SISTER OF MERCY.

Så ble jeg vekket da - tidlig en lørdagsmorgen - fordi pasienten ikke fikk opp skuffen med joggebuksa - ikke klarte å teipe plastikkpose på bandasjen - finne brødet - sokker - eller åpne kofferten som har stått urørt siden han kom hjem fra Irland. Jeg spratt opp mens jeg nynnet Edelweiss, vasket, teipet og åpnet skuffer - ømt og rolig som en ekte syskesøster skal. (Uniformen nektet jeg å ta på).

Som det ultimate bevis på min pleiende godhet - poster jeg (som jeg lovet) ferske sykehusbilder - rett fra A-hus - nesten usett av human eyes.

8KJ og albuen i betennelsens vold. Dette var forrige fredag før operasjonen og fremdeles tidlig på dagen - albuestørrelsen fortriplet seg før de var klar til å operere.

De rullende årene og nålene.


Digresjon over. Jeg har nå inntatt en frokost bestående av hveteboller, sjokoladekake (importert fra Rognan) og Tyrkisk Pepper. Treningslysten er som følger effektivt drept mens det kan jo hende jeg greier å karre meg til sengs å lese en bok.

FULLTALLIG.

Familien er igjen komplett. 8K slapp endelig ut av A-hus med en pose full av tabletter og løfter om rituell febermåling. Ungmøen er omside igjenkommet fra nord og sitter nå på rommet i det humøret hun er berømt for.



Alt er med andre ord nesten i normalt gjenge. Neste uke begynner skolen og more importantly - det betyr at bussene begynner å gå (så mangt man må slite med på landet) og selv om 8K ikke kan kjøre er det ihvertfall mulig å busse til butikken - litt begrenset hva man får med seg på sykkel.

VARSKO - legen sa at det er ikke sikkert det var flisa som hadde skylda for sykehusoppholdet. Lignende problemer oppstod stadig vekk hos datafolket - spesielt de som lente albuer på harde bord - samt de som hadde det med å kravle rundt på gulv med ubeskyttede knær. Her er ingen trygge så skift stilling NÅ og investere i albue-beskytter-stash. Små lekre puter, komplisert strikk eller mandig lær. Min hviler mykt i fanget - innbilt rød og føre var sår.

Nå skal jeg legge meg - tanken på morgendagens sykesøstervirksomhet har allerede slitt meg ut.

FLIS I FINGER'N.

For de som fortvilet og håpefullt venter på treningsinnlegg har jeg ingen tider og grafer og slå igjennom bordet idag heller. Jeg hadde pakket bagen. Alt var planlagt. Løping og styrketrening. 8km i flatløype var målet.

Først skulle vi bare en svipp innom Jessheim og til lege med 8K og den vonde, hovne albuen. En resept på smertestillende, i værste fall antibiotika og en formanende pekefinger var alt vi forventet - deretter skulle det trenes.


Det vi fikk var taxi rett til A-hus. Innleggelse og en diagnose som innehold ubegripelig sammensatte ord som - bursitt, betent, bakterier og slimpose. Det blir narkose og operasjon iløpet av kvelden (kanskje akkurat nå) og han må minst ligge på A-hus i 2 dager.

Feberen ble stadig høytere og albuen større og rødere iløpet av dagen og jeg som har narkose-skrekk (bare en av mine mange fobier) sitter her og hyperventilerer for meg selv. Han jeg har sendt til sengs var ikke særlig høy i hatten heller.

Rett fra flyet altså og rett strek inn på akutten og sånn for å ha sagt det var det ikke urinsyregikt (gout) - men kan komme av noe så enkelt som ei flis i finger'n for 1 uke siden.

Vi forlot Lillestrøm rundt 19.00 og var hjemme ca 22.15 - train, planes & automobiles - ihvertfall buss, tog og taxi.
(Sånn er det å bo på landet.)