fredag 17. februar 2017

BIOGRAFISIRKELEN 23 - RAGS TO RICHES


Hillbilly Elegy  (2016)
A Memoir of a Family 
and Culture in Crisis
 - J.D.Vance

Kilde: Storytel
Lest av: J.D.Vance

Mitt Bidrag i Biografisirkelen 23.
Kategori: Rags to Riches

 
Scroll, scroll for omtale (nederst).


På tirsdag 14:
Kulturkrasj, bokbloggstyle
Biografisirkelen tar ingen hensyn til bokbloggpris og samlesing. Vigdis må vike. Det må prioriteres. Samlesinga av Arv og Miljø har 2 uker igjen. Biografideadline er imorgen. 
Man måste jämföra, som Vigdis ville sagt.
-------------------------------------------------------------

På torsdag 16
Wiggle wiggle wiggle
Brukte hele gårsdagen på å prøve å samle tankene, erindre leseropplevelsen.
Et forsøk på å klikke meg inn i biomode. The American Way.

Så ultraamerikansk tvserie. You Me Her (Ektepar forelsker seg i 25-åring. Begynte pirrende, ble så farse og deretter ufattelig teit, med cliffhanger).

Så en episode av Kakekrigen der de bakte amerikanske kaker  (sirupsøte, overdådige, pecan pies and marshmallows).

Løp på mølle med påtatt selvtillit (I'm sexy and I know it..).

Ingenting hjalp.
Alt glemt. Jeg husker boka, hva som skjedde, hva den handlet om osv, jeg makter bare ikke å gjenkalle de bevingede tankene jeg tenkte underveis. Innsiktene. Det jeg burde ha notert.  Det eneste skrevne, er dette avsnittet fra goodreads. (4 stjerner).

 - Likte biografielementet bedre enn samfunnskritikk/innsikten. Amerikanske valgeksperter burde ha lest den ifjor, kjørt løp, men de hadde ihvertfall sluppet forvirringen. KANSKJE fjerner jeg en stjerne etterhvert, pga en ambivalens jeg ikke helt makter å plassere, KANSKJE er det bare dystopien som kommer for nære.-

Hverken bevinget eller spesielt innsiktsfullt.
------------------------------------------------------

Fredag 17?  I'm working on it.
Må bare løpe og handle først.


Handling og løping done.  Kommer tilbake når alt er spist. mvh norskebilly.



Idag 20.feb. Here we go.
Urbandictionaries definisjon på en hillbilly.
Often used as an insult and racial slur against White folks who live in the country.
The stereotype of a hillbilly is a person who: Is a White Southerner who owns a shotgun, goes barefoot, wears a worn out floppy hat, drinks moonshine and whiskey which he makes himself, plays the banjo or fiddle, drives old beat up pick up trucks, has bad teeth, is poorly educated, has long a beard, wears worn out clothes and hand me downs, and is happy and content with what they have. 


Jeg har valgt J.D Vance
Hillbillyraised i Ohio/Kentucky av besteforeldre. Mor alkoholisert. Far gone, og gone religious. Vold. Drugs. Vold. Ingen framtidsutsikter og selvproklamert white thrash. Likevel er han blant de heldige. Besteforeldrene tror på utdannelse. De drikker, sloss, men er likevel nådeløs når det kommer til lekser. Vance fullfører highschool, college, kommer seg inn i militæret (U.S.Marines) og, mot alle odds, Yale Law School.

Det er glansbildet. Klassereisen. Biografien.
The American Dream. America great again.

Innvevd i historien
Inne i personen
, ligger en alternativ fortelling
, basert på egne erfaringer av det amerikanske rustbeltet
, hillbillyfjell og myter, arbeiderklassen, mentaliteten, generasjoner.

“Not all of the white working class struggles. I knew even as a child that there were two separate sets of morales and social pressures. My grandparents embodied one type: old-fashioned, quietly faithful, self-reliant, hardworking. My mother and, increasingly, the entire neighborhood embodied another: consumerist, isolated, angry, distrustful."


Timet til fingerspissene
Mens hele verden , ingen i verden, trodde Trump, engang, skulle bli presidentkanditat, serverer Vance en slags forklaring, uten å nevne hverken populisme eller presidentvalg.  Rett bok i feil tid. Den skulle ha kommet noen år tidligere. Hillary og demokratene burde lest den. Analytikerne burde lest den. Det ville sikkert ikke hjulpet det grann.

Med utgangspunkt i sin egen suksess, ser Vance tilbake og skisserer (retrospektvist) hvordan det kunne gått, hvordan det gikk med de andre. Kort oppsummertt; fattigdom, håpløshet, autoritetsskepsis og autonom tro på familien som maktbase. Innafor og utafor. Hva som skjer i psyken når ingen tror på deg, når det er ingen vei, hverken opp eller ut. Hvor lett det er å fraskrive seg ansvaret for eget liv/oppførsel når man føler seg ignorert og utnyttet, uten makt til å forandre eget liv.

 Hvorvidt man egentlig er ingnorert og utnyttet er en diskusjon i seg selv.
“What separates the successful from the unsuccessful are the expectations that they had for their own lives. Yet the message of the right is increasingly: It’s not your fault that you’re a loser; it’s the government’s fault.” 


“If you believe that hard work pays off, then you work hard; if you think it’s hard to get ahead even when you try, then why try at all? Similarly, when people do fail, this mind-set allows them to look outward. I once ran into an old acquaintance at a Middletown bar who told me that he had recently quit his job because he was sick of waking up early. I later saw him complaining on Facebook about the “Obama economy” and how it had affected his life. I don’t doubt that the Obama economy has affected many, but this man is assuredly not among them."


Oss og dere.
Dere med penger, makt og utdannelse fra fancy skoler. Som sitter på rompa i fine dresser og skvalter med makta og vanlig folk, tror dere kan alt, vet  bedre og snakker pent (ehm Hillary?), og er kommunistiske sosialister som vil ødelegge alt Amerika er og står for.  Gun control. Regulations. Taxes.

Noe jeg fant meget interessant var Vance påstand om at det har sneket seg inn et slags entitlement i de yngre generasjonene (som bluecollarutgaven av oljebarna).
De går fra jobb til jobb, slutter og/eller får sparken fordi det er kjedelig/hardt/vanskelig (å utføre rusa)

“People talk about hard work all the time in places like Middletown. You can walk through a town where 30 percent of the young men work fewer than twenty hours a week and find not a single person aware of his own laziness.”

Klager over at at andre utnytter systemet (welfarequeens), uten tanke for at man også selv mottar støndad. That's different, staten har jo fjernet alle jobbene. Ikke min skyld

“We’ll get fired for tardiness, or for stealing merchandise and selling it on eBay, or for having a customer complain about the smell of alcohol on our breath, or for taking five thirty-minute restroom breaks per shift. We talk about the value of hard work but tell ourselves that the reason we’re not working is some perceived unfairness: Obama shut down the coal mines, or all the jobs went to the Chinese. These are the lies we tell ourselves to solve the cognitive dissonance—the broken connection between the world we see and the values we preach."



Han har fått kritikk for sitatene over.
Goodreadsreviewene gir et godt overblikk, men, again, les boka først.
Mange såre tær og gjennomstakede hillbillyhjerter.  Pluss de som applauderer for ny innsikt. Regner meg selv blant sistnevnte.  Selv om jeg ikke burde være overrasket, som nevnt før har jeg flere (sviger)familiemedlemmer som mener sosialisert medisin kun er til for å få menigmann til å betale systemmelkernes aborter.

Men, siden mesteparten av verden aldri har vært i rustfjellene er boka en kjempesuksess. En ahaopplevelse knyttet til Trump. Velskrevet, med happy ending for helten, en bakvendt disneygjenfødelse av den amerikanske drømmen.  Den lever ennå (for noen), man må bare jobbe hardere (få enda mer hjelp). Når jeg kan kan du.

Den ambivalensen jeg ikke maktet å plassere lenger oppe i innlegget, ligger her et sted.
I det (svulstige) amerikanske.

I drømmen om at alle kan og alle får.
Som om trua på den amerikanske drømmen er det eneste som har holdt samfunnet på fote. At alle kan bli det de vil. At suksessen bare er ei hard arbeidsøkt unna. Fullstendig uavhengig av evner, ressurser og tilfeldigheter. Skjevheter og urettferdigheter.
At alle sikter mot pengene. Oprah, Trump or nothing.
Eller Yale og hedgefunds som Vance.

Innlysende da at samfunnet rakner når trua vakler.

“Barack Obama strikes at the heart of our deepest insecurities. He is a good father while many of us aren’t. He wears suits to his job while we wear overalls, if we’re lucky enough to have a job at all. His wife tells us that we shouldn’t be feeding our children certain foods, and we hate her for it—not because we think she’s wrong but because we know she’s right."


NB! Alle sitater klippet fra goodreads. 
What do you expect, jeg hørte lydboka.
Han leser selv, leser godt, uten å belære.
Andre blogger: Fant kun 1, Beritleser.


 Know your hillbilly: pic twitter
Sirkeldeltakelse: 
Les ei bok i riktig kategori
Skriv et blogginnlegg
Legg igjen link i kommentarfeltet.
Har du ikke blogg holder det med en kommentar
 ---------------------------
Neste kategori i Biografisirkelen er:
Død (før 30 eller etter 70)
Bloggdato er 15.april 2017.
De øvrige kategoriene for 2017 finner du her:

57 kommentarer:

  1. Det holder ikke med et handlingsreferat + "denne boken var god", altså?

    Jeg har fremdeles 150 sider igjen av min bok, som akkurat nå minner mer om en historiebok om den franske revolusjonen enn om en biografi, men spennende er den. Første del var mer som en biografi og der står det i hovedsak om hvor håpløs slekten til Dumas den eldre og den yngre var. Har for øvrig også lært at franskmennene var tidlig ute med å avskaffe slaveriet og at forholdet mellom Frankrike og England var så dårlig at når franskmennene avskaffet slaveri kunne ikke engelskmennene gjøre det samme, da ville de jo fremstå som pro-fransk. Fantastisk logikk.

    SvarSlett
    Svar
    1. (Minner meg om den scena i Hundreåringen (så nettopp filmen, netflix), der russerne tror amerikanerne ville beholde Berlinmuren for enhver pris, mens Reagen egentlig bare snakker om nødvendigheten av en mur mot snegler..)

      Handlingsreferat + like/not holder i massevis, faktisk tror jeg ikke jeg evner noe mer uten å lese boka på nytt. Dette er en lavterskelsirkel. Verdens strengeste lavterskelsirkel vel og merke. Gleder meg til denne sorte greven, har fulgt med på goodreads = høye foreventninger.

      Slett
    2. Boken er ferdiglest, på riktig dag til og med! Men omtalen blir en dag forsinket. Det hadde ikke blitt mye mer enn et dårlig handlingsreferat + fire stjerner + smileyface hvis jeg skulle skrevet omtalen nå. To be continued, i morgen.

      Slett
    3. Mot normalt er jeg overlykkelig for alle forsinkelser. Gulrota får bli at jeg ihvertfall ikke skal bli sist...

      Slett
  2. Jeg er ikke helt ferdig med boken, så blir nok litt forsinket. Satser på å få ut innlegg til torsdag eller fredag om boken er ferdig eller ikke. Sånn går det når biosirkel=lydbok. Jeg liker ellers Trevor Noah-boken godt, tviler på at det er mange komikere som har like interessant historie som han. Han har et interessant perspektiv og noen fantastiske oppveksthistorier. Og så kom jeg på at han faktisk gir kryss for Sør-Afrika. Siden han er komiker og leder et amerikansk talkshow har han blitt amerikansk i mine øyne, men det er han jo absolutt ikke.

    SvarSlett
    Svar
    1. Gode nyheter om Noah, godt å ha komiker i bakhånd når ingenting annet frister. Visste ikke at han ledet talkshow, men, visste heller ikke at han var fra Sør-Amerika, så there. Innlegget ditt er in demand.

      Slett
    2. Innlegget ble noe mer forsinket enn jeg tenkte grunnet sykdom hos hele husstanden, men nå har jeg endelig fått det ferdig:

      http://sa-rart.blogspot.no/2017/02/biosirkel-rags-to-riches-trevor-noah.html

      Slett
    3. Silje om Trevor Noah:
      http://sa-rart.blogspot.no/2017/02/biosirkel-rags-to-riches-trevor-noah.html 

      Norovirus? Isåfall har du all min sympati. Ikke like empatisk når det kommer til influensa. (Spying trumper alt).

      Har gledet meg til å lese denne omtalen lenge. Bruk av audible credit avhenger kun av deg.

      Slett
    4. Noro, rota eller noe annet faenskap. Føler meg fortsatt fyllesyk. Er ikke helt fornøyd med innlegget om Noah, men nå måtte jeg få det ut. Bare å bruke en credit! Nå er det lydbokkrim som gjelder.

      Slett
    5. Ikke noe galt med innlegget om Noah, jeg klikket tvert på one-click-knappen, og gikk i bue rundt youtube. Falt derimot sammen da vi gikk tom for tv-serier og netflix-spesialen lå der og blinket. Jeg skulle og burde ikke, men den var ganske fornøyelig (humret 2 ganger), og nevnte ikke fortid/historie/sør-afrika med et ord. Null spoiling, og gleder meg fremdeles til boka. (men håper den er skarpere).

      Slett
  3. Mulig jeg blir på etterskudd også, siden jeg jeg skal hjelpe til på arrangement på Litteraturhuset i kveld, og så ut å spise med jobben etter jobben i morra.
    Er cirkum halvveis og har tvunget meg gjennom mye detaljer og navn om folk og filmer før Jack endelig slo igjennom med Easy Rider etter 11-12 år surrende rundt i Hollywood, stein, med damer, uten penger og småroller til nesten itjnå betaling. Men nå tror jeg det snur snart- mer penger, bedre større filmer, men mer dop, kokainet har kommet på banen, og nye kvinner, en skilsmisse, så nå får vi se. Snart spiller han i Gjøkeredet og da får han nok en ny oppblomstring etter nedturen som kom etter Easy Rider.
    Jeg har lært så langt at Jack var godt likt, var en lojal fyr mor sine venner i filmbransjen, hadde stort talent og var glad i damer, men ikke forpliktelser for annet enn å bli en seriøs sabla god skuespiller. Og at sult og pengemangel ikke er noen hindring så lenge noen har tro på deg og tar deg inn i varmen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Synes du rett som det er ender opp med kokainbios. Kanskje ikke annet å forvente når man driver med kunstnerbios? Mye mani. Vet faktisk ingen verdens ting om Jack, annet enn at han og kona bodde i hvert sitt hus, men da var han allerede gammel.

      Litteraturhuset? Hva skal du hjelpe til med? Høres spennende ut.

      Slett
    2. Ja, det er vel noe med kunstnere og miljøene i USA på den tiden. Vi snakker 60- og tidlig 70-tallet. Så langt i lesingen. Mye LSD og hasj , samt alkohol før det. (sikkert ikke bedre i dag, men de er jo mer kunnskap og fokus på farene med rusmidler nå)

      Kona? Han hadde mange damer, var vel kun gift med Sarah da han var ganske ung.. Nå (tidlig 70 i min lesning), nettopp spilt inn og Oscarnominert for beste mannlige rolle i Polanskis Chinatown, den fikk jeg lyst til å se,igjen, er han sammen med Anjelica Houston og de var visst sammen ganske lenge, flere år..

      Leste nylig at han skal spille inn en ny film, etter flere år uten. Han er 79 år. Den blir det artig å se.

      Litt.huset: Hjelper til med å sette opp stoler, innslipp av folk/billettscanning/salg, og rydde etterpå. Som frivillig får man tilgang gratis til arrangementene (som ikke er utsolgt)

      Slett
    3. Høres ut som en god deal, håper du får forfriskninger også (+selfimuligheter), tross alt er det mange gratisarrangementer (ihvertfall i Oslo).

      Var Angelica jeg menter, hun bodde på en side av byen, og Jack, en annen. Har alltid syntes det hørtes ut som en god deal.

      Slett
    4. Jepp. Forfriskning fikk vi forrige gang, ikke hver gang. Men det skal bli en samling etterhvert.
      Det er ikke lenger så mange gratisarrangementer i Trondheim, faktisk.

      Anjelica bodde ved siden av Jack noen år ja, samt Rebecca Boussard, som han hadde to barn med- Etter Anjelica. Han måtte ha rom og tid for seg selv , greide ikke å leve det monogame livet heller.
      Ja, enig i at det må være ok. Har man råd så hvorfor ikke..

      Ble faktisk ferdig for en halvtime siden med boka. Tok kortere tid å hjelpe til med det arrangementet enn tenkt, så da ble det mer lesetid i kveld. Får se om jeg rekker å blogge i morgen kveld..

      Slett
    5. Blog on! Jeg satser også på innlegg i kveld. Selv om jeg later som om det kommer hvert øyeblikk.
      (Jack har skjønt det, har man penger er egne bygninger å foretrekke).

      Slett
    6. Hurtigblogget på tampen av kvelden: http://artemisiasverden.blogspot.no/2017/02/nicholson-en-biografi-av-marc-eliot.html#more

      Slett
    7. Anita om Jack:
      http://artemisiasverden.blogspot.no/2017/02/nicholson-en-biografi-av-marc-eliot.html#more 


      Meget effektivt Anita, med natta til hjelp. Selv falt jeg i prokrastineringsgrøfta, løp på mølle, så tv og sov. No hope!

      Slett
    8. Takk.
      DU: Hva handler egentlig den boka du har lest om? Politikk? Om hvem?
      Og hva er Pulseread? Aldri hørt om..

      Slett
    9. Patience, my friend. Omtale kommer iløpet av helga. Skal gjøre mitt beste. Boka handler selvfølgelig om hillbillies på Harvard.

      Pulseread kan du lese om her:
      http://www.aftenposten.no/kultur/Grnder-gar-til-angrep-i-bokbransjen-igjen-Denne-gangen-vil-Anders-Storbraten-lage-Facebook-for-boker-614696b.html

      Slett
    10. Å ja. Trodde det du hadde skrevet inn i innlegget over var omtalen, sjø.
      Skal sjekke ut pulsread, takk for link.

      Slett
    11. Oppdaget akkurat nå at boka di er omtalt i Dagbladet i dag/går- meget god kritikk: http://www.dagbladet.no/kultur/denne-boka-gir-et-enestaende-innblikk-i-de-delene-av-usa-som-stemte-fram-trump/67045806 (du må ikke lese, dessuten er det betalinsgmur)

      Slett
    12. Alltid aktuell vættu. Forvirringen er berettiget, bare fingrene som vil skrive alt annet enn bioomtale. Har nå bestemt meg for bare å skrive handlingsref. Boka er god den altså, bare jeg som er ufokusert.

      Slett
  4. https://thousandthunderingtyphoons.wordpress.com/2017/02/14/mari-leser-biografier-3-fra-virginia-til-alaska-men-ikke-tilbake-igjen/

    Mer juks fra min side, men nå har jeg faktisk både skrevet innlegg innen fristen OG lest boken denne måneden.

    SvarSlett
    Svar
    1. Mari om Into the Wild:
      https://thousandthunderingtyphoons.wordpress.com/2017/02/14/mari-leser-biografier-3-fra-virginia-til-alaska-men-ikke-tilbake-igjen/ 

      Ikke bare i tide, men en dag på forskudd og først av alle. Du skal jukse hardt for å overskygge slik ekspemplarisme. Hvorvidt vi snakker juks at all skal jeg komme tilbake til, etter jeg har lest innlegget. Først må jeg bare se en episode til av Tjokkere enn vatn, svensk variant av Bloodline, fra Åland. Finlandsvensk er enda bedre enn 'vanlig' svensk.

      Slett
  5. Jeg er i mål med lesing og innlegg før tida, for en gangs skyld! Innlegg fins her: https://boktanker.blogspot.no/2017/02/biografi-egil-skallagrimsson.html

    Så får jeg bare håpe den er innafor kategorien:D

    SvarSlett
    Svar
    1. Hedda om EgilS:
      https://boktanker.blogspot.no/2017/02/biografi-egil-skallagrimsson.html 

      Verdensrekord Hedda, tror aldri du har vært så tidlig ute før. Nå gjenstår bare å sjekke fattigdomsnivået..

      Slett
  6. Er klar. Gjorde det enkelt for meg sjølv med ei bok eg las på ein dag og eit blogginnlegg eg brukte 10 min. på. Kosebok, men koseleg utan å vera klissete søt.

    http://bokbloggberit.blogspot.no/2017/02/biolesesirkel-en-gatekatt-ved-navn-bob.html

    SvarSlett
    Svar
    1. Berit om Bob:
      http://bokbloggberit.blogspot.no/2017/02/biolesesirkel-en-gatekatt-ved-navn-bob.html 

      Nesten så jeg skulle ønske at dere startet høre litt slackere. Nå blir jeg garantert sittende å lese innlegg istedet for å skrive mitt eget. Skyld er herved fordelt. (10min innlegg er dessverre utenfor my ability.)

      Slett
  7. Jeg har lest, men skal skrive i kveld. Mulig linken kommer i morgen tidlig. Har begynt å skrive men fullfører resten av innlegget på Ipad, og da klarer jeg ikke å legge inn link.

    Boken var midt på treet, spennende i starten, men til slutt skummet jeg litt.

    Men nå skal jeg lese Vigdis Hjorth :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Her er linken min: http://groskrosverden.blogspot.no/2017/02/biografi-lesesirkel-xxiii.html :)

      Slett
    2. Gro om Kjos:
      http://groskrosverden.blogspot.no/2017/02/biografi-lesesirkel-xxiii.html 

      Leste nettopp noen kommentarer på blogg og så at linken ble til linker helt av seg selv - uten at jeg trikset - men kom tilbake hit for å se alt er ved det samme. Er det bare firefox som ikke viser linker? Elller er det bare telefoner som gjør? Inntil videre fortetter, så får de bare ligge dobbel.

      Slett
  8. Jeg starter året bra, og hadde innlegget satt til forhåndspublisering. Skulle nesten tro jeg er blitt strukturert på nyåret. Venter i spenning på å se hvor lenge det varer.

    Boka var i hvert fall god. Og priser meg lykkelig for at jeg er født i Norge og ikke Nord Korea.

    http://elbakken.blogspot.no/2017/02/yeonmi-parkmaryanne-vollers-in-order-to.html

    SvarSlett
    Svar
    1. Elisabeth om Yeonmi:
      http://elbakken.blogspot.no/2017/02/yeonmi-parkmaryanne-vollers-in-order-to.html  

      Det er gått at noen av oss er strukturerte. Hadde selv alle mulige planer om å skrive ferdig selv, (etter jeg ga etter for sofan i går), men ser nå at morgenen blir mye bedre spent ved å drikke kaffe og lese deres innlegg. Typisk at alle er så effektive når jeg henger etter..

      Denne boka skal jeg lese. Ligger allerede klar på storytel.

      Slett
  9. Leste denne forrige uke. Likte den, lærte noe (evt. en del), ble litt satt ut av enkelte ting (spesielt all volden og hvor normalt det er), men AMERIKAAA - er vel ikke så mye mer å si. Land of the Great/the Greatest land on earth. De overrasker støtt, godtar mye elendighet og mener likevel USA er verdens beste land å bo i. Interessant å lese om hvor lite av elendigheten de mener er deres egen skyld. Gidder ikke å stå opp om morgenen, sier derfor opp jobben, legger så skylda på Obama for at økonomien går dårlig og at man sitter der arbeidsløs. Hmmmm.

    The Hillbilly Life er et liv jeg ikke vil leve og er glad for at jeg slipper å leve, altså, selv om JD viser at det kan gå bra.

    SvarSlett
    Svar
    1. Føles nesten uanstendig å skrive om boka i kommentarfeltet uten at innlegget engang er påbegynt, men jeg (entitlement/skyldfordeling) klamrer meg til alle påminnelser om vibe og handling. Og det du nevner her var faktisk en av 'sjokk'punktene. Sjokket ligger ikke i at det er slik, en mildere variant finnes vel her til lands også (om enn litt oljeforkvaklet), men at han kommer ut og sier det offentlig, i bok, som en av dem.

      Som de som klager intenst over welfaremisbrukerne og hvordan de stikker av med alles (MINE)skattepenger, uten tanke for at du er på welfare selv.

      (Har en slektning, annen del av usa som er hellig overbevist om at statstyrt helse betyr at han (arbeidsledig btw) må betale for andres aborter.

      Ingen Hillbillytiltrekning her heller, til tross for at jeg er oppfostret på Dolly Parton - (((iiiin my Tennesse mountain home))))

      Slett
  10. Rimbaud har fortsatt ikke kommet, og siden jeg fortsatt leser 1984, så klarer jeg ikke å lese en til Orwell samtidig. Ergo, ingen deltagelse her i gården.

    SvarSlett
    Svar
    1. Du mener vel ingen deltakelse idag, men kommer tilbake neste uke? (Leste det i caps mellom linjene).

      Slett
  11. Hei! Hadde bare lyst å si hei, og vise min begeistring for alle biografiene jeg har lest i dag, hvilken fin måte å "sløse vekk" begynnelsen på fridagen min på :) Ha en strålende dag Ingalill :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei selv!
      Biosirkellesing er givende tidssløsing. Where else kan du i samme åndedrag lære om både franske grever, Nicholsons dopvaner og Korea.

      Slett
  12. Jeg leser og leser, og er mektig lei av selvsentrerte, meg-meg-meg-min-mitt-mine-Oprah Winfrey! Har vært kastet ut i den store verden siste uka uten mulighet for å lese. Altfor opptatt med å sole meg og shoppe...spøk til side - boka er lang, velskrevet og skarp - til tider svært dyneløftende, men den går treigt fremover. Det er vanskelig å konsentrere seg på Asia-landhoppingstur der kofferten i all hovedsak inneholder vinterklær (32 varme grader ble rekorden). Omtale kommer, for boka skal ferdigleses. Men jeg setter februar som frist denne gang. Tilgitt? Tilgitt!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tilgitt her også, skulle bare mangle siden jeg selv ikke har skrevet annet enn prokrastineringsvrøvl. Setter meg ned nå. Og begynner. Straks etter.. alt det jeg må gjøre først.

      At Oprah er selvsentrert kunne jeg gjettet. Sikkert umulig å unngå i den stillingen hun har, har hatt i decades. Håper dog det er en flik igjen som husker hvor hun om fra, (alle sier de husker, men ingen ragsriches gjør det, egentlig.. er min overbevisning, bortsett fra Chaplin, men han var den fattigste av dem alle..)

      Slett
  13. For the record. Innlegget er redigert, oppgradert og oppdatert. Kun 5 dager på etterskudd. Generaler har ei ukes slingringsmonn (minst).

    SvarSlett
  14. BLOGGEN DIN TROR JEG ER EN ROBOT

    SvarSlett
    Svar
    1. ....

      Lover at jeg skrev mange og lange kommentarer før jeg ga opp og begynte å rope om roboter, du får bare ta meg på mitt ord, for jeg orker ikke en gang til. Sa veldig mye veldig interessant om USA (les Frank Bill) og lage mange (svært gode) unnskyldninger for hvorfor jeg er så himla forsinka.

      Slett
    2. Siden jeg ennå ikke har somlet meg til å lese Frank Bill, er jeg nå meget skuffet over at du ikke skrev kommentaren igjen - og igjen. Robot er et kompliment, et framtidskompliment!!

      Jeg leste forresten ei whitethrashbok ifjor også, om null framtidsutsikter + meth. Where all the light tends to go. Tungvint tittel, sånn passe bok, og ei methbok til Fiend (som jeg ikke anbefaler, ihvertfall ikke på lyd). Aner en viss tiltrekning mot hillbillysegmentet - tydligvis.

      Krever 2 setningsoppsummering om hva du skrev om Frank Bill, så skal jeg ikke mase om forsinkelsen, annet enn å si at jeg har funnet den sorte greve på storytel, men nekter å lese før jeg har lest din, og labbens dom.

      Slett
    3. Jeg har alltid tenkt at jeg er veldig (litterært) tiltrukket av white trash, tror jeg på et tidspunkt hevdet at rustbeltet (++) var mitt litterære yndlingslandskap - men i farta kommer jeg jo bare på No Country for Old Men og Frank Bill. Det viktigste jeg har å si om den godeste Bill er egentlig at du må hoppe over romanen (Donnybrook) og lese den novellesamlingen alle elsket for at par år siden Crimes in Southern Indiana, den er helt fantastisk. Type Breaking Bad møter Cormac McCarthy.

      Ellers noterer jeg meg med stor glede at du hørte den (dooh), for jeg drukner i lange papirbøker, og kommer ikke til å kunne starte på noe annet nytt enn lydbøker før til sommers. Håper den ikke er lenger enn seks timer.

      Slett
    4. Det er godt du presiserer at tiltrekningen er litterær. Ser at jeg har hevdet både full tiltrekning og null tiltrekning gjennom kommentarfeltet. Vassekte freudian slip for irl løper jeg i motsatt retning mens nedskrevet/filmet = sofakos og popcorn. Indiana er long overdue. Den står på 50-lista og har kryssverdi. I år er året.

      Elegien er 6t og 49min.
      2 laange trilleturer.

      Slett
  15. Denne har jeg lyst til å lese også. Cappelen Damm skal utgi den til høsten, og den fikk en sekser i Dagbladet i helgen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så Anita skrev om fine dagbladet ord, bak betalingsmur. Den er vel verd å lese, selv om jeg kanskje synes 6 er i overkant, men det er bare meg, og at jeg stritter litt når det blir for mye - follow your dreams - prat.
      OG det ar mye mindre her, enn i løpe/dopboka jeg nettopp ble ferdig med (Running Man).

      (eks. du vet de som nettopp har slanket seg, og går rundt nyfrelst og preke om at - hvis jeg - så du, du må bare gjøre, slik og sånn og ditt og datt..... slitsomt = the american dream)

      Slett
  16. Interessant lesing, og i tråd med mitt inntrykk av hva som skjer der borte (og ellers omkring for den saks skyld). Og - det er slitt ikke alltid like enkelt å gjenkalle en leseopplevelse, men du har gjort en god jobb her :))

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det. Det var nok ikke ideellt med 1,5mnd pause mellom lesing og skriving, slikt gir automatisk svært rotetede og prokrastinerende skriveopplevelser, men håper ihvertfall essensen kom fram.

      Det som skjer der borte (og omkring) hadde vi knapt nok trudd mellom permene. Ser for meg at seriøse anmeldelser ville kalt en slik dystopi for slapstick..

      Slett
  17. Eg er ferdig med denne nå. Eye opener!

    Det som gjer boka meir interessant enn andre sosiologiske betraktninger er at forfattaren har eit innside-blikk på den kulturen han både skildrer og kritiserer. Denne boka kjem til å følgje meg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Du har rett. Selv nå, nesten et år etter jeg leste den, dukker den opp i minne. Muligens pga norsk oversettelse og some, men jeg har dratt den opp i trumpdiskusjoner flere ganger, til tross for at den egentlig ikke handler om trump, or so the say..

      Som jeg skrev i innlegget føler jeg den er litt amerikasvulstig. De makter ikke å fri seg fra selfmadepengelykke, uavhengig av ringe kår og ubringing. Er sterkt negativ til - hvis jeg kan - kan du - filosofier)

      Slett
    2. Ja, eg er og negativ til det, men eg opplevde det ikkje som påtrengande i denne boka. J. D. framhever stadig flaksen, mormora sine dytt og folka han hadde rundt seg si rolle i suksesshistorien. Så eg oppfatta ikkje «du kan viss du vil»-biten som påtrengande samanlikna med ein del andre bøker eg har lese.

      Ja, eg har og fått fornya forståing for både Trump og andre populistiske bevegelsar si framgang, gjennom denne boka. Det gir eit heilt nytt perspektiv. Og det er her eg kjenner på at heile det innside-perspektivet er så bra. Det er ikkje bare ein sosiolog som trer funna sine ned over hovudet på oss. Det er erfaring.

      Slett
    3. Og det siste der er kanskje grunnen til å lese biografier.

      Slett
    4. En annen grunn til å lese biografier (snappet fra et annet biokommentarfelt) er alt det eksepsjonelle menneskene kontra romanene, der alt skal være så gjennomsnittlig og normalt som mulig (norsk samtid). Takk og pris for bios og fantasy -)

      Synes heller ikke Vance er påtrengende, men element I-have-made-it-now-hear-me-speak er definitivt til stede. På en måte gjør det boka mer interessant, du hører den amerikanske autensiteten. Muligens er jeg bare ekstra var på self-made-pjatt.

      Slett