lørdag 28. februar 2015

BONANZA BONANZA


Tellemarck  (2015)
 - Morten Øen

Kilde: Biblioteket
Kryss? BBP15, 1/20
 - årets norske utgivelser.

Tidligere ut:  Merete, og avisene.
, psstt, Øen har også blogg.



- Det er i nord det gløder. Det er der det skjer, det som skjer. Og jeg har alltid, når det passet meg, vært en sivilisasjonsfornekter. Eller bare dystopisk, misantropisk paranoid. Kunne jeg, tenker jeg, ville jeg beskrevet meg selv slik en gang. -
Jeg er ganske sikker på at jeg har beskrevet meg selv slik engang, flere ganger, men enda flere adjektiver. Så mange ganger at jeg i sci-fi hodet mitt, det som for tiden bare leser dystopi og fantasy, lurer på om jeg kanskje er Morten Øen, eller ihverfall alteregoet, roman jeg-et, fra nå av kalt Mørten.

Eller kanskje er det Øen som er meg.  

Som i den Will Farrell filmen, som ikke er spesielt morsom
, der det viser seg at han er karakteren i ei bok
, og må kjempe mot plottet som vil drepe han.
Noe sånt.

Man trenger ikke være utlending for å ha lukka gardiner, og man trenger ingen plan om å drikke seg ihjel, for å inkarnere Bjørneboe.
Vissheten om verden utenfor er nok.

- Trangen til selvmord (utover selvdestruksjonen jeg allerede er igang med) er imidlertidig et problem alle som drikker må være oppmerksomme på. Angsten for å leve, eller angsten som melder seg hver gang man oppdager nye symptomer på alvorlig sykdom, eller kaldsvetten dersom noen presterer å ringe på, kan komme plutselig, være fullstendig paralyserende, og sitte i i flere dager. Verdensangsten, tror jeg Jens B. kalte den engang. - 

Som igår
i mitt egen versjon av Tellemarck, der en planlagt 3t på den lokale fjelltoppen, ble til 7t på jakt etter hund, uten telefonsignal og bare 10min unna helikopterberging. Jeg var ikke lost, det var hverken skudd eller blod. Men det er var lovmenn, snø, bratte fjellsider og råtten is. Min kjære vet også at jeg ikke behersker hverken isfisking eller bowdrill, og mistenkte at jeg godt kunne finne på å tilbringe natta i en krok på fjellets utedo, istedet for å gå de fornuftige 5km, ned til telefonsignalet.
Redningsaksjon var innlysende.
Politimannen kjekk.  
Hunden gikk hjem selv.

Som i at
Øen er nesten like glad i å sprite opp verb og substaniver med - tvang - som meg.
Eg. tvangshjelpere, og ikke minst tvangsonanering,
, cowboyversjonen av tvangslesing
, og det er ikke automatisk gitt at tvangsonanering er hardere for sjel og legme enn tvangskronologisme.
, ps, alle Morgan Kane bøkene er selvfølgelig lest i riktig rekkefølge.


Ei cowboybok.
Inspirert av Morgan Kane, og Bjørneboe, og alle westernfilmer ever made.
Men det blir ikke ei cowboybok før etter 50s. Først må du lære Mørten å kjenne, der han sitter, forfyllet, psyk og tilnærmet tannlaus, bortgjemt i ei lovløs bygd i Telemarck, og tvangsonanerer. Sprit brent på egen urin, med alle livstilssykdommer known to man, paraonid, desillusjonert og fanget i eget svartsinn.
Full og impotent.
Full av metasyn på litteraturen og verdenssituasjonen.
2 uker brukte jeg på de 52 første sidene.
De resterende 200 tok 3 dager.

- Tror du det er nå det begynner?
- Ingenting begynner eller slutter, Frank.
Og så bestemmer jeg meg for å si det som det er.
 - Ingenting har begynt eller sluttet verken før eller siden. En fortelling er en konseptuell konstruksjon, og jo mer forførende og spennende den er, jo større er løgnen, eller illusjonen. Vi er forelsket i fortellinger, bedraget, dette konseptet. Det er en måte å gjøre seg viktigere på. Larger than life. Kult, men fakta feil. -


Hesten er en scooter. 
Morgan heter Frank og er kannibalbesatt kunstfotograf
, sa jeg forresten at jeg har lest over halvparten av de 83 Morgan Kane bøkene.
, en etter en, så tidlig i min utvikling at det satte ødeleggende og ubotelige spor
, hvorfor skulle jeg ellers gå rundt å huske hvordan Morgan foretrekker sine kvinner.
 , - med lår som møtes hele veien opp
, - i samme åndedrag kan jeg også nevne at Clay Allison foretrekker kort hår på kvinner, - for det lange alltid kommer i munnen, - sitert etter hukommelsen.


Stridens eple, eller vannhullet, er et kraftverk.
Alle ærlige westernskurker vil ha ressursene for seg selv.
Alle, antihelt cowboyer, kjemper, om enn motvillig, for the underdogs
, og Mørten Macgyver er best, han kan både, røntge og operere på gammelmåten
, mekke, reparere og finne fram i stormtåka.
Det er kaldt. Det snør. Fjellsidene dukker stupbratte opp av intet. Skurkene er i slekt. Banjoavlet, men det er min egen antakelse. De finner både Mastersons og Quislings hytter, og kvinnene er generøse og varme. Eller sorry, kvinnen. Tone. Med Månefjeset. Som deler seg selv med alle. På engang. Grafisk. Før hun gjør det, alle løse kvinner, uten hjerte av gull, gjør i cowboyfilmer.

Og mens vinden uler, dynamitten drønner og relvoverhender blir frostblå
, belærer, doserer og undeviser Mørten, Frank, raskest i Telemarck, om livet, litteraturen og undergangen.

- Bygones, sier jeg, - Det er ordene som mer enn noe annet beskriver oss, generasjonen vår. Vi har ikke skapt noe av verdi, gjort noe som er verd å huske, ikke ført verden fremover, verken intellektuelt eller filosofisk. Ingen ikonoklaster. Egentlig ingen ikoner heller. Vi realiserer oss fremdeles gjennom undergangsdrømmer, feilslåtte fantasier og skremsler redusert til superkul grafikk og CGI på Discovery og History Channel. Og hva gjør vi med livene våre når dødsmelankolien aldri innfris? Kommer vi til å skjønne det noen gang? At vi brukes av undergangsindustrien, at vi er konsumenter av utopisk fantasi, at vi har blitt lotusetere, at vi aldri kommer til å våkne opp? 


Hunden
Rumenertispa som starter boka like syk som Mørten, men som friskner til underveis Ikke en eneste gang blir hun etterlatt eller skadet. Han tenker på det. Det nevnes. Men aldri seriøst. Cowboys (nor I) forlater ikke dyrene sine, hverken for å redde eget liv, eller for billige litterære poenger.
 - Den siste biten er en rusletur i parken, sier jeg. - Det eneste som kan stoppe oss er oss selv! Blondi blir med! Ikke fordi jeg har hjerterom, men fordi vi kan! For FEDRELANDET konkluderer jeg, og håper entusiasmen er smittende. - 
Nøkkelordet her er - fordi vi kan - .
Jeg sier det igjen. Kjeppen klar til slag. Ingenting er meg mer utilgivelig enn dyredrap som unødvendig litterært virkemiddel. Ja, Renberg, I'm talking to you - igjen. Hadde dette vært liksomblogg med terningkast, hadde jeg rullet sekser bare for at hunden henger med og er i bedre form på siste side enn første.

Siden jeg nevnte siste side
Jeg har nå kanskje latt deg tro at dette er en helt enkel rett, fram historie, stetsonkrydret med krutt og villmark? At til tross for innskutt metasyn på kunst, menneske og skriveprosesser, til tross for at jeg fremdeles undrer på om det er jeg som er Mørten, og Morten som er Frank, er dette en snøscooterflukt fra A til Å. Far removed from skrivesperrer og knausgårdnevroser.
Det kan du fortsette med, alt går bra til slutt, ingen blir spist
, til Franks store skuffelse
og hund redder liv.
All is well that ends well
, og livet går sin gang
, resten får forbli mellom linjene.

- La det fare Frank.
Jeg sier det så vennlig jeg kan:
 - Du klarer deg. Jeg klarer meg. Det er ikke sånn at vi eksisterer bare fordi jeg skriver om oss. Vi trenger ikke bli en del av den kollektive bevisstheten for å leve, eller vite at vi har levd. Glem det med den russiske ruletten. Du var aldri i umiddelbar fare. Det er ikke sånn dette spillet foregår. Det finnes ingen absolutte regler for fiksjon, ikke sant? - 


Bildet nrk.no
Morten Øen, født 1969, er fotograf, forfatter og oversetter med 10 diktsamlinger og 2 romaner produsert. Dette er min første.

Jeg er ihvertfall sikker på at jeg ikke er Morten, for skjegg kunne jeg aldri hatt. Ikke engang Zeb Machan hadde slik selvforherligende hårprakt. Noe som minner meg på. Når filmen kommer, og det gjør den jo, hvem kan motstå muligheten til å filme eventyr i norsk praktnatur, i snøføyka, vil jeg nå med engang benytte anledningen til å anbefale forsiktighet når det kommer til dialektvalg. Det kan ødelegge alt. Mitt tips er lonecowboybygda Mosvik.
Ingenting å takke for! sier jeg

Mørten says:
-  jeg trenger en seriøs pause fra denne kreativiteten. En superlang pause. Jeg sier at det er få ting som er så triste som voksne mennesker som bare sitter og finner på ting. - 

30 kommentarer:

  1. Akk ja - kjente jeg ble litt nysgjerrig på Tellemarck, ihuga Morgan Kane fan som jeg engang var. Elsker sangen -vi kan ta den på en kafe på Lillehammer? Men måtte du reddes? Av en kjekk politimann? I uniform?

    SvarSlett
    Svar
    1. Og jeg som ikke trodde det gikk an å glede seg mer til Lillehammer! Lover å lære sangen utenat slik at jeg kan steppe inn og kore der du ikke strekker til.
      Boka tror jeg vil passe deg bra - du kan jo alt om snøscootere, kulde, snø og hund.

      (Shh, reddet meg selv, men politiet stod og ventet da jeg kom ut av skogen. Uniformert, bevæpnet og handsome)

      Slett
    2. Jeg kan skrive ut sangen, og så kan vi ta den tostemt. Herligheten det blir stas - på stasjonen på Lillehammer :-) Tenkt at du ble hilst velkommen tilbake til sivilisasjonen av en kjekk og handsome politimann. Gleder meg til å høre mer om disse 7 timene i villmarka.

      Slett
    3. Nå frister det å reise til Lillehammer bare for å overvære dette som må bli tidenes mest spektakulære fremføring!

      Slett
    4. Det høres ut som om Solgunn har partydownerfaring på området, så dette blir nok århundrets show.

      Slett
  2. Fnis@Mørten

    Sånn utenom det tror jeg nok ikke dette er boken for meg. Eneste jeg kan av MK sangen er hans navn.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg kan bare første setningen, om Santa Fe, så Benny Borg lyrics er ingen forutsetning for å like boka, masse død og elendighet er det også, på Tarantinovis, ikke den typen som frambringer krampegråt, så kanskje du har rett - ikke ei bok for deg. Når det er sagt, lurte du meg til å lese Dictionary for Lovers - You owe me!

      Slett
    2. Jeg bare må - plukke dette rett ut av hodet - helt sant:
      Født i 1855 i Santa Fe
      Knuste vogntog var det første han fikk se
      Kastet inn i verdens harde virkligheeeeeet,
      der en guttesjel ble dømt til ensomheeeet.
      Morgan Kaaaaaaaaaaaaane var hans navn....

      Langt der vest må hver mann lære selvforsvar
      Vil du leve må du holde våpnet klar
      Flere stater, halve landet stod i braaaann
      ryktet fløy den dagen gutten ble en mann!!!

      Handsome politimenn kan bare gå å legge seg. Helten over alle helter har i alle år for papsen og meg vært Morgan Kane :-) (haha.. jepp, og jeg kjørte Santa Fe trail da vi krysset USA i 2011. Riktignok i bil, butt lell!)

      Slett
    3. Er gammel nok til å ha fått den inn med morsmelken....hehe...

      Slett
  3. Denne sto jeg med i hånda på Eldorado og lurte på om det skulle bli min første norske 2015 bok, men det ble med tanken. Var usikker på om det var god røverhistorie eller bare teit, og endte med konklusjonen at biblioteket var et fint (gratis) alternativ for bøker jeg ikke vet om jeg vil beholde og kjøpte noe annet.
    Du får meg til å vurdere et snarlig bibliotekbesøk. På tross av 33 kjøpte bøker i februar som roper på oppmerksomhet...

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg synes å huske at du også har ei fortid som Morganworshipper, så da er det egentlig ikke mer å lure på. Til Biblioteket. Den er både røveraktig, teit og metadark. Det holder i massevis. Selv om jeg vil råde de sarteste sjeler til å holde seg unna. Men bare de aller sarteste.

      ((33 bøker kjøpt! Fullstendig ute av kontroll. Jeg kaller sammen til INTERVENTION))

      Slett
    2. Jeg har vel egentlig bare lest én Morgan Kane bok, men tror kanskje dette kan være bok for meg likevel. Spesielt sart sjel har jeg nok ikke, i hvert fall ikke når det gjelder bøker. Dark and gritty og jeg er solgt.

      Ute av kontroll? Helt klart. Men hvordan motstå fristelsen når den er overalt rundt deg? Bøker og sjokolade, my drugs of choice. Umulig å holde seg unna.

      Slett
    3. Sukk, måtte du nevne sjokolade, mer skulle det ikke til før jeg har romstert gjennom hele huset på jakt etter rester. Ingenting, men fant en pakke sjokkomoussepulver. Lunsjen er reddet. Montro om vi ikke må ta den interventiongreia sammen. Eller jeg kan se på mens du rehabiliteres og lære av dine feil. Helst det.

      Gleder meg til at dere skal lese Telemarck. Måtte dere alle liker den så godt at det presset inn en mann, og bok over 300s, på neste års kortliste.

      Slett
  4. Når det er sagt... jeg ble særdeles nysgjerrig på Mørten og lurer på om det faktisk skal bli min første norske 2015 bok. Jeg kan ikke stå imot Bonanza (jo, det kan jeg - tror aldri jeg har sett en eneste episode, MK hektet til tross)... Jeg må bare komme meg ned fra dette fjellet først. Dårlig med norske bøker i den ene(!) bokhandelen de har her...
    Men du, lost in the woods? 7timer? Uten telefonsignal? Hadde jeg ikke visst bedre ville jeg trodd du var blond, og norsk, og nettopp gått deg vill i Whistler-fjellheimen... Hun som forsvant for 3 uker siden (gikk seg vill i et skianlegg, hva gir du meg...) var borte i 3 døgn før hun ble funnet. Godt å høre du (nesten) ble reddet! Tipper bikkjepelsen ikke fikk snacks til kvelds...

    SvarSlett
    Svar
    1. Believe me, disse 7t var nesten ekvivalent med å rote seg bort på skianlegget. Var aldri mer enn 5km hjemmefra (luftlinje) og aldri off-trail. Men det er klart man kan jo snuble, brekke og drukne, uansett. Uansett hvor pinlig det er med politioppmøte på dørstokken. Alt er mobilnettet sin skyld. Bedre dekning og alt ville vært en helt vanlig torsdagstur. Devildog er lagt ut på Finn)

      Personlig drama til side:
      Mørten bør bli din første 2015bok. Akkurat det du trenger etter pensum og klassikere. Litt overrasket over at ingen andre har lest - eller ihvertfall skrevet,om den ennå, av bloggene. Jeg er jo ikke akkurat den som bruker befatte meg aktualitet og førstemann.

      Synes det er på tide du kommer deg hjem fra fjellet nå, jantesjela har ikke godt av å se så mye ferieglede hos andre.

      Slett
  5. Devildog lagt ut på Finn? Nei? 7 timer i villmarka høres kjipt ut, særlig med det uggne været som har vært.
    Telemarck høres absolutt ikke ut som en bok for meg, det som fanget interessen min var forfatterens skjegg - langt og fint! Ellers er det som alltid vel verdt å lese anmeldelsene dine, uavhengig av interesse for omtalte bok eller ikke. Tvangsonanering?! Virkelig?!

    SvarSlett
    Svar
    1. (Neida, ikke på Finn, men vi har kledd han ut som en labrador, plassert utenfor Rema, med gibortskilt.)

      Jeg skal ikke si at Telemarck absolutt ikke er for deg, det er alldeles ikke sikkert måten jeg har lest boka på vil sammenfalle med (noen) andre, dog, med tanke på hvor ulik smak vi har og hvor sjelden vi er enige, er det nok andre bøker du burde prioritere. Kanskje. Ikke. Liker ikke å utelukke.

      Ikke bare tvangsonanerende, men impontent og tvangsonanarende, det er visstnok ekstra slitsomt.
      (, og takk takk for ros - og at du leser -)

      Slett
    2. Ha ha, der vil jeg tro! Og så lang tid det må ta :-D.
      Og selvfølgelig leser jeg :-)

      Slett
    3. Ingen selvfølge det Silje
      , spesielt med tanke på at jeg hverken kan stave onanering eller impotent -)

      Slett
  6. Skrev et lengre innlegg i går jeg, om Morgan kane, Berlin-tur og den forsvunnende hund, men innlegget var og ble borte vekk, så derfor sier jeg bare nå: vi er kommet hjem, etter en kjempefin tur, flyreisa var stygg på siste, vi visste at vi kom ned, men ville helst komme ned friske og raske. Bra vi kom på formiddagen for ellers så måtte vi vel blitt i Tyskland helt til vi reiser til Spania, tenker jeg. Kyss og klem

    SvarSlett
    Svar
    1. Hører stadig skrekkhistorier om innflyving til Værnes, så jeg lurer på om jeg ikke neste gang skal reise til fots, piligrimsleden. Starter jeg nå kommer jeg kanskje fram til jul. Velkommen tilbake, og sees til påsk!

      Slett
  7. Etter denne samtalen om boka og mye mer er det ikke tvil om at jeg ble nysgjerrig. Har lest masse Morgan Kane i mine unge dager, så kanskje jeg liker boka. Er litt i tvil. Får prøve.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så fint! Supert! Og nå ble jeg glad!
      , til tross for, som nevnt, at den kanskje ikke er for de sarteste er det ei svært underholdende bok, som også rommer mer enn bare grovkjeftet eventyr. Spennende!

      Slett
  8. Hm, har jeg glimret med mitt fravær her i kommentarfeltet? Tror nok jeg leste dette en gang, på mobilen sikkert..
    Vel vel, jeg har tatt i og bladd i boka på bib, ingen lånekø på denne. Presset er etterhvert stort om å dra den med seg hjem, selv om jeg har tenkt at dette ikke var min greie --- Morgan Kane, ham husker vi alle som vokste opp på 60- og 70 tallet, men leste vel ikke så mye av ham, men derimot leste jeg Jens B , masse, og det er nok til å ta en ny titt.. (men blir det kvalmende om kannibalisme etc som Berit var inne på, så sier jeg takk og farvel til Mørten.) (dialket fra Mosvik, tenkte du Petter Northug som innleser kanskje, eller hovedperson i en film?)

    SvarSlett
    Svar
    1. Northug som Mørten, hadde vært noe, som stand in i sexscenen - litt innfløkt slapstick humor, sixpacken man prøver drikke seg ihjel med og den under skjorta. Store deler av plottet derimot foregår på snøscooter innpakket i sovepose = bortkastet.
      , som innleser derimot...

      Det jeg, tror jeg, egentlig tenkte på var dialekten, litt sær, brei og mulig innavla. - og trønderbygder var det eneste jeg kom på, (og ikke minst forstår ).

      Jeg vet jeg har sagt det før, om Renberg, men denne tror jeg faktisk du vil like. Det er mye Bjørneboe i Mørten. Du må bare prøve. I minst 150s. (Så før du heller klage etterpå -))

      Slett
  9. Ok, først av alt, dypt skuffet over Øenbloggen (uten at jeg helt vet hva jeg forventet). Og, nesten like viktig - jeg synes denne har hakket mer velykket/lekkert/smashing omslag enn Fortellingen om Øde.

    Ellers, alt du sier stemmer, og jeg vet ikke hvorfor jeg tvilte. Etterhvert klarte jeg også å ignorere tennene, men jeg ble nesten like skuffet som Frank over mangelen på kannibalisme (en liten håndbit bare, er det for mye å be om?) selv om slutten egentlig er helt perfekt slik den er, det gikk som det måtte gå.

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei, han jobber ikke like hard på blogg, som bok, denne Øen. Mulig han innbiller seg at det ligger mer prestisje i bokskriving(?). Omslaget er fint, så hvis det kniper kan det hende han får ei stjerne for det også. Høyer fikk jo en ekstra pga blåfargen - og rettferd er viktig.

      Helt ærlig ville jeg blitt sjokkert, SJOKKERT, hvis du virkelig hadde mislikt den. I utgangspunktet er det enda mer ei bok for deg enn det er for meg. (eg, Cormac, Flannery osv - som jeg ennå ikke helt har funnet tonen med). Øen har nå 4 fans blant bloggerne. Det er nesten like mange som Strøksnes -)

      Slett
    2. Ja, du har helt rett - denne boka er sannsynligvis skrevet utelukkende for at jeg skal få tilbake troen på norske litteratur. Mission accomplished. Den eneste grunnen til at jeg tvilte på Øen, var en hellig overbevisning om at Cromacstyle ikke ville fungere på norsk. Hvem er de to andre Øensfansen? Jeg følger så dårlig med.

      Slett
    3. Øens fans 3 og 4, Elisabeth og Berit. Her kjører vi løst fanbegrep som kun innbefatter at de har skrevet om boka. Og nå som trua på norsk litteratur er gjenoppstått er det bare å kaste seg over Fotturane. Eller finne noe du kan trykke på oss andre. Foreløpig er det langt imellom blinkskuddene!

      Slett