Litt kjedelig med stadige bilder av de samme løypene. Denne gangen var det planlagt en ekstra 2km sløyfe - slik at det skulle bli 8km. Dessverre hadde jeg et lite mentalt pollen breakdown og lot som jeg ikke husket dette. 8K var samvittighetsfull å sprang hele løypa - mens jeg endte opp på gamle runden og 5,6km.
Slik som foten føles nå er det sikkert like greit at jeg ikke sprang særlig lengre. Ingen bedring. Akilles, ankel, hofter & lår - og som vanlig spesielt høyre side. Problemet eller fordelen (alt etter hvilke gjerde du sitter på) er at det ikke gjør merkbart vondere å løpe enn å gå. Noe som lett kan lede til overdrivelser.
Gjennomsnittspuls - 167
Gjennomsnittsfart - 6,03/km (Dypt trukket ned av de første 3km)
Hvis man ser bort fra problemben kjente jeg faktisk at en ekstra hviledag skapte mer energi. Vi sprang ikke spesielt fort inni skogen (første 2,5km) mest basert på endel tunge bakker og bevisst rolig åpning. Både bakker, steiner og diverse hinder gikk egentlig greit og det var ikke før vi kom ut på veien i solsteiken med tørt gress, nyklippet gress og 50 sorters blomstereng at jeg begynte å få problemer. Det rant fra nesa, vislet i lungene og ble tungt å puste - psyken fikk seg en knekk.
Bestemte meg altså for korteste vei tilbake og satte heller opp farten. De siste 2km gikk så fort jeg klarte (husk jeg har bare en fart) og km. farten siste km lå på 5,20-noe - som er fort til å være meg.
Søkket i pulsen rundt 2,3km er fordi jeg stoppet for å åpne en port. Litt artig å se hvor fort pulsen reagerer.
Også interessant at pulsen var høyest i skogen der farten var lavest - sikkert pga de lange oppoverbakkene - men uansett.
POSITIVT: Like vondt å gå som å løpe. Greide å holde grei fart på slutten - på tross av alle problemene. Nydelig skygge i skogen.
NEGATIVT: Benproblemer som ikke blir bedre, varme - og ikke minst at jeg feiget ut av de 2 siste km og sprang straka veien til bilen. Trøster meg med at det sikkert var til det beste for beina. (Utropstegn).
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar