GODT NYTT ÅR 2013

Ninabben igår, en sommerdag i solen til venstre, rimfrost til høyre.



Den frafalne vender tilbake tjikka, tjikka 
, etter blogghistoriens lengste desemberferie.
Det var ikke planlagt og førte ingenting med seg
Det er jo ikke sånn at mangel på online kreativitet direkte oversettes til
manuskriptflikking
, med fjærpenn
, by candlelight
, i kjelleren.

Ingen ess i ermet, kun to par på bordet.

Når bloggeren ikke skriver, ser hun serie-tv og spiller wordfeud.
Multitasking ved sjokoladeskåla. Visste dere forresten at når netflix kommer opp short, er det bare å løpe til biblioteket. Der finner du du alle sesonger av det meste. Det kan jeg si nå som BreakingBad5 (den siste) er på vei til et bibliotek nær meg. De har også bidratt med MadMen 3 og 4. Nå kan jeg skjønne sistenevntes kulturelle appell. Historie, gamle dager osv. BreakingBad tror jeg derimot våre kulturelle ledere ikke har satt seg inn i, men det kan hende jeg tar feil og de er forut for mitt avlegse tankesett og serien er kjøpt inn som et bilde på hva Obama har å slite med. Trur du?

Your neighbour?

En serie like avhengigshetsdannende som dopet de koker, til tross for den episoden med flua
og Jesses kritthvite perlerad.

Nyttårshelgas planer er å se ferdig MadMen4, ModernFamily4 og siste Sons of Anarchy, husker ikke om det er seks eller sju. ((Jax)), også vente på at noen gir meg Homeland3 i gave.  
Livet er så vanskelig nå som jeg øver meg på lovlydighet.

Deretter skal jeg lese alle Booker og 1001bøker i verden. Skrive oppsummeringer, fortelle hvorfor hverken Jacobsen og Ravatn er verd hypen og gi mitt bidrag til Bokbloggerprisen. Deretter kan 2014 starte på vanlig måte.
, med diett og maratontrening.

Jula tilbrakte jeg i midten. 
Julegavene var som jeg skulle kjøpt dem selv (takk, til alle).
Løpeturene gikk i vårsol.
Julematene ned på høykant.
& - nå er jeg hjemme igjen.

Ikledd ny fancy regnbukse
, ny fancy ulltrøye
, nye fancyvarme ullsokker  (igjen, takk til alle -)
, og på vei ut døra til forblåst tretimers, med en traitorhund som ikke engang har registrert at jeg har vært borte. Løpinga sparer jeg til 2014.
 - mm jeg kommer hjem fra tur og 8k står ferdigpakket for mølleløping.
Da blir jeg med.

Nyttårsfesten starter,,, i kveld engang.
Hos naboen - fylkets beste kokk
, shh, jeg bør absolutt løpe først...

Alt jeg egentlig ville si var:
GODT NYTTÅR!
, årets første bok blir stuff Hornby's been reading!

SNØFRI NOVEMBER

Det gjelder bare å komme seg lenger opp enn tåka. På toppen er det alltid sommer.


Ingenting nytt å melde:
Jeg går fremdeles, og småjogger. Husker ikke hvordan det var å løpe mer enn 4km i gangen og mistenker at hvis jeg ikke finner meg ei mølle snart og får opp farten er mosjonskarrieren over, kanskje like greit siden jeg nå må boikotte alle framtidige løp pga lisensskandalen.

Det eneste verd å nevne fra månedens bildekavalkade:
Jeg elsker snøfri og barfrost
- & har nye sko. Brooks Pureflow 2, som jeg forkastet til fordel for Asics i vår, fordi de var elendige i forhold til my alltime favoritt, Pureflow 1. Ahh, de skoene, det er magi, til tross for mine skjevstillinger og føtter med ulik størrelse passer de perfekt. Men skomerker skal selvfølgelig tjene penger og må forandre modell hvert år - hvor de gjør av de gamle er et mysterium. Hvor sender Løplabbet de usolgte skoene sine? Afrika? Det blir å støvsuge ebay framover.

Å ja jeg kjøpte PF2 fordi min kjære reiste til Amerika der de bare kostet $100.
Jeg er til salgs og kan fire på prinsipper for 600kr.
For de 1400 jeg må ut med her i Norge krever jeg perfeksjon.
(sidenote: fantastisk å løpe med litt demping igjen, fri fra all småstein)

Gårsdagens, og kanskje årets siste løpetur til Fløyta. Isen blinker og djevledyret er svært glad i å gå på vannet. Det eneste som reddet situasjonen var at han visste jeg for andledningen hadde kjøttboller i lomma. Smartingen.

, forresten:
Jeg har vondt under tåa og mistenker liktorn.
Noen med erfaring?

A BOW TIL DE GLADE VANDRERE

Du ser vel hundespannet og syklisten på andre siden. 10min tregere og vi ville løpt rett i hverandre, på den smale sti, the golden middleway. Joggeturer med djevlehunder er fulle av slike nesteneventyr.


Jeg går!
Disse endeløse lange og energiberikende løpeturene som skulle komme av seg selv nå som jeg er maratonløper uteblir, og jeg går. Selv når jeg er kledd for jogg, ender det opp med subb og gåpauser. Ingen luft i ballongen og for hjerteløst og la beistet være igjen nå som det ennå er bart i skogen. Får ta det igjen med mølleløping og asfalt når snøen kommer.

Intervallsubb kalles det. Når man såvidt løfter beina over trerøttene
og likevel må ta pause hvert femte minutt.

Jeg har til og med løpt flere turer uten klokke

Så skulle man tru at jeg, som går og går, og løper
, skulle være ganske flink til å gå, ihvertfall flinkere enn de som aldri løper?
Skulle man tru, og når man blir invitert med på skogstur og utforskning av nye skogsløyper, og joggesko ikke er behøvelig, for det er GÅTUR,  i regn, med hund, ville jeg være den spreke? Skulle man tru?
Et tu!

JEG SUGER SOM GANGER
I løping er jeg verdensmester i sammenlikning.

Etter en halv kilometer i ulendt oppoverterreng, ligger jeg allerede meter bak, med hivende pust, og syrevaklende bein. De andre to, langer ut, prater og ler - og må stoppe i hver sving og vente på meg - ikke fordi jeg roper, det har jeg ikke pust til - men fordi beistet husker at han har gjeterblod og begynner å bjeffe for å samle flokken. Etternølern må hankes inn - meg. Utallige ganger, helt til vi kommer til en vei og jeg kan småjogge ved siden av. Forøvrig overser han meg totalt når det er fremmede med på tur
, fordi jeg alltid havner sist og derfor ikke fortjener tid og respekt. (?)

Dette var oppover.
Hva som skjer når vi skal ned gidder jeg ikke skrive om. Ikke engang at jeg hadde gummistøvler og de fjellsko til 4000kr+. Trøstet meg med at det var hele forklaringen, og lot som jeg trodde på det - helt til - dagens tur, som var med en helt annen nabo, til en helt annen topp og med mer passende sko. Liksom-fjellsko til 599kr. (som jeg til nå har gått ut fra var en svimlende sum).

Det samme skjedde igjen. 
Jeg greier ikke å holde følge oppover og må gå sidelengs nedover - (akkurat som jeg gjør i trapper), liveredd for å falle, brekke og vrikke. Sklir og tripper med blikket stivt på bakken og følget 50m foran. Beistet skjems og grems og later som om naboen er hans rettmessige eier. Det eneste igjen å gjøre nå er å invitere til samjogg også løpe fra alle sammen slik at han ser at jeg er kulest. Men det tør jeg selvfølgelig ikke, selvtilliten er knekket og jeg er sikker på at hele  bygda løper som gaseller - uten trening og gps. Har nettopp funnet ut at det finnes karusellløp!


Bildene:
Premie til den som ser svanene!

Man trenger ikke dra til til skogs for å snuble i steiner. 
Stillestående posering ved vann holder lenge.


Tallene:
22.okt  07.00km  Hestestien t/r, i slaps, mest gange, uten klokke.
24.okt  11,00km  Hestestien t/r m/hund,  (6,59/km)
27.okt  11,00km  Hestestien t/r, m/hund (intervallforsøk), blæh
29.okt  12,00km  Fløyta t/r, m/hund, uten klokke
31.okt  11,00km  Hestestien t/r m/hund, uten klokke.
04.nov 08,08km Hjemme/Eidsvoll, m/nye sko, (5,50/km)
06.nov 12,00km Fløyta t/r, m/hund, /7,33/km opp, pause, 6,33/km ned)

Dagene imellom løpeturene er det hundetur i skogen, 5-10km/tur.
, i alle slags vær, alle mulige form for klær (feil sko)
, pluss et eller annet med knær og kjær
, eller kjerr, som jeg garantert ville fått rimt inn
, hvis jeg hadde blitt like flink som jeg var lovende
, til å GÅ

NÅ, skal jeg spise havregrøt og prøve å psyke meg opp til mørkejogg.
 - dere fjellvandrere er mine nye idoler
, og jeg har ei liktorn under stortåa, kanskje det forklarer alt.