EN ELEFANT KOM MARS-ERENDE.

Drivende våt etter nok en slapsete regntur. 
På øret: Profetene i Evighetsfjorden = verre vær på Grønland.


Jeg løper fremdeles
Selv om det kan virke som lyset er brent ned og sofaen har tatt dødsgrep, har jeg ikke gitt opp. Kun en aldri så liten motivasjonsdump. Løpingens motsvar til lesetørker og magasinlesing. Det går ikke alltid over av seg selv, trekker i langdrag, tærer på livsgnist og fordobler vekta.  Men, plutselig er det over.

Det hjelper med vår, bare veier og lys (som for all del ikke må sammenlignes med sol).
Det hjelper med innkjøpsvilje (som, for all del ikke må forveksles med innsatsvilje)

Og just like that skal alle dørstokker, unskyldninger være historie
, sa hun og sprette nok en firkløver.

Hytteeier-turistene: Hmprfikmp - akkurat der tv-en skal stå.
Hytteeier-forpakteren: Hmpfkirskjmp - Ingen reiser på hytta for å se på tv
 - trim, yatzy - og endeløse turneringer med Amerikaner er framtida.


Det er en skånsomt brukt Sportsmaster TM428CE.
Pen, solid og hele søndagen gikk med til å bakse den på plass.
Sterke menn jobbet hardt mens jeg så på, hele bygda er klar over at armene mine kun passer til kaffedrikking og tasting. Matte til å ha under er bestilt.

Likevel - det høres ut som hele hytta faller sammen når jeg står og vugger på den. Noen som har erfaringer her?
Hva kan man gjøre for at den ikke skal slå mot gulvet?
, kanskje er det gulvet, kanskje noe annet?



Mars i bilder:
Stikkord: Klissvåt slaps.
Regntøyet er grodd fast.

Mars er en schizomåned, med vær i alle fasetter. Sommer den ene dagen. Midtvinter den neste. Idag skinner sola og det er ikke en snøflekk og se - 3 days ago fikk min splitter nye morsdagsgavespark nesten en jomfrutur.


Mars (sålangt) i tall:
2.mars     6km    Aborted kirketur pga glattslaps, m/hund, u/gps.
4.mars     9km    Hjemme/Langsetkirke, t/r m/hund, u/gps
7.mars   13km   Hj/Statoil, rundt kirka, (6,44/km)
9.mars     9km    Mølleintervaller, u/gps  (fart 10-11), BLODBLEMMER.
12.mars   8km    Hjemme/Eidsvoll, m/hund, u/gps
15.mars   8km    Hjemme/Eidsvoll, m/hund  (6,31/km)
18.mars   8km    Hjemme/Eidsvoll,  (5,39/km), GOOD!
20.mars  10km   Møllelapskaus inkl.interv og sammenbrudd. (6,30/km)
23.mars    7km   Setreveien m/mann & hund,  (7,45/km)

Oppsummert:
Mange late turer uten gps = hundestopp og bakkegåing.
Intervalløkta 9.mars som resulterte i ei blodblemme som dekket hele venstre tåball  - og medførende dager med halting og blemmeoperasjoner.
 - foten er fremdeles blå under. Årsak? Possibly for mye broddebruk feb/mars.
PLUSS: langtur i plaskregn med ok flyt
PLUSS: endelig en tur med snitttid under 6, det er mulig!

Våren ønskes velkommen.
 - allergitablettene er allerede innabords!

 

IT'S A LONG WAY TO TIPPERARY (++km)

Eldstedattera sa forleden at vi nå går inn i den delen der høsten ikke er pen lenger. Jeg er uenig. Dette er den beste delen av høsten. Det er kaldt, friskt og snart på hell. Ingenting er vakrere enn det som snart er over, og hver dag uten snø, med bar asfalt og åpen skog burde dyrkes. At man likevel sitter hjemme og sutrer til dørstokken har ihvertfall ingenting med været å gjøre.


Idag har jeg gått 8km i skogen med hund.
Det er bare oppvarminga for i ettermiddag er det sannelig på tide med trim igjen. Minst 10km et eller annet sted på Memr'y Bay er planen.

Etter jeg uforvarende havnet på irskefylla på fredag har hviledagene blitt mange og dorske. Elendig selvinnsikt er det når irske syngedamer kommer til bygda og man tror man kan møte opp rett fra hundetur, nyte god musikk, ETT ENESTE, og rett i seng. Akkurat som det hjelper på drikkfeldigheten at man ikke har pyntet seg. Det er bare under julebordsesongen at det er de fjonge med slips og blonder som ligger i grøfta.
I 2012 tar det ei hel uke og få ristet av seg dumheter.
Det er opptur for i 2011 tok det nesten et år.
Og kun en tur har det blitt siden fredag.

Det var på mølla, søndag.
Totalt 13,5km. 
1km oppvarming, 200m gå, 12km jogg, 0,5km gå.
12km sammenhengende på mølle er lengderekord, uavhengig av fart.
Tungt men bedre enn forventet. Har ikke løpt på mølle siden sommerferien, så forventningene var lunkne. Holdt det gående med knappetriksing. Forandret fart hvert halve minutt. Først helt opp. Så boms ned.
2 ganger var jeg nede i 8km/t, men avsluttet på 11,5 og er dermed fornøyd.

Etterpå så jeg lenge på alle vekter og styrkeapparater 
før jeg tøyde leggene og gikk i dusjen.

Mer oppsummering:
Tirsdag, 16.okt: 6,10/km 
9km Hjemme/MemryBay.
Ingenting å skrive hjem om. Måtte tøye allerede etter 1km og valgte å snu halvveis istedet for å fullføre runden. Distansen ble den samme bare mindre bakker. Oppoverbakker jeg ville gått og nedvoerbakker for  bratte for knærne. Må ha vært her jeg brukte opp all fornuften jeg hadde trengt i Irland.


Torsdag, 18.okt. 6,06/km 
Totalt 12km+, (gps trøbbel i starten)
Hestestien i fossregn. Det var hull i himmelen, søla skvatt og noen hadde tettet igjen ferista. - Holder du ut til ferista får du gå - . Løper man over ferista kan man snuble, brekke ankler og knuse knær, innlysende at man må ta langsomme babyskritt. Nå hadde noen lagt ei metallplate over, ingen unnskyldninger, bare å løpe videre.

Jeg overlevde. Hadde stoppet altfor mange ganger i skogen som det var
, pga skolisser av alle ting.
Jeg, som er ram på dobbelknuter. 4 på hver sko som ALDRI går opp. ALDRI hadde gått opp, før denne turen, hvor plutselig lissene hang snublefarlige og lange fra begge skoene. Selvfølgelig ikke samtidig.

Etter siste gang, rundt 6km, midt i skogen i fin flyt nedover, ble det fryktelig vanskelig å starte opp. Kald og klissvåt og selv om det gikk i ok tempo nedover mot Eidsvoll, fikk jeg aldri varmen ordentlig tilbake.
På tide å finne fram ulltøyet.

Så ble det fredag og dans på lokalet!
Og hadde det ikke vært for denne fredagen ville jeg etter all sannsynlighet igår befunnet meg i Oslo henført lyttende til Christoffer McDougall, snakke brautende om indianer i sandaler. Hvis noen kom seg ivei krever jeg full rapport.
Er han virkelig like selvgod og pompøs som han framstår på utube
- eller var budskapet sterkere enn mannen? I have to know.
 - for de uinnvidde er McDougall forfatteren bak bibelboka Born to Run.

NOK EI UKE (25km + hund)

Raviross, formerly known as gammelk på vei opp Hestedalsbakken forrige mandag, sa jeg at han vant klassen sin under Oslo Maraton (10 for Grete)? Ikke fikk han premie heller, han var for opptatt med å spise pasta i fokusteltet.


Det er lite mosjon i dalen.
Ihvertfall av det joggende slaget. Hundetramping er ikke til å unngå, men også her har distansene blitt kortere og farten dalt. Urven og småsyk. Snylter på naboens hund og hage og lar de løpe i ring mens jeg sitter på en benk og spiser epler (og ber til høyere makter om at det ikke må komme biler.)

Alt var bra helt til lørdag.
Mandag løp jeg 11km i skogen med DonR.
Onsdag  ble det 5km asfalt med 8k
Ren pyton i mørket med magen full av kyllingburger. DUH, til Fedonfolket som tror man kan seile over asfalt uten karbohydrater. Det var en av de verste 5km i mitt liv.
Fredag, benslepende rundtur til Memr'y Bay på 9km.
Tilbake i det gamle vaset med tissing og tøying
, det er ikke til å tro at jeg uka før fløy som en vind gjennom Oslo. 

Reminder:

Til forskjell fra tidligere år er det faktisk ett og annet subbefritt bilde 
hvor det ser ut som jeg løper,  målbevisst.


Lørdag knakk det i ryggen. 
Jeg satt som vanlig sammensunket på en stol og lot hundeforumister fortelle meg hvorfor jeg ikke får beistet til å slutte å jage biler
, vred til venstre og ble nesten lammet.

Kroppslig mytteri - både mot å daglig få rygg og armer rykket ut av ledd hver gang noe interessant passerer og ikke minst fordi jeg nesten hadde meldt hele familien på full maratondistanse i 2013 - både i Oslo og Edinburgh. Det var jo så billig, og jeg har alltid hatt lyst til å reise til Skottland
, om ikke annet så for å høre folk snakke. 

Det hjernen overså men kroppen husket var at mai er en elendig løpemåned for meg. Midt i tjukkeste allergiføyka med legger som trenger en hel sommer på å bli asfalttilvendt. Og som 5k påpekte - neste mai har hun flyttet hjemmefra og hvem skal passe beistet da - ikke 3k vel?  - som da vil være i den alderen da enhver foreldrehelgetur = hjemmealenefest, eller 'MPTY, som jeg lærte på Live At the Apollo 
- av en komiker nettopp fra Edinburg -

Hvis du vil se meg subbe forbi iblant er det bare å flytte til Eidsvoll.

Maraton i Oslo derimot har jeg ikke helt slått fra meg. Det koster jo bare 300kr. Tenk at det var pengene det skulle stå på når det kom til egen maratonløping.
Alle har sin pris og alt det der og min ser ut til å ligge rundt 300. 
Men da må man melde seg på før 10.oktober.
Noen som allerede har bestemt seg?

 Hund, hund, hund og hund. Det er som baby ganger 10.

Idag er det ikke helt umulig at jeg løper en tur.
8k kommer hjem fra Irland, forhåpentligvis med sekken full av sjokkis og bestselgere - og da kan det være greit å ha gjort unna trimmingsen på forhånd. Ryggen gjør fremdeles vondt og kroppen forøvrig er av bly
men skinner sola fremdeles klokka 4
- lover jeg på den hellige dørstokk at jeg setter til skogs -
(lyvekors, lyvekors)

SISTE UKA (9 + 9 + hund)

Det er grønt, vakkert, idyllisk - og så kjåkfullt av mygg at knotten har rømt. DET er bakdelen ved å bo ved vannet. Annenhver dag sol og regn - det klekkes og bzzz-es og stikkes. Blodsugerne elsker meg og jeg har gitt opp. Det er bare å bite - snart er det uansett vinter.

Psstt, myggspray er for pyser.

Mandagens 20.aug

8km i Hjemmeløypa + 1km Jordbær =  5,58/km

Nå har jeg ikke løpt på snitttid under 6 siden ifjor høst og da er det egentlig bare å overse at det aldri ville ha skjedd hvis ikke jeg hadde spurtet en nedoverkilometer på slutten. 9 kilometer er 9 kilometer og ferdig med det.

Nå løp jeg 9km den 15.aug også.
Denne gangen uten klokke (kaputt batteri) og tur-retur Mem'ry Bay.
Det disse 2 turene har felles - bortsett fra at jeg endelig har kommet meg over 8km bøygen - er at jeg hverken tisset eller hadde leggproblemer. Ingen gange, ingen leggtøying og intet sammenbrudd. Det går ikke fort - men det går stødig.

Kuriositet: En annen fellesnevner er at jeg under begge turene hadde en 200g Firkløver i magen.  Tolkningsmulighetene er mange ...

2 joggeturer på 8 dager er ikke mye å skryte av.
Til mitt forsvar løper jeg småturer - med hund - en kilometer her og der, mens jeg gradvis venner han til at å trave i bånd ved min side uten å trekke, jage biler, katter og hilse på alt som lever - er det kuleste på jord.
En sprint her og der hvor jeg prøver å gjemme meg bak trær og hushjørner.
Klatring i ulendt skogsterreng - heldigvis har vi sånt i nabohagene.
OG VELDIG VELDIG MYE GÅING.

Gpsen sier -  det er en grunn til at den har vært utladet på flere skikkelige joggeturer, har jeg kommet fra til at hundeturene er på vei opp i 5-8km daglig - fordelt på 2-3 turer. 

Peneste du har sett?  & kan noen fortelle meg hvordan man får tid til andre ting med hund? 

Oslo Maraton 2012
Har nå endelig bestemt meg for at det blir 10km.
Treningsgrunnlag og form er rett og slett for labert til at jeg gidder løpe lenger. Målet blir å reise kjerringa fra Sentrumsløpet å løpe så langt under timen som fysisk mulig. Synes og mene å huske at OM løypa på 10 er lett og flat så med litt målrettet 10km trening = fart, fart, fart
, burde ihvertfall gå bedre enn i mai.

Er nok på tide å ta fram de forhatte intervallene.
Eller kanskje bare rett og slett subbe meg i form?

Flere som skal løpe 10 

, eller blir det hel/halv på alle? 

NESTEN FRISK (totalt 24km)

Gjennomsnittstid - 6,16/km, temp 8+
Sjokkerende varmt og brua ble omkledningsrom, i tillegg til foto/tøyestasjon


Gårsdagens Totalt 11,27km
Coop/Hjemme
Og stemningen er positiv. Noe som gjør at jeg ikke vet hva jeg skal skrive. Har ikke erfaring med dokumentert glede og turlykke. Når man er igang, foten er under kontroll og man kommer seg til mål, ad omveier. Hva skriver man da?
Lykkelig? Tilfreds? Fornøyd? Håpefull?


Heldigvis var det mye sedvanlig kluss også
, og her kan jeg ytre meg med skråsikker frihet.

1. Det var varmt, jeg var overkledd med skjerf, ulltrøye og jakke. Sola brant og alt havnet i knyte rundt livet. Det er bare tidlig på våren man bruker ull og jakke i 8+.
2. Jeg er tung, som hovedsaklig skyldes 10 dager uvirksomhet med åpen kjøleskap. Depressive matvaner jeg ikke makter fri meg fra. Jeg antar at det ikke er god løpekutyme og spise en halv pose minde påskesjokolader til frokost (dvs, etter skivene), men jeg er fanget i egen umettelighet for tiden. Grep må tas. For jeg kan virkelig ikke møte opp til Sentrumsløpet 5kg tyngre enn ifjor. Jeg nekter.
3. Formen er elendig. Jeg holdt på å sprenges på den siste kilometer'n - enda jeg bare sprang få sekunder raskere enn jeg gjorde på snø/is. Stoppet flere ganger enn jeg gjorde i vinter, peste høyere, og hatet sterkere.
4. Fant aldri noe rytme, og skyggebilde av løpende meg var deprimerende. Krokete og dundrende.
5. Ifjor på samme tid - trente jeg alternativt og var både raskere og mer utholdende. Nedadgående spiral?

Yep, denne tilsynelatende lettløpte flata var scenen for gårsdagens sammenbrudd. Gikk, tøyde, gikk - og gikk. Måtte et jerngrep i nakken til for å fortsette.


Puh, føler meg bedre nå som sytinga er overstått.
Viktigst: Jeg løp opp ALLE bakker og ga meg ikke på 10km, selv om det var hellig lovet da jeg sprang opp bakke nr.2.
- hvis du løper til toppen får du stoppe på 10, jeg lover, æresord. -
Jeg løy.

Oppsummert: Oppløftende!
, men forbausende stiv i lårene, kan være en senvirking av fivefingersen dagen før.



Jeg gir meg ikke!
Oppløftende var også mandagens fivefingertur. Den første etter jeg overbelastet leggen. Har bestemt meg for å late som om vinterens mølletrening aldri skjedde og starte opp igjen der jeg avsluttet i høst - ca 4km på mykt underlag.
Løp - 5 x 5min med 1min gåpause i mellom.

Oppvarminga var 5min gange opp bakken og på nedturen skiftet jeg sko. Tilbake til museskrittene. Gikk helt fint. Leggmurringa begynte ikke før runde2 - så ble det borte. Jeg ble stiv og sliten i leggene, men ikke mer enn forventet. Skjevt fordelt - høyreleggen er ok - venstre er hard og øm. Ligger nok i teknikken
, så jeg må vel kaste skoene for å finne ut av det.
Ekspertene påstår at kun barbeint finner man den ekte, teknikken
, og jeg tror fremdeles.

Best av alt: Det gjorde ikke vondt etterpå
- ikke på kvelden, og ikke dagen etter.

Lørdag 17.mars 6,31/km
Totalt 9,20km. Hjem/Mem'ry Bay/Hjem
Rehabilitering. Fremdeles småsyk - men på bedringens vei. Subbet avsted og tenkte på 8k som gikk Birken (på over 7t), hver gang jeg sleit i en bakke. Eneste grunnen til at jeg kom meg opp sistebakken. Kjente ingenting i leggen, bare i psyken.

- og snart åpner skogen!
Hvem gleder seg?

DAGENS TRENING (Hele Uka+++)

Krysser fingrene for at været holder seg slikt fram til jul.
I'm dreaming of a green christmas


10 dager siden forrige treningspost
Og 6 treningsøkter. 3 i fivefinger. 3 i vanlig sko. For det meste slappissubb og finvær. Bortsett fra torsdag, da det var vinter og en forsmak på glatt snøspøling. Fornøyd med innsatsen og sjeleglad for at været holder seg på tørr høst.

Let the oppsummering begin:

Mandag 14.nov
10km i jordbærløypa, 6,07/km
Dørstokken var tung og det var allerede skumt på vei ut døra. Svart på de siste 5. Ingen gatelys, kun svakt skjær fra husvinduer. Hadde aldri turt å løpe så mørkt på ukjent sted, men jeg har vært opp og ned nok ganger til å vite hvor steiner og hull befant seg. God trening å løpe slakke nedoverbakker i mørket.
Alt annet enn lett-på-tå er livsfarlig.
Pluss: Hunden tok servelat på første forsøk
Minus: NewBalance skoene er for trange for ullsokker = numne tær.

Tirsdag 15.nov
4km fivefingerjogg på mølle
Uke 4 - økt1. Jukset mindre på pausene enn vanlig da det føltes tungt. Seig og dorsk og alt for 7km/t var pyton. Følte meg synlig rosa og beglodd - og veldig proaktiv. Håper de på nabomøllene gikk hjem, googlet, og tropper opp barbeint neste uke.
Pluss: Økt gjennomført
Minus: Forsøk på styrketrening. Maktet kun 1 mageøvelse. Mister all energi bare ved tanken og jeg tror rockbottom er nådd på styrkefronten.
Var mye sterkere før jeg begynte å jogge.

Tidlig torsdagmorgen på Jessheim. Freezing fog central.



Torsdag 17.nov
11km Jessheim. (5,47/km)
Kun et stopp, leggtøying midt i en nedoverbakke. Merkelig følelse, for det var kaldt og beina gikk av selv, helt til de ga opp. Etter tøye/fotostoppen var det bly i 2km til alle plager var bortløpt og jeg seilte i berusende småfog til mål.
Positivt: Høyere fart, uten å gi opp.
Bad: Vinterglatt og isete.


Vinterfaren er over. Uforberedt med alt for mye klær, men deilig med mildt duskregn sent i November.

Søndag 20.nov
10km, Hjem/Mem'ry Bay, (6,17/km)
Rett etter frokost, med blybein, hivende pust og utallige stopp. Satser på at det var barnebursdag og lite søvn som ødela. Blir alltid så nedtrykt når jeg har over 2 dager løpefri uten å oppnå ekstra overskudd. Et lykketreff at jeg lot muffins og kaker vinne over Jessheim maraton. Hadde sikkert løpt ennå. (fegis)
Pluss: Tidlig ute - og kom meg opp hele sistebakken.
Minus: Alle de andre bakkene jeg gikk + generelt dårlig form.




Mandag 21.nov
4km fivefingerjogg i jordbærløypa. Still uke4.
Sjokkert over hvor mye lettere det er å løpe ute. Sannsynligvis terrengvariasjon, nedover, oppover, grusvei. Like sjokkert over hvor stiv jeg ble i leggene. 4km i ff = 12km vanlig, minst.
Pluss: Hunden var ikke hjemme.
Minus: Iskald på beina, første 10min, deretter nummen, før sokker og sko endelig slo seg til ro. Juryen er fremdeles ute på sokkefronten - men hun tror det blir bra. Tok akkurat like lang tid og presse sokketærne inn i skoene som 2 runder i jordbærløypa.

Nå? Sjokoladekakerester og treningsfri. Opphavet, også kalt anonymeDora er reist hjem til midten og jeg er mor til 2 tenåringer. På tide å drukne alderdomskvaler i fiskegrateng
og forberede seg til bestemordagene,
- og aldri la det gå 10 dager imellom treningsrapportene igjen. (puhhh)
Kom plutselig på at jeg kjøpte ski ifjor
, forpliktet til å glede seg til snøen???

DAGENS TRENING (8km)

Nok engang sluttet det å regne når jeg gikk ned trappa - fuktig, lummer sol og da jeg hadde vinden i ryggen de første 3km, holdt jeg rett og slett på å smelte bort - det til tross for skapets korteste shorts - regnet kom først tilbake på de siste 500m - og varte akkurat lenge nok til å gjøre meg gjennomvåt på vei ned bakken.

Sorry.
Til de som spent sitter og venter på sprekt og oppløftende innlegg. Turen idag var like ille som sist, gikk opp kritiske bakker og humpet såvidt over gåfart nedover. Motivasjonen har en alvorlig sommerknekk, alt gjør vondt og det er såvidt jeg makter å løfte bena.

Noe Positivt? - jo, at dette er hatløypa mi, for mye opp/ned.



Total gange ca 8min + div.tøying & km-tiden var nesten 7/km, temp 19+.

- men jeg later som ingenting og fortsetter videre, tror jeg må avreagere med litt svømming eller ihvertfall styrke
- det er lenge siden det!

DAGENS TRENING. (8km)

Gjennomsnittstid - 6,38/km (inkl. strekk/tøy/foto & gange)
Gjennomsnittspuls/Maxpuls - 147/184 (hele turen)

Totaltur - 9,34km
Selve løpeturen (inkl.kirkestoppen) var på 8,18km. Bortsett fra at det er godt med litt sceneforandring var det et elendig løypevalg. Hadde innbilt meg at denne runden ville bli rundt 10km - men selv om jeg hadde løpt opp hele sistebakken ville det ikke blitt mer enn 8,5 - og da hadde jeg jo kunne løpt Hjemmeløypa - uten superseige oppoverfjell og kneødeleggende nedoverstup.

Berg&dal og altfor mye bratt nedover.

Selv om de fleste bakker ser ufarlige ut på grafen og tallene sikkert ikke skremmer noen.

Plager?
VIND+
Hadde klikking i høyre kne, samt ubehagelig stramming bak venstre - men det plaget meg kun nedover - (og nå).

Bena var generelt tunge, spesielt lårene - etter å ha gått opp den bratte Kirkebakken var lårene så stive at jeg måtte stoppe å tøye - til stor forargelse for mange kirkegjengere. Svett og illeluktende med rompa i været rett utenfor kirkeporten.


Positivity - yes -(have you had your pluss sign today?)

Kom meg opp av senga, ut av døra og noen dager er det alt man kan be om. Tørt og medvind på slutten er heller ikke å forakte & imorgen atter en dag. (don't kiss the beast - be superior at least)

DAGENS TRENING. (5km)

Gjennomsnittsfart - 6,01/km (10,0), temp +12 (sol)
Gjennomsnittspuls/Maxpuls - 165/182

Etter å ha trampet rundt i hele dag, tannlege med bimboteen, butikker, bøker og bakker hadde jeg egentlig bestemt meg for bok, vin og gløttvis American Idol (pstt miss Bowersocks) - men slengte skolebrødet tilbake i posen og kom meg ut. Corked it.

En bitteliten minitur i lunkefart for å teste knær og legger som har oppført seg litt merkelig de siste dagene. Løype gikk ad omveier til Minnesund - og det var bakker - mange bakker - mest opp men brattest ned.

På grafene ser det ut som babyhumper men det var TUNGT.

Fjær i hatten for å løpe opp alt og kun gå/småløpe den siste stupbratte Kirkebakken - psykologisk boost.


- men jeg er ikke den eneste som har trent idag. Den smekre flekken på bildet er teenert som springer bakkeintervaller (shocking) - 15x20sek skoleprosjekt - minstemann har kampsportet.

Solvarmt vårvær hele dagen!
Noen andre?