først
- soppeomelett med laks.
Og sove.

GÅRSDAGENS TRENING (7km)

Gjennomsnittstid - 6,21/km, temp 6,5-
Startet litt i seneste laget, merk jakka jeg alltid slenger av meg før start.


Gårdagen,Totalt 7,31km (på beina 8,30)
Turen igår handlet mer om at jeg spiste en hel pakke Gjendekjeks (m/sjokolade) til frokost enn glødende treningsiver. Trapped i egen morgenbliss kom jeg tilfeldigvis til å lese på pakken - der en eller annen frokostsabotør hadde kommet på å skrive - 46kcal pr.kjeks -.

46?? Rude awakening, på dette tidspunktet hadde jeg sikkert spist 15stk. Hva slags idiotpåfunn er dette, enkelte ting vil man virkelig ikke vite noe om, kirugens familie, pilotens helsetilstand og kaloriinnholdet i gjendekjeks -. argh.


Frokost = 920kcal.
Løpetur = 500kcal.

No choice, det fikk bli løpetur
, til tross for legger som var/er blodstøle etter lørdagen.


Det er ikke rart man aldri kommer ned i maratonvekt.
Middag, supper og popcorn sensureres.

Good?
Det gikk bedre enn forrige gang. Bena holdt seg varme og vær/føret var framkommelig. Det største problemet var leggene som er inni hampen støle, må ha vært oppoverbakker med sekk dagen før.


Lørdag: 8km butikktur.
Handletur til Kiwi med 3k, sekk og refleks.
Vi kom oss i ut før nærmere 17,30 og kun fordi jeg hadde glemt 'barnetvgodt'. Nok et bevis for hva man er villig til å utsette seg for når man har: - lyst på noe godt -. Sjokolademelk, taffelsticks, melk, brød og ... yes correct - de forbaska Gjendekjeksene.
+ noe lakris, yoghurt og kjøtt.


- michelinfrua med barn -)

Idag? Skulle jeg egentlig ut på treningssenter research, men da det skjedde merkelige ting med hode, mage, syn igår kveld - flimrende og kvalm - hopper jeg over. Våknet opp med vondt i hals og hodet. 5k ligger også slapp og halsesyk til sengs - like greit å ta det med ro
- busse til apotek istedet for jogg.

Ikke mye gressenketrening å skryte av.

AKTIV LIVSSTIL.

Idag skulle jeg egentlig ha løpefri, jeg sprang jo tross alt intervaller igår (se lenger ned) - men så lot jeg meg nok engang påvirke av tabloidene. Det er ikke nok å trene 1 time hver dag, skriver VG - sitter du på rævva de resterende 23 går du samme tidlige ende i møte - som de som ikke trener.

Dobbelkrise for aktive lesere, og fram med mottiltak.

Dagen idag teller altså ikke som trening
- men som desperat forsøk på aktiv livsstil.



Badetur til Fløyta, en koselig liten badekulp oppi skauen.
3K syklet, jeg sprang
- i midten badet og lunchet vi.

Long ago, lenge før garmin og moshonistløp, sprang 8K denne turen, det ble nesten den siste, hardere løype og brattere bakkere hadde han aldri vært ute for - og antallet km, var tosifret - minst.

Dette er grunnen til at detter er første gang jeg prøver denne løypa, riktignok var det bratte bakker, men mye mindre enn ventet og mindre enn det virker på sykkel - og det var jo bare 4km opp (fra sykkelparkeringa) - hjemover var det nesten bare nedover.

Positivt: Formen har bedret seg VOLDSOMT på de siste 2 årene.
(tross mangel på aktiv livsstil)

3K vinker i det fjerne - resten er fremmede badere.


Gårsdagens.
Intervaller på mølle
Totalt 10,2km
1km oppvarming
5 x 1km
2 x 500m
2 x 200m
+ pauser.

Farten og opplegget var det samme som alltid.
Progression får vente - til kaldere tider.

Noen som vet en måte å gjøre sitting om til en helsebringende aktivitet på?

THE NEEDLES.

I flere dager nå har 8K (ikke på bildet) prøvd å få oss med på tur i skogen - en liten 3 timers opp der han jobbet i barske brannmanndager, litt svingete veier, knappe timen kjøring og såvidt 3km gange. Både jeg og 3k lot oss lure, nr5 ble hjemme.


Egentlig:
- tok hele turen 7t og gikk fra cA 160 moh til 2600 moh
(heldigvis mesteparten i bil)
- gå delen var 6km på rullende stener og sand
- jeg burde ha ant ugler i mosen da jeg så bildet til venstre, men sola skinte
rett på og jeg kastet kun et overfladisk blikk.





Pappa, pappa jeg ser et lite hus - yep - det er dit vi skal
- the Needles - hovedsaklig brukt til lookout for skogbrann.
- jeg snublet nesten over kanten i apokaposjokk - høydeskrekk og ca 2500moh, på et skranglete, rustent fundament, jada - perfekte onsdagsmoro. Det første bildet er tatt ca 1,5km fra toppen - på den andre sida - se hytteprikken på toppen.






Det var de harde fakta - men misrepresenting til side - var det en fantastisk tur. Det var litt kaldere opp i høyden - rundt 25+ - men gjennomsnittstempen på turen ble uansett 32+, nesten like høyt som flyene - og flere 100m høyere enn Galdhøpiggen - just like that.
Alt er større i Amerika.

- tårnet var forresten stengt
(noe jeg mistenker er et annet fakta 8K holdt for seg selv)

SUMMARUM

I den ufrivillige evighetsserien, Ingalill roter seg bort i storbyen, eller mer direkte, Ingalill roter seg bort ved å gå opp & ned Karl Johan - skjedde det igår noe uventet.

Jeg snublet over Deichmanske, som jeg alltid har trodd befant seg i utkanten, men som altså viste seg og ligge midt i byen - hvordan jeg kom dit aner jeg ikke, men det var hit, dit, hold deg i skyggen, Løplabbet og vips stod jeg på bib.trappa.

Så lenge jeg kan huske har jeg drømt om intens bokjakt høyt oppe på veggen, men dit kom jeg meg ikke - og ikke turte jeg spørre i frykt for at søyler og ganger kun var til pynt - dagen var for varm for skuffelser.

Fort inn og fortere ut for biblioteket var så stort at jeg faktisk måtte ha hjelp til å finne de 'vanlige' rommene - så bare pc-er, aviser, barnebøker og musikkrom - en dag når det er kaldt og jeg har god tid skal jeg gå mer detaljert til verks - men igår ble det for mye, varmt og stort - (litt sure storbykyniske folk bak skrankene var det også, hvordan kunne jeg vite at man måtte opp trappa for å finne bøker)


Ellers:
Har det ikke blitt mye trening bortsett fra en aldri så liten søndagstur til Mistberget. Egentlig tok jeg mange fine bilder, ekstatisk over andre motiv enn asfalt og trær - men jeg får spare naboene ufrivillig publisitet og holde meg til - underlag og trær (og dyreliv).



Ingen tullebakker her - møtte flere joggere både opp og ned, uforståelig at det var mulig å løpe ned, greide knapt å gå uten rutsje utfor - egne begrensninger rett i fjeset!

Forrige gang ble det 5timer og 15km. Denne gangen gikk jeg med noen som hadde vært der før og det holdt med 2timer og 6km, MYE brattere og god treningseffekt.
- oppover ok, men nedover vinglet, vrikket og snublet jeg 50m bak de andre - som lett og ubesværet småpratet seg nedover - og nei jeg kan ikke skylde på glatte sko heller - og ikke klatret jeg opp i tårnet, det var jo nesten natta.


I oppsummeringens navn
- var jeg også på 10.klasse avslutning igår, utdeling av vitnemål, taler - og nå vet jeg at alderdommen har satt inn - fordi jeg tenkte at det egentlig var ganske trist - på svulstige milepæler, tapte øyeblikk, framtiden i dine hender, world is your oyster
- og stiller meg i køen til de som sa at ungdommen er lost på de unge.
- selv husker jeg ingenting av min egen avslutning, fortrengt eller uregistrert, og sikkert var jeg glad for å være ferdig, kjedet meg igjennom taler, sikkert far removed og utilpass - og sikkert satt det foreldre og tenkte på den-gang-de og store sammenhenger.

Glade, stivpyntede 16-åringer, nostalgiske foreldre og jeg har fått strengt forbud mot å legge ut bilder.