DAGENS TRENING. (Intervall)

Intervaller på tredemølle idag. I know - fancy!

2km oppvarming - rolig med fart fra 8 - 9,5km/t.
4 x 1km med 2min pause imellom. Fart - 10,2 - 10,3 - 10,4 og 10,5.
1km superrolig jogg til slutt - direkte etter siste drag.

All fart over 10km/t er sprint på mitt nivå - så jeg er sjeleglad for at jeg kom igjennom med liv og legger i behold - og det er alt jeg vil si om den saken - bortsett fra at høyre foten nå - igjen - er balsamert og gladpacked. Hele greia gikk bedre enn jeg hadde forventet så kjapt oppsummert er jeg fornøyd.



Misha ble operert idag og ligger nå deprimert og skrantende med hodet i en krok. Selve operasjonen gikk bra bortsett fra at det slett ikke var en jursvulst - men en diger svulst av ukjent karakter - så vi vet fremdeles ikke om dette er god/ondartet.

Svulsten ble sendt til England for analyse og hele greia kostet den nette sum av 5000kr - inkl. body, kattesand og sårutstyr. 8K kunne ha bodd på A-hus med ukentlige operasjoner i hele 2010 for den summen. Det er forskjell på folk og fe. Svaret på analysen får vi om ca 2 uker - så vi holder pusten og håper på det beste.

Dette er faktisk det eneste jeg har gjort idag.
Trening og katt og vips var det natta.

DAGENS TRENING. (8km)

Gjennomsnittsfart - 6,06/km
Gjennomsnittspuls - 170 ( fremdeles altfor høy) Maxpuls - 180.

Den normale rutine nærmer seg og første babyskritt var lørdagsvaner. Trening & Coop. Det var 8Ks første trening på 4 uker. Rolig og pent i kraftig motvind. Fordelen med fram-og-tilbake-løypa er selvfølgelig motvind = medvind motsatt vei. Forunderlig yin og yang tur. Oppover gikk det lett og det føltes som jeg kunne løpe evig. Nedover var et slit som ropte etter dusjen.

Vi sprang sammen de 3 første. 8K ga seg etter 5 og jeg fortsatte til 8km. Kunne og hadde delvis planlagt å fortsette til 10km - men siden alt stemte stoppet jeg på 8. Litt bakvendt resonnering men da det var flyt, glede og tom foten kjentes bra ut - ville jeg stoppe på topp - uten vond fot, hivende pust og gnagende fornemmelser om overdrivelser. Det viktigste nå er at foten holder - helst kureres - til løpet i September.


Rolig løping og egobygging er masterplanen jeg skal lure psyken og fotstell med.

Hemmeligheten bak dagens koseløp er jo selvfølgelig flat løype og liten fart - og det hadde sikkert vært like beep som vanlig i mer kupert terreng - men jeg lar meg gladelig lure og later som ingenting - planen virker :-)

Etterpå - vill og sulten lørdagshandling - som vanlig.

SUSHI, BOOKS & MARATON.

I dag har jeg spist lunch i Oslo. Hele veien med toget for å droppe av BookCrossing bøker og spise Sushi (+ et aldri så digert hemmelig innkjøp).


Jeg klarte faktisk å pakke i meg alt dette - delte kun 2 små biter - og hadde det vært mer på fatet hadde jeg sikkert spist opp det også - GREED. Den knallrøde er tunfisk - a first.

Denne porsjonen var en - Medium - og teller du kommer du til 12 biter. Prisen var 99kr. Large var 16 biter til 129kr. Masse mat for pengene og absolutt anbefalt. Idiotien er selvfølgelig at jeg ikke aner hva dette establishmentet heter.

Tror det stod Sushi & noe på vinduet. 8K påstår Sushi & Mat men det kan like gjerne være Sushi og Kebab. Det ligner i forbifarta på ei tacky kebabsjappe og jeg tror mesteparten av salget er take away - kun 2,5 bord innendørs. Det ligger ihvertfall vegg i vegg med Sportshuset/Ladysports og kun 5min fra OsloCity. (Wonderful mat-review dette :-))

Det er 2.gangen vi spiser der og vi gjør det helt sikkert igjen.


Vi er endelig påmeldt. Det var kun 110 plasser igjen på 10km og det var på tide å stikke fingern i lufta, rompa i været og innse at halvmaraton får vente. Den satt langt inne og det svir og være realistisk - men nå er vi altså begge påmeldt på 10km.



Jeg var også innom La Baguette idag og satte fra meg 4 bøker i den offisielle BookCrossing sonen. Ei lita bokhylla smakfullt plassert på nevnte cafê. Plukket også med meg ei bok - Bridget Jones 2. Allerede en seasoned og rutinert deler - rasende utvikling og kynisk desillusjonert rett rundt hjørnet.

Imorgen blir det forhåpentligvis flatløype løping på Gardermoen og litt styrke. Føler en viss lettelse nå når jeg har bestemt meg for distanse og da gjenstår bare å lure fram formen og fikse benet. ENKELT!.

DAGENS TRENING. (7km)

Gjennomsnittstid - 6,03/km (cirka)

Garmin streiket idag. Ingen kontakt med satelitter og upålitelig pulsmåling - ergo ingen grafer, løypeprofiler eller tider. Heldigvis har jeg løpt denne løypa før (hjem-eidsvoll) og har tilstrekkelig data til å vite nesten nøyaktig distanse. Kontrollpunktet var på 6,80km - men jeg fortsatte litt til for å være sikker på å få 7km.

Foten er fortsatt tabu men ellers føltes det ok. Det regnet. Roligplanen virket fremdeles til en viss grad og de nygravde grøftene gjorde at jeg slapp unna asfalten oftere enn vanlig. Litt myk sandstrandfølelse innimellom men enorm forskjell for knær og legger.

Merkelig surreal opplevelse å løpe uten å vite fart, distanse og puls. Uten bevismateriale er det nesten som turen aldri skjedde. Alt blir basert på hvordan jeg opplevde turen ikke hva klokka sier. Uvant og jeg vet ikke om jeg liker det. Egne følelser er ikke helt til å stole på og jeg er en mester på å føre meg selv bak lyset med hvite små og kjappe vendinger. Bedre med ufravikelige serietall og kart.

Formen var elendig på forhånd så det er under både at jeg kom meg ut og at det føltes greit.

MORNINGSTAR.

Ingen trening igår. Slapp og dårlig med spandex in hand ble jeg nok engang ringt opp for barnevaktduty. Kunne ikke si nei pga trening 2 dager på rad. Reddet fra meg selv.Det er ikke helt bra at det nå ble hele 3 dager løpefri men på den andre side - hadde det sikkert ikke vært helt lurt å legge avsted i den formen jeg var i (er i?) heller. Kvalm, svimmel, trøtt og svett. Hvordan det blir i dag er et helt åpent spørsmål - men ihvertfall ingen morgenløping.

Dyrlegebesøket med Misha ble ingen suksess. Jursvulst - kanskje flere. Skal opereres mandag og inntil vi vet om det er good or bad - forholder vi oss håpefulle. 50-50 sjanse sa vet'en.

Nå skal jeg lese Pinnsvinets Eleganse mens jeg lader batterier. 3 timer med pluggen i veggen og god som gull.

DAGENS TRENING. (Styrke)

En ren gjentakelse av forrige tirsdag. 8km sykkel + 1time styrke m/vekter + 8km hjem igjen. Hadde litt tyngre vekter idag. Økte kun med 2 kg på knebøy, bryst og rygg. Beholdt samme tyngde som sist på resten.


De øvelsene jeg slet mest med var skuldre og triceps + en ørliten strekk på innsiden av låret under oppvarmingen. Regner med å kjenne det godt i morgen.

Legg merke til de effektiv, korte, hemingwayske setningene. Så mye punktum har jeg aldri satt før. Må vær mer sliten enn jeg tror. Lysten til utbrodering av fysisk u og velbehag er ihvertfall manglende og jeg tror ikke jeg gidder å poste løypeprofilen av sykkelturen engang. Den er vel uansett identisk med forrige uke.

ELLERS?

• Sa nei til å sitte barnevakt til naboen fordi jeg måtte trene. Slubbertisk? - de sier alltid ja - uansett.
  
• Drikker vin og holder på å sovne
• Vurderer å starte fanklubb for det nye 3.retters matprogrammet til TV-Norge. Lenge siden vi kollektivt har ledd så mye av tv.
• I morgen skal vi til dyrlegen med katt - mistenkelige kuler er funnet og jeg gruer meg veldig. Kuler er alltid bad news.
• 8K har tatt stingene og sluttet på tabletter.
• Str.37 er sendt til Homla.

Nå legger jeg meg.

DAGENS TRENING. (6km)

Gjennomsnittstid - 5,53/km
Gjennomsnittspuls - 169 Maxpuls - 180.

Tilbake i hjemmeløypa - fremdeles med sakte musikk og forsøk på lett og rolig. Pluss og sjokk idag var at taktikken faktisk ga krefter igjen på slutten. Litt hjulpet av medvind klarte jeg uten større problemer å avslutte i et - for meg - energisk tempo. Motvinden de 3 første km til tross. Akkurat den oppmuntringen jeg trengte til å starte den nye uka (og overhøre hylende unger og surpeiser).

Ben og smerter ignores krampeaktig - alt jeg vil si er at det ikke har blitt værre.


Må ha hatt et brudd i registreringa for den bratte nedoverbakken rundt 2,5km finnes ikke.

Pulsen er fremdeles høy - men jeg plagdes ikke spesielt. Hjemmeløypa er sikkert litt lettere enn Setreveienrunden (ikke Sætre som jeg har skrevet). Ihvertfall kjenner jeg den mye bedre så jeg vet hvor jeg må ta det med ro - hvor det er lett osv.

POSITIVT: God avslutning på dagen med tanke på at den startet med frokost på McDonalds. Strømmen gikk og de sa den kunne ta noen timer. Vi flyktet og alle ropte etter burgere. Is og kaffe til meg.
NEGATIVT: Negativt - hva er det?


Det store spørsmålet nå er - melder jeg meg på Oslo Maraton - og if - hvilken distanse - 10 eller 21km. Maraton er selvfølgelig ute. Har til den 31.aug til prisen går opp - så jeg burde ha bestemt meg til da.

Heller mot 10km da jeg tror det blir en stor nok utfordring slik stova er nå. Beslutningsvegring!!

DENISE RUDBERG X 3

Denise Rudberg - Triologi 2.

Jenny S (2005)
Matilde (2006)
Søsteren (2008)





Hadde egentlig sett fram til å lese disse da jeg likte den forrige trioen (Str.37, Venninnen & Prinsen). Jeg leste trio1 for noen år siden og tror hjernen må ha vært dypt ekstatisk dansende i chic`lit heaven dengang for disse er på langt nær like engasjerende.

Kanskje har jeg bare gått lei og fått et livstrøtt og kynisk syn på sjangeren. En annen mulighet er at disse 3 - rett og slett - ikke er like gode og Rudberg kjører på autopilot. Noen av hovedpersonen fra fra Venninnen & co dukker også opp her - på fest - har nå modnet og utviklet seg - og virker også mye grunnere og kjedeligere enn jeg husker (jeg bør kanskje lese de opp).

SPOILER:
Vi er fremdeles blant Stockholms fiffen. Jenny (bok1) er fra landet og blir bedratt. Flykter til byen der hun får jobb og involveres med finfolket - deriblant sjef Sebastian som er eksmannen til Matilde (bok2) - som vil bli forfatter med ender opp som en supersuksessfull eier av en interiørbutikk sammen med søster Åse (bok3) - som til slutt finner kjærligheten og seg selv med businessmann Otto - etter han blir kvitt den gale fruen selvfølgelig.



Bøkene henger bare løst sammen og kan fint leses frittstående. Jeg likte egentlig ingen av dem noe særlig. Likegyldig tidtrøytte. De var litt for like og avslørte egentlig ikke noe nytt om rike bysvensker. Mulig jeg sammenligner dem litt for mye med de tidligere bøkene men de 3 damene har heller ikke nok dybde og persolighet til å fremstå som mer enn karikaturer.


Jenny - den stille, omstendelig og forsiktige. Matilde har krøller og er distre, rotete og kreativ. Åse spiller tennis og er hissig og kynisk. Alle har penger (bortsett fra J i begynnelsen) og forbindelser. De reiser til Mallorca (Mallis), handler merkevarer og leter etter kjærligheten.

Namedroppingen når det kommer til merker er ekstremt overdrevent og nærmest som oppramsing. Ingen menneskelig handlig utføres uten at det nitidig beskrives hvilke merker de er kledd i. Hvilket stoff, hvor mye det kostet - hvor det er kjøpt - og ikke minst hvor ekslusivt det er. Sjal, undertøy, sofaer, glass, kjoler & frisørbesøk.

Matilde får stå som en milepæl - ikke pga litterære kvaliteter - men fordi det er den første boka jeg har lest på svensk - ever. Det var ikke planlagt men de var bare sååå trege på biblioteket. Rakk også å lese ut Søsteren før jeg til slutt fikk tak i Matilde - på svensk altså. Det gikk utmerket - glemte bort språket etter 5-10 sider og det blir ikke siste gangen.


Det beste med bøkene var at heltinnene er gamlere enn vanlig - sent 30 til 40+. Nesten Carrie og Samantha :-) - hadde de bare vært like underholdende. Inspirasjonen ligger vel også her. Er du hardnakket Sex & The City fan - kan du jo alltids prøve Rudberg.

Min anbefaling blir da å hoppe over disse 3 og starte med Trio1. (Str.37, Venninnen, Prinsen). Selv om det er en viss fare for at jeg kun liker de basert på nostalgisk haze og hukommelsessvikt.



Str.37 - har jeg også registrert som BookCrossing bok. Den er ikke sluppet fri ennå men er merket og klar for å settes ut i verden. Jeg kommer til å ta denne og flere med meg på Oslotur iløpet av neste uke - (forhåpentligvis neste uke.)

Frem til det kan du se de aktuelle på AVAILABLE lista og alle er opp for grabs. Det er bare å si ifra hvis du føler et sterkt behov for å lesedele og vil ha bok i posten - eller hvis du ikke har lest Beatles ennå.

Fremdeles tynnslitt dydig og tålmodig.

SHOOTING STARS.

Mormor ville ha vært 98år idag.

Jeg skulle legge ut en Åge Samuelsen sang til ære for jubilanten med fant ingen som passet. - Du søkte også meg da jeg drev om på syndens brede vei - var ikke helt hva jeg var ute etter. Det får holde med et bilde :-) -


Et bilde av Åge + en likandes sang fra meg du helt sikkert ikke ville ha likt - men JEG bestemmer denne gangen. Tom med tekst så vi alle kan synge med på Odd-Grythe-vis. Ekte muppetfjes, høye stemmer og gratulerer så mye.

DAGENS TRENING. (6km)

Gjennomsnittsfart - 6,14/km (selv uten gange)
Gjennomsnittspuls - 170 Maxpuls - 178.

Prøver igjen. 7 var planlagt - 6km ble gjennomført. Akkurat da jeg roligrolig skulle skli ned den siste kmbakken gikk batteriet på musikken og jeg oppdaget at den ene vannflasken var borte. Det var nok til å kullkaste 7-er planen. Etter å ha trasket 2-300m begynte jeg likevel å løpe igjen - ville jo tatt en evig å gå hele veien til Minnesund :-). Alt i alt ble det likevel 7km sammenlagt løping.

Var totalt på bena i overkant av ca 10km -( 7 løp - 3 gange).


Mantraet var SLOOOWW og jeg hadde tom laget en spesielt rolig spilleliste for anledningen for å holde tempo nede og motivasjon oppe. Ting er så elendig for tiden at alt prøves. Lommene fulle av aprikoser og Duffy.

Det virket jo på en måte. Det gikk sakte og jevnt og derfor føltes det også mye bedre. Pulsen derimot var like høy som mandag og jeg måtte også stoppe engang - mot toppen av den lengste bakken. Pulsen var nesten 180 - så det var et kontrollert stopp. Ikke som mandag da jeg kortsluttet. Control!

Gåturen varte kun i 30s - pulsen gikk ned til 160.

Hadde litt større oversikt over omgivelsene denne gangen og epiphany - denne løypa er FAKTISK mye hardere enn jeg har innbilt meg - mye seigt oppover - lite påfølgende nedover.

Ikke noe drømmetur og veldig vondt i foten + begge leggene etter siste nedover (den jeg liksom skulle gå) men likevel mye mer oppløftende enn mandag (- på tross av at jeg det nesten klarte samme fart med 5min gange).

POSITIVT: Følte ikke for å legge meg ned i grøfta og hyle denne gangen.
NEGATIVT: Det vanlige + at jeg er å regne som smør og salt forgiftet etter å ha spist på Jordbærpikene - never again - boycott.

DAGENS TRENING. (8km)

Gjennomsnittsfart - 6,19/km (inkludert 3 gåpauser)
Gjennomsnittspuls - 169, Maxpuls - 178.

Ja du leste riktig. For første gang ever har jeg gått underveis. Men med en gjennomsnittspuls på 169 - inkludert 3 lange gåpauser - ca 2-3min hver - sier det seg selv at det er mer på ferde enn en vond fot. Mentalt & fysisk short-circuit og kanskje har Homla rett i at jeg burde få meg en ny hobby. Tvangsoptimistisk (igjen ) vil jeg likevel hevde at - det var mange uheldige omstendigheter akkurat idag.

Total gåtid var forresten 5,07min.

Trøsteliste (og hardnakket bevis på at det går bedre neste gang.)

1. Sterk motvind nesten hele veien.
2. Har kun sovet 3t de to siste nettene. Lest The Host og ikke klart å legge den fra meg - er heldigvis ferdig nå.
3. Lite mat ? - igjen skylder jeg på - The Host - rakk ikke å spise middag og det ble bare noen brødskiver i farta. Pure carbs jeg sikkert hadde brukte opp på første km.
4. Vondt i foten - selvfølgelig - (men tror ikke det spilte så stor rolle i dag)
5. Enormt stiv i låra, skuldre og rygg etter gårsdagens styrkeøkt. Kjente det ikke så godt når jeg løp men desto mer når jeg gikk.
6. ALLE disse tingene kan fikses og dermed BLIR det bedre neste gang! Hvis ikke legger jeg opp. Værste tur ever.
   

Uansett - første gang jeg gikk var like før 3km - deretter både på 5km og rundt 6km. Dvs at jeg gikk opp de 2 eneste bakkene og at mesteparten av turen derfor ble flat med mye nedover. Eneste grunnen til at jeg kom meg ned til Minnesund var 2km nedoverbakke.

Selve løypa var kjempefin. Asfalt fram til 2,5km og deretter kun grus hele veien til 6km. Etter den første bakken jeg gikk opp - kjentes det også ut som det stort sett gikk nedover. Faktisk litt overrasket over løypeprofilen og mangel på helling fra 3-6km. Kommer helt sikkert til å løpe her igjen - tross alt.



Pulsgraf from hell. Det vises ihvertfall godt hvor jeg hadde mine små breakdowns. Imorgen skal jeg hvile og sove. Sykesøster, vaskedame streik.

Syting slutt!!

Skolestarten gikk etter planen - ingen sovnet av og boktrekket eller bokbind som det heter på disse kanter er samvittighetsfullt teipet på alle slitte bøker.

DAGENS TRENING. (Styrke)

Da jeg knapt kunne gå på foten igår (mye bedre i dag) opprettholder jeg planen med 2 dager imellom hver joggings. Istedet ble det sykling (fram & tilbake) og styrke m/vekter (og folk) i sal.

Deilig med litt avveksling og det har skortet på styrketrening de siste ukene. Har stullet med vekttrening kun for meg selv det siste året så jeg var litt spent - men det ble som forventet. Ok innenfor de områdene jeg er vant til - dvs standard øvelser som knebøy, markløft, biceps osv.) Mye slit på øvelser jeg ikke er vant til - så det var ganske mye av og på med vekter.

Den største overraskelsen var at jeg var helt elendig på - Planken - - dirret og skalv etter kun få sekunder - shocking - og det betyr nok at jeg er i mye værre form enn jeg trodde. Regner med endel problemer med løfting og trappegåing i morgen.


Sykkelturen - fram og tilbake fra treningen.

Gjennomsnittspuls - 129/139
Maxpuls - 160/166

Resten av dagen har vi tilbrakt ventende - delvis på offentlig transport - delvis på A-hus. 8K var inne og tok blodprøver idag. CRP-en har nå gått ned fra 200 til 12 (for de som er inne på slikt) . Forhåpenligvis blir stingene tatt på fredag.

Imorgen begynner skolen og jeg gleder meg mest av alle. Endelig blir det normale tilstander og busser.

Julaften og 17.mai på engang.

TRØBBEL PÅ MELKERUTA.

Melkerute og sykkelpoliti. Hadde litt problemer på vei til butikken idag - rene Pacific Blue - men jeg klarte meg og - got away :-).





Intet spesielt going down her. En liten sykkeltur til butikken for melk og brød ellers kun daglig slaraffen og litt pleiende husarbeid.



Det finnes en Evi Bøgenes (rettes til Margit Ravn - se kommentarer) bok om Judith som liker garn og har palettdagbok - en fargedash pr. dag. Husker ikke hva boka heter men kanskje jeg burde innføre en sånn dagbok. Da slipper man å skrive så mye å kan kun splashe opp dagens humør med farge.

Faren er vel at mangel på stormfull action og spennende eventyr + altfor mye regn - fort ville ha brukt opp alle grånyansene og jeg måtte ha begynt å fabrikere gode historier (sykkelturer -) for variasjon.

Nå skal jeg se på Ramsay og Kjøkkenmarerittene.

DAGENS TRENING. (Run)

Gjennomsnittstid - 6,09/km

Da klokka var nesten 22.00 da jeg endelig kom meg ut døra - virket jordbærløypa som et lurt valg. Den er uten trafikk og asfalt men dessverre også uten flate partier - her er alt enten ned eller opp. Hver gang glemmer jeg hvor brutalt det egentlig er - 1km opp - 1km ned osv. Sprang bare 2 runder helt ned - den siste runden kappet jeg halveis.

Det var også mye mørkere enn jeg hadde regnet med (det er jo tross alt sommer) så jeg var litt redd for å vrikke ankler i alle hullene i veien.

Det gikk i luntetempo men jeg slet som en brøtthest så selv om planen var 6km er jeg ikke helt nedtrykt over 5km. Det eneste jeg orker å si om foten er at - jeg hadde håpt at 2 dager treningsfri ville hatt større effekt.



Gjennomsnittspuls - 167
Maxpuls - 178

Kanskje er det den generelle sykdomssløvheten som påvirker meg - jeg føler meg ikke helt bra selv - men har en mistanke om at proteinpulveret har litt å svare for. Jeg vet av erfaring at enkelte søtstoffer gir meg både hode og magepine. Nå har jeg prøvd med ulike shaker i ca 1 uke og that's it for denne gangen.

Jeg sluttet cold turkey. Hvis det er noen der ute som liker sjokoladepulver og ikke bryr seg om aspartam er det bare å melde sin interesse. Jeg har 2 store bokser å gi bort (1 uåpnet). Neste protein innkjøp blir rent - uten smak og uten tilsetning - så får vi se om sådant finnes.

SONG FOR EIRABU

SONG FOR EIRABU
- Slaget på Vigrid (Bind 1) 
- Kristine Tofte (2009)

Superbok ! Norrøn fantasy for voksne med en forkjærlighet for detaljer og lidenskap. Hulebjørnensklan møter Snorre på vikingenes klingende nynorske friluftsgaltvortiske Hobsysselshire.


 2 Søstre. 2 Kongeriker. En verden - Eirabu - på vei til undergang.

Skyhøy Pippi Salander faktor. Ragna og Berghitte. R - den rolige, forstandige og B - energisk og impulsivt lidenskapelig. Jeg trakk mest mot Ragna og irriterte meg så smått over Berghitte.

2 stk. Harry Potter. Utvalgte, skjebnetynget og magisk. I det hele er det mye Potter inspirasjon her - spesielt det at plottet (høres så banalt og enkelt ut i slikt et omfattende og rikt univers), hviler på noe forutbestemt og at hovedpersonene er det siste som får vite - eg. Harry- han som overlevde. R&B - de som skal redde verden.

Ragna med sitt sverd. Harry med soplim og arr. Lisbet og pc-en. Katniss og buen. (formel for suksess??)

Språket er komplisert nynorsk - kanskje gammeldags - kanskje kunsterisk frihet - who knows. Ihvertfall er det den perfekte ramme for magi og hendelser og jeg er helt uenig i alle de som klager etter ordliste. Karakterene er dype og inntagende. Historien er engasjerende, spennende og river deg med. Myter og magi. Over og underjordisk. Alt inngår naturlig i det daglige livet og fortelles rettfram - uten svulstigheter og overdrevne landskapsbeskrivelser (personlig kjepphest - er ikke så glad i sidevis med landskapsdetaljer)

Noen hangups har jeg men i det store bildet blir de ubetydelige. Storyen var viktigere og jeg blir så glad når jeg kan synke ned i bøker og glemme meg bort at jeg lar den kritiske delen av hjernen hvile

Jeg trakk den med meg overalt og leste nesten nonstop. Oppfølgeren kommer om ca 2 år og jeg håper forfatter Tofte er godt i gang og har lukket ørene for all ytre applaus og innblanding så hun kan fortsette i samme gyldne lei.




Forfatteren har også en blogg - Haustljos der du kan lese mer om både boka og skriveprosessen Det er også lenket til mange forskjellige anmeldelser - disse kan du også google fram selvfølgelig - men pass deg for såkalte spoilere hvis du ikke vil vite hva som skjer - hvordan det går osv.

SISTER OF MERCY.

Så ble jeg vekket da - tidlig en lørdagsmorgen - fordi pasienten ikke fikk opp skuffen med joggebuksa - ikke klarte å teipe plastikkpose på bandasjen - finne brødet - sokker - eller åpne kofferten som har stått urørt siden han kom hjem fra Irland. Jeg spratt opp mens jeg nynnet Edelweiss, vasket, teipet og åpnet skuffer - ømt og rolig som en ekte syskesøster skal. (Uniformen nektet jeg å ta på).

Som det ultimate bevis på min pleiende godhet - poster jeg (som jeg lovet) ferske sykehusbilder - rett fra A-hus - nesten usett av human eyes.

8KJ og albuen i betennelsens vold. Dette var forrige fredag før operasjonen og fremdeles tidlig på dagen - albuestørrelsen fortriplet seg før de var klar til å operere.

De rullende årene og nålene.


Digresjon over. Jeg har nå inntatt en frokost bestående av hveteboller, sjokoladekake (importert fra Rognan) og Tyrkisk Pepper. Treningslysten er som følger effektivt drept mens det kan jo hende jeg greier å karre meg til sengs å lese en bok.

FULLTALLIG.

Familien er igjen komplett. 8K slapp endelig ut av A-hus med en pose full av tabletter og løfter om rituell febermåling. Ungmøen er omside igjenkommet fra nord og sitter nå på rommet i det humøret hun er berømt for.



Alt er med andre ord nesten i normalt gjenge. Neste uke begynner skolen og more importantly - det betyr at bussene begynner å gå (så mangt man må slite med på landet) og selv om 8K ikke kan kjøre er det ihvertfall mulig å busse til butikken - litt begrenset hva man får med seg på sykkel.

VARSKO - legen sa at det er ikke sikkert det var flisa som hadde skylda for sykehusoppholdet. Lignende problemer oppstod stadig vekk hos datafolket - spesielt de som lente albuer på harde bord - samt de som hadde det med å kravle rundt på gulv med ubeskyttede knær. Her er ingen trygge så skift stilling NÅ og investere i albue-beskytter-stash. Små lekre puter, komplisert strikk eller mandig lær. Min hviler mykt i fanget - innbilt rød og føre var sår.

Nå skal jeg legge meg - tanken på morgendagens sykesøstervirksomhet har allerede slitt meg ut.

DAGENS TRENING. (7km)

Gjennomsnittsfart - 6,05/km
Gjennomsnittspuls - 168 Max - 179

Merkelig nok virket det mer overkommelig å ta sykkelen fatt til butikken (4km) , parkere og løpe fra Langset enn å gjøre ting enkelt hjemmefra.Komplisert er alltid bedre og less er i løpssammenheng defintivt ikke - more. Effektiv - som en ekte reklame kvinne - gjorde jeg unna sykling, løping, posting og handling på en og samme tur. (Applaus ).

Satte avgårde fra Langset altså etter en kort tur på butikken. Litt av motivasjonen for dette var at jeg ville holde meg unna asfalt og hadde av en uforståelig grunn innbilt meg at Sætreveien var grus/dirt. Backfired. Det var mindre grøfter her enn i hjemmeløypa og storparten av turen gikk på ren asfalt - noe jeg kjente godt i benet.




Mot normalt vondt i begynnelsen. Hadde ingen sprut og null krefter idag. Den første bakken kom litt for fort før jeg var varm og effekten satt i hele veien - klarte aldri og hente meg skikkelig inn. Dette var også ei helt ny løypa så jeg var litt usikker - hvor kupert, lang, trafikert osv.


Etter den første bakken var den stort sett flat (som jeg håpet) - men ikke like flat som SAS løypa - noen slake oppoverpartier som sugde ut det siste jeg hadde av kraft. Den siste nedover bakken var også døden for vondfoten - dunk, dunk på asfalt og rett ut på brua i motvind. Lett motvind var det på hele tilbaketuren men aller værst på brua.

Pulsen var også høy i forhold til farten - så det var kanskje ikke rart jeg følte at noen hadde tatt ut batteriene.

Hadde heldigvis vært lur nok til å ta med meg tørre klær. Skiftet, handlet og syklet hjem. Min følgesvenn - som spilte fotball mens jeg sprang - hadde en dramatisk sykkelvelt i hjemmebakken og jeg tråkket på en tegnestift - kanskje havnet vi på A-hus hele gjengen (paranoian er sterk i dalen.)

8K vil de ihvertfall ikke gi slipp på. Etter lykkelig å ha blitt tatt av dryppet og satt over på tabletter tidligere idag - hadde verdiene (cpr eller noe) gått opp - så nå er det rett tilbake på nål og slange og ingen vet når han kommer hjem.

Imorgen kommer ihvertfall teenwolf hjem og det er sannelig på tide.

DAGENS TRENING. (6km)

Gjennomsnittsfart - 5,47/km
Gjennomsnittspuls - 167 Max - 176.

Trakk meg selv ut etter håret - ekte Freud - overjeg og hulerboer id. 16 grader. Frisk, regntung luft. Morgenstund og munnen full av gull - grillz på gangstervis. Det er nok med en solid gulltann. Jeg tror jeg aldri har vært mer negativ på vei opp bakken noensinne. Bakken er på ca 1km så det er plenty av tid å psyke seg ned på.

Etterpå derimot - en lykke som varte nesten hele dagen. Faktisk helt til jeg satt på bussen hjem fra A-hus (8K er ennå ikke sluppet fri) med en gnagende fornemmelse i foten. Måtte tøye legg og hofte på hvert hushjørne og fortauskant og tilstanden nærmer seg stadiet før løpeforbudet.

Orker ikke tenke på det og tar en dag av gangen - på strutsevis. Skal ihvertfall prøve et par uker med maratonprepping før jeg ruller meg over.



Selve løpinga idag var litt opp og ned. Tok ca 500m før foten fungerte normalt og følte meg litt i ubalanse i begynnelsen da foten ikke virker som den skal.


Har hatt lett for å gi meg de siste gangene så jeg prøvde å ta det rolig - uten at det spiller så stor rolle - som vanlig har jeg bare et gir. Den siste km handlet det mer om fullføring enn fart og det gikk litt etter lyktestolpeprinsippet - da hodet hadde mest lyst til å stoppe - når som helst etter 5km.






Ellers er jeg er lettpåvirkelig og lar meg inspirere. Proteinpulver er sikkert det jeg trenger for å sette fart på både muskelvekst og innsatsnivå - forhåpentligvis er det også legende. Snåsamann på boks.

Det var salg og jeg kjøpte 2 bokser i slengen. Dark Chocolate. Jeg glemte dessverre å sjekke både søtningsmiddel og e-stoffer i påvirkningens rus og ser nå hadde det er flust av begge deler. For sent nå - 2 digre bokser skal fortæres - så får man lete etter e-fritt senere. Irriterer likevel vettet av meg at jeg ikke dobbeltsjekket for aspartam. Jeg velger rent sukker over dette any day - men det er kanskje vanskelig å finne proteinpulver uten kunstigheter.

Blandet ut en skje i vaniljekesam som test og jeg tror dette skal bli litt av en utfordring. Smaken var helt på grensen - men det er sikkert bare kesamen som ødelegger (tvangspositiv). Skal ta en bærplukker runde i morgen og prøve på en ordentlig blanding (hvis jeg klarer å komme over E-ene.)

Vi (jeg & mini) har også vært på A-hus idag. Lesestoff, undertøy og sokker var i strong demand og pasientens tålmodighet er tynnslitt. Nok en gang satser vi på at han slipper ut i morgen.

BLINK & VENT.

VENTE, BLINKE (2008)
- GUNHILD ØYEHAUG

Denne likte jeg ikke.

Den veksler imellom flere historier og personer. Den eneste av disse som er fnuggvis interessant er litt.studenten Sigrid og hennes romanse med poeten Kåre. Proppet fullt med litterære name-drops - store verker, forfattere, litteraturkritikere og synsere - og jeg kjedet meg. Aller mest kjedet jeg meg fordi jeg ikke likte karakterene. Null likability-factor og det er så vidt jeg orket å lese ferdig.

Det som ødelegger alt for meg er den allvitende, allestedsnærverende og allmektige fortelleren. Han/hun blander seg inn -tenker for oss - tar beslutninger - river oss ut av en historie og putter oss i en annen - tilbakeholder info eller forteller for mye.

Kanskje hadde personene i boka smakt bedre hadde jeg fått muligheten til å lese i fred og ro - men istedet har jeg altså denne - flue-i-ansiktet - fortelleren som blander seg inn og leder meg lukt inn likegyldigheten.

Sigrid har noen finurlig points rundt jenter i store herreskjorter men jeg vet ikke om jeg er enig i konklusjonen og synes det overtenkes heftig og krampaktig. Framstår virkelig jenter i for store herreskjorter og nakne ben virkelig som sårbare, skjøre og ufarlige (på film that is)?


I den virkelige verden er det mer sannsynlig at du befinner deg i nevnte skjorte (eller manneboxer for den sak skyld) fordi klærne du hadde på deg da du havnet i seng var altfor trange og upraktiske. Hvem gidder vel og åle seg inn i hold-in strømpebuksa hvis du kun har et kort ærend utenfor senga - do, frokost, søppelpose eller kattemat - altså ikke skjør og sårbar - men avslappet, effektiv og superduperhot.

Ligger din egne slappe joggis med knær og rumpe + ditto t-skjorte ved senga er det også lite trolig du havner i stor, strøket herreskjorte på morgenkvisten. If it doesn't make sense it is not true - for å sitere Jugde Judy - og herreskjorteproblematikken er sense-less - men det er in real life.

Nå er jo også såkalte Boyfriend Shirts hot og trendy for tiden - hvite, blå, rutete og grungeflanell. Akkurat som på det smarte 90-tall. Å bære sin egen herreskjorte med nakne ben er jo selvfølgelig en helt annen sak en å låne en tilfeldig skjorte en morgenkvist. Nå har jeg jo uten videre gått ut ifra at disse skjortene med nakne ben brukes tidlig på dagen og er utlånt - men det er jo bare tull og egentlig angrer jeg bittert på at jeg viklet meg inn i denne skjortedebatten i det hele tatt. For det er jo klinkende harlem klart at - både jeg og forfatter Gunhild er komplett utdatert når det kommer til bruk av herreskjorter. Noe en rask google på BOYFRIEND SHIRT er et tydelig bevis på. Førsteplass på lista. og ballen er død.

(Men bare for å ha sagt det - sånne har vi da alle sammen - og da heter det bare skjorter eller hur?? Kanskje er du supertrendy uten at du vet det??)

MEN på film er det kanskje anderledes og mer som branding. Du bruker yndlingsgenseren og fotballjakka til supertypen også - ihvertfall i Hollywood. - som en katt som markerer på deg - MY MY Precious - så kanskje har hun rett - en degradering av kvinnen - ut av strømpebuksa o inn i skjorta - skjør og harmløs og da ble jeg plutselig veldig devil's advocat enig - men det betyr ikke at jeg liker boka noe bedre.

Her er noen som liker boka godt.