FULLTALLIG.

Familien er igjen komplett. 8K slapp endelig ut av A-hus med en pose full av tabletter og løfter om rituell febermåling. Ungmøen er omside igjenkommet fra nord og sitter nå på rommet i det humøret hun er berømt for.



Alt er med andre ord nesten i normalt gjenge. Neste uke begynner skolen og more importantly - det betyr at bussene begynner å gå (så mangt man må slite med på landet) og selv om 8K ikke kan kjøre er det ihvertfall mulig å busse til butikken - litt begrenset hva man får med seg på sykkel.

VARSKO - legen sa at det er ikke sikkert det var flisa som hadde skylda for sykehusoppholdet. Lignende problemer oppstod stadig vekk hos datafolket - spesielt de som lente albuer på harde bord - samt de som hadde det med å kravle rundt på gulv med ubeskyttede knær. Her er ingen trygge så skift stilling NÅ og investere i albue-beskytter-stash. Små lekre puter, komplisert strikk eller mandig lær. Min hviler mykt i fanget - innbilt rød og føre var sår.

Nå skal jeg legge meg - tanken på morgendagens sykesøstervirksomhet har allerede slitt meg ut.