Glemte klokka så det blir nok en udokumentert - mitt ord mot ditt - trening. Tungt og trått på bøljan blå. Fremdeles vondt i hals og hodet men merkelig nok er det kun før og etter trening - underveis merker jeg ingenting.
5 x 1km roing m ca40s pause. 3 grep, træler og vannblemmer i hendene. 45min styrke etterpå - knebøy, tåhev, mage og noe armer. Ciao Bellla, gulrotkake & Coop.
Nå - kaffe, sjokolade og vin - trippel joy og - Skal vi Danse - .
Nok en gang intervaller på mølle og fremdeles cirka hver uke. Hvem ruler viljestyrken - jeg bare spør??
Hadde vondt hode og hals før jeg startet og oppvarming + første strekk var pyton. Vurderte og gi meg etter 2 eller 3 runder - men det lysnet litt på de 2 siste og holdt så vidt. Fremdeles ubrukelige lår etter knebøy - kjente de bedre idag - men det er værre å reise seg opp og ned fra stoler enn det er å løpe.
9km Totalt. 2km rolig oppvarming (8 - 9,5) 5 x 1km, m/2 min pause (10,5, 10,6, 10,7, 10,8, 11) Ca 1km rolig .
Siste 500m gikk på 11,2 - 11,5.
Etterpå var jeg kraftløs, småsnufsete og sårhalset. Blir gal av alle hostende og nysende menneskene som ferdes rundt meg. Full paranoia - men jeg vil altså ikke bli syk - hverken med svinepest, vanligpest eller snue. Likevel kan man ikke gå noen plass uten å være akkompagnert av snufsing.
Syke folk burde holde seg hjemme.
Ikke stå i kassa på Sportsbutikken. Dama bak disken hostet sånn at jeg (alfabitch) ba henne holde seg unna mens jeg betalte (ny sports BH på salg). Hun påstod hardnakket at det bare var røykhoste (!). Hvorfor ikke bare beklage og flytte seg - hvorfor krangle og fibbe. PARANOIA. Bak meg i køa på Kiwi stod i tillegg en surklende Rudolf og vekselsvis blåste og viftet med ei diger våt snørrfille.
Det begynner så uskyldig. En 15årig rømling med tilsynelatende normale gjøremål. Pakke sekken - ta bussen - litt bakgrunnstoff om planlegging for et liv på rømmen (litt i overkant) men jeg tenkte - juhuu og endelig en Murakami bok jeg forstår.
Enn så lenge. Snart regner det makrell og igler fra himmelen, barn besvimer, det snakkes med katter. Kjønn, tid og rom oppheves og du flyter, drømmer og vet egentlig ikke hva du holder på med bortsett fra at det har en viss rytme som vugger deg videre. Her kan man være i parallelle tidsoner, voldta, stjele stener og drepe slanger - drøm eller virkelighet - ingen betydning.
Selvfølgelig forstår jeg ingenting. Jeg er en trad plot leser som liker min begynnelse, midte og slutt. Sleng på en happy ending og jeg er i ekstase. Her er det metafysikk, gåter og visstnok også japanske religiøse shinto symboler. Platon har en finger med i spillet og det er verdens ende. - say goodbye to hollywood - (E) - men jeg er like forvirret.
- Can you picture what will be So limitless and free -
De ytre rammen er greie. 2 fortellere. 15årig Kafka (pseudonym) og gamle Nakata. Hvert sitt kapittel og gradvis kommer historiene deres nærmere og nærmere.
Et privat bibliotek og et bilde malt av Miss Saeki - Kafka på stranden - i sentrum.
Nakata: Besvimte i skogen som barn og våknet opp et tomt skall - clean slate - og alt må læres på nytt. Beskriver seg selv om tjukk i hodet, snakker med katter og jobbet med møbler.
Kafka: Forlatt av mor og søster da han var 4. Hater sin skulpturerende far og rømmer pga farens spådom - at han er destined til å drepe sin far og knulle søster og mor. Høres det kjent ut?
Ren gresk tragedie og Ødipus men her ringte det en bjelle i det fjerne.
The killer awoke before dawn, he put his boots on He took a face from the ancient gallery And he walked on down the hall He went into the room where his sister lived, and...then he Paid a visit to his brother, and then he He walked on down the hall, and And he came to a door...and he looked inside Father, yes son, I want to kill you Mother...I want to...WAAAAAA(yep - fuck you)
Grovt forenklet er jo dette intet annet en The Doors - The End i bokform. Komplett med steiner til stier bortenfor - til og med atmosfære og symboler går igjen. Nå hjelper ikke dette meg noe mer med forståelsen men the Doors er hakket mer tilgjengelig enn Murakami og sangen avgir en følelse som er litt lettere å forstå enn boka.
This is the end Beautiful friend This is the end My only friend, the end It hurts to set you free But you'll never follow me The end of laughter and soft lies The end of nights we tried to die This is the end
Miss Saeki i et nøtteskall. Oshima ytrer flere ganger at hun kun venter på å dø. Senere bak steinen bortenfor setter hun Kafka fri (som Nakata satte henne fri) - sender han tilbake til verden - mor og elskerinne på engang. Såvidt jeg husker - blir det tom gjort et poeng av- I will never look into your eyes again - .
Jeg skal hverken gjengi hele sangteksten eller spoile boka videre - selv om jeg føler en sterk trang til å flisespikke meg igjennom linjene med løpsk fantasi - eg - All the Children are Insane Waiting for the summer rain (besvimte barn i skogen :-))
Sangen derimot kommer her og bringer med seg mange kjellerminner. The Doors - The End.
Jeg likte boka mye bedre enn Hardkokt Eventyrland. - men kjenner egne begrensinger og foreløpig er Murakami fremdeles ikke noe kjempehit med meg. Desperasjonen tvang meg inn i 60-talls psykedelia men kreativ grasping tilside - dette er hakket over min fattevne - som datateknologi, strømkretser og fallskjermhopping.
Kafka på Stranden finnes også på 1001 Books lista - både 2006 & 2008. Hoi hvor det går - i denne farten blir jeg ferdig med 2000s rundt pensjonstider.
Usikker på hva som blir neste listebok - noen forslag?
Hadde glemt å ta med tilbakestillling av klokka i løpeplanen så jeg var helt uforbredt på hvor mørkt det ble. Vi hadde selvfølgelig refleksvester men det var mange hull i veien og på slutten - fartsdumper. Snublet og vrikket så mange ganger at jeg til slutt ble paranoid og så humper overalt - pussig hvor verden forandrer seg når det er mørkt.
Gladmeldinger
Første gang ever jeg har greid å løpe opp hele storbakken.
Første gang denne løypa ble løpt med under 6/km gjennomsnitt.
Et under at jeg befant meg på tur i det hele tatt med tanke på hvor sinnsykt støl jeg er i lårene. Må klamre meg til veggen i de fleste bevegelser.
Rolig åpning ga krefter på slutten - tom de siste nedoverbakkene gikk bra.
Nesten så bena var på autopilot - selv om det var litt tungt rundt 4/5km.
Alltid like fascinerende og overraskende når ting kjennes bra.
Her jeg sitter nå er det så jeg knapt kan røre meg. Stive lår, armer, rygg og mage - under løping kjente jeg ingenting - bortsett fra litt lår i den lange nedoverbakken. Konklusjonen må være at jeg ikke rørte en eneste joggemuskel under styrketreninga i går - og det er vel ikke så bra - eller?
Når jeg startet denne bloggen var målet kun en motiverende treningslogg så jeg optimistisk kunne glede meg over sportslig framgang + litt overfladisk surmuling over livets gråere sider.
Så slengte jeg på bøkene - tenkte det ville hjelpe ostehjernen å huske - og jeg er fremdeles forundret over at jeg ikke begynte med dette før. Trene har jeg jo ikke gjort så lenge - men lesingen har alltid vært en konstant tilstedeværende massekonsumering - bare tanken på alt som er lest og glemt-----
Så begynte jeg å lese andre blogger!
Treningsblogger med joggere på samme ferske nivå som meg finner jeg ingen plass. Bodybuilding, slanking, kosthold og tom sykling jada - men alle joggere ultraflyr over slettene, løper maraton på 3timer og holder generelt et nivå som er lysår unna dagens meg. Legg merke til at jeg sa - dagens - her er selvtilliten på topp med rom for forbedring. Morgendagens - me - coming for you.
Jeg koser meg med de flinke men ønsker meg noen som løper mila rundt timen.
Bokblogger derimot finnes overalt - i alle land - i alle former og kvaliteter og for alle typer litteratur. Sjokkerende at jeg ikke har oppdaget alle disse før - men det er vel sånn at man finner ikke ting før man leter aktivt.
Bokbloggene er en ganske ny oversikt over norske bokblogger. Her finner du alle typer lesere - mannen i gata & hun på videregående - og du ser hva folk faktisk leser. Stort sett leser de bøker jeg aldri har hørt om og imellom denne siden og BookCrossingkommer jeg aldri til noensinne å gå tom for lesestoff. Da har jeg ikke engang nevnt hva som foregår i Sverige og Junaiten. ++
Idag har jeg også registrert meg på Bokelskere.no. Det er så nytt at det enda står beta i overskriften. Har kun vært offisielt åpent i 4 dager. Her kan du sette terningkast på bøker, skrive omtaler, diskutere og sammenlikne deg med andre lesere.
Jeg er ikke helt sikker på hva og om jeg har noe å gjøre her. Så langt har jeg kun surfet litt rundt og klikket - har lest - på bøker. Det kommer ihvertfall ikke på tale og begynne å registrere inn bøkene i hylla - tidkrevende og kjedelig + at deg går i mot mitt BC dele prinsipp. Leie ikke eie - og ta en bok og la den vandre - istedet for å støve ned på hylla.
Uansett - litt moro ser det ut og forhåpentligvis vil det bli gode diskusjoner (å lese) + boktips her også. Det er ihvertfall mange registrert med mange leste bøker - so vi får se hva det blir til. (Har en følelse av at dette er for facebooky for meg).
Så lenge siden sist at jeg hadde glemt at 30/40s pause var nok. Tungt og vanskelig og slet både med rygg og armer. Et tydelig tegn på at styrke og alternativ trening må trappes opp. Bør også få fikset på roteknikken så jeg kan få pulsen høyere. Sammenliknet med løpepulsen er jo dette is og søndagstur.
En trener er hva jeg trenger - et personlig en - gratis med spraytan muskler og lycra. Sømmelig ung og med hår under armene så jeg vet han forstår at ekte sunn og skjønnhet kommer innenfra.
Avsluttet med 40min styrke m/vekter. Tåhev, knebøy, mage og noe armer. Klarte knapt å gå i trapper etterpå uten krampe - så lårene fikk seg en omgang (knebøy både med og uten vekter) - skal bli spennende å se om jeg greier å løpe imorgen.
Over 1mnd har jeg hatt denne i hus uten å falle for fristelsen (lie). Mr.10min-bok-hver-kveld-er-passe har nok hatt possession - men jeg har lurelest og da jeg snek med meg boka til sengs igår kveld var jeg allerede på kapittel 12.
4am var det over - utlest og utslitt. Collins forteller og skriver på en måte som limer boka til fingrene dine. Det er fysisk umulig å legge den fra seg. Menneskene, landskapet og plottet tar deg med makt - du leser 2 sider og død over Capitol - uavhengig av alder, kjønn og litterærsmak forøvrig og nå må jeg altså vente helt til sommeren på fortsettelsen. Åpen slutt og 1000 spørsmål.
Catching Fire følger så tett på forgjengeren at det er ingenting jeg kan si om denne uten å ødelegge for de som ikke har lest den første. Superlativer og jubelfraser allover men plot og handling får du google opp selv. Det finnes nok av spoileranmeldelser der ute - så disse følgende små hintene er alt du får av meg - fordi - siden dette er en bok 2 - er det jo ganske innlysende at Katniss overlever bok 1 + inget triangel uten både Peeta og Gale so - alive & kickin'.
Minispoiler. Katniss, Peeta, Gale - lidenskap, uselvisk kjærlighet, egoisme og trekantdrama. Politisk uro, tvister og overraskelser. Nye ansikter og gamle skurker. Districts & Underdogs.
I'm with it og tar stilling til kjærligheten: Team Peeta på meg for øyeblikket men svinger til Galehver gang han entrer sidene. Får nervøse rykninger når jeg ser for meg hvordan Collins har tenkt å løse dette problemet - det er jo umulig å velge. Litt engstelig for at hun dreper en av dem i bok3 for å gjøre det enklere - eller begge og Katniss ender opp med han som kan svømme (ups spoiler igjen) eller stolt og alene på barrikadene. ( - det er lenge til sommeren).
Litt trist for at den er ferdiglest men anbefales høylytt og jublende.
Det ble trening likevel. Skar igjennom latskap, kjørte til Gardermoen og satte ut i regnet. Samme gamle flatløype og samme kjedelige bilde. 8K hadde glemt både sko, bag og vett - så han ble inne.
Det plaskregnet da vi ankom men det værste var over da jeg endelig kom i gang. Lett duskregn og +5 var perfekt så det ble noen km lengre enn planlagt. Høstmørkt med gatelys og egentlig ganske koselig (pst pst - ikke tenk på hva som lurer i buskene)
Jevn fart. Jevn puls - minus det vanlige tullet i starten.
Det begynte å blåse halveis så hoppet i km-tid rundt 5 kommer av plutselig motvind.
Så så glad jeg kom meg ut med tanke på hvor dorsk og sykelig jeg følte meg tidligere idag. Ingen plager utenom det vanlige - stiv i legger, rygg og hofter - men sprang i gammelsko og kjente forbausende lite underveis. ++
Ingen trening igår. Ingen Coop, vin og langtur. Pizza og sjokolade dog ble fortært i utømmelige mengder - insatiable.
Jeg satt barnevakt. Desperasjon fra foreldrene da jeg absolutt ikke er noe naturlig omsorgsvalg. Fra 11pm til 3am. En liten + 2 store og mine egne. Halvparten var forkjølet og jeg er hypokondrisk tett i både nese og hodet - føler meg som det er jeg som har vært på fest - inkludert fylleangst og kebabforgiftning - og nok engang - veldig vondt i halsen. Tvilsomt om det blir noe trening idag.
Selve oppgaven gikk bra - alle var snille og la seg pent. Den minste (2år) ble manipulert av repeterende boklesing og Alle Våvvåvvan x 100. - mora til xx svarte ja - og alle våvvåvvan vart så glad -. Sikkert den fineste sangen hun noensinne har hørt - for ikke å snakke om vakreste fremføring :-).
Nutshells
Alle mat ble laget av de 2 på 10 - inkludert pizzakjevling og popcorn popping.
2 stinkende bleieskift
2 timer med Idiot.
20t non-stop msn-chatting for hun på 15.
1 krisetelefon til 8K for å hente en 10-åring som ikke lenger greide å stå oppreist.
1 trilletur i vogn.
3kg sjokolade.
Nesten hele -Kafka på Stranden - utlest.
1 tv-program - Lyxfellan Sverige (they do it better).
Smooth sailing men jeg håper det blir lenge til neste gang.
Skjønner ikke hvorfor jeg drøyer sånn med å legge inn øktene. Før jeg får karret meg borti pc-kroken har jeg rukket å sovne 3 ganger i sofaen, hodet kjennes som en betongkloss og det er såvidt jeg ser bokstavene på skjermen. Stuptrøtt rapport før hodet faller på pulten.
Rolig tur rundt Setreveien med 8K.
Måtte som vanlig gå opp den tyngste bakken - men det holdt med 46s denne gangen.
Vondt alle de vanlige plassene men spesielt i knærne i nedoverbakkene på slutten - balanserte i grøfta og prøvde på lett landing. Tok det så forsiktig ned bakkene at 8K tok igjen mini forspranget jeg hadde og galopperte ned bakkene som om han aldri hadde hørt om knær og asfalt.
Pulsen er lavere enn vanlig.
Har kjøpt nye sokker som jeg prøvde for første gang - resulterte i gnagsår under fotbuen og skled litt i skoa - men eller ok. Har kun hatt et par sokker i hele år (Falke). Denne gangen ble det Nike - men jeg er ennå litt usikker på hva jeg synes. Må prøve de i oldboys skoa før jeg uttaler meg.
Ellers: Ferdig med True Bloodsesong 2 - som jeg likte mye bedre enn sesong 1.
Tv-crush på Jason Stackhouse - av alle - det burde jo være nok vampyrer å velge imellom - men min gode smak fornekter seg altså ikke :-). Er helt i ørska etter non-stop glaning og hillbillyhjernevasket. Det er My Mama ditt og datt og doble negativer har sneket seg inn i min ellers så prikkfrie grammatikk. Tror jeg må laste ned noen episoder - Yes, Prime Minister - for å avreagere.
Samme intervallopplegg som forrige gang. Burdekanskje prøvekortere distanser med større fart - men tanken på 2-300m i sprinttempo er litt for overveldende.
Tyngre enn sist. Oppvarmingen og første strekk værst. Kjente det i knær og legger - men mest i gåpausene. Ble mye gåing etterpå - først på Jessheim - deretter flere km opp og ned til foreldresamtale. Stiv og sliten i bena og både knær og legger ble vondere utover dagen. Kjerringa med staven opp bakkene og hun som skulle på f.samtale maste om jeg gikk altfor treigt der hun halset i forveien.
Stuptrøtt nå - makter hverken tv, bok eller seriemaraton.
Surrendered og påvirkelig. Etter å ha holdt stand en god stund har jeg nå kastet meg uti med kampestener rundt anklene. Introen er så suggerende spekulativ at jeg blir like forventningsfull hver gang (ikke alltid episodene følger opp). De siste dagene har gått med på å pløye igjennom sesong 1 og 2-ern er på vent. De 6 første bøkene er selvfølgelig også bestilt da bøker alltid er best og visst nok moonwalker over tv-serien.
Jada det er True Blood ogSouthern Vampire Mysteries jeg snakker om.
Så langt - uten å ha lest bøkene? Vampyrene er gustenbleke og menneskene er enten bibelske, enfoldige eller nakne. Noen ganger kjeder jeg meg - andre ganger er det banjo-deliverance fantastisk. Sookie framstår som en av de kjedeligste i hele serien med unntak av vampyr Bill - men idiotbroren er bedre og det er også kokken og venninna.
Latskap og ønske om variasjon drev meg ut i jordbærløypa idag. Jeg sier latskap fordi jeg ikke orket å gå de ekstra 500m opp bakken til starten på asfaltløypa . Idiotisk resonnering da jordbærkarusellen er mye hardere - selvfølgelig også grunnen til at jeg løper den så sjelden. 1km opp - 1km ned.
Fordelene med løypa er at det er grus/dirt, oppovertrening + at du løper runder slik at du slipper å kollapse km-vis hjemmefra. Du er aldri mer enn 2km fra døra. Regner med at det blir flere turer her når snøen kommer - det var jo tross alt her jeg startet min "løpekarriere" ifjor - i mørket så ingen skulle se meg.
Fint vær - ca 1+ og sol.
Positivt: at jeg klare å holde litt større fart nedover. Kanskje ikke det beste for knærne men det er nå ihvertfall et område med framskritt.
Jakob Jankowskis trygge liv som sisteårs vetrinærstudent med en ventende jobb i farens praksis tar en brå turn da han blir foreldreløs og rømmer fra livet og skolen. Ved en tilfeldighet havner han på et omreisende sirkus - the Benzini Brothers Most Spectacular Show on Earth - og får etterhvert jobb som showets dyrlege.
Strålende bok! Amerika, great depression og forbudstid. Et sirkus fullt av dekadent oppførsel, klisjeer og arketyper. Alt sett igjennom Jakobs friske/naive outsider øyne. Griske sirkusdirektører. Gale, brutale dyretrenere. Horer med hjerter av gull. Alkoholiserte, skitne arbeidere. Freaks og vakre, glitrende artister. Skittent, klassedelt og konfliktfylt. Trist, historisk og absolutt fantastisk.
Når boka åpner er Jakob på syke/aldershjem. Han er 90+ og livet fra sirkuset huskes i drømmer/dagdrømmer anporet av - nettopp et forestående sirkusbesøk. Som alltid er det like skremmende og sårt med uforeneligheten imellom kropp og sinn - å se seg gammel i speilet og ikke kjenne seg igjen. Kontrasten er stor imellom Jakob i rullestol på 93 og Jakob sirkusvetrinæren på 23. Likevel er det nok humor og rebelskhet i sykehjemsvinkelen til at tristheten holdes på avstand og sirkuslivet kan regjere. Slutten er perfekt!!
Ellers:
Har du sansen for dypsindige analyser finnes det til og med en bibelsk parallell (Jakob) - noe jeg aldri hadde fått med meg hadde jeg ikke lest forfatterintervjuet bakerst i boka.
Jeg har aldri vært noe sirkusfan - liker hverken klovner eller dyr i ring - og denne boka gjorde ingenting for å forandre dette.
Det meste av dyremishandling foregår uten av vi (jakob) ser på og vi blir det kun fortalt (thank god).
Har jeg ikke nevnt det? Selvfølgelig er det også en kjærlighetshistorie.
Løp de første 2,5km med juniorfølge. Han sprang som en vektløs helt og jeg hang såvidt på. Jeg fortsatte rett fram og han tok av mot døra. Innbitt nedarvet jernvilje og han begynte ikke å gå før jeg hadde snudd ryggen til. Tror han synes det var ok.
Heftig motvind kortsluttet meg på 5km - orket ikke å fortsette en ekstra km inni vinden. Hjalp ikke at motsatt vei var flytende medvind, gratiskrefter og flatløype. La heller til noen min med styrke. Tåhev, nedtrekk og core (mage) - men det var også alt jeg orket.
Pain: Stikkende beinhinner og utsiden av høyre kne (samme gamle greia). Like greit at jeg skippet intervallene jeg egentlig hadde planlagt. Forutseende og vis.
Etterpå: Dolly Dimples og Hello Louis. En fersk blondinekelner fylte vinglasset mitt til randen - digert glass og nesten halve flaska. Ikke helt coherent på Coopshopping og veldig lite interessert i matvarehandling - bra jeg kun er passasjer :-).
Margaret Drabbles Jerusalem the Golden (60s) var min favorittbok på ei pensumliste i det forrige århundre engang. Jeg leste den i filler, skrev i margen og håpet på nitidig detalj-analyse til eksamen (fikk noe annet og glemt).
The Red Queen var en nedtur i sammenligning. Jeg likte den ikke noe særlig og sovnet stadig vekk under første halvpart. I tillegg tok den evigheter da jeg aldri ble engasjert i historien.
Boka er løst 2-delt. Første del foregår på hoffet i Seoul, 1700-noe og følger Kronprinsessen (Lady Hyegyong - kalt K. fra nå av) - fra barnebrud - gjennom hoffintriger og gal ektemann - til feiret kongemor (ord?). Kronprinsessen forteller selv historien fra beyond og sper på med alt hun har lært igjennom 300år som død. Moderne definisjoner og forklaringer i retrospekt.
Som alltid har jeg store problemer med overivrige, innblandende fortellere. Selv om det er sin egen historie hun forteller blir distansen for stor (300 år) og jeg sitter hele tiden og lurer på hva poenget er. Det bygges opp og gjøres klar til et eller annet - hele første del føles som en stor forbredelse til noe jeg ikke skjønner hva er - fortalt på en litt oppramsende måte.
Del 2 likte jeg bedre. Barbara Halliwell - en medisinskpionersk-oxford-akdademiker på seminar i Seoul. Hun har en bakgrunnshistorie ikke ulik Kronprinsessen (et mistet barn og en gal mann) og blir besatt av K etter å ha lest hennes anonymt mottatte memoarer. Drevet av K. og guidet av en ny (u)tilfeldig venn drar hun på sightseeing og innlater seg med en kjendisakademiker med hjerteproblemer. (uhu spoiler).
Hvorfor K. hvileløst spøker etter 300år er usikkert - hvorfor hun hjemsøker Barbara ennå mer uklart. Forklaringen som gies er at hun ikke vil bli glemt - få historien sin fortalt på korrekt måte - og dette har hun altså valgt B. til? Oppgaven bli overført til Drabble som skriver seg selv inn i boka og påtar seg jobben - noe som gjør at det hele framstår enda mer uforståelig og snålt.
Oppsummert: En historie om 2 smarte kvinner i forskjellige århundre men med lignende historier. Hoff og akademiske sirkler. Ekteskap og galskap. Kanskje er hele poenget en adopsjon - eller tilfeldigheter versus skjebnebestemt versus spøkelsesstyrt eller kun en ny krampeaktig måte å fortelle Lady Hyegyongs historie på?
Uansett - det mest spennende med boka er at Kronprinsesse Hyegyong er en historisk person med flere faktiske memorarer og biografier til sitt navn. Det mest irriterende er fortellerstilen - spesielt i første del.
The Red Queen finnes også på 2006 1001 Lista og er min spede begynnelse på å pløye meg igjennom det 21st århundre.
Sikkert et umulig prosjekt da nye bøker garantert blir lagt til etterhvert og raskere enn jeg greier å lese. Ville kanskje vært lurere å startet bakerst - rett etter Æsop.
Krysser fingrene for at det er jeg som har misforstått denne ene boka (garantert intertekstualitet og litterærpolitiske implikasjoner som har gått meg hus forbi) - at resten er av en kvalitet som burde sømme seg en slik liste og at det ikke er jeg som er komplett ute av sync med samtidslitteraturen - stagnert på Jane Austen.
Rutinemessig og programmert langtur (puh). Totalt 12,4km og høstens første tur i kuldegrader - minus 4 på det kaldeste. Blå på lårene men resten av kroppen var mer enn varm nok - 3 lag på overkroppen var kanskje i meste laget og vottene ble kastet underveis. Klokkeklar kjølig luft og frosset gress. Lett å puste og lett i kroppen. Bank i bordet og kråker på taket men det er faktisk første gang jeg både har følt og ytret noe lignende - det var jo tungt innimellom og sumo-dunkene i asfalten har ikke forsvunnet - likevel - opptur.
Faktisk så opptur at jeg ikke engang har tenkt å nevne at det gjorde vondt alle de vanlige plassene og at jeg egentlig hadde tenkt å løpe 15km men hadden en liten mental latskapssvikt. (Synd for 15 ville sikkert gått fint idag.) La også inn en 400m spurt på slutten - kun for å bevise for meg selv at jo da 15km - no big deal og jeg har ikke tenkt å si et ord om hvorfor denne spurten ikke var på de logiske 500m det var til døra. No siree - opptur hele veien.
Til og med pulsen var lavere. Lenge siden jeg har vært nede på 167 og egentlig var den enda lavere - kun trukket opp pga tullet på begynnelsen ( se grafen). Vet ikke om det er området eller pulsbeltet - prob. begge deler.
Ellers: Trusekant gnagsår på rompa og verdens beste mintsjokolade.
For det er kun dårlige klær og aldri dårlig vær - likevel eller nettopp derfor var jeg helt blåfrossen på tærne da jeg kom fram til styrketrening idag. Resten av kroppen var godt innpakket - på bena kun tynne strømper og joggesko. Iskaldt - selv om det var sol og ellers ok vær.
8km Sykkel + 1t Styrke m/vekter.
Glemte både pulsbelte og klokka så det ble en off the record - uregistrert - trening. Helt uten andre bevis for innsats enn egne ord og etter et langt liv i latskap er jeg fremdeles usikker på om noen (inkl.meg) faktisk vil tro meg hvis jeg skryter på meg frivillig aktivitet. Trenger grafer å slå i bordet med.
Det er 5-6 uker siden forrige styrkeøkt og det er altfor lenge. Det var tungt og jeg måtte avbryte flere øvelser for å hvile litt - ned i kg måtte jeg også. Regner med at jeg blir urørlig og støl i morgen - så det passer bra at jeg halveis har planlagt nok en dag løpefri.
Oppsummert: Alle på styrkegruppa har sterkere grevinnemuskler (triceps) enn meg.
Leste denne i August og hadde glemt den litt bort - helt til jeg så filmen igår. Filmen plukket (som alle bokfilmatiseringer) selektivt fra matrialet og fikk meg plutselig til å huske at jeg faktisk likte Pippa & lives ganske godt.
Pippa og hennes eldre publisher ektemann har solgt alt og flyttet til en 'landsby' for pensjonister - et dødens venterom iflg. ektemann Herb. Pippa er en av de yngste på stedet og sliter med å passe inn. Hun går, kjører og røyker i søvne og blir stadig mer distansert. Innflettet er flashbacks fra en barndom med en speedavhengig mor og en utsvevende pillemisbrukende ungdomstid.
Filmen følger boka ganske tett men har utelatt mye barndom/ungdom samt Pippas relasjoner til egne barn - spesielt forholdet til datteren som er problematisk. Datteren er krigsjournalist og tverr - i filmen ser hun ut og oppfører seg som 14 og i trassalderen - litt rar rollebesetning (uncanny fit til tematikken).
Filmen pakket med store navn. Robin Wright Penn som Pippa og Blake Lively (GossipGirl) som ungdomsutgaven er de mest sentrale + kanskje Keanu Reeves som naboen og Pippas nye 'venn'. Jeg har aldri vært spesielt begeistret for Keanu og skuespillerprestasjonene - som regel mutt og gryntende i alle roller. Robin derimot har jeg hatt en hemmelig girlcrush on siden Santa Barbara days.
Det er smilet. Hun også ser mutt og kjedelig vanlig ut - helt til hun smiler og englene synger (skjønner Forrest Gump godt). Her derimot er det lite smiling. Faktisk ser mimikk og ansiktsutrykk nesten fremmede og rare ut. Hun stirrer sårt og påtatt vinglete ut i lufta og det er litt urovekkende å se på. Det tok meg halve filmen og innse at hun prøver å se ut som Blake Lively. Blake stirrer dypt og hemmelig uttrykksfullt inn i kamera og opp i lufta og er uutgrunnelig, mystisk og vakker. Robin som Pippa 20++ år etter - prøver det samme og - not working. Robin skal smile - ikke stirre livløst og usikkert ut i lufta.
Kan hende er det meningen at det som var mystisk og innesluttet i ungdommen skal være usikkert og vinglete midtveis i livet. Kan hende er poenget at siden Pippa-den-eldre er fanget i en rolle som ikke passer - kan ikke mimikk og kroppspråk mathce heller?? Isåfall er det bare jeg som ikke forstår meg på skuespilleri og stiller meg flau og corrected i hjørnet.
Likevel når JEG ser Robin venter jeg på smilet. En gang smiler hun iløpet av filmen - dvs et skikkelig Robin smil - og det er på slutten likefør hun stikker på - what-happens-next - tur. Ahhh the torments of en flisespikkende sjel.
Roller er forøvrig et nøkkelord i både film og bok og da stortsett kvinneroller. Menn danser her til sin egen tromme og er egentlig ganske fraværende i hele filmen. Du har ektemann, kunstner og sønn, far og lærer - men de fungerer mer som et bakgrunnsteppe.
Den perfekte husmor/kone - Pippa Lee. Den Perfekte vertinne - Herbs første kone. Den perfekte mor - Pippas mor & Pippa selv og Winona Ryder som nevrotisk og mislykket strever alt hun kan for å være den perfekte kjæreste og venninne. Keanu er kontrasten den (u)perfekte bibelsk hjemvendte sønn og mulig escapenøkkel ut av rollen - komplett med Jesus tatovering.
Oppsummert: Jeg likte både filmen og boka. (selv om jeg altså ikke forstår meg på 'acting'.) Det sneises innom mange viktige områder som - død-aldring-tid, tilhørighet, rolleforventninger og kanskje viktigst - uansett hvor mye vi strever for perfeksjon - planlegger, rollespiller, prøver å rette feil forut og motsatt av egne foreldre - fungerer det ALDRI. Det er alltid nye feller, feil, rykende ferske dolkestøt i ryggen og en yngre kvinne.
- og noen ganger er det akkurat hva vi trenger for å våkne av dvalen, powerriste vårt korte hår & fortsette på ferden - move on søstre - eller helst - move over!!
Fossregnet mens jeg gjorde meg klar og psykisk var jeg forbredt på en våt, hustrig affære. Lette fram skjerf/hals, votter og jakke. På vei opp bakken derimot sluttet det å regne og sola kom tilbake. Sånn passe vind første halvpart og veldig varmt. Snudde på 3km og sjokk - MOTVIND. Det blåste værre og værre hvert minutt og på de siste 2km var det som jeg stod stille.
Det tok all mind control jeg hadde - ville helst stoppe og gå baklengs. Normalt går de siste 3km mye fortere enn de første på denne løypa - men idag var de nesten identiske. Tyngste tur på lenge og måtte stå noen sekunder og hive etter pusten før jeg kunne gå ned bakken.
PAIN (no suffering): Høyre kne opp bakken. Samme kne + hofte og lår på vei ned bakken. Leggen nå. Alt på høyresida. Ingenting spesielt mens jeg løp.
- Please to meet you - hope you guess my name. But what's puzzling you is just the nature of my game -
Nå er vi demokratisk skarlagensrøde her i dalen - men når man nå klarer det kunststykket og bli folkvalgt US President og Nobels Fredsmann på ett og samme år - ja da kan man jo begynne å lure :-)?
Jeg bøyer meg ydmykt og mottar applausen. Oppløftende skulderklaps og yeps akkurat en uke er gått og en ny intervall runde - nesten identisk med forrige uke.
Startet et hakk opp fra forrige gang og avsluttet siste 500m på 11 - 11,2.
Smerter: Venstre lår og høyre kne i gåpausene. Brukte nysko så var lett nummen i hæler og under fot. Høyre legg (prob.område) nå og stikkende smerte i høyre kne på Coop. Gikk over etter ca 30min - kom og gikk - virker ok nå men kjenner det i trapper. Tror det var det :-)
Oppsummert: I'm Wonderwoman. Påtatt jernvilje og greide til og med å ta situps idag. Armer og rygg derimot har ikke vært ibruk på snart 5-6 uker. Bionic Superstar med slappfiskhåndtrykk og grevinneheng. (hmpf).
Etterpå: Vin, Brushetta og verdens seigeste sjokoladekake - fudge og valnøtter - så god og mektig at jeg måtte sette igjen nesten halvparten. Life is good" (jinxfritt bank i bordet).
Hver gang jeg begynner å løpe er jeg alltid like spent på hvor det kommer til å gjøre vondt. Vondter man har mens man går kan dufte vekk, helt nye uforståelige skavanker dukke opp og de gamle traverne pauser på mystisk vis.
Idag hadde jeg vondt i lårene gående opp bakken. På toppen når jeg startet å løpe var det venstre legg og hæl som kjentes merkelig - ikke direkte vondt men stivt og ubehagelig. Høyre ankel murret svakt og jeg var støl i venstre side/hofte. Etterpå - var det høyre kne som plaget meg (- sprang litt for fort med litt for lange steg i en nedoverbakke på slutten.)
Nå er jeg mest trøtt med hodepine og stive skuldre/nakke og ikke minst legger. (oppløftende sunshinegirl)
Uten småplager og psykoser dog hadde det vært veldig lite å skrive om. Litt begrenset hvor mange linjer man kan bruke på lykke, glede og powersteg. - fantastisk tur - jeg sprang fort -
Motvind de første 3km og åpnet for fort - så etter 2km var jeg nesten klar for å snu. Litt bedre på tilbaketuren uten vind men det ble ganske så tungt og det var ingenting igjen på slutten.
POSITVT: Selv om selvdisiplinen vakler på styrkesiden klarer jeg ihvertfall å jogge i friluft. Nydelig vær (8') - kaldt på begynnelsen og på vei ned bakken - men utmerket under selve turen.
Gjennomsnittspuls/Maxpuls - 167/182
Etterpå var jeg kraftløs, småsnufsete og sårhalset. Blir gal av alle hostende og nysende menneskene som ferdes rundt meg. Full paranoia - men jeg vil altså ikke bli syk - hverken med svinepest, vanligpest eller snue. Likevel kan man ikke gå noen plass uten å være akkompagnert av snufsing.
Grovt forenklet er jo dette intet annet en The Doors - The End i bokform. Komplett med steiner til stier bortenfor - til og med atmosfære og symboler går igjen. Nå hjelper ikke dette meg noe mer med forståelsen men the Doors er hakket mer tilgjengelig enn Murakami og sangen avgir en følelse som er litt lettere å forstå enn boka.
Kafka på Stranden finnes også på 1001 Books lista - både 2006 & 2008. Hoi hvor det går - i denne farten blir jeg ferdig med 2000s rundt pensjonstider.
Gjennomsnittsfart - 5,49/km (10,3)
Her jeg sitter nå er det så jeg knapt kan røre meg. Stive lår, armer, rygg og mage - under løping kjente jeg ingenting - bortsett fra litt lår i den lange nedoverbakken. Konklusjonen må være at jeg ikke rørte en eneste joggemuskel under styrketreninga i går - og det er vel ikke så bra - eller?
Treningsblogger med joggere på samme ferske nivå som meg finner jeg ingen plass. Bodybuilding, slanking, kosthold og tom sykling jada - men alle joggere ultraflyr over slettene, løper maraton på 3timer og holder generelt et nivå som er lysår unna dagens meg. Legg merke til at jeg sa - dagens - her er selvtilliten på topp med rom for forbedring. Morgendagens - me - coming for you.
Idag har jeg også registrert meg på Bokelskere.no. Det er så nytt at det enda står beta i overskriften. Har kun vært offisielt åpent i 4 dager. Her kan du sette terningkast på bøker, skrive omtaler, diskutere og sammenlikne deg med andre lesere.
Gjennomsnittspuls/Maxpuls - 128/157
Avsluttet med 40min styrke m/vekter. Tåhev, knebøy, mage og noe armer.
Jevn fart. Jevn puls - minus det vanlige tullet i starten.
Har kjøpt nye sokker som jeg prøvde for første gang - resulterte i gnagsår under fotbuen og skled litt i skoa - men eller ok. Har kun hatt et par sokker i hele år (Falke). Denne gangen ble det Nike - men jeg er ennå litt usikker på hva jeg synes. Må prøve de i oldboys skoa før jeg uttaler meg.
Så langt - uten å ha lest bøkene?
Fint vær - ca 1+ og sol.
Water for Elephants (2006)
Har du sansen for dypsindige analyser finnes det til og med en bibelsk parallell (Jakob) - noe jeg aldri hadde fått med meg hadde jeg ikke lest forfatterintervjuet bakerst i boka. 
Til og med pulsen var lavere. Lenge siden jeg har vært nede på 167 og egentlig var den enda lavere - kun trukket opp pga tullet på begynnelsen ( se grafen). Vet ikke om det er området eller pulsbeltet - prob. begge deler.
For det er kun dårlige klær og aldri dårlig vær - likevel eller nettopp derfor var jeg helt blåfrossen på tærne da jeg kom fram til styrketrening idag. Resten av kroppen var godt innpakket - på bena kun tynne strømper og joggesko. Iskaldt - selv om det var sol og ellers ok vær.
Filmen pakket med store navn. Robin Wright Penn som Pippa og Blake Lively (GossipGirl) som ungdomsutgaven er de mest sentrale + kanskje Keanu Reeves som naboen og Pippas nye 'venn'. Jeg har aldri vært spesielt begeistret for Keanu og skuespillerprestasjonene - som regel mutt og gryntende i alle roller. Robin derimot har jeg hatt en hemmelig girlcrush on siden Santa Barbara days.
Likevel når JEG ser Robin venter jeg på smilet. En gang smiler hun iløpet av filmen - dvs et skikkelig Robin smil - og det er på slutten likefør hun stikker på - what-happens-next - tur. Ahhh the torments of en flisespikkende sjel.
PAIN (no suffering): Høyre kne opp bakken. Samme kne + hofte og lår på vei ned bakken. Leggen nå. Alt på høyresida. Ingenting spesielt mens jeg løp.
Uten småplager og psykoser dog hadde det vært veldig lite å skrive om. Litt begrenset hvor mange linjer man kan bruke på lykke, glede og powersteg. - fantastisk tur - jeg sprang fort - 