10 BEKJENNELSER.

1. Vi har raidet kjelleren for sjokolade - spesielt Hobby.
2. Vi har ødelagt pc-bordet på kjøkkenet (Homla sa det var gammelt nytt)
   
3. Vi var flinke å slo av alle pc-er under tordenværet.
   
4. Alle putene i hagen er gjennomvåte.
5. Vi har spilt poker med mormors knapper.
6. Vi har kjøpt inn TonicWater og isbiter (kanskje forsvinner hele ginflaska)
   
7. Ingen vil bruke kjeller pc-en.
8. Det var ikke oss som spiste opp Sphinxen.
9. Resten av sjokoladen er vår (min) feil.
10. Siden jeg ikke kommer på noe nr.10 er jo dette foreløpig slettes ikke så ille.

GÅRSDAGENS TRENING (6km)

Skikkelig luntetempo rundt omkring på Tiller. Egentlig gårdagens trening men siden jeg ikke har noe nytt å komme med får det greie seg. Alt som vanlig - bortsett fra at det gikk så sakte - foten var vond og stiv men føltes ok etter den ble varm.

Gjennomsnittsfart - 6,23/km ( på siste langtur hadde jeg 6,03/km)
Gjennomsnittspuls - 157 (så lav har den aldri vært under jogging før)

Dette får bli en superkort rapport da jeg sliter meg formatering og data og gidder ikke fikse på pc-en for å få det som jeg vil (hørte du det - brage - jeg rører ingenting)




Positivt: Det gikk lett når foten ble varm - og jeg kunne ha løpt lenger hvis jeg hadde tenkt meg om.

Negativt: Stiv og ond fot. Dårlig fart og generell litt sviktende form. Varmen driver meg til vanvidd.

DAGENS TRENING. (6km)

Dette er uten tvil det dummeste jeg har gjort i hele min løpekarriere. Definitivt sinnsyk i gjerningsøyeblikket -- også jeg som er den minst sommerlige personen som finnes. Jeg er knapt nok ute engang når det er sol.

Neida - her skulle det løpes 10km i 28'C + og stekende sol. Det var hverken et tre eller en skyggeflekk og spore på hele løypa. Første 2km gikk sånn någenlunde - deretter var det full stopp. Hadde med 2 små vannflasker som jeg helte i meg før jeg var kommet til 4km. De 2 siste var det såvidt jeg klaret å dra med meg beina. Pulsen var skyhøy (170++) og jeg var svimmel og kraftløs. Gjorde det eneste mulige - stoppet på 6km og gikk de siste 500m til "mål".

Trykket i meg en banan og en halvliter vann og klarte å fullføre 30min lett styrketrening. Det trengtes - måtte gå ned i vekt på de fleste vanlige øvelsene og var generelt svak. Jeg sier det igjen - IDIOT. Tenk så mye bedre hvis jeg hadde ventet til sent i kveld.


Gjennomsnittsfart - 5,54/km.
Gjennomsnittspuls - 167.

Dette er nå det andre 'løpet' jeg bryter og ikke klarer å fullføre hva jeg bestemte på forhånd. Jeg trøster meg med at det sikkert er været (det MÅ være været) og satser på sterkt comeback når det snur - for det gjør det jo helt sikkert - snart. Blir ikke noe maraton av slikt dill.

Etterpå hoppet vi glatt over Coop og benket oss i skyggen med indiske smaker - litt vin, kaffe og en stille skål til hun som leste Pomperipeisa (??staving) 7 ganger på rad og laget verdens beste lapskaus. Tenk at det har gått et helt år ??.

ZOMBIETRÆR.

Nok en superlat dag. Barnebading, kakespising (bananabread), ivrig konsumering av alt 8K hadde med seg fra Sverige - og ikke minst alt det gode i Pennypakken. Ikke rart vi ikke kommer oss ut av dalen.

Eneste mosjonen ble litt kollektiv redding av epletrærne. Larver og sukkerspinn ble oppdaget av bertis igår og det ser ut som det er eplevarianten av heggemøllen (se bildet) som er på besøk. Heggemøll har hele dalen vært infisert av de 2 siste årene. Bildet er fra 2007 da dette ennå var nytt og spennende. Heggen brydde vi oss ikke mye om - epletreet derimot blir noe annet. Googlet vilt og fant noen råd i denne artikkelen. Slik redder du Zombietrærne.

Aner ikke om det er gode råd eller ikke men vi har ihvertfall både spylet og klippet grener den siste timen. Så ikke mye til larvene bare spinnet - men regner med de er ute og kryper.



Eplespesialistene - de med saftpresse og kjellerene full av søtepler - bør så fort som mulig ile til med gode råd og rescueplaner. Hadde vært kjedelig å komme hjem fra midten til en epleløs hvit dott.

Dette bildet hører forresten også til 2007 serien. Vi sprang rundt i flere uker å fotograferte larver :-)

DAGENS TRENING. (6km)

Litt kjedelig med stadige bilder av de samme løypene. Denne gangen var det planlagt en ekstra 2km sløyfe - slik at det skulle bli 8km. Dessverre hadde jeg et lite mentalt pollen breakdown og lot som jeg ikke husket dette. 8K var samvittighetsfull å sprang hele løypa - mens jeg endte opp på gamle runden og 5,6km.

Slik som foten føles nå er det sikkert like greit at jeg ikke sprang særlig lengre. Ingen bedring. Akilles, ankel, hofter & lår - og som vanlig spesielt høyre side. Problemet eller fordelen (alt etter hvilke gjerde du sitter på) er at det ikke gjør merkbart vondere å løpe enn å gå. Noe som lett kan lede til overdrivelser.


Gjennomsnittspuls - 167
Gjennomsnittsfart - 6,03/km (Dypt trukket ned av de første 3km)

Hvis man ser bort fra problemben kjente jeg faktisk at en ekstra hviledag skapte mer energi. Vi sprang ikke spesielt fort inni skogen (første 2,5km) mest basert på endel tunge bakker og bevisst rolig åpning. Både bakker, steiner og diverse hinder gikk egentlig greit og det var ikke før vi kom ut på veien i solsteiken med tørt gress, nyklippet gress og 50 sorters blomstereng at jeg begynte å få problemer. Det rant fra nesa, vislet i lungene og ble tungt å puste - psyken fikk seg en knekk.

Bestemte meg altså for korteste vei tilbake og satte heller opp farten. De siste 2km gikk så fort jeg klarte (husk jeg har bare en fart) og km. farten siste km lå på 5,20-noe - som er fort til å være meg.


Søkket i pulsen rundt 2,3km er fordi jeg stoppet for å åpne en port. Litt artig å se hvor fort pulsen reagerer.
Også interessant at pulsen var høyest i skogen der farten var lavest - sikkert pga de lange oppoverbakkene - men uansett.

POSITIVT: Like vondt å gå som å løpe. Greide å holde grei fart på slutten - på tross av alle problemene. Nydelig skygge i skogen.

NEGATIVT: Benproblemer som ikke blir bedre, varme - og ikke minst at jeg feiget ut av de 2 siste km og sprang straka veien til bilen. Trøster meg med at det sikkert var til det beste for beina. (Utropstegn).

AVHENGIG.

Fram og tilbake like langt og jeg bestemte meg for en ekstra dag treningsfri. Benet er fremdeles vondt og stivt. Høyre side kjennes ut som strikken er alt for kort -- helt fra akilles til hofta. Prøver igjen i morgen.

Litt foruroligende at denne ekstra dagen uten trening skaper slike følelsesmessige tumulter. Jeg føler meg som en unnasluntrer, latsekk og viljeløs valp og jeg kommer ihvertfall ikke til å klare noen maraton - ikke i år - never ever. Hagler skjellsord over meg selv og har tilbrakt kvelden med å knase tyrkisk pepper og pimpe italiensk vin (courtesy of 8K).


Altså har jeg blitt en sånn en. Komplett avhengig av seratonin. En treningsnarkoman. Kontrollfreak med et meget unaturlig forhold til egne fysiske utskeielser. Interessant :-). Kanskje burde jeg bli deprimert og bekymret men akkurat nå finner jeg det fornøyelig. Mulig det var uungåelig men so be it.

I morgen dog blir det joggings - 3 dager fri blir for mye. Mer enn springomani tror jeg det er angsten for sofaens mykhet som driver meg. Bli sittende for lenge og du kommer deg aldri opp.

NARCISSUS

KOMMODEN (2007)
- RUNE BELSVIK

Jeg hadde planlagt og forbredt en positiv vridd rapport av denne boka. Det går noen rykter om negativ bokblogging og dreping av leselyst så jeg tenkte å stupe mot strømmen og virkelig slå et slag for Rune og Kommoden hans.



Dessverre kom jeg til å ta et dypt magadrag over plumbohaugen mens den freste og sydet i badekaret. Det sved og etset og jeg har tilbrakt den siste halvtimen med hodet vekselsvis i vann eller ut vinduet. Panna banker, jeg er kvalm, svimmel, løsemiddelskadd og definitivt negativ. Sorry Rune.

Når det er sagt var den ikke dårlig, bare litt kjedelig og plagsom.


Handlingen er som følger: Jolver får en antikk kommode i 50års presang av sin kone, blir sur og forteller henne at han synes hun er gammel og ekkel. Hun stikker av og resten er Jolvers grublerier og tilbakeblikk. Han har nettopp begynt å meditere, formet nye skjøre mannevennskap, har mistet interessen for kvinner og er dypt nedsunket i midtlivskrisemyra.

Noen ganger er det underholdende, andre ganger bare litt enkelt og irriterende. Grunnen til at jeg lar meg irritere er ( som nevnt i et tidligere innlegg ) er at boka er full av ting jeg egentlig ikke vil vite noe om.

Overraskende nok (også for meg) har jeg kommet til at jeg har null interesse av såre mannetanker. Sikkert politisk ukorrekt og diskrimenerende men jeg vil rett og slett ikke vite. Hva de tenker om kroppen min eller din - om bilen sin - sin egen manglende virilitet eller hvor mye dillende kjærlighet de behøver. Tenk i vei men ikke fortell meg om det. Nå er vi tilbake til mitt Thomashat fra Liza Marklund - men jeg makter altså ikke vinglemenn og denne Jolver er en sytende geleklump.

Det ene øyeblikket er alt bra - så er det dårlig - så elsker han - så ser han et hår på konas overleppe - så er han trist - plutselig kjærlig - jattende og krevende. Jeg synes jo litt synd på han innimellom og -- Jada jeg skjønner at temaet her er kommunikasjonsproblemer, kjønnsroller, forventninger, tidens tann ++. Problemet med å formidle egne ønsker og følelser. Frykten for å mislykkes, ensomhet, melankoli - you name it. Alt det som jeg ikke liker å tenke på.

Sutringa er ergo ikke boka sin feil men en svakhet i meg. Empatimangel og fortrengningskunst. Mulig det er angst for at slik går det med oss alle - angrep er beste forsvar og kanskje lever jeg et Jolverliv allerede. Shit!! Der fløy jeg sikkert litt for nært sola og ballongen sprakk. Jolveringa-var. Det får bli siste ord.

Men jeg VIL at andre skal lese boka - så de også kan skrive og jeg kan få en bekreftelse på at andre reagerer som meg og alt er normalt og as it should be!! Dessverre ser det ut som jeg er helt ute av stand til å ytre, skape eller frambringe positive budskap. Gledespreding er altså ikke blant mine talenter. Killjoy was here!

Legger derfor ved en bokomtale fra Bokkilden for å gjenopprette balanse og skape litt perspektiv. Forhåpentligvis gjør det at leselysten vender tilbake.



Kommoden så sikkert slik ut. Hvis jeg hadde fått denne med sløyfe på og den kostet 23,000kr. Kan det hende jeg også hadde sagt at giveren var dvask og hadde slappe lår.

DAGENS TRENING. (8km)

Jeg hadde mine tvil til dette etter å ha haltet rundt i hele går men da foten var ørlite bedre idag tok jeg sjansen. Restitusjonstur er det noe som heter - i mitt tilfelle tror jeg ikke det spiller noen rolle da jeg har bare en fart. Klarer ikke å løpe den siste km på et langt løp noe fortere enn siste på en 5km. Betyr selvfølgelig at her må det hardere og mer grusom skyts til - den forhatte intervalltreningen - ser ikke ut som det er noe vei utenom.

Føles litt virkelighetsfjernt og filosofere over intervaller her jeg sitter og knapt kan gå men jeg er tvangspositiv og satser på at dette går over. Litt hvile i morgen, kanskje litt sykling er sikkert alt som skal til.

Uansett det var tungt og jeg overveide 6km og startet rolig. Foten var så stiv og kroppen så tungt at selv rolig var på smertegrensa. Bestemte meg derfor for 8km - etter teorien om at tid løpende på dette stadium er viktigere enn farten - prøvde å løpe rolig og lett. (Joke - dundrende elefanter har et lettere steg). Foten føltes litt bedre rundt halvveis men er nå tilbake for fullt. Det får bli nok en tigerbalsamnatt og heftig tøying framover.

Gjennomsnittspuls - 164 - som regel ligger jeg rundt 165-68.
Gjennomsnittsfart - 5,51/km.




POSITIVT: Det var ikke noe spesielt vondere å løpe enn å gå - så i den ånd er foten bedre enn jeg trodde (selvbedrag??)

NEGATIVT: Jevnt over tungt men hadde egentlig ventet det da langturen fremdeles sitter hardt i.

ALBATROSS - Mektiga vingar.

Hvorfor jeg sitter her å fryser på tærne kl.7,00?

Jo, det skal jeg si deg - jeg vil være først, førstemann til å skrive, no1 - the winner takes it all. Alt så dere skal få rykende ferske nyheter fra det solfylte østland severt med morgenkaffen. Så omtenksom - so caring - Inga.


Sannheten? - 8K reiste grytidlig morgen over grensa på kurs. En liten promptu vacay uten sine blide familie kunne han ikke si nei til og som en stigende stjerne i et fallende firma er det bare å takke ja. Midt i famileferien må man da bare ofre seg å stikke over til søtabror for noen lærerrike formiddager og laaange (oh so kjedelige ettermiddager). Dårlig mat har man og i Sverige har jeg hørt - ikke en rå fisk i sikte - kun fete burgere og matpakke på rommet. Jeg veller min sympati over den stakkars reisende og vet han mye heller ville vært hjemme og holdt et øye på det voksende gresset.

06,00 - dro han av sted. 06,30 var han tilbake. Selv i 2009 kommer man seg (kanskje) ikke inn i Sverige med fly - uten pass. Forhåpentligvis rakk han fram og sitter på flyet i dette øyeblikk og planlegger alle de fine pakkene han skal ha med seg hjem fra det store utland.

Psstt - 8K - hører du - kaffekopp med Sverige på + en liten tur på taxfree.
Røde dråper med ettersmak av lakris og vanilje for me
og til slutt noe til de små.

SLAPPE LÅR.

Sukkerslapphet, gressklipping, finvær og jeg hadde regnet med at all kreativitet var klødd bort. Søndager er de sløveste dagene som finnes og det mest energiske jeg har gjort idag er å karre meg ned til vannet med et kamera for å se på barn som bader.

Helt ærlig tror jeg det var planen om å skrive et innlegg om Belsviks Kommoden som har gjort blogging så uattraktivt idag. Mannlig midtlivskrise er akkurat like plagsomt som det høres ut og egentlig et emnefelt jeg ikke har lyst til å vite noe om. Er det egentlig noen som vil vite hva en halvgammel ektemann synes om lårmuskelen din når du har passert 50?? At spesielt denne muskelens manglende fasthet komplett med framstikkende knær muligens kan drepe enhver spire til intimitet og samkvem ? Nei Nei.

Jeg vil ikke engang vite hva min "purunge" halvpart synes om slikt og det er et stykke igjen til 50. Bare tanken på at han kan gå rundt å grublende bedømme fasthetsgraden av mine lår er nok til å gjøre meg like mannehatende som hvergang jeg leser Marilyn French' Blødende Hjerte.

Men dette er ikke et innlegg om Kommoden. Kun litt diltende småprat om badende barn med litt skrytebilder av hva vi kan gjøre i vår hage når det er sol.

DAGENS TRENING. (18km)

Lengste langtur hittil og gjett om det kjennes nå. Stuptrøtt og makter knapt å stå på bena. Klarte såvidt å gjennomføre Coop & lørdagshandling. Måtte sette meg i en hagestol en 5min.tid for å ha krefter til å stå i kassakø.

Holdt på å gi meg flere ganger - første gang da jeg møtte 8KJ på 8km (vi sprang ulike løyper) - overveide å snu å løpe inn sammen med han. Han hadde 10km på programmet. Prøvde så å lure hode til å tru at jeg skulle stoppe etter 15km - uten spesiell suksess. Km nr. 16 & 17 var ulidelige - bena gjorde mytteri og hver gang det var ei hump i veien snublet jeg da jeg knapt greide å løfte dem over bakken. Klarte likevel meget overraskende å ta meg sammen på siste km og fullføre i nogenlunde stil.


Sprang sammen 8KJ de første 3-4km - og trodde derfor jeg hadde åpnet for hardt - så først etterpå at det likevel var ok tempo. Hadde planlagt å holde farten imellom 6 - 6,20/km - men noen km gikk litt raskere.

POSITIVT: Klarte endelig å utvide langturen - har stampet på 16km i flere uker nå. Uansett hvordan det føltes underveis var farten jevn og den eneste synlige sprekken var km 16 & 17 - og det var tross alt på slutten.

NEGATIVT: Høyre foten som vanlig. 'Dælja' spaden i leggen under urteprosjektet igår og fikk en svær kul - kjente det godt hver gang jeg kom litt skjevt i grøfta. Ellers det vanlige - legg, lår, hofte + slutten der alt streiket :-)

URTEHAGEN FYLLES.

Det var denne Urtehagen da. Nesten overgrodd men ikke glemt. 5 kubikk jord (3 for mye) var bestilt til imorgen - men dukket ut av det blå opp idag. (hæh lørdag - har vi aldri sagt). Lasset ble dumpet foran huset og måtte trillebåres i slalom mellom trær og busker til urtekassa.

Procrastinators - jada - men når vi først setter igang - misliker vi det så sterkt at det går i rivende tempo. Fast forward 2 timer - spader, skitt og onde rygger. Legg forresten merke til den meget tekniske trillebår rampen 8KJ ingeniøret fram. Jeg foreslo et såkalt kjapt konstruert sliding-track (hehe) slik at rampa kunne gli mykt og lydløst fra ende til ende - men nope - for mye teori og lite praksis - her skulle det brukes muskelkraft.

Vi glemte å telle hvor mange runder det tok. Et trillebår lass i gangen dro ikke så mange monner. Likevel det gikk fortere enn antatt og det regnet bare litt. Nå gjenstår det bare å plante noe. Samt å finne på noen lure triks for midtbanen - en sti, planke eller tau fra eika jeg kan henge i når jeg luker.

De som bruker lupe kan se litt oregano i det ene hjørne. Røsket opp noe som stod igjen fra forrige gang jeg skulle ha hage.

DAGENS TRENING. (6km)

Kort og rolig tur i helt ny løype. De første 2,5km gikk i skogen på en del av lysløypa - resten på skogsvei imellom gårder. Tror dette er den første skikkelige rolige turen jeg har fått til. Slet som vanlig i begynnelsen og synes det gikk mye saktere enn det føltes - nede på veien var det motsatt - tempoet var mer normalt men det gikk lett og føltes som jeg tok det med ro. Nå var det en kort tur og det gikk jevnt over saktere enn normalt - men uansett positivt at det er mulig å løpe uten å selvantenne på slutten. (8KJ hadde en litt annen oppfatning av turen).

Gjennomsnittspulsen var også lavere enn normalt 160. Ligger normalt på 165-70.




Litt bakkete inni i skogen men veldig fint på slutten. Kjentes som det gikk nedover hele veien.

POSITIVT: Føltes nesten ikke som jeg hadde løpt i det hele tatt - men fremdeles et stykke fra å fly over slettene. Kommer absolutt til å prøve flere varianter av denne løypa.

NEGATIVT: Høyre foten var fortsatt litt merkelig etter turen - men kjente faktisk mindre til den underveis enn vanlig. Det var mest leggen som var vond.

Nå har vi spist fisk og ostekaken 8KJ skulle få på burdagen sin er endelig ferdig. Planlagt fortæring straks til Hell's Kitchen. (Han laget den selv og den var god).

MR.TOPPIT.

Mr.Toppit (2009)
- Charles Elton.

Vakker blå og med innbydende bokstavløkker stod den å dekorerte nyhetshylla - av grunner jeg fremdeles er usikker på lot jeg med påvirke - selv uten å ha lest omslaget. (Ullensaker Bib - har en meget innbydende og overbevisende nyhetshylle - det første du ser på vei inn døra - in your face - og boka rett i posen)

Arthur Hayman - faren til Luke fortelleren - har skrevet en serie skumle barnebøker kalt the Hayseed Chronicles. Luke som gutt er hovedperson og helt - og handlingen er lagt til en skog. Darkwoods - med en skummel skurk man bare aner men aldri ser - Mr.Toppit. Først når Arthur dør i en bilulykke - renner tilfeldighetene på og bøkene tar av og blir et fenomen. Harry Potter, Twilight og Pirates mania. Luke er den eneste som ikke hiver seg på bølgen, gjennomskuer og betrakter med (delvis) distanse og ubehag.

Penger, berømmelse og gale mennesker. Det kjølige britiske mot stereotyp amerikansk mediaspirit. Bokbransjen, tv, aviser, film, paparazzi, fame, dop og grådighet. Her sneier man innom alt også mer alvorlige emner som avhengighet, incest og utroskap. Med så mange tidsriktige problemstillinger i et bind er det kanskje logisk at alt blir på overflaten og overflatemenneske som jeg er burde jeg være overlykkelig. Små brusninger i stille vann med det stygge (Mr.Toppit?) skjult under det blanke pene.

Problemet er at det aldri kommer ordentlig i gang.

Sarkastisk, lett samfunnsparkende, ok språk og et knippe interessante og lovende karakterer - men jeg finner ikke noe helhet og retning. Det loves mye, bygges forventninger og den er også morsom (mesteparten av tiden) men likevel sitter jeg litt skuffet tilbake. Det er som en pilot på en tv-serie, et brainstorm utkast eller en ekstra lang filmtrailer. Du ser alle mulighetene og tenker - wow dette blir bra - også er det ferdig før papiret er av sjokoladen.

5 Oppturer.

1. Martha - Lukes mor. Britisk, sær, fascinerede og hjerteløs, vintage liberal. Motstykke til dagens mediabilde og pengekultur - men med nok penger og overklassementalitet. Shabby Chic og hva var det den tv-serien het - To the Manor Born -
   
2. Laurie - Amerkansk overvektig radiovertinne med foreldre issues. Starter hele Hayseedmaniaen og bruker det hele til å bli en fetert talkshow personlighet. Ricki Lake og Oprah - skyr ingen midler.
   
3. Lila - illustrøren av bøkene og det humoristiske høydepunktet.
   
4. Språket - spesielt når det gjelder Lila er fult av paradokser - litt Catch22 de gangen de funker.
5. - fill me with your hayseed -
   

Det er ikke spart på reklame og mediajippos når det gjelder denne boka. Fant mye rart når jeg skule lete opp et bilde - blant annet The Big Blog of Hayseed. (man burde kanskje ha lest boka for å glede av den). Det er jo morsomt - men som mor til en teenbimbo som skal på Harry Potter leir i sommer ikke spesielt nytt - . En uke for å leke Harry lever og spille rollespill på et Galtvort sett - da lar man seg ikke affisere av noen later som at andre later som Mr.Toppit lever.

Nå er Mr.Toppit visstnok skrevet før Harry Potter & co så litt applaus for framsynthet burde Mr.Elton ha. Skulle bare ønske han hadde gjort så mye mer - i boka - ikke utenfor. Detaljer og kontinuitet er hva vi seriediggere vil ha. Spiller ingen rolle om det er DaytimeTV eller i bokform.

TOO UGLY FOR GJERDRUM.

Lidenskaplige lesere har muligens fått med seg at undertegnede og partner prøvde seg på en woodsy styrkeprøve for et par uker siden - (Gjerdrumsmila -for de som ikke er with-it.)

I de 10-12 dagene som har gått siden denne massemønstringen fant sted har vi med frydefull og livredd forventing fulgt med på Gjerdrums ILs hjemmeside. Vi venter på bilder - digitale bevis på oppgave fullført. Begge ble vi fotografert siklende og snublende over mållinjen så dette har vi fryktsomt gledet oss til.

Igår var de kommet - en diger pdf fil - vi lastet ned Adobe 9 (nerdeflau sommel) - samlet hele familien foran pc-en - klokkeklare. Vi visste jo at dette var nærmere Tande-P enn Grete-W. Vi visste det ikke ble glansbilde - men vi var ready steady og ice, ice baby. Bring it on!!

Det vi ikke hadde forbredt oss på var - INGENTING.

Var vi for langsomme for Gjerdrum eller var bildene rett og slett hinsides ugly? Det var 30 påmeldte for svarte - man kan da ikke hoppe over de som kom sist. Hvis noen nettopp trenger fotografisk oppmuntring og bevis for ettertiden er det sistemann. Akkurat som vinneren trenger flere pokaler og bilder i avisa?



Mulig Gjerdrum vil holde si-rompa mosjonister unna. Mulig er sånne som oss ikke bra reklame for et nystartet løp. Helt ærlig var jeg hverken pyntet eller fotoklar - (selv pyntet er jeg sjelden fotoklar).


Kanskje var det bare irriterende for funksjonærene at de måtte vente et ekstra kvarter på å pakke sammen og dette er noe de helst vil unngå til neste år. Kanskje spiste 8KJ for mange bananer etter innkomst.

Merkelig nok er rødjenta som kom imellom oss med, så et annet alternativ er geografisk diskriminering - no trailertrash på Gjerdrum. (De burde passe seg så ikke hele parken dukker opp til neste år - jeg kjenner mange trege slubberter).

Uansett - dypt skuffet og Shame Shame.

DAGENS TRENING. (10km)

Endelig mindre vind. Perfekte 10'C og tidlig nok til å ikke være for mye sol - ble mye varmere utover dagen. Det eneste minuset var den elendige høyre foten - giktisk og stiv - lår og legg nå like ille. Litt usikker på hva jeg skal gjøre - bortsett fra aktiv fortrenging og manisk tøying. Hodet i sanden og kanskje går det bort av seg selv.

Ny rekord på 10km - 57,44. Likevel tror jeg 58 løpet i hjemmeløypa var en litt bedre prestasjon. Flere bakker og raskere fart på slutten. Dette var stort sett flatt med jevn fart (og ond fot). Anyways - rekorder er alltid skjellig grunn for feiring. Premien ble 2 bøker på salg - Ian McEwan & Rune Belsvik - 49kr/stk. Hooray.





Samme flatløypa som på langturene bare færre runder. Smart move - gjorde at 10km virket oppløftende kort (innimellom) - likevel slet jeg spesielt rundt 5-6km - fant liksom aldri noe rytme.


POSITIVT: Ny rekord. Fint vær. 10km virker ikke like avskrekkende lengre.

NEGATIVT: Ingen bedring på høyre foten. Tidvis urytmisk og vinglete. Det er et strekk på denne løypa som har et speilvindu. Hver gang jeg løper forbi får jeg hakeslepp av den krokete hunchbacken som kommer imot meg. Dystert sinnelag og et løpsteg få vet eksisterer. Det er bra jeg ikke løper i byen med butikkvinduer overalt - da hadde det blitt ProzacNation istedet for en 'munter' treningsblogg.

Vel overstått var det nok 1,5km løping til stasjon og tog. Rakk akkurat frisørtimen og jeg er atter en gang svarthåret og kortklipt. Ifølge mors-lille-ole ser jeg - igjen - ut som en mannlig rockestjerne. Akkura som Pat Benatar - sa 8KJ med oppriktig påtatt ærlighet ( spoken som en ekte realitystjerne). Aldrende og maskulin.

Min nye look oppsummert er altså - en aldrende avdanket maskulin 80-talls pop-stjerne.
Get the picture ??

Å SOVE BORT SOMMEREN..

SSSSånn har det vært i hele dag. Stuptrøtt. Har knapt nok beveget meg - annet enn fram og tilbake til kjøleskap + litt opp og ned ved klesstativet og pakkedisken. Slowmotion bevegelser og oppi i hodet er det like tregt.

Har nå kun sittet å surfet på måfå. Sett litt tilfeldig på TV. Lest litt sporadisk. Endevendt kjøleskap. Klare ikke engang legge en strategisk plan for morgendagen. Akutt beslutningsvegring.


10 Flagrende Tanker.

1. Fremdeles glad vi har flytende rente. (yep har smuglest økonominytt igjen)
2. Teit at manne-isis forlot Tyra modellene og bigot-berta ble best.
3. ALLE i dalen er harskt sure.
4. Lei av fildelingsdebatten. Pro-deling i dalen.
5. Skulle egentlig ha sett Snåsamann doku-en.
6. Vet ikke om jeg takler dette feriekjøret. Anti-ferie i dalen.
7. Adam - bi-curious ?
   
8. Jeg hater blogger/nettsider med svart bakgrunn - blir lyssky og ser dobbelt i flere minutter etter man forlater sida.
9. Solkrem. Solkrem. Solkrem. Glem det ikke.
10. I morgen klipper jeg håret - superkort og bort med det.

-- and that is all I have to say about that -

DAGENS TRENING. (6km)

For første gang på over 20 år er jeg solbrent - på leggen. Tilbrakte 6 timer i sol og vind på nok en Taekwondoo gradering. Denne gangen var det en av Goldenboys trenere som skulle opp til svartbelte. Stor offentlig gradering, mye folk og harde slag.

Planen var at vi skulle løpe når vi kom hjem - men kakespising og solbrenthet gjorde at 8KJ feiget ut. Selv kjempet jeg lenge med motivasjonen men fikk meg en syklist og klarte å moblisere nok energi til å komme meg ut døra. Det blåste infernalsk og bakken var tung å gå. Syklisten mistet hatten sin flere ganger og trærne lå sidelengs.

Likevel gikk det mistenkelig lett de første 3km - nesten så lett at jeg tok en ekstra km - selv om jeg på forhånd hadde bestemt meg for kun 6km. Tok til vettet i siste sekund snudde rundt for å løpet tilbake - -- og møtte selveste maratonveggen. Dette er den sterkeste motvinden jeg noensinne har løpt i. Ble værre og værre det nærmere hjem jeg kom - den siste km var så forblåst at selv syklisten måtte stå på sykkelen i den siste lille humpa.


POSITIVT: Klarte faktisk å holde samme fart som vanlig på siste km - selv med denne vinden. Har sjelden vært så sliten som jeg var når jeg endelig stoppet. Tok noen minutter før jeg kunne snakke normalt.

NEGATIVT: Må bli vinden - jeg er sååå lei vind. Høyrefoten er også like stiv som alltid.

7 X ANNIKA BENGTZON.

Annika Bengtzon Serien.
- Liza Marklund

Marklund var den forfatteren jeg kastet meg over som et resultat av Stieg Larsson abstinens. Svenskefeberen herjet og Lisbet Salander måtte finne en verdig arvtaker. Nå er jeg ferdig - leste den siste (som jeg vet om) - En Plass i Solen for noen dager siden.




Det er spennende nok og tematikken er aktuell og samtidsrettet men også med røtter til 2.verdenskrig, svenske landsbygda og svensk historie generelt. Likevel opptar Annikas personlighet, utvikling og historie meg mer enn plottene hun befinner seg i (storyen er ubetydelig å kunne egentlig vært hva som helst) - og det er derfor jeg fortsetter å lese. Ekteskapet, avisen og jobben, barna, psyken og skyldfølelsen.

Mer detaljert om hver enkelt bok, anmeldelser og til og med kjøpsinfo og terningskast finnes hos feks tanum.no. Tv-Slaver liker ikke å gå i dybden. Vi leser på overflaten og noterer kun subjinkstinktivt - derimot henger vi oss svært lett opp i ting og liker godt bruddstykker og forenklinger. Lister er godt eksempel.


10 hang ups.
-------------------

1.) Jeg er litt betatt og forelsket i Annika Bengtzon. Mest fordi hun på mystisk vis masseproduserer artikler i rykende fart (beundrer produktivitet) - kun baserte på tabloide overskrifter. Uansett mental og fysisk tilstand skriver hun dypfølte og velartikulerte artikler som avslører, fengsler og utleverer - kriminelle og autoriteter - gang på gang - i bok etter bok. Dessverre og paradoksalt uten at hennes jobbsituasjon ser ut til å bedre seg noe særlig - forever the underdog.

2.) Litt Salander finne du også i Annika. Hun bryter sammen hjemme - angstanfall, skyld og sorg. Ute er hun utrettelig og gjør det hun må for å overleve. Sverter, lyver, dreper og skriver det ned (selvfølgelig).

3.) Alt hviler på at hun er journalist. Hadde hun vært politi hadde hele greia vært poengløst - da en stor del av plottet er hvor flink hun er til å lure info ut av politiet og lure seg bak sperringer og selvfølgelig - befinne seg på rett plass til feil til og bli reddet i siste liten - noe som da gir en eksklusiv artikkel.

4.) Jeg nærer et sterkt hatforhold til (eks) ektemannen Thomas og ble rett og slett sur da de opptok kontakten i den siste boka. Svak vingleidiot. Vet jeg reagerer som planlagt men klarer ikke å ikke la meg manipulere. IDIOT.

5.) Irritererer meg voldsomt over at det stadig påpekes at man må logge seg av datamaskinen på jobb slik at ingen bruker mailen deres - hver eneste gang de forlater pulten. Går igjen i flere bøker - argh.

6.) Irriterer meg også over at mannens nye samboer Sophia - omtales som ,, bann, bann, bann fuckings Sophia. Akkurat som Salanders fucings jævla Blomkvist. Sikkert en vanlig svensk greie - ala Fuckings Åmål - but still - jeg er lett antennelig.

7.) Hvorfor i svarte snakker hun med han fuckings-eksmann-amøben.

8.) Det var en scene i Den Røde Vargen som jeg faktisk synes var skummel - vanligvis blir jeg så blasert og desensitivert av krim (mest på tv men også bøker) at ingenting virker. Det var en unggutt som kom hjem fra en dataspillkveld og skurken satt på rommet og ventet - mora fant han oppskåret dagen etter. Fikk merkelig nok nesten ikke å sove etterpå, hjertebank og mareritt. Snodig - værre ting skjer jo til stadighet mellom krimpermene uten at jeg lar meg affisere.

9. ) Mulig det er bedre på svensk (eller fransk) - men hvorfor kalle en seriemorder for Kattungen ? Kunne kanskje funket hvis hun var gal eller fanget i en liten pikes kropp - forbausende mange litterære kvinnelige mordere har et 'barnlig' sinn. - It's so nice to be insane - noone asks you to explain - radio by your side - anigebaby - . Denne morderen dog er fullvoksen og kapabel i høye hæler.


10. ) Hadde ikke fått med meg at bøkene ikke er skrevet kronologisk. Vil du lese dem i "riktig" rekkefølge må du altså ikke lese etter utgivelsesdato. Jeg begynte med Nobels Testamente og Livstid. Gikk så tilbake til Studio Sex, Paradiset og Røde Vargen. Avsluttet med En Plass i Solen. Denne rekkefølgen gjorde at jeg lå litt i forkant hele tiden. Hatet til vingle Thomas var allerede dypt og grunnfestet - alt før han entret historien i Paradiset. (Riktig rekkefølge er StudioSex, Paradiset, Sprengeren, RødeVargen, NobelsTestamente, Livstid, PlassISolen + PrimeTime som jeg ikke har lest og er litt usikker på hvor passer inn. )

11.) Dette skulle kun være 10 punkter men hvorfor er det så viktig at Annika har store pupper. Nå repeteres dette kun i forbindelse med vingleidioten. Sannsynligvis som et hint til hvor ensporet han er og igjen har jeg latt meg manipulere - så mye faktisk at jeg laget et punkt 11 på en 10-er liste.

Tenkte til og med på toskethomas når jeg satt å så på Grease med miss.lipgloss tidligere idag. Scenen hvor ChaCha (best dancer at St.Bernadettes') kupper Travolta og stakkars Sandy ydmyket må forlate lokalet og dansegulv. Svake, vinglemenn har tydligvis en større hatsone i meg enn jeg til nå har vært klar over.
---------------------------------------




3 av bøkene har også blitt filmatiserte. Colin Nutley (regisserer) og Helena Bergstrôm spiller hovedrollen - begge kjent fra bla Ânglagård. Disse står nå på to-do lista. Etter jeg fant ut dette klarer jeg kun å se for meg Annika som Bergstrôm - og det passer forbausende bra.



Det gjenstår fremdeles noen Marklund bøker jeg ikke har lest - bla de såkalte 'sanne' bøkene om Mia. Nok en Åsne debatt - men alt for dyp og omstendelig for en tv-slave. Jeg skal nok lese dem etterhvert men ikke på en stund.

Camilla Lâckberg neste.

DAGENS TRENING. (16km)

Er så trøtt akkurat nå at hadde det ikke vært for stive, kraftløse ben hadde jeg ikke engang husket morgenens langtur. Hadde planlagt 18 men det ble 16km. Bråstoppet på 16 og det var såvidt jeg klarte å gå de siste 500m til døra. Eksperimenterte litt med løypa denne gangen - tenkte det ville bli lettere å gå litt fortere hvis runden var litt større - men det gjorde absolutt ingen forskjell.



Kort oppsummert - det blåste, regnet lett fra starten - men rundt 7-8km begynte det virkelig å blåse ufyselig og det regnet stadig mer. Regnet merket jeg ikke så mye til men vinden var irriterende og stakk av med mesteparten av kreftene. Ellers hadde jeg som vanlig vondt både her og der. Denne gangen var det spesielt baksiden av høytre lår som laget problemer også høyre leggen da selvfølgelig - intet nytt under den solen.

Skulle handle sandaler på Jessheim etterpå og måtte løpe til bussen. Trasket rundt på senteret i flere timer. Sandalprøving med og uten hæl anbefales herved ikke etter lengre løpeturer. Alle sko kjentes ut som klumpete piggmatter og til slutt streiket både ben og hjerne. Ble sittende med Smoothie og Gulrotkake og se på Athen OL 2004 på en Sibaskjerm - helt til 8KJ kom og hentet meg.

Deretter bar det rett hjem for å hente eplegutten. Taekwondoo graderingen endte etter 3 timers slit og svette i lilla belte (og ondt i rompa for oss på trestoler). Har nå druknet meg i salsa og kylling og føler mest for å legge meg - har problemer med å holde øynene åpne allerede.



Ikke de helt store høydeforskjellene her - det er jo tross alt flatløypa mi. Likevel føltes flere av småhumpene som riktige bakker.


POSITIVT: Fart og puls var nogenlunde jevn. Trosset været og pluss i boka for endelig å ha gjennomført en ny langtur - over 2 uker siden sist.
NEGATIVT: Turen skulle egnetlig være 18km, vind og at det blir for lang tid imellom langturene. Må prøve å opprettholde 1/pr.uke.

PARADISE LOST ?

Kunne ikke la sjansen gå fra meg til å poste dette. Rockin'Adams Stones Cover.

Skal man først late som man er i skapet etter decades som mannekyssende cabaret glamqueenloverboy kan man jo ikke være dårligere enn å ha sitt liksom coming-out-party i Rollig Stone Magazine. (og VG er med som alltid)

Komplett med Cleopatrasminke, Elvislepper og grønne slanger headed for det helligste. Tror Rolling Stone prøver seg med litt (u)subtil symbolikk - Adam og slangen i paradiset - null rom for tolkning - selv om de burde ha latt slangen visle seg ut - istedet for inn - shockin'robin og syndefall.

Med all hypen det har vært de siste ukene kunne det gått vært en Eva med i bilde - et snev av biseksualitet - hver fredag - hver jul - hvert skuddår eller kun for et pent bilde.

Ikke det at det spiller noen rolle. Ingen har noensinne vært sexiere på tv enn Brian Kinney siden ... - ever - og ihvertfall ikke i min tid - (kanskje bortsett fra da Vebjørn Rodal vant gull - men det var en mørk sommer men kun en tv-kanal - så det er unnskyldt - dessuten var det medaljen mer enn mannen (basta)) - og nå mistet jeg tråden helt.

Jeg hadde også et crush på Don Johnsen en gang i tiden - men da var jeg ung og det var varmt og jeg var ung - dette var vei før Nash Bridges - tjukkeste Miami Vice heyday - unnskyldt igjen.. Den røde tråden er borte men poenget -- .

Poenget er at det blir ikke mer dampende sexy enn homo på Brian Kinney nivå - og har du først en slik elevated status spiller det ingen rolle hvilket skap du ikke befinner deg i. Alle kjønnslinjer er herved visket ut og selv om Adams ikke er Brian- ennå - er det likevel glede i trailerparken. Queer as Folks er kanskje over men Adam er bare i startfasen (og han synger)



TV-Tips - (på tide at Tv-slaven ytrer seg)
Skal man først kjøpe DVD bokser med tv- serier eller *låne* dem fra nettet er dette førstevalget - Queer As Folk - her reps. av Mr.Kinney (Gale Harold) himself - også nå gjenkjennelig som Jackson blant de frustrerte fruene. (uten sammenlikning) Humoristisk, hot, heartbreaking og kun 5 sesonger.