Anaheim og Disneyland bak gjerdet ett sted. 6km før sola stod opp og så langt den eneste gangen jeg har hatt med kamera på joggetur - og i bakgrunnen, selvfølgelig McD.
Jeg trener selvfølgelig på ferie
Det må man når man ferierer hos sin kjøttelskende svigerfamilie rett før valgtid i et kriserammet Amerika.
Idag derimot skal jeg sitte på rompa under ei vifte, med foten høyere enn hjertet og late som jeg ikke hører dommedagsstemmene fra Foxnews.
Jeg er satt på anitbiotika, 3 dagers soaking i epsomsalt og med direktebillett til
ER hvis det dukker opp røde striper oppover leggen, høy feber eller delirium.
Og mamma - det er ingenting grunn til panikk, for det er allerede tegn til bedring.
Cellulitis kalte de det på sykehuset, bare et fancy utenlandsk ord for
cellutlit? god gammel betennelse (med sjanse for blodforgiftning
- lagt til kun for dramtisk effekt)
og takk og pris for at jeg ikke ble med å badet i elva i helga.
Ikke så lurt kanskje at jeg igår - før vi endte opp på sykehuset - joggehaltet en 3km tur med svigerinnehunden, møtte opp på styrketime med PT
og plasket rundt i poolen i 1000m.
Ok, det pinlige hvorfor
Fredag løp jeg endelig langtur, 2,2km til gymmen + 11 på mølle. Lengderekord for nyskoene som endte i 2 digre blemmer - rundt stortåa på hver fot. Jeg var alene hjemme, fant hverken nåler eller fyrstikker og grep en tretannpirker, pålet hull på begge og plastret med compeed
= rød, hoven og veskende venstrefot.
En aldri så liten smak på det amerikanske helsevesen - som selvfølgelig er helt ok - bortsett fra at du betaler med blod og sjel - med mindre du kan vifte med fancy reiseforsikring.
Vi ventet ca 45min før vi slapp inn, helt standard norsk legevakt
- men jeg måtte selvfølgelig lyve på en ekstra time - fordi vertsskapet er overbevist om at sosialisert medisin vil bety at de må betale for andres aborter, øke ventetiden, forringe kvaliteten på legestanden og få folk til å vende seg bort fra Gud.
Da kan man ikke fortelle at legene var eksepsjonelt hyggelig - lysår fra min egen fastlegebitch. Gutten med forsikringskjemaet var hjelpsom og nøyaktig. Infomannen som sjekket veska mi for kniver var høflig. Og sykepleiersken som ville vite detaljerte syklusdetaljer?, om jeg følte meg trygg hjemme?, omfang av narkoforbruk?, og hvor ofte jeg drakk?, lo og spøkte.
Jeg fikk målt blodtrykket og har allerede glemt tallene.
Kanskje de heller burde målt hukommelsen.
Jeg mener hun sa 128/80. 8k husker 127/88.
Tjukka på lemmen
Tidligere på dagen, på treningssenteret fikk jeg også målt fettprosenten - til 33,7%, ved å holde i et nymoderne apparatus. Det var en livsfarlig høy prosent som blinket inn i den røde faresonen.
DANGERZONE, og jeg står visstnok i fare for å dø av en endeløs kjede livstilsykdommer - og det beste jeg kan håpe på er å holde denne prosenten - for etterhvert som jeg
kanskje blir gamlere vil alderen alene redde meg, som 70åring kan man drukne indre organer i baconfett og fremdeles regnes som kjernesunn, apparently.
pstt, jeg spiser ikke firbeinte.
Altså Biggest Loser deltakere har mindre fettprosent enn dette???
Jeg ble selvfølgelig pottesur.
Kjennsgjerningen at jeg er lubben og ikke har trent styrke på 1,5år, annet et sporadisk rykk og napp, kan jeg ikke vri meg unna. At overkroppen svulmer av alt annet enn ripped og buffed er sant. At jeg uten tvil kunne ha godt av å gå ned noen kilo har jeg skrevet om før.
MEN MEN MEN.
DANGERZONE?
Toppen av tårnkaka kom da han i en lang monolog om muskler og hvordan langdistanseløping dreper muskelmasse (jada) - (men)
- and that's why marathonrunners are flabby -
Jeg snudde momentant ryggen til tilbudet om rabatterte PT timer med
garantert resultat og lurer på om jeg skal boikotte hele gymmen
- ihvertfall til fotproblemet er kurert
- selv om vi har betalt for en måned.
Til tross for betennelse og blubbesyndrom har jeg sålangt
Løpt 31km,
Svømt 2km,
Gått (småjogget) 9km med hund
- og hatt (tarattaata) 1 PT styrketime.
Og ikke glem 10t vandring i Disneyland og 2 dager i kø på div. flyplasser.
Og overse alt det landet har å by på av kulinarisk delight
Jeg er tross alt på ferie.
Normal, mer hyggelige aktiviteter inkluderer.
Familiebesøk, bading, kino, utallige restaurantbesøk og tilfeldig tramping. Temperaturen veksler mellom 40-45+
og skal man løpe ute, må man opp før 5.
Det er det forbausende mange som gjør - helt uavhengig av fettprosent. Her er det joggere i alle størrelser og aldre.
Det subbes, sprintes og powerwalkes, før sola går opp.
- resten står i drivethrukø hos McD - også før sola går opp.
Det er koselig - hjemme på bygda møter jeg sjelden joggere, og skulle det skje er det typen ultraløper i lett flyt fra Hamar-Oslo.
Føler meg mer beslektet her, spesielt nå når jeg vet at jeg sannsynligvis har høyere fettprosent enn majoriteten av mine medsubbere.
Første bilde: Tradisjonell 4.juli med fyrverkeri av den lave sorten midt i gata, mens sirenene ljomer på jakt etter brannstiftere med ulovlige raketter.
Og tidenes massasjeapparat, og siste nyvinning innen spirituell healing iflg. massøren - innkjøpt på nærmeste autopartstore. En poleringsmaskin. Den mest blissfulle massasjen jeg har opplevd og gratis milliondollartips fra meg. Rumour has it at kundene til cousin massør nå heller vil bli massert med poleringsmaskin enn tradisjonell naprapat/kiropraktorgreier.
Alle mann til Biltema.
Innser nå at jeg aldri har tatt så lite feriebilder, ivhertfall av den typen der alle beholder sin delvise anonymitet og verdighet mens de utfører jublende ferieaktiviteter. Teller ikke med bilder av to halvsure tenåringer som surfer på hver sin maskin i et lite varmt rom. Vi er ihvertfall forutsigelig stabile - både i humørsvingninger og aktivitetsvalg. Spiller ingen rolle om vi befinner oss hjemme i dalen
, snøfast i Trøndelag
eller i solfylte California.
Quote: Ytret av en nysgjerrig medbader da jeg trakk mitt melkehvite legeme opp av bassenget. Howcome you have a Hawian car and no suntan?
(vi har leiebil med hawaii skilt)
Uforstående duh svar: SUNBLOCK (faktor 50)
