VÅR VÅR ((( hvor er du)))??

Legg merke til langlina fra helvete. Den setter seg fast i hver minste gren og isklump, velter alle mennesker på sin vei, har forstuet minst 2 fingre og fører daglig til situasjoner der det bare er divine intervention som gjør at jeg fremdeles er uten krykker og gips.  

Ignorer beistet i tauenden. IGNORER alt bad og belønn alt good. Lat altså som du går på det lille skuespiller der han ruller og aker så uskyldige og lekende ned bakken. Hunder som leker akebrett kan ikke ha vondt i sinnet. Nei? Ikke engang når de når bunnen av bakken og kaster seg over elva på jakt etter 'elgen' i skogkanten?  Nesa virker jo like fint selv om man ligger på ryggen. Og ryggaking på skara lurer både vilt og hundeiere. 
Vips er lina utenfor rekkevidde. Vips står man der alene på toppen.
GOT YA.


Gårsdagens Trening 8km + 6km gåtur.
Bare sånn at dette ihvertfall ser ut som et treningsinnlegg og ikke nok ei syteremse over dårlig helse, dårlig vær og dårlig hundekustus. De tomme løftene jeg har porsjonert ut over de siste månedene kan du bare glemme. Jeg sa ingen flere innlegg om hund, skog og snø. Jeg sa at dette innlegget skulle handle om mars og kilometer i god tradisjonell joggebloggånd med snitttider, pulsmålinger og bakkekart.
 Jeg løy selvfølgelig.

Flere bilder av hund og snø:

Devildog i et nøtteskall. Han pønsker og nekter. Bare som jeg vil - ikke som du vil - uansett hva det gjelder.  Sa jeg at han omsider har forstått at det går an å nekte å ha på munnkurv?


Løping
Sist jeg dokumenterte var det bare sykdom og elendighet. Det var i januar. Nå er det snart april og jeg slimhoster fremdeles - ikke sånn til vanlig, men innimellom og når jeg løper. For, tross manglende dokumentasjon og turer uten gps - det første tegn på dyp depresjon?, har jeg løpt.
Årets 2 første måneder subbet jeg inn ca 140km, mutt sykeløping og lite kvalitet
, men nå i mars er det lys i tunnelen.

Ute sliter jeg, det er glatt, kaldt, og det er ikke alltid beistet er like samarbeidsvillig. Regner med dette blir bedre nå skogen blir bar og vi slipper og løpe langs isete bilveier.

No more døllemølle.
Men for første gang ever føles det lettere å løpe på mølle enn ute. Surrealistisk. Det er langt igjen til den formen jeg hadde i høst men har babysteppet meg fram med 2min jukseintervaller. 2min i stigende fart + 1 min på 8km/t. Dette har jeg holdt på med i hele mars, har rett og slett ikke vært istand til å løpe mer enn 2min i høyere fart enn 8. Det er egentlig ei superoppskrift som hjelper både på selvtillit, endorfinnivå og utholdenhet, i tillegg til at du får sniktrent på å løpe litt fortere enn du egentlig evner, 1min i slengen.

Det funker:
På lørdag løp jeg hele 10km i ett - rett under timen (59 noe)
Det er FREMGANG. Spiller ingen rolle da at det tar meg 55min og løpe 8km ute.

Skader? Jeg sliter fremdeles med knær og hofter, sannsynligvis for mye uvante bevegelser med å dra rundt på hundebånd på joggetur, for mye gåing, for lite løping og null tøying. Må ta meg sammen, for man kan ikke gå inn i maratonopptreningen med dårlige knær.

Der sa jeg det magiske ordet.
MARATONTRENING. (6mnd igjen)
Den starter nå, smått så snart veiene blir bare, på ordentlig når skogen åpner.
Når våren kommer, denne gangen lover jeg på ordentlig.
Ingen flere bilder av hund og snø før 2014.
(i 2014 kommer vinteren først i januar)
, og framover blir hver kilometer dokumentert.
Må bare finne et passende starttidspunkt.

JANUARPSYKEN (syt, syt, syt)

Nei, hva er det jeg ser? Hund i snøen? Har jeg aldri sett i før. 
Tur i snø og skog sier du? Så nyvinnende?
NOT NOT NOT.


I januar har jeg vært syk.
Ikke dødssyk, sengeliggende og feberhet, men forkjølet og ibuxspisende. Hodepine, halsvonde og hoste vil IKKE forsvinne og hvis vi ser bort ifra forrige uke da jeg trodde det var bedring og tunnellys, har jeg vært variende grader av småsyk siden før jul.

Forrige uka var bedre, jeg løp på mølle, og prøvde meg til og med på litt hurtigere intervaller, dvs hurtigere enn den 6,30-7 farten jeg har subbet rundt i hele måneden. Det gikk over all forventning, bortsett fra at kroppen steilet på høy puls og sendte meg rett tilbake til sørpeforkjøla land. Hosten er tilbake, nesa renner og idag på hundetur måtte jeg sette meg ned på en stubbe, midt i lia, for å få igjen pusten.

Sånn ser jeg ut. Hver eneste dag. I til nå 171km. Det er akkurat 100 mer enn jeg har løpt og da har jeg kun ført på turer over 4km.
Hvor jeg skulle ønske det var motsatt.
Hvor LEI jeg er!

Hvor lei er jeg?

Akkurat så lei at jeg kledde meg i tights, hund og stinkende joggejakke. Nei, jeg vasker ikke jakke etter hver gang. Har skjønt etter diskusjoner at dette gjør meg til en joggegris, men hvordan skal den ellers vare i 100år?

 Ut på tur i sleipt sludd 
og det viste seg jo fort at jeg heller burde ha gått. Det var glatt og pusten maktet ikke fart over 8km/t, selv det var å ta i. Prakthunden derimot var i superslag og travet bedagelig tett ved min side, både der vi løp og alle gangene jeg måtte gå, ja gå, man vet man burde holdt seg hjemme når 8km/t i nedoverbakker gjør at man må stå tvekroket over gjerder å hoste.

Prakthund, helt til halvveis der jeg jeg jaywalker over en hage for å unngå hundepassering. Devildog bestemte seg nemligen i forigårs for at han ikke liker hunder og utvalgte menn. Jeg har lest om passering på hundeforum og hoppet i grøfta, trampet i blomsterbed og landet hostende rett foran en jogger.
Den første jeg noengang har møtt på tur.

Denne mannen falt (u)heldigvis i devildogs smak, men det var håp for han begynte å gå, sikkert sliten tenkte jeg, presset opp i maxfart 8,5km/t og kom meg forbi - slik at jeg skulle slippe å bli dratt etter en fremmed mann hele veien hjem. Akkurat i det jeg krysser gata og tror situasjonen er avklart, setter mannen opp en forrykende fart, og løper forbi, for livet. Devildog tisser på seg av ren glede. FART. SPRINGOMKAPP. YAYHAYYAY - og jeg ender opp med å bli dratt etter en fremmed mann i 3km.

Hjelper ikke at jeg gjemmer oss bak et tre til han er ute av synet. Denne intervallmannen er nå devildogs kjæreste venn og skal spores til dørstokken. Hence - istedet for sykejogg ble det forfrossen hundetur i alt for få og svette klær, der jeg henger som en bremsekloss bak en frådende hund. Til stor forlystelse for alle forbipasserende. Jeg gledet nok mang en hundeeier med denne oppvisningen, der de kunne dra hjem med fornyet selvtillit og tenke på hvor mye bedre kontroll på beistet de har enn hu hostekjerringa på veien.

Men riktig griseflaks var det at naboen kjørte forbi helt på slutten, da joggemannen var gått og lagt seg, jeg var midt imellom 2 hosterier og prakthunden løp klistret til hofta, uten å ense biler, fugler og hunder i hager. De tenkte nok jeg er en sprek friskus av en løpende hundetrener.
What a difference noen meter makes.

Og what a difference en idiottur gjør.
Feber, snørr og ei hostende våkenatt var prisen jeg betalte.
Skal se jeg holder på slik helt til vår og allergi overtar.
Sa jeg hvor lei jeg er!!!!

Jeg nekter nå å skrive et eneste joggeord
før jeg er frisk og har andre bilder å vise fram enn snø, skog og hund 
- sa hun på vei ut til skog og snø med hund.

ATTER EI UKE (mølle + hund)

Atter ei uke. Atter et vinterbilde. Atter ei oppdatering.
Fra dagens 2 timers.


Igår løp jeg 10km på mølle. 5,57/km
1km oppvarming + 0,2km gange + 9km +0,3km gange
Det skulle egentlig være 3-5km rolig sykejogg. Helsa er skrantende og den eneste grunnen til at jeg i det hele tatt befant meg på gymmen var at dette var ukas eneste mulighet for skyss.

Det er rart med det. 
Vondt i halsen og hodet, kvalm og utilpass. Led og svettet meg igjennom bilturen. Skiftet i snegletempo, gåsehudskjelvende og svimmel. Brukte 10 procastinationminutter på å vikle løs høretelefonene og grue meg. Så klatret jeg opp på mølla.

1km oppvarming og deretter 1 til og 1 til og en til helt til 10
- der hver eneste var lettere enn den forrige og jeg kunne ha fortsatt hele dagen
, hadde ikke vært for kneet og bussen jeg måtte rekke.
Flyt og gladjogg.

Helt til jeg stoppet mølla og alt gikk rundt.  I samme øyeblikk økta var ferdig var jeg igjen syk. Sjanglet som en sjøulk på land bort til tørkepapiret, krøp til badsstua og sutret sammenkrøpet på bussen.
Hele veien hjem.. Helt til inngangsdøra der dyret ventet med båndet i munnen.
4 hveteboller ned og på med boblebuksa.
2 timer og 2 skritt tilbake - dypt i  skaresnøen.
Totalt 17km = 3 timer++. Er man egentlig syk når man kan holde på slik?

Før det store snøfallet. Joggevennlig barfrost.

 
2 joggeturer (2 x 7km)   
med hund langs traffikert vei.
Det var som han aldri  gjort annet. Luntende ved min venstre side i jevn 6,30 fart, der vi ikke engang trengte å stoppe for passerende biler - hjalp kun å slakke farten og pølsebelønne sporadisk. Hvor ble gjetingen av? Det eneste problemet kom iform av en motgående labrador (han ikke fikk hilse på) som var så interessant at jeg måtte trekke han med makt opp langbakken.
Følte meg ekstremt sprek.
Begge dagene.

Jeg har lest at hundetrening - eller ihvertfall hundeierskap - som er mer det jeg driver med, opererer etter 1- skritt-fram-og-4-tilbake-metoden. Som vil si at når gode ting skjer er det bare å trekke pusten og se for seg uker med tilbakeslag.

Så jeg visste at jeg måtte betale for disse fantastiske løpeturene.
Daglig biting, rømming, rådyr/spøkelsesjakt, trekking, draing, rykking, masing, bjeffing og masseødeleggelse av seler og bånd.
Før han tar kvelden rundt åtte, klar for å sove til morgengry.
Men for en fantastisk følelse det var å få det til - selv om det var kortvarig
, og helt avhengig av at ingen hester/hunder har gått der forut.

Jeg trodde
jeg hadde et lass med turer å oppsummere, men nei, desember har ikke vært spesielt aktiv. Noen turer på mølle, et par ute og mange mange hviledager med kun snøkavende gåturer. Godt man reiser til midten på kombinert julekos og treningsleir  
((og hundefri))

Dagens begredelige helsetilstand tilside:
Plutselig har det blitt greit, vanlig og null pes å løpe 10km+ på mølle.
En surrealistisk følelse som gjør meg like glad hver gang.
Nå skal jeg se Nissene på Låven.
Det er juletrefest.

VINTER HELE ÅRET

Fra dagens formiddagstur. 2 timer på glatta i 14 minus. Udyret er forøvrig pålagt båndtvang til evig tid ettersom rådyrlukt har ødelagt hjernen hans. Full transe i timesvis. Igår ble jeg reddet av 3k som etter at hunden hadde rast rundt i ring som et hjernedødt jagerfly i 45min - fikk kastet seg inn fra venstre og keepertaklet. 
Den som kunne vært like rask og uredd som en fjortenåring.....


Igår løp jeg 13,5km på mølle. , bukker for applausen.
1km oppvrm. + 0,2km gå + 12km + 0,5km gå.
12km sammenhengende var litt for langt og tangering av møllerekorden. Planen var å holde seg på mølle minst 1,5t og forsøke å holde pulsen under 160. Inspirert av Siljas innlegg om rolige langturer tidligere i uka holdt jeg faktisk øye med hjertet denne gangen - og fikk svar.
Tidligere erfaring med pulsbelte har vist at 164-167 = marsjfart.

Som vanlig trikset jeg uavbrutt med mølleknappene. Et trykk pr.30s. Å løpe et helt minutt i samme fart er kjedsomhetsdrepen. Teoretisk kunne jeg satt mølla på 9km/t og holdt meg der en time
, men SERIOUSLY. Hvis noen er istand til slikt vil jeg ha bevis.
Trykkesekvensene er kompliserte matematiske formler som skinner logisk kun i trykkøyeblikket  - men long story short, gikk farten fra 8,5 - 10,5. ( 0,1 opp/ned hver 30s.)
Startet på 9. Løp til 10,1. Ned til 8,9. Opp til 10,2. Ned til 8,8 osv osv. 

Jeg lærte at på mølle - ute er en helt annen historie.
Bikker pulsen 160 rundt 10km/t
og faller under 150 i åtterfart.
Satser på at det oversettes til 6,30 i marka.

Jeg pøser på med vinterbilder, for selv om det er desember er jeg som vanlig satt ut over hvor fort utsida forandrer seg. Plutselig var det kaldt og vips var det tilbake i de vanlige vinterproblemene. Glatte sko? Sjelden det er for glatt.
Hva skal man ha på seg? Ull Ull Ull .
Plutselig har man igjen så vondt i lårene at man snubler i dørstokken.
Samtidig er det som om det aldri har vært sommer. Mandag hele året opplegg, og man sukker og  tar fram ullbuksa. Man får aldri for mange
- følger du med julenissesekretær?

 Jeg gir det underste bildet skylda for at de siste 3 turene har gått på mølle.

(egne fotspor i nedoverbakke)
Det var forrige mandag og jeg skulle enkelt og greit levere nabobarn i barnehage og løpe hjem. Da jeg sa ja var det barasfalt og vårstemning. Mandagsmorgen var det slapsefest. Det så pent ut fra vinduet men var livsfarlig glatt og sleipt. Prøvde å løpe der det var mest snø og endte opp med to ankelvrikk av englevakttypen. Tegn fra oven, så jeg gikk.
 - og har siden løpt kun på mølle.

Nå som det er kaldt er det forøvrig helt bart på hovedveien så det er kanskje på tide å komme seg ut igjen.




Oppsummeringslista over antall turer og kilometer siden sist utgår.
Det er uansett ikke mye å skryte av. Kneet som jeg løgnaktig kurerte i forrige innlegg nekter fremdeles å løpe nedoverbakker. Hunden sliter meg ut og det har aldri vært tydligere at jeg suger som pedagog.  
På disse 4 månedene har jeg ikke maktet å lære beistet EN ting - annet enn at av og til lønner det seg å se hva mennesket gjemmer bak ryggen - det kan jo være vaffelkak, som er det eneste man gidder jobbe for. Vaffelkak og bilkjøring. Når man tar med i ligninga at vafler er elendig hundemat og aldri serveres - er man like langt. Men den ene gangen dyret fikk et sniff av statoilvaflene mine...., sverger - hadde statoilvafler vært godkjent som hundekost ville jeg hatt akershus lydigste sirkushund.
(jeg lyver, nafset til seg vaffelplata og lagt på sprang er den grimme realiteten.)

Bær over med hundepratet
, sånt skjer når alle joggeturer er identiske
og jeg ikke har utviklet meg på 3år.
Nå snør det forresten, there goes morgendagens asfaltstur.

Hvem omfavner og var forberedt på vinter?
Hvem har prøvd Nordic Grip broddene?

TIMEOUT

Hadde det vært januar skulle jeg godtatt det - men oktober??
Jeg ønsker meg samme oppskrift som ifjor, ingen snø før desember.
Ser du hunden i det fjerne, det måtte snø til for å innse at han slettes ikke er hvit/svart, men kremgul, eller creme med aksent, eller bare skitten. 


Sprinkeltrapp.
Jeg var så godt igang med lesing, jogging og skogsvandring - helt til sol og barfrost forsvant over natta, og Shadow brakk ei klo
, (måtte opereres, beit 8k og skeit ut bila).

Og akkurat nå som vi såvidt hadde kommet oss etter kastreringa. Medisiner, bandasjer, og en rasende pubertal hund som bare vil løpe i skogen og husker alle de borttrente uvanene hver gang jeg trer på en sokk.
Han klagebjeffer hele natta. Jeg beordrer han ooo so tålmodig til sengs.
Så  mange ganger at jeg glemte at 3k hadde reguleringstannlegetime
, foreldremøte og at jeg idag har lovet meg bort til 5k
, og Gud.

Katolsk messe - here I come. Jeg trenger uansett en hundefri time.
Bokomtalen og det enormt lange oppsummeringsinnlegget jeg hadde planlagt
- utsettes til jeg kan tenke tanker som ikke bare handler om søvn og stillhet.
 - alt dette for en brukket negl??

 Better days. Nærmere bestemt, forigårs.

GIKK, GIKK, GIKK, OG BITT (89km)

De velkjente onde tunger påstår jeg kun skaffet meg hund for å få utløp for min drikkebeltefanatisme. I have them all. Ingen sak og overføre slikt til hundejoggebelter - de finnes med refleks, sitteplater, jaktlommer, byvesker som er elendig å jogge med og ikke har plass til alle drikkeflaskene man behøver - så da må man ha på et til - pluss den korte hundelenke for løping og den lange for snusing og, og
 , og, YEP hundegnålet kommer ikke til å gi seg med det første.
Ondere tunger påstår det kun er FiftyShades som har gått til hode på meg??


Igår, 5.september, løp jeg 8km  
I hjemmeløypa (5,52/km)
Og jeg måtte både stoppe og tøye. Veldig deprimerende der og da for jeg har hatt flere uker nå hvor legger og blære har fungert utmerket, men jeg skjønte jo hvorfor da jeg så tiden på den første kilometer'n. 6,05  (gasp) - kan ikke huske sist jeg åpnet under 6,30. Til og med på km2, etter jeg bråstoppet med nummen melkesyrelegg på 1,9 og gikk i flere meter før jeg stoppet klokka - ble tiden 6,23. Ingen overraskelser her altså. Too fast. Formen overlever fremdeles ikke en start under 6,30.

Etterpå - gikk det greit. Kom meg opp bakkene og holdt farten i motvind. Det føltes usannsynlig og altfor tung for fart og distanse - men slik er formen og jeg depper ikke - det er tross alt framgang. 2-3 dagers opphold i mellom løpeturene har bedret leggene og imellom har jeg gått tur med hund innlagt småjogg = forsøk på jogg med innlagte tisse/snuse/krangle pauser.
Alternativtrening?

Og når vi nå (igjen) snakker om hund.

 Den siste langturen før dyrlege og kragehelvete .

På tirsdag ble Shadow kastrert og på Eidsvoll betyr det at man må ha krage. Noe som dreper livslyst hos de fleste dyrearter. Han har nå vært splitterpinegal i 2 dager. Kragen er bitt i filler og jeg regner med den ryker for godt på neste tur.  Dette med kragen hadde jeg selvfølgelig glemt -  trodde det var body som gjaldt nå. Ikke for det - vi er ikke kommet langt nok i treningen til at han lar seg håndtere nok til å påkles. Bare såvidt vi kan berøre labber uten å bli bitt i filler.
The joys of omplassering.

All energien og all det raseriet som ikke blir tatt ut på kraven rettes mot meg og idag har vært en prøvelsens dag der jeg har handlet imot min overbevisning flere ganger.

Nå som jeg nettopp har kommet inn etter en kort kragetur har jeg mest lyst å sende hele dyret tilbake der han kom ifra. Et under at jeg ikke havnet på sykehus. Puste, puste - å tenke på at det var vi som absolutt skulle kastrere - kragen er min feil - overskuddsenergi - frustrasjon og .... det går over.

Oppsummere, oppsummere
 for å få noe annet å tenke på.
Ruller helt tilbake til 

23.august, torsdag
Totalt 14,58km+
8km i hjemmeløypa (samme som igår),  (5,52/km.)
Forbausende lett og magen full av Firkløver. 3 dager mellom hver løpetur ser ut til å være det leggene trenger. Psyken derimot sliter og vil ha minimum 2. Det største plusset er at jeg uten å nøle løp opp den lange bakken i midten hvor jeg ifjor alltid gikk. Til tross for at jeg var i mye bedre form ifjor.
Kanskje har viljen vokst seg sterkere i takt med den skrantende fysikken.

Tidligere på dagen:
6,58km tur/retur Hestestien
Gåtur med hund og regn
+ 2 små udokumenterte hundeturer på 2-3km. 

24.august, fredag
Totalt 8,44km
Halveis til Fløyta med hund og langline. Litt slit med den lange gule lina, vanskelig å holde og lett å snuble i. Sparer den til båndtvangen er over og han kan bruke den som hale. Snudde på litt over 4. Brukte godt over 3 timer - hovedsaklig på asfaltbiten der vi stopper for hver eneste bil. (gjeterhundtull).
Nå i disse kragetider har han allerede lagt til seg så mange uvaner - og enda er det ei uke igjen - at jeg beregner 5t/8km framover.

25.august, lørdag
Totalt 6,25km
Lysløypeavart med mann og hund. Gikk opp fremmede bakker og rotet oss langt inn i skogen. 8k så en huggorm og plukket sopp. Jeg er redd både sopp og huggorm og holdt meg på stien.

26.august, søndag
Totalt 8,81km  (2.04t)
Gikk/småjogget Hestestien med hund og sekk. Tvers igjennom skogen og ble hentet av 8k ved enden. Shadow var overlykkelig over å se bilen, jeg overveide å løpe tilbake. Det var selvfølgelig bare overmot, men et deilig øyeblikk var det - der jeg overveide å levere fra meg hund og jogge lett og ledig i atter 9km.

27.august, mandag
Helt glemt hva jeg gjorde her, uansett hva det var brukte jeg ikke gps.


28.august, tirsdag
Ca 5km  (uten gps, men har jo gjort det samme før)
Intervaller i bakken m/hund
Oppvarminga var en runde i jordbærløypa og så ble det 10 ganger opp med lett jogg ned. 10 x ca 110m. Aner ikke hvor lang tid jeg brukte eller hva pulsen var, men jeg var sliten nok til hverken og gidde nedjogg eller drag nr.11. Hunden sendte jeg hjem på nr.8, da hadde han løpt opp/ned etter ball ca 400 ganger. På drag nr.7 holdt vi samme fart.

30.august, torsdag
Totalt 20km
Først 9km gåtur med hund. Tok bare 4t. 4,5 inn i Hestestien og hjem.
Så 11km jogg Mem'ry Bay/Setreveien. (6,03/km)
Ingen stopp whatsoever, og jeg var (er) komplett overlykkelig over at jeg fremdeles makter å løpe over 8km. Har hatt store tvil til egen stamina. Første km gikk på 6,46. Siste på 5,19. Perfekt utvikling og da er det ingen vits i å nevne hvor mye lettere løypa var på slutten. Sprang til og med opp helvetesbakken.

1.sept, lørdag
Totalt 3,37km
Jordbærløypa med hund. Glemmer hele tiden å ta med gps på småturene.
Dette var 1 av 3.

2.sept, søndag
Totalt 10,4km  (6,21/km)
Lysløypa 1,5 ganger mens 8k gikk hundetur i skogen. Planen var å løpe 10 uforstyrret men møtte de andre på 9 og da ble det båndtrening og hundespurt på slutten. Tror det må være første gang ever at maxfarten viste over 13. Kanskje blir jeg sprinter av disse hundegreiene.  
(må vel beholde han da?)
Stoppet forresten ved alle porter pluss et aldri så lite hemmelig stopp som jeg fintfølende utelater.

3.sept. mandag
Totalt 8,49km
Fløyta tur/retur med hund. Gikk til 4 og snudde.
Lite viste dyret at dette skulle bli hans siste skogstur på 2 uker.  
Når jeg sier det sånn høres 10 dager fryktelig lite ut, men egentlig varer hver time til advent. 
Blir julaften før vi kan ta den av.

4.sept, tirsdag
Totalt 4km
Et siste sprell i jordbærløypa før kastrering og der gikk resten av dagen.
Om 2 uker kan du spørre meg om jeg angrer.

Igår løp jeg som sagt 8km og idag har jeg gått 3 små hundeturer uten gps.
Hunden er nå sitrende av overskuddsenergi og vil drepe kraven - og meg.
Hvor var jeg - jo trekke pusten - trekke pusten - ikke gi bort hunden.
(Idag har jeg vært en dårlig hundeeier og sannsynligvis satt oss 1mnd tilbake
i utviklingen, imorgen skal jeg være tålmodig å snu ryggen til).

89 gps-loggede kilometer på 14 dager = godkjent.
Resten teller ikke.

SISTE UKA (9 + 9 + hund)

Det er grønt, vakkert, idyllisk - og så kjåkfullt av mygg at knotten har rømt. DET er bakdelen ved å bo ved vannet. Annenhver dag sol og regn - det klekkes og bzzz-es og stikkes. Blodsugerne elsker meg og jeg har gitt opp. Det er bare å bite - snart er det uansett vinter.

Psstt, myggspray er for pyser.

Mandagens 20.aug

8km i Hjemmeløypa + 1km Jordbær =  5,58/km

Nå har jeg ikke løpt på snitttid under 6 siden ifjor høst og da er det egentlig bare å overse at det aldri ville ha skjedd hvis ikke jeg hadde spurtet en nedoverkilometer på slutten. 9 kilometer er 9 kilometer og ferdig med det.

Nå løp jeg 9km den 15.aug også.
Denne gangen uten klokke (kaputt batteri) og tur-retur Mem'ry Bay.
Det disse 2 turene har felles - bortsett fra at jeg endelig har kommet meg over 8km bøygen - er at jeg hverken tisset eller hadde leggproblemer. Ingen gange, ingen leggtøying og intet sammenbrudd. Det går ikke fort - men det går stødig.

Kuriositet: En annen fellesnevner er at jeg under begge turene hadde en 200g Firkløver i magen.  Tolkningsmulighetene er mange ...

2 joggeturer på 8 dager er ikke mye å skryte av.
Til mitt forsvar løper jeg småturer - med hund - en kilometer her og der, mens jeg gradvis venner han til at å trave i bånd ved min side uten å trekke, jage biler, katter og hilse på alt som lever - er det kuleste på jord.
En sprint her og der hvor jeg prøver å gjemme meg bak trær og hushjørner.
Klatring i ulendt skogsterreng - heldigvis har vi sånt i nabohagene.
OG VELDIG VELDIG MYE GÅING.

Gpsen sier -  det er en grunn til at den har vært utladet på flere skikkelige joggeturer, har jeg kommet fra til at hundeturene er på vei opp i 5-8km daglig - fordelt på 2-3 turer. 

Peneste du har sett?  & kan noen fortelle meg hvordan man får tid til andre ting med hund? 

Oslo Maraton 2012
Har nå endelig bestemt meg for at det blir 10km.
Treningsgrunnlag og form er rett og slett for labert til at jeg gidder løpe lenger. Målet blir å reise kjerringa fra Sentrumsløpet å løpe så langt under timen som fysisk mulig. Synes og mene å huske at OM løypa på 10 er lett og flat så med litt målrettet 10km trening = fart, fart, fart
, burde ihvertfall gå bedre enn i mai.

Er nok på tide å ta fram de forhatte intervallene.
Eller kanskje bare rett og slett subbe meg i form?

Flere som skal løpe 10 

, eller blir det hel/halv på alle? 

8km + 8km + 8km + HUND

Vi er like lite fotogene, jeg og udyret (for å bruke kattenes terminologi).

Vår sjarm gjør seg best i bevegelse, og hodet hans er proporsjonalt til kroppen

(mitt også)

Jeg løper fremdeles.
En åtter i ny og ne, med ulike grader av subb.
Men hvis jeg regner med hundetimer på beina er vi nærmere 20km.

Hør nå bare:
0,5km tissetur
3-4km tur med innslag av jogg og core
(krever indre styrke å stå imot plutselig spurtutfall)
8km+ joggetur  (uten hund)
2-3 turer der vi løper omkring på tomta med ball (ikke distansemålt)
3-4km tur - museskritt, jogg, core & armstyrke (man må da av og til trekke han med)

Så drikker jeg ei halvflaske vin og stuper i seng 
 

Hundeturene utvides gradvis mens vi øver på å ikke trekke
- og å løpe uten glefsing etter bånd og armer.
Vi begynner på kurs 27.august og blir forhåpentligvis så flinke og spreke iløpet av vinteren at vi kan ta de vanlige joggeturene sammen til våren.

Igår var vi på sopptur
2 voksne + hund.
Jeg fant 2 kantareller. Team 8k/Shadow fant 98000. 
8ks entusiastiske forsøk på å gjøre dyret (ehh udyret, sorry frøken Kåre) til sopphund holdt å bli fatalt da mr.hund, etter å ha blitt druknet i ros og leversnacks hver gang 8k fant en kantarell - plutselig bykset fram og jafset i seg hvit sopp.
HVIT SOPP.

Ingen overlever spising av hvit sopp.

Vi glemte alle hundeforum/CM regler om å forholde oss rolig - hylte nei og prøvde og grafset inn i hundegapet på jakt etter soppen. Han spyttet ut halve og svelgte resten. Også gjorde han det 2 ganger til. Kastet seg lykksalig over hvite sopptuer med munnen full. Fullt soppturavbrudd og vill googling.
 - hunden min spiste giftig sopp - 
 - dødelige hvite sopper i norge - 
 - giftig sopp og nyresvikt - etc etc

Helt til 8k forslo en mer positiv variant:
 - gode hvite matsopper i Norge -
, og kom fram til at det med 99% sannsynlighet var piggsopp som hadde skapt slik begeistring. Etter å ha tatt syndersoppen fram, med hansker, undersøkt undersiden, sammenliknet med utallige nettbilder og luktet forsiktig med god avstand, har skuldrene endelig senket seg.
Blek piggsopp, en delikatesse.

Dyrlege ble avblåst og hjemmekrangelen går nå på om hvorvidt vi har norges beste sopphund, for piggsoppen luktet akkurat som en kantarell, eller er idiothundeeiere som i det hele tatt får hunden interessert i sopp. Etter googlerunden min igår lærte jeg nemligen at det slettes ikke er som jeg alltid har trodd - at hunder som kyr og hester (og katter) vet hvilke vekster man skal holde seg unna.

Hunder på alle mulige forum hadde spist og dødd av sopp og jeg er nå så paranoid at jeg knapt tør slippe han løs i hagen. Turene i nabohageskogen der det bugner av ulike giftbomber er foreløpig avlyst
(for evig ).

RED ALERT

Det finnes sopper på hvilken som helst plen, og skog som er så dødelige at selv om man umiddelbart spytter ut, null svelging, gjør deg livsvarig syk - eller dreper - og hunder og katter er visstnok enda mer utsatt pga kortere fordøyelsessystem.

Kanskje de han har oversett tidligere plutselig nå 
er spennende pga eiernes ekstreme soppinteresse?? 

Selvfølgelig har man gps på sopptur - alle kilometer teller.

De jeg har i hendene er forøvrig mitt eneste tilskudd til fangsten.

Tilbake til løpinga:

HØSTPLANER
Fullt maraton utgår (mahaha), akkurat som noen trodde det var aktuelt.
Under Oslo Maraton blir det sannsynligvis Tier'n - hvis ikke noe mirakuløst skjer med form, tid og utholdenhet iløpet av den siste måneden. Som det er nå er jeg halvdød etter 8km i sjuerfart. Det blir lite løping, av helt naturlige firbeinte årsaker, men irriterende uansett. Skulle ønske jeg hadde litt mer overskudd og vilje - slik at jeg kom meg ut uansett motivasjon og  trøtthet.

KK-mila ugår også, fordi den faller på akkurat samme dag som det splitter ferske Bokbloggseminaret/treffet. Tenkte en stund jeg skulle få til begge deler men da jeg ennå ikke har fått rede på når mila starter, legger jeg den på is.
Alle andre løp taes på strak arm og dagsform.
Det kan jo hende det løsner??

Idag derimot SKAL det løpes.
Til tross for plutselig og sjokkerende solskinnsvær.
Må bare fordøye kjekspakken og megafrokosten først
- soppeomelett med laks.
Og sove.

AIN'T NO LESESIRKEL - BARE HUND

Påtatt uskyldig?

UUPSI
Hva har man gjort
Og hvordan skal man få sett på OL
, jogget i skogen og skrevet lesesirkelinnlegg?
Det var vel i dag Donna Tartt skulle dokumenteres?
Den er lest og likt - og mer enn det har jeg ikke ork til idag. 4 dager inn i mitt nye hundehold er det fremdeles like morsomt, altoppslukende og overveldende. Fremdeles usikker på om jeg er velegnet - selv om jeg nok føler meg bedre rustet for dette enn morsrollen.
 - for mitt indre øret kan jeg høre min mor klage på barnebarnoppdragelsen.
Hu e itj nå huindd aillttså.
 
Utfordringen er å roe ned, ikke stresse og innse at jeg ikke kommer til å jogge i harmonisk trav med løs hund gjennom skogen (utenfor båndtvangen selvfølgelig) med det første. Jeg bør vel også slutte å slippe han i hagen på morgenrundene, båndtvang gjelder vel også i egen hage?

Shadow er:

- som et lam

- som en spinnvill duracellkanin

- som et frådende stabeist

- logrende kosebamse

- grettensur tenåring

- sovende fredsdue

- snikende mytterist

- uhøflig vandrer

- asosial bråkmaker

- og potensiell prakthund

, blir han det ikke - er det min, og bare MIN feil.

Først skal vi til dyrlegen - for de tidligere eierne hoppet over den andre vaksinen.
Så skal vi på kurs - snike oss inn på valpekurs og starte fra scratch.
 Også må jeg skaffe meg et par gummistøvler.

IF YOU'RE LOOKING FOR TROUBLE... (8km)

Lykkelig uvitende om den nye romkameraten.


Gårsdagens Trening
Hestestien og hjem. 8,5km. 6,32/km
Første tur siden hjemkomsten. Midt i tidenes verste jetlag. 6t søvn iløpet av de siste 72 og sjelden har jeg vært så fornøyd med snitttid på 6,30. Ingen tissepauser, ingen gåstopp, ingen leggproblemer - kun jevn subbete flyt hele veien. Merkelig oppløftende - men teorien er at jeg var nummen og i halvsøvne og derfor kjente hverken plager eller blærespreng.

Ferie har vært gift for form og helse. Det begynte bra - men den friuka jeg måtte ta pga tannpirkerbetennelsen satte kjepper i hjulet. Da jeg startet opp igjen - ble det av nødvendighet mest bakkegåing og langsom tilvenning mens tåa grodde hud. Begynte nok altfor tidlig men det er rart hvor man fortrenger alt ubehag med det samme løpeskoene kommer på. NÅ er jeg kurert. Huden er fremdeles tynn, men jeg klarer meg uten plaster.

Resten av ferien forløp uten dramatikk 
- minus et heldekkende soleksem/antibiotikautslett
Det siste doktor'n sa til meg, ropte på vei ut døra. STAY OUT OF THE SUN. Men jeg måtte jo svømme, og gå til bilen, butikken osv. Dessuten trodde jeg ikke det var noe fare, jeg er som regel godt kledd og innsmurt i faktor 50 - selv i basseng. Nichts. Og resultatet ble altså et flammende, aknelignende, kløende utslett.
ALL OVER der sola hadde vært = enda mer treningsfri.
Jeg kommer aldri til å bli nudist.
, og utsetter oppkjøringa til Badwater Leadville til 2013.

Det er omveltninger i emning.
Mindre løping men desto mer gåing.


.... you've come to the right place...

Idag henter vi nemlig hjem denne karen. 
En litt merkelig utseende påstått eventyrmix av elghund og bordercollie, uten at de egentlig vet sikkert - og hvor mye av hva. Krysser fingrene for at det er mest BC, (selv om mye tyder på det motsatte), og han iløpet av året kan inspirere til maratonlyst. Foreløpig er han bare 7mnd med tvilsom oppførsel og en litt broket og ikke helt ideell oppvekst. Akkurat det vi ønsket oss.
(sa hun og jernfortrengte at det idag ble lagt ut en renraset problemfri omplasseringsBC i Oslo. 
Bildene av de søtes huskyvalpene er også slettet)



Han heter Shadow - og er akkurat det vi trenger.
Vi har et rart hus, i en rar dal, selvfølgelig trenger vi en rar hund.
(Forbehold om at dette ene bildet jeg tjuvet fra Finn lyver 
og han ser ut som en hvilken som helst annen mix)

For et katteliv (hundeliv?) det kommer til å bli når 5 feite hundehatende stabeister skal få nytt flokkmedlem.
De har hersket fritt og uutfordret i 9år
 - I smell trouble.

Feriepluss: Jeg trodde 40 doble i et 25m svømmebasseng var 1000m. Helt til jeg begynte å telle og fant ut at det var 2000. Dvs at jeg på ferie har svømt dobbelt så langt som jeg trodde. 1000m øktene jeg var helt fornøyd med ble plutselig til 2000
= me - the superswimmer.

ULV ULV

Hundelytteren (2005)
Du och din Hund (2006)
- Jan Fennell

Originaltitler:
The Dog Listener (2005)
The Practical Dog Listener (2006)

Det må være underbevisste 'kontinentale' krefter som styrer min hundelesing. Den første ble lest på dansk, nr2 på svensk og The Puppy Listener som jeg ennå ikke har lest er innkjøpt på engelsk.

Jeg leser hundebøker
og ser hundefilmer, hundeserier og hunder på gata.
Research. Hvordan jeg skal kommunisere med, forstå og kontrollere min hund? Trening får komme senere. Ikke helt enkelt for en *kattehvisker*.

Jan Fennell ble jeg først oppmerksom på da jeg begynte å se Dog Whisperer episoder på tv og googlet for ekstrakunnskap. I de leirer som er skeptiske til Cesar Milan og hans hands-on rehabilitering, ble Jan Fennell stadig trukket fram som en mykere variant. Mange av de som kritiserer Cesar, elsker Fennell - også finnes det selvfølgelig de som er helt imot konsepter som i all hovedsak fokuserer på flokk og lederskap.

Foreløpig urerfaren og hundeløs er jeg ikke en av dem. Jeg liker både Cesar og Fennell, selv om Cesar uten tvil er bedre på tv. Sjarmerende meksikaner med perlerad og gebrokken eloquence kontra middelaldrende humørløs brite som snakker altfor fort, belærende og aldri ser i kamera. 
Humor er viktig

De sier stort sett det samme, men Jan Fennell ser ut til å være enklere å følge rent praktisk. Fordi hun sjelden berører hunden i displineringen antar jeg det er lettere for oss uerfarne og kopiere. Mindre rom for error og mer regler enn instinkt.
Ellers er de 2 sider av samme sak
, om enn ikke like omstridte.


Så hva sier hun? ulv ulv
At hunden er et flokkdyr som trenger en leder. Fyller ikke du sjefsstolen kommer hunden automatisk til å sette seg selv i posisjonen - og hunder er dårlig ledere i vår moderne verden (tsk). Dette er basert på erfaringer hun har gjort seg ved å studere ulver samt sin egen hundeflokk
  - med sterk inspirasjon fra Hestehviskeren.

Den sterkeste form for kontroll, says jan, er selvkontroll - og har du først tatt over lederskapet følger hunden gladelig. Tillitt, lojalitet og lydighet (ehh, sistenevnte må jobbes med på siden.). Hunder søker harmoni og balanse og kommer til å bli overlykkelig over å slippe familieansvaret.

Klippet fra hjemmesiden:
- The Amichien® method allows you to live in harmony with your trusted friend. This non-confrontational, stress-free, gadget-free method is achievable to anyone with an open mind and respect for the fantastic creature that is the Canine. This is not a dream it can be reality. By making simple adjustments to your lifestyle, you can communicate with your dog in a calm manner that he/she will understand and you will become your dog's best friend.

For å nå denne blissfulle harmonien er det 4 områder å fokusere på.
Hun kalle det Amichien Bonding.

1. Mat (alfa eats first)
2. Tur (= jakt, du går først)
3. Adskillelse/Gjenforeninger ( ingen oppmerksomhet før hunder har vært rolig i 5min)
4. Faresituasjoner (er sjefen rolig er hunden rolig)

- og med dette skal alle dine hundeproblemer forsvinne
og/eller forebygges. -

Jeg, som har hode fullt av Cesarslogans. No touch, No talk, No Eyecontact og befinner meg daglig i tårevåte dogwhisperer episoder - sett i familieplenum, synes hun er tam og kjedelig og oppfører seg som om denne ulvegreia er kruttet nyoppfunnet. Helt uten å ta hensyn til at dette har vært debattert, fulgt og forkastet i årevis. Men siden denne debatten har herjet mye lenger enn jeg har fulgt med og ikke minst fordi jeg fremdeles ikke har noe hund
- stiller jeg med på sidelinja.

Jeg velger det jeg liker best fra dem alle og lager min egen hundeskole. (mens jeg i hemmelighet betatt ser Cesarepisoder
og pugger excercise, dicipline, affection)
Viktigst: Ro i sjela og hunder er ikke menneskebabyer.
, men jeg lurer fremdeles på om jeg er stabil nok til dette?

Jan Fennell hos tanum.no
Mine kommer fra biblioteket.
Hjemmeside/blogg
og wiki for de som vil ha oversikten.

Know your dogpeople:
Jan Fennell var i utgangspunktet oppdretter av ustillingshunder, men forstod flokkaspektet først da hun skaffet seg en schæfer som tok over. Som katteflokkeier, synes jeg det er rart at det tok henne decades å nå AHA. Noe som gjør at jeg mistenker at den eneste forskjellen på henne og andre hundeiere er at hun skrev bok?




Hundeiere, tror dere på ulven?
, eller er det andre hundebøker jeg heller bør lese?
, og for de som ikke har fått det med seg:
Hund skaffes først i sommer/høst.

DOGGIES FOR DUMMIES

Bildet av riktig rase men helt tilfeldig hund, tjuvlånt fra wiki.
, sånn ifall eieren skulle hisse seg opp.


Jeg har ikke tid til dokumentering
hverken av bøker eller turer i joggesko.
, for vi skal kjøpe hund. Eller kanskje kjøpe hund. Neste vinter. Når jeg bestemmer meg for at jeg har tid og plass, og mentalstyrke. Man er ikke nerdeperfeksjonist for ingenting og derfor har jeg tilbrakt tiden som skulle bruke til omtale av Korrigeringer, til film.
- og gårsdagens løpsdokumentering, til nettforskning.
Faktisk har jeg drevet med dette i flere uker allerede
, men det er det ingen som vet.

Igår kom jeg hjem fra biblioteket
, fiksjonsløs men nedlesset i hundevideoer.
Pottytraining, agility, kennelhoste, båndtrening, forsikring, kloklipping, dominans, konsekvens, godis (for de fleste videoene var svenske), løpetid, livmorbetennelse, ørevoks, mosjon, mentalstimulering, innkalling, stress, sporing, overkos, tannpuss og bilkjøring.
Hjernen er overlesset
og jeg er slettes ikke sikker på om dette lenger er for meg
, for hvordan skal man vite hvilket godis som er best
, hvor høyt er for strengt, og hvor man lærer hundemassasje?
Overwhelmed er bare forbokstaven.

Det hjelper ikke at den eneste hunden jeg vil ha, er den som alle rister på hodet og sier ikke er for meg. Den eneste rasen som har sin egen horrorstoryside - og ikke har jeg sauer heller
, men rasen er ikke opp for diskusjon.
Det blir border collie eller ny katt.
- og sånn har det vært siden jeg ble hundenektet som barn.
Undulater er særere enn katter og har umulige dovaner.

Spørsmålet er: Trumper boklig lærdom praktisk erfaring?
Kan man lære alt man trenger å vite om hunder på 1år?
- og jogging? lesing? feriering? og har de virkelig så mye magesjau
som det framgår av svenske unghundvideos?

Nå? Sesong2 av It's Me or the Dog (Victoria Stilwell)
Kanskje er det så enkelt som kylling i beltet, kinky boots og hestehale?