2017: NORSKEBØKENE 2

Once upon verdens beste kattepus. Jeg tenker du og morra di (Kåre) godter dere over at av høytpåstråsjefen Susse, som alltid hersket, alltid solte seg i glansen over å være dalens mest balanserte og veltilpassede katt, nå også har begynt å bæsje på badet og har mistet interessen for musefangst. Det krafser i veggene og Simba er overarbeidet. Det var vel din jobb og ligge på sofaen, fritatt for jaktansvar, men hils Kåre og Hårek (selv om han var mest opptatt av småfugler og ekorn) at det nå er ville tilstander i dalføret. Sønnen i huset fant ei beist av en gnager død i gangen, midt på natta, og mor sjølv har begynt å kidnappe nabokatter og slippe dem løs på loftet. Hadde det ikke vært for at det er forbudt og man trenger et kull på 11 for å finne 3 gode jegere hadde jeg ønsket meg katt til jul.. (Ikke si det til Susse og Simba). Julebrev slutt.



Før jeg tar fatt på juleboktipsene.
Jeg hadde i utgangspunktet delt opp bøkene i kategorier, på tvers av norsken. Løpebøker. Barselsbøker. Vestlandsbøker. Overgrepsbøker. Skotske menn. Jamie. Jamie. Jamie. Som alltid flinkere på ideer enn gjennomføring. Tidligere har jeg vært streng på at fokus kun på norsk samtid er en farefull litterær ferd, i år har jeg ignorert alle advarsler og kastet meg inn i en vill jakt på årets beste norske bok.

Målet er å finne 14 formidable leseropplevelser. Bøker som kan nomineres til årets Bokbloggerpris, samtidig som jeg formidlende kommer med julegavetips. Forbrukerbloggstyle.
Alt for å forsikre meg om at de beste bøkene blir pakket inn
og at feil personer ikke får feil bøker til jul.

Husk at boka du legger under juletreet fungerer som et speil inn i sjela di
Avslører hva du synes om personen som pakker opp
Og alle øvrige fordommer du måtte ha.

Planen er minst 3 innlegg til. 3 bøker pr. innlegg.
Jula kan bare komme. Nissen er norsk.
-------------------------------------------------------
Moving on.

Senteret  (2017)
 - Victoria Durnak

Kilde: Bokbloggertreffbokbordet
Nomineringsverdig? Ja.
Andre bloggere: All you need to know:
 Så mange at alt jeg skriver er overflødig.
Elisabeth, JulieE, AnnHelen, Gro, Randi, Beathe

Kategori: Barselsblues

Handler om:
Ung nybakt alenemor, med mulig fødseldepresjon, som vandrer rundt på kjøpesenter. Fordi hun ikke makter knytte seg til barnet. For å få tida til å gå. Boka teller ned fra 6mnd. Som er den tida hun har på å finne babynavn. Eple?

Hun holder familie og venner på avstand. Lyver på telefonen. Støter fra seg alle som vil ha kontakt, mens hun egler seg upassende innpå folk hun møter på senteret. Morsoppgavene, fra kjærtegn til  bleieskift går på mekanisk autopilot.

Goodreads: Ga den fire stjerner og denne kommentaren:
Litt overrasket selv, men mye å kjenne seg igjen i her. 
Unge mødre kontra den andre om gamle? Ingen fnising da..

Overraskelsen bestod hovedsaklig i at jeg trodde den skulle være mer som Barsel, som jeg fant en anelse sytete. Litt sånn casakaosrebellsk. Du vet oss, som er så craziiii at vi ikke legger vakre bilder på facebook.


Identifisering?
Jeg husker godt denne følelsen av isolering, slaps og hvordan alle andre kafeer enn Olavshallen var for trange å manøvrere. Dessuten var personalet raust og vennlig. Egne kaffejenter/gutter. Du slapp faktisk å reise deg opp for påfyll. Jeg satt blant gamle celebre singsakerdamer i timesvis. Amming og kaffedrikking. Det viktigste var at tida gikk.

Morsom? 
 Ja, faktisk. Blikket på sentergjengerne, både de som jobber og de som henger, treffer tørt, skjevt og galgensk. Svarene hun får på forumposter. Barselstreffene.

Sitat s50.
Hei igjen, sier hun.
Jeg- forklarer at Brilleland er en av favorittbutikkene mine på senteret, at de er gode på å holde det ryddig. - God belysning, nikker Jennifer.
Jeg spør hvordan hun trives på jobb (bra), hvor lenge hun har jobbet der (seks år), om hun kunne tene seg å bytte jobb (nei), hva hun synes om Herkules (nyttig), om hun har kjæreste (ja), samboer (ja), er de gift (nei).
Brødskivene er allerde fortært. -

Forbrukerblogging:
Bør leses av de som jakter på gode romaner til Bokbloggerprisen. Gravide. Barselsmødre. De som setter pris på understated ironi, sarkasme og twisted blikk på samtida. Kan pakkes inn til søstre og søskenbarn.
---------------------------------------

Livsløp  (2017)
 - Ei Bok om å Springa 
   og alt det kan føra med seg.
 - Andreas Hompland

Kilde: Lesereks. Kagge
Nomineringsverdig? For mange om beinet.
Bloggere? Leser bare skibøker.

Kategori: Joggebøker
(til tross for at Hompland påstår at ekte løpere aldri jogger).
Jeg er en storkonsument av løpe/sykkelbøker, men er dessverre ikke like flink til å skrive om dem som til å lese. Ikke et eneste innlegg er viet de månedene  jeg bare lest sykkeldopbøker, og jeg tror den eneste løpeboka, bortsett fra Born to Run, jeg har skrevet om er, Scott Jureks Eat & Run. Takket være Biosirkelen.

Goodreads:  3 stjerner og følgende kommentar:
 Kommer tilbake med firern når jeg ikke lenger er skadet og kan lese om løping som vei til lykke, visdom og skogsidyll med annet enn livslede og sykkelblues. #alternativtreningssucks.
 

Ikke bio men erkjennelseslitteratur, som høres mye finere ut enn virkelighetslitteratur.

Løpebøker har ofte 2 fellestrekk. 
De handler om spesifikke løp og serverer utfyllende løpsrapporter og (eller) de prøver å filosofisere løpingen, gjøre den til noe livsnødvendig og høybårent, samtidig som de forenkler og prøver å få det til å tro at dette er noe du også kan gjøre.  
Dette er noe du kan gjøre!

Det handler selvfølgelig om langdistanseløping.
4 x 4 kan andre, de useriøse, sprinterne, slankerne og de utålmodige holde på med. Her handler det om timer på beina. Om tanker som flyr, blod som pumper, fuglekvitter, endorfiner, meditasjon, sosial omgang, løp, fjell, asfalt. Ikke trening, bare springing.

Og skader.

Sistnevnte fordi løping er avhengighetsskapende.
Jeg legger nå ned dette som et udiskutabelt premiss. Man blir avhengig av å løpe. Man jeg klarer ikke begrense seg, blir så glad, tror man er uovervinnelig, at det bare er andre som får sår av å løpe barbeint over asfalt, at man ikke trenger hvile, at vondter går vekk og livet faller sammen når man ikke får springe så ofte man vil. Det sier seg da selv at man jeg ikke kan lese høysanger til løping når man selv har ødelagt ankelen i skogen og ikke har løpt på 3mnd, ikke får på seg tightsen og er forvist til sporadisk ellipsehumping.

Boka brakte meg fra en femmer på joggedeppskalaen til en toer.

Over til Hompland.
Andreas er sosiolog, journalist (Dagbladet, Dag&Tid, RunnersWorld) og langt fra en vanlig langdistansemosjonist. Han viste talent som ung og tok det opp igjen som voksen. Han røyker, drikker, spiller i band, arrangerer løp
og ser løping som en metafor for livet (baksida)
 - Det kan være meiningslaust, men det er no å strekke seg mot og koma gjennom -

Samtidig er han en helt ordinær løper, en av massen.
Uansett hvor god, rask, treg eller dvask du er, en løper er en løper er en løper.
Du vil løpe mer. Du må. Du trenger. Du vil snakke om det. Du overdriver.

Hard facts:
Jeg skal ikke ramse om hverken løp eller Homplands andre meritter.
Boka er kort, har stor skrift og klare overskrifter. Den tar greit for seg de fleste aspekter man opplever som lesende løpsavhengig. Dessverre er den noe svulstig. Har ikke bestemt meg for om jeg synes det er påtatt, eller om irritasjonen kommer av at jeg selv fremdeles er skadet. Selv nå, når jeg sitter og blar i den er hovedinntrykket at jeg ikke ville kommet overens med forfatteren. Irrelevant, og ihvertfall merkelig med tanke på hvor mye vi har til felles (kjærlighet til barfrost), sannsynligvis er jeg bare misunnelig på alle de kule løpene og løpefelleskapene han arrangerer/deltar på.

Sitat s.50
- Det begynte med ein ståande avtale om å springa rundt Bydgøy på lørdager klokka 3 i sommersesongen for dei som var i byen og hadde lyst på en øl på Herregårdskroa i Frognerparken etterpå. -

Forbrukerblogging:
Passer for de som trenger validering. En bekreftelse på at alle de ukentlig timene med svette og snørr er selve meningen med livet og langt fra bortkastet. Pluss de som ikke vet hva de skal kjøpe i julegave til sin løpende far. Min løpende far (1946) var mest opptatt om hvorvidt Hompland var født i 46 eller 47 (særs viktig i forhold til årsklasser/statistikk) og skulle jeg finne på å legge den under treet, gjetter jeg på at han ville oppsummert slik:  Hompland  burde trene mer styrke.
-------------------------------------------------------------------------

Det Jeg Leter Etter 
Finnes Ikke Her
 - Mari Tveita Stagrim

Kilde: Lesereks. :Kolon
Nominering? Nei.
Andre bloggere: 
Beathe, Ellikken, Åslaug,




Kategori: Bøker som er så korte at du ikke rekker føre de opp i høyremargen.

Goodreads:  Null ord. Tre stjerner.

Realness:
Det provoserer meg at det står roman på forsida.
Kun 94s med så få setninger på hver side at kortprosasamlinga til Sortland ser ut som Min Kamp 6. Det kunne stått dikt, fortellinger, noveller, glimt, blikk, alt ville passet bedre enn roman. Og alt annet ville fått meg til å fokuserer på boka istedet for egen irritasjon. Det er urettferdig. Jeg er gammel og tverr, men unnskylder meg ikke.

Elsker estetikken til :kolon.
De tjukke matte pappen gir meg umiddelbar lyst til å lese bøkene deres.

Hele side 50:
- Flaskene mot munnen, henda mot låra. En av guttene sa at jeg var for ung, at jeg bare var barnet. Jeg lå med ryggen mot han på sofaen, han holdt rundt meg, men gjorde ikke noe mer, han hadde bare hånda over midja mi, jeg husker fortsatt at han ikke tok hånda under genseren, inn i buksa, innunder trusa, bare lå tett inntil meg, holdt meg varm helt til jeg sovna. Jeg våkna av vinden som blåste, det ulte i pipa, trakk gjennom vinduene, kokka var tolv, og dere sov, det var en søt lukt av hasj i rommet. Jeg vekka deg, og du så på meg med smale øyne, jeg sa jeg måtte hjem, men du svarte ikke. -

Handler om:
Tenåringsjenter som mister hverandre da den ene havner utpå og den andre erindrer og prøver å forstå. Fortalt i korte episodiske glimt (iflg.forlaget),  Det er også noen tåkete overgrep inni der, av type, drikke alkohol hos eldre mann og sove i senga hans. Og de er veldig unge (13). Mye yngre har jeg forstått i ettertid enn jeg så for meg under lesing (16).

Ooops:
Jeg liker den bedre nå (godt), her jeg blar for sitater og hukommelseoppfriskning, enn da jeg leste (november). Den er ganske fysisk, i språket, mye dunking og knekking. Hender og hjerter.  Nærværende og ubehagelig. - kviser som banker under huden -

Passer for:
De som liker fortellende lyrikk (Urd), korte bøker og ungdomsromaner. Kan pakkes inn til de fleste tenåringer, men tror bare jentene gidder lese.
-------------------------------------------------------------

Varsko Varsko
Kun 6 dager igjen til Biosirkel. Hairy. Aper og rockere. Det er alt jeg vet. Spark i baken.  Jeg leser om mora til trommisen i Guns N Roses. Altfor mye om mora. Altfor mye om trommisen. Et bevis på at mødre ikke bør skrive bøker om sønnene sine?  
- Steven was the most handsome of the group and don't accuse me of saying that just because I'm his mom. He truly was the pick of the crop -. s149.

Dette er er forresten bøkene jeg ønsker meg til jul.
Kort liste laget på masende bestilling fra dattera.
(hvilken skal hun kjøpe?) (hvor mange har du lest?) (hva pakker du inn?)

TIDDELIBOM & GOD JUL.

Surprise. Surprise. Intet hesblesende boksamleinnlegg men et godt gammeldags julekort med snø, joggings og kuldegrader. 11,6km. 12 minus. Sno. Retning Pirbadet. Det eneste som kunne gjort det bedre var en svømmepause i midten. Det hadde vært sprekt det... 
(heldigvis har jeg glemt badedrakten hjemme.)



Helt ut av trening med joggedokumentering
, har jeg ikke annet å si enn at det er noe galt med fotbladet mitt
, betent scene, plantarskit, overbelastning, eller all of the above.
, men 5 dagers løpepause har ikke hjulpet det minste
, like greit å late som ingenting
, igår var perfekt løpevær
, idag er snøkaos og knappe 3 minus
, juleselskap nr.3 er rett rundt hjørnet
, jeg fikk ingen bøker til jul
, men heldigvis flere pakker sportsklær
, juleselskap nr. 3 starter om en time
, bildebevisene er på vei
, spesielt de 7 sortene er imponerende
, og juletreet, som, er det fineste i landet
, og før jeg glemmer all høflighet og folkeskikk
, takk for i år
TAKK FOR JULEGAVENE

Bare sånn for å vise at selv om jeg er innvilget hunde og julefri, lider beistet ingen overlast. Ingen sofavanskjøtsel. Du ser vel skituppen.  Ryktene (aka 8k) sier han har glemt meg.

Hva behager?
Grunnen til at man bare tar bilder utendørs, i dunkelt blålys, er at dette er en løpe/leseblogg, og den eneste leseren i hele huset, er det ingen som gidder fotografere. Når dette innlegget er ferdig, derimot, når sjokoladeskåla er tom, skal hun krølle seg sammen i et bortgjemt hjørne og nilese Krø. (som så langt og sjokkerende er kjedelig)
Kofferten er smekkfull av medbrakte 2014bøker.

GOD JUL.
GOD SNØVINTER
GODT NYTTÅR.

GODT NYTT ÅR 2013

Ninabben igår, en sommerdag i solen til venstre, rimfrost til høyre.



Den frafalne vender tilbake tjikka, tjikka 
, etter blogghistoriens lengste desemberferie.
Det var ikke planlagt og førte ingenting med seg
Det er jo ikke sånn at mangel på online kreativitet direkte oversettes til
manuskriptflikking
, med fjærpenn
, by candlelight
, i kjelleren.

Ingen ess i ermet, kun to par på bordet.

Når bloggeren ikke skriver, ser hun serie-tv og spiller wordfeud.
Multitasking ved sjokoladeskåla. Visste dere forresten at når netflix kommer opp short, er det bare å løpe til biblioteket. Der finner du du alle sesonger av det meste. Det kan jeg si nå som BreakingBad5 (den siste) er på vei til et bibliotek nær meg. De har også bidratt med MadMen 3 og 4. Nå kan jeg skjønne sistenevntes kulturelle appell. Historie, gamle dager osv. BreakingBad tror jeg derimot våre kulturelle ledere ikke har satt seg inn i, men det kan hende jeg tar feil og de er forut for mitt avlegse tankesett og serien er kjøpt inn som et bilde på hva Obama har å slite med. Trur du?

Your neighbour?

En serie like avhengigshetsdannende som dopet de koker, til tross for den episoden med flua
og Jesses kritthvite perlerad.

Nyttårshelgas planer er å se ferdig MadMen4, ModernFamily4 og siste Sons of Anarchy, husker ikke om det er seks eller sju. ((Jax)), også vente på at noen gir meg Homeland3 i gave.  
Livet er så vanskelig nå som jeg øver meg på lovlydighet.

Deretter skal jeg lese alle Booker og 1001bøker i verden. Skrive oppsummeringer, fortelle hvorfor hverken Jacobsen og Ravatn er verd hypen og gi mitt bidrag til Bokbloggerprisen. Deretter kan 2014 starte på vanlig måte.
, med diett og maratontrening.

Jula tilbrakte jeg i midten. 
Julegavene var som jeg skulle kjøpt dem selv (takk, til alle).
Løpeturene gikk i vårsol.
Julematene ned på høykant.
& - nå er jeg hjemme igjen.

Ikledd ny fancy regnbukse
, ny fancy ulltrøye
, nye fancyvarme ullsokker  (igjen, takk til alle -)
, og på vei ut døra til forblåst tretimers, med en traitorhund som ikke engang har registrert at jeg har vært borte. Løpinga sparer jeg til 2014.
 - mm jeg kommer hjem fra tur og 8k står ferdigpakket for mølleløping.
Da blir jeg med.

Nyttårsfesten starter,,, i kveld engang.
Hos naboen - fylkets beste kokk
, shh, jeg bør absolutt løpe først...

Alt jeg egentlig ville si var:
GODT NYTTÅR!
, årets første bok blir stuff Hornby's been reading!

LESELØPSK JULEKORT

Heder og ære til den som gjetter riktig bibliotek - før man scroller videre.


Den stilletiende pakten 
om at annenhvert innlegg skal handle om bøker er inntil videre lagt på juleis. Det får holde at man poserte på friskusvis foran biblioteket.
Vi har jo alle hørt ordtaket: Trim hjernen løp til biblioteket. 

, men før jeg gir meg helt over til julekortjogg, fortausføre og kuldegrader må jeg likevel ta med en kort leseoppsummering. Det er tross alt jul, den høytiden som jeg har lest meg fram til er den største leseferien av dem alle 
- nest etter påske og sommer.

Jeg har også lest - men bare slutten på Connelly. Etterpå ble jeg så oppslukt av min nye brettjulegave at jeg både glemte at jeg har med pc, kindle og en koffert full av bøker og gode intensjoner. Istedet spiller jeg Wordfeud med 200 personer slik at jeg skal være avvent til jeg kommer hjem og seriøse innlegg om kloster og munkesex må skrives. Jeg snakker selvfølgelig om desembers siste lesesirkelbok - The Monk. Jeg tror fremdeles jeg er med.

2 bøker fikk jeg til jul.  
Et stk hellig nissepakt - og en blank overraskelse. Begge fra bokbloggere. Solgunn og Line. Sannsynligvis de eneste som vet hva jeg fremdeles ikke har lest.

Fra Line fikk jeg Michel Houellebecqs De Grunnleggende Bestanddeler. Et navn og en tittel som gjorde at jeg etter å ha revet av gavepapiret umiddelbart følte meg smartere. Den handler ifølge baksiden om Michel   
- en fjern venneløs mann som knapt har hatt noe forhold til en kvinne
, som forlater sin forskerstilling i en alder av 40 - 
 - kyniske løgnere og en selvsentrert generasjon -
Da er det ekstra morsom at boka nissen sendte til nord har undertittelen
 - Tiden er inne til å slakte gjøkalven og væpne de rettferdige - 
2 sjeler, 2 språk, kulturkræsj - men samme tanke
 - eller sagt på en annen måte - trailertrashinga og refine(d)line.

Av Solgunn fikk jeg - helt overraskende og uten at jeg engang visste at hun visste hvor jeg bodde, Hare med Øyne av Rav. Vedlagt var et kort hvor hun påstod hun ble nummen av min til nå manglende interesse for denne boka - som er en av de beste - om ikke den aller beste - hun har lest. Faktisk har jeg engang lånt den på biblioteket nettopp på grunn av Solgunns glødende omtale. Uncanny nok stod jeg også å holdt den i hånden på flyplassen - mens jeg tenkte - at dette er favorittboka til Solgunn
- og det var før jeg visste at den var innpakket i kofferten.
Uninterested not.

Jeg gleder meg til å lese begge to
- og lover at det skal skje iløpet av 2013.

Over til Julekortet
, for dette skulle jeg strengt talt være et joggeinnlegg.

To ganger har jeg løpt på ferie.
10km + 9km, begge bynært på ordentlige vinterfortau. Turen igår gikk over Ila tvers igjennom midtbyen og tilbake til Sorgenfri. Byen var tom. Hverken folk, fe eller kjøretøy før vi kom til marinen og så folk med hunder. Det var hundeluftingskø på stiene rundt Domkirka. Tenkte da det kunne vært kjekt å hatt med egen, men tok meg i det da alle disse byhundene var så veloppdragne at de hadde segnet om hvis de hadde møtt en uhøflige hillbillytrekkhund. Jeg har bestemt meg for å late som han er trekkhund til vi får orden på båndetiketten.

Turene gikk i rolig tempo. Ok for meg og nesten gåfart for gammelk, som knapt får opp pulsen i 6,30. Han ble så kald av all fotostoppinga at han fikk krampe i leggen og husket at han var syk
, som resten av huset, alle barna - og nå kom jeg på at også jeg er syk.
Vennligst se bort ifra alle tegn på glede og friskusenergi.

 Førstejuledagssightseeing. Bruer, kirker og gågater. Observante sjeler kan også få med seg høyskole, stundersamfunn, festning og avislokaler. Får jeg ånden over meg etter kveldens juleselskap skal jeg legge ut kartet. 

Og siden jeg nevnte bokrelaterte julegaver lenger oppe, må jeg her ta med de løperelaterte. Ingen brodder, men ett stk gavekort på xxl og ei hodelykt som man påstår kan lyse opp hele skogen - uten at man kjenner man har den på hodet. Rett fra ønskelista. - og ut på tur, ikke engang mørket kan brukes som unnskyldning.

Nå er det frokost
, eller lunsj hvis man regner med julefrokosten av smågodt og sirupskak.
Fortsatt god romjul til dere alle sammen
Jeg går uten videre utifra at det løpes og leses på spreng denne uka 
for å oppfylle alle listekrav, forsetterog målsetninger. 

GOD JUL (10km)

Gjennomsnittstid - 6,08/km (10km)
Rakk akkurat å trimme unna før stormDagmar satte inn.
På bildet: 8k og donRoss - fotograferende baktropp = moi.

MEN, før julesmalltalk,
GOD JUL & NYTTÅR.


, som kan sees fra bildet over er det langt fra white christmas i midten. Vi løp på Lade, rundt Ladhammer'n, for der er det nesten alltid vår. Bart, noen flekker med is og godt strødd. Perfekt.



Jula så langt har fulgt - same procedures as last year, james -
Stille, rolig og full pakkefrenzy. Vi har vasset i konfektesker, spist fjell med julemat og åpnet julegaver til langt på natt. Et direkte resultat av 5 generøse katter, en påtenkt hund og diverse engler.
Pur nødvendighet i små familier.

Bloggrelevante julegaver:
3 bøker (men den viktigste er på vei i posten iflg. 8k)
og 2 gavekort på XXL.
Utfordringen her blir å IKKE kjøpe mer ullundertøy.
Bøkene var Mesteren og Margarita, (tusen takk Line - jeg har ikke lest den.)
Ei bok om lydige hunder og ei om kinesisk kultur.
Hundeting var høyt oppe på ønskelista - selv om jeg nå etter en samtale igår, innser at jeg kanskje burde allergiteste meg og 3k
, før hundekjøpet.
Hmpff, jeg hadde tenkt meg en mer hode i sanden approach - slutt å nys gut, du er bare forkjøla. Må gå noen runder med selvet, skjønner jo at testing er smart, men allergi betyr ingen hund og det blir for trist.

Ellers:
Jeg har lest ca 20s Michael Connelly, som en tjuvstart på prosjekt 2012
og løpt 2 ganger.

6km fivefinger på mølle og gårsdagens vårlige prestorm 10km. Første tur ute etter sykdommen og det føltes såååå mye bedre enn mølle at jeg tror jeg holder på å bli frisk.
How's that for positivity??

Nå skal jeg ta fram juleskrubben og klargjøre for juleselskap.
Diverse oppdateringer og alvorlig framlegging av neste års mål kommer etter nyttår. Alle sider og skritt må med.

- fortsatt god jul til alle!