tirsdag 20. oktober 2009
BITE ME.
Surrendered og påvirkelig. Etter å ha holdt stand en god stund har jeg nå kastet meg uti med kampestener rundt anklene. Introen er så suggerende spekulativ at jeg blir like forventningsfull hver gang (ikke alltid episodene følger opp). De siste dagene har gått med på å pløye igjennom sesong 1 og 2-ern er på vent. De 6 første bøkene er selvfølgelig også bestilt da bøker alltid er best og visst nok moonwalker over tv-serien.
Jada det er True Blood og Southern Vampire Mysteries jeg snakker om.
Så langt - uten å ha lest bøkene?
Vampyrene er gustenbleke og menneskene er enten bibelske, enfoldige eller nakne. Noen ganger kjeder jeg meg - andre ganger er det banjo-deliverance fantastisk. Sookie framstår som en av de kjedeligste i hele serien med unntak av vampyr Bill - men idiotbroren er bedre og det er også kokken og venninna.
All in, trøtt og lettere manisk.
Etiketter:
Charlaine Harris,
Southern Vampire Mysteries,
True Blood,
TV
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar