BLINK & VENT.

VENTE, BLINKE (2008)
- GUNHILD ØYEHAUG

Denne likte jeg ikke.

Den veksler imellom flere historier og personer. Den eneste av disse som er fnuggvis interessant er litt.studenten Sigrid og hennes romanse med poeten Kåre. Proppet fullt med litterære name-drops - store verker, forfattere, litteraturkritikere og synsere - og jeg kjedet meg. Aller mest kjedet jeg meg fordi jeg ikke likte karakterene. Null likability-factor og det er så vidt jeg orket å lese ferdig.

Det som ødelegger alt for meg er den allvitende, allestedsnærverende og allmektige fortelleren. Han/hun blander seg inn -tenker for oss - tar beslutninger - river oss ut av en historie og putter oss i en annen - tilbakeholder info eller forteller for mye.

Kanskje hadde personene i boka smakt bedre hadde jeg fått muligheten til å lese i fred og ro - men istedet har jeg altså denne - flue-i-ansiktet - fortelleren som blander seg inn og leder meg lukt inn likegyldigheten.

Sigrid har noen finurlig points rundt jenter i store herreskjorter men jeg vet ikke om jeg er enig i konklusjonen og synes det overtenkes heftig og krampaktig. Framstår virkelig jenter i for store herreskjorter og nakne ben virkelig som sårbare, skjøre og ufarlige (på film that is)?


I den virkelige verden er det mer sannsynlig at du befinner deg i nevnte skjorte (eller manneboxer for den sak skyld) fordi klærne du hadde på deg da du havnet i seng var altfor trange og upraktiske. Hvem gidder vel og åle seg inn i hold-in strømpebuksa hvis du kun har et kort ærend utenfor senga - do, frokost, søppelpose eller kattemat - altså ikke skjør og sårbar - men avslappet, effektiv og superduperhot.

Ligger din egne slappe joggis med knær og rumpe + ditto t-skjorte ved senga er det også lite trolig du havner i stor, strøket herreskjorte på morgenkvisten. If it doesn't make sense it is not true - for å sitere Jugde Judy - og herreskjorteproblematikken er sense-less - men det er in real life.

Nå er jo også såkalte Boyfriend Shirts hot og trendy for tiden - hvite, blå, rutete og grungeflanell. Akkurat som på det smarte 90-tall. Å bære sin egen herreskjorte med nakne ben er jo selvfølgelig en helt annen sak en å låne en tilfeldig skjorte en morgenkvist. Nå har jeg jo uten videre gått ut ifra at disse skjortene med nakne ben brukes tidlig på dagen og er utlånt - men det er jo bare tull og egentlig angrer jeg bittert på at jeg viklet meg inn i denne skjortedebatten i det hele tatt. For det er jo klinkende harlem klart at - både jeg og forfatter Gunhild er komplett utdatert når det kommer til bruk av herreskjorter. Noe en rask google på BOYFRIEND SHIRT er et tydelig bevis på. Førsteplass på lista. og ballen er død.

(Men bare for å ha sagt det - sånne har vi da alle sammen - og da heter det bare skjorter eller hur?? Kanskje er du supertrendy uten at du vet det??)

MEN på film er det kanskje anderledes og mer som branding. Du bruker yndlingsgenseren og fotballjakka til supertypen også - ihvertfall i Hollywood. - som en katt som markerer på deg - MY MY Precious - så kanskje har hun rett - en degradering av kvinnen - ut av strømpebuksa o inn i skjorta - skjør og harmløs og da ble jeg plutselig veldig devil's advocat enig - men det betyr ikke at jeg liker boka noe bedre.

Her er noen som liker boka godt.