2019: UKE 29 (Så mye hadde jeg)

1 minutt før det tordnet i det fjerne og jeg (og hunden) sprang for livet mot shelter.  Han som tok bildet ble igjen for å plukke markjordbær. 


Denne uka solosamleses Nini kapittel 6.
(Det handler om Thorvald)

15.juli
Jerngrep
Jeg skal ut av udisiplinert feriemodus.
Det skal leses, skrives og ryddes.

Specifically
The Pigeon and the Boy  (bli ferdig) (som forrige uke)
Så mye hadde jeg  (Så langt som mulig)
Nini  (spe på med lydbok) (fabel)
-----------------------

16.juli
Holder meg til planen.
Har tilbrakt formiddagen med brevduene (Meir Shalev)  :
(En av de tristeste kjærlighetshistoriene ever) &

Nesten halveis (9/19t hørt) i:
Så Mye Hadde Jeg 
Av Trude Marstein
Fra Norge  (2018)
Lydbok fra Fabel
Lest av Charlotte Frogner

Om. Livsløpet til dame som aldri er fornøyd.
Om: Hakkete seriemonogami (?)



Umiddelbar reaksjon:
Hovedperson Monica er en typisk, ulikandes marsteinkarakter.
Det tenkes tanker jeg egentlig ikke vil høre noen tenke.
Jeg er glad jeg valgte lydboka.
-------------------------

17/18.juli
Timed out
----------------

19.juli
13 av nesten 19 timer hørt
av Så mye hadde jeg.

Om: Monica, som forlater mann etter mann
Om: Alt man hadde, kunne fått, burde hatt, skuslet bort.

Jeg liker boka bedre det eldre Monica blir.
Hun har gått fra ufyselig til sutrete, men i samme åndedrag som jeg fnyser, kommer gjenkjennelsen og fiksjonsirritasjonen sklir over i univers og menneske og hvor mye skit man har sagt og angrer på og klokka som tikker og barna som vokser og hvor umettelig man er på bekreftelser og kjærlighet og så denne episoden
, om pannekakene,
, om tante Liv som serverer niesa på besøk amerikanske pannekaker hver morgen, og niesa (Monica) som morgenen hun skal reise hjem, sier
 - forresten så liker jeg ikke amerikanske pannekaker
, foretrekker vanlige  - (ballparksitat pga lydbok.)
, og tante Liv som ikke foretrekker en mine
= Hjerteskjærende..
---------------------------------

20.juli
Korreksjon
Jeg liker Monica bedre det eldre hun blir. Hun blekner.
Sannsynligvis fordi dattera (Maiken) må være en av samtidsnorges mest irriterende romankarakterer, forsterket av innleser Frogners mesterlige tenåringsstemmetolkning. Hun får meg til å hate både barn og teens.
----------------


21.juli 
Ferdig med Så Mye Hadde jeg
Kortlistenominert til Bokbloggerprisen 2018
Samlest i juni i regi av Anita.

Om: Livet og hvordan vi lever det.
Om: Hvordan vi, thank god og/eller dessverre, blir klokere det gamlere og mindre tid vi har igjen.  Isn't it ironic..

Boka er så langt elsket av alle slags anmeldere
, bloggere, journalister, kritikere, instagrammere og youtubere, et samle linkekorps finnes hos samlesegeneralen..

Oppsummering?
Ikke en forfatter for disneylesere.
Jeg tror den vinner BBP, og selv om jeg i farta ikke husker alle 2018 romanene jeg leste/har lest, er det trolig den beste. Slutten var trist. Hovedpersonene umulig å like. Marsteins blikk like nådeløst som jeg alltid har klaget over. 

Jeg er en disneyleser.
Hodet røsket opp av sanden.
Han (utro) mannen i Hjem til Meg.
Heidi (utro) dama i Ingenting å Angre på
Monica (utro). Roar (utro), Jan Olav (utro). Maiken (Sukk). Halvor (tårer).
=  livet, slik vi later som det ikke er?
.........................................
Ukeslutt!

BIOGRAFISIRKELEN 37 - SAMLESING AV NINI

Ravner fra Gardermoen. La oss alle håpe de er falske og ikke drept/utstoppet i kunstøyemed.

Link til det opprinnelige samlesingsinnlegget.


Dette er 2019: UKE 25
Velkommen til Samlesing (2) av
Nini  -  Lars Lillo-Stenberg
Om: Søstera til Jens Stoltenberg, dattera til Thorvald Stoltenberg, mor Karin, søster Camilla, venner i øvre sjikt, blant bohemen, blant jappene, i de beste nabolag og mørkeste smug.

Mitt Bidrag i Biografisirkelen 37.
Kategori: FAMILY



 Jeg skrev 
i det forrige samlesingsinnlegget
at de ytre rammene for alltid vil bli de samme. I lied!

Det er på tide å ta ordet Samlesing på alvor.

Planen NÅ er å lese litt pr.uke.
Ord for ord. Side for Side. Kap for kap.
De gjør det på podcast (Christine Lavransdatter)
De gjør det på facebook  (En slags bokklubb)
De gjorde det på Lillehammer (Marcel Proust)
De har gjort det på internetts sidens - tidens morgen (=90s)
Vi gjorde det alle på barneskolen, til svett ost og varm melk.
Jeg har selv dabbled siden.. bloggstart. Iår, daglig,
, og da snakker vi ikke kapittel/uke, men side for side
, exhibitA - Nadine Gordimers - The Conversationist.


Veien som blir til mens man går.
Akkurat hvordan, hvor fort, hvor seriøst og omstendeligh (kremt) håper jeg går seg til etterhvert.   Håper også at så mange som mulig tar fram boka og leser, på nytt
, eller for første gang.

Jeg sitter (foreløpig) med Bookbites og e-bok på 629 sider (telefon).
Planen er å bli ferdig med boka til Bokbloggerprisens avstemming (husker ikke dato).

Praktisk framdrift.
Siden denne første uka (25) er kombinert ukesinnlegg/biosirkel/samlesing blir det vanlige dagsnotater. Deretter oppdateres innlegget ukentlig til boka er ferdiglest. De normale ukesinnleggene vil da gå parallellt. En i teorien perfekt plan. 

Arrangert research.  Slik virker litteraturen. Sparer fremdeles til grått hår.


Denne uka leses altså  (man-man)
Kap 1 - Jeg blir spurt
Kap 2 - Bestemmer meg for å skrive.
Det blir nesten nøyaktig 50s (på min telefon).
-----------------------------------------

Kort oppsummert, egne kopierte ord:
Alt du trenger å vite om boka og samlesinga før du begynner.
Det er en biografi, om Nini Stoltenberg, ønsket av hennes far Thorvald, skrevet/fortalt av folkekjær barndomskompis og popyndling (Lillo-Stenberg), gjennom intervjuer med venner og familie og handler om en privilegert, profilert og karismatisk vestkantprinsesses 'overraskende' livsvei.

En familiebiografi,  (hence biosirkel), et venneportrett, en narkobio og et mysterium.
Går det an å finne ut hvorfor Nini ble narkoman? Finnes svar?
--------------------------------------------------------

Da begynner vi.
Nini - Kapittel 1   
(Jeg blir spurt) (jan 2015)
(Kort kapittel/innledning, 3 sider, myk start)

Om: Thorvald Stoltenberg som ringer til Lars Lillo-Stenberg og spør om han vil skrive bok om datteren, Nini Stoltenberg. (Dette blir eneste gang jeg bruker etternavn. Framover er vi alle dus, eks-statsministre, narkomane og popstjerner.)

- Hun burde skrevet den selv - 
Thorvald ble rørt over talen Lars holdt i Ninis begravelse.
Lars blir smigret over Thorvalds oppringning, men overveldet over oppgaven, hva slags bok, hva den skal handle om (narkomani?), det er så lenge siden han hang med Nini og dessuten har han aldri skrevet bok før.

- Og likevel, om jeg nå snakker med andre som kjente henne i ulike perioder av livet hennes, og vi setter sammen et puslespill, så må vel et slikt puslespill ha litterær verdi? -
Biografisirkelsvar: Ikke nødvendigvis. Språk, struktur, visjon, (ehm, fiksjon) veier som regel tyngre enn hvor interessant og connected hovedpersonen er = hvor god forfatter/biograf man er er viktigere for resultatet enn biografiobjektet = pressurecave.
--------------------------------

Nini - Kapittel 2.  
(Bestemmer meg for å skrive) (feb 2015)
Russian Doll følelse. Jeg som skriver notater om Lars som skriver notater. Assosierer om Lars som assosierer, om Nini. Tenkte på det da jeg leste den ifjor også. Skrivemåten i boka, føles svært naturlig for meg, en elevateted utgave av noe jeg kunne gjort selv, eller ihvertfall skulle ønske jeg kunne gjort. Oppgjort. Utgjort.

Allerede oppståtte utfordringer.
1. Jeg er ikke ferdig med kapittel 2
2. Mitt evigvarende problem med detaljer. Være det seg interiør, vitser eller romaninnhold. Å summere ei hel bok i 2 setninger, no problem. Å gjenfortelle et helt kapittel?  Veldig beleilig hadde jeg glemt min motvilje og absolutte udugelighet på området. 
-------------------------

Har holdt på med denne boka i snart 2 uker. It is garantert me. Ikke verdens beste krim, men mer enn bra nok til å lese ute på en kveld eller 2.
  
Kap2 Ferdiglest.
Kort oppsummert, (som er det motsatte av hva jeg forsøker å gjøre her), er dette Lars sitt kapittel om Nini.  Fra de første møtene på Steinerskolen (8.klasse), til reunions og diverse middager, decades senere. Lars gikk i A. Nini gikk i ville og kunsteriske B.

 - dette er ikke snakk om nostalgi -   (deLillos)

Første gang de snakket sammen var på fest hos Stoltenbergs. 
Lars var med en eldre bror for å spille gitar. Nini var yngst på festen og ville røyke hasj. Begge var minstesøsken og, kremt, fremstår, som relativt bortskjemte. Deretter kommer de ikke sammen igjen for sommeren, hvor de ferierer i hvert sitt sommerhus. Hun i Ula. Han i Kjerringvik.

Det som overrasker meg mest her er alderen. De kan knapt være tretten, kanskje 14, og reiser med hver sin vennegjeng, alene til familiens sommerhus, der de spiller musikk (Cohen og Patti Smith, blant annet) og befinner seg (iallefall iflg. Lars' minne) i kontinuerlig hasjrus.  Søttitallett var så underlig..

Etter denne sommeren henger Lars med B klassen, og Nini, daglig, helt til Nini blir slank (matforgiftet i Syden?) og rocka og er mest med venninna Benedikte.  Det ligger et savn her fra Lars. Nini er ikke lenger  - rund og skjønn og god - , men utilgjengelig i skinnjakke. Har dårlig tid. Hun flyr, kommer inn overalt, bland de kjente og kule. og Lars er fremdeles sjenert med gitar og briller.  Til og med når de møtes i Athen, på et tak, på interrail, har hun ikke tid..

- og Maja hun er kvart sigøyner rund og skjønn og god, hun tror hun elsker han mens han drikker øl og spiller gitar dagen lang -  (deLillos)


Etter skoletida møttes de bare sporadisk. Skolereunion, bursdag, etc.
------------------

Kanskje dette er gjennomførbart likevel?
Føler meg flinkere nå.  Føler meg langtekkelig og skolestilaktig, men overvant ihvertfall besettelsen om å presse hele kapittelet inn i en setning. 

Bivirkning:  Gamle deLillos plater = forklaring på alle sitatene..

Forresten:
Stoltenbergs var (er) nesten like underlig som søttitallet.
Ex.A. Lars som ringer på hos Nini og blir sittende og drikke vin med Thorvald og Karin til 3.  Nini er et annet sted. Lars er 14 = vanlig vestkantliv 70s? 
------------------

Nini - Kapittel 3.  
 (Thorvald leser) (april 2015)

 - Therese mener foreldrene ikke alltid fikk med seg hva som foregikk -  (s54)

Mellomkapittel
Thorvald leser første kapittelet med pokerfjes, men er ifølge Camilla (datter) og Therese (venn) overrasket over innholdet. Møtet med Camilla skjer i Theas (eldstjenta fra Ulasommeren) begravelse. Gravølet er hos Stoltenbergs (tror jeg) og her avtaler han intervjuer både med Camilla (søster) og Martine (roomie).

Helt til slutt ringer han Therese (venn)
--------------------------------

Kapittel 4.
(Therese Bjørneboe) (mai 2015) (wiki)

 På veranda'n til Lars
Therese minnes Nini som klassekamerat og venninne.
De ble kjent før skolestart (mormor og Stoltenbergs i samme bygning),  og gikk i samme klasse på Steinerskole. Hun er innpå Ninis personlighet som kreativ, sterk og glamorøs (extra i dragrace terms), men snakker mest om tenåra og åttende klasse. En tid med festing og rusbruk.

De ble trukket mot rusmiljøet og begynte å henge i slottsparken.  'Røyka' hver dag, inkludert hasjte på skolen, frekventerte og kom inn på utesteder, Therese var i opprør og utagerte etter farens død (Jens Bjørneboe), Nini var.. Nini.  Hun hevder moren kontaktet Stoltenbergs om sitausjonen men at de ikke tok den alvorlig.

I niende klasse fikk Therese kjæreste utenfor miljøet og de skled fra hverandre.

Variabler:
Rastløs uke. Trangen til å genralisere er overveldende.
Kunne egentlig oppsummert hele kapittelet slik:
Therese og Nini røykte hasj døgnet rundt. Therese er datter av Jens Bjørneboe og gift med Dag Solstad. Vet ikke hvilke av disse som fascinerer meg mest. Hun er også teaterkritiker, anmelder og redaktør.  (De 2 siste setningene har ingenting med kapittelet å gjøre)

Kjenner at jeg allerede er lei av hvor pen og fantastisk Nini er, men det er sikkert fordi jeg har lest boka før. Kjenner også at det skurrer litt at Lars nekter å si - tjukk - men standhaftig holder seg til - rund og god - . Takk og pris at Therese bryter gjennom. Tjukk.  Har ennå til gode å se bilder av Nini som tjukk, eller rund og god for den saks skyld.  70s standard?
---------------------------

Kapittel 5
(Jeg har somlet litt) (juni 2015)

Jeg har også somlet litt.
Det gjør ingenting, for kapittel 5 er igjen et mellomstasjon, der det eneste som skjer er at Lars avtaler et sommermøte med Thorvald, og Thorvald forsikrer om at han ikke vil legge noen føringer på bokprosjektet og foreløpig er svært fornøyd med 'forfatterens' tilnærming til stoffet.
-----------------------

Kapittel 6
(Thorvald)  (januar 2016)

Den somlinga Lars koketterte med i forrige kapittel kan du bare glemme.  Sommermøte er bitt til sen januar og et helt år siden Thorvald først tok kontakt.

Dette blir det første kapittelet jeg hører på lydbok.
Har også hørt ualminnelig mye på Kokken Tor
- Tor sa at han elsket meg og Tor sa at han hatet meg
Og jeg prøvde å slippe unna øynene hans - 
--------------------
Synspunkter?
------------------
To be continued

SAMLESING AV NINI/LARS LILLO-STENBERG

 NB!  Noen som vet hvor jeg får tak i lydboka?  Finner den, merkelig nok, ikke på bib


2019: Uke 18
Non-bokbloggprisrelatert
Nylig påbegynte bøker
Bildet av Rebecca Winter -  43s lest, (eldre dame finner seg selv på landet)
Sunburn  -  2t hørt, (utspekulert kvinne forlater mann/barn)


Bokbloggerprisen 2018
Samlesinga starter NÅ.
, vel egentlig starter den ikke før 1.mai
, men siden dette er ukes og hverdagsbloggingens år
, tar vi det pø pø, dag for dag (igjen)

Alt du trenger å vite om Bokbloggerprisen.

Nini av Lars Lillo-Stenberg (2018)
er nominert i Åpen Klasse
der den kjemper for ære og bokbloggheder mot
En Frivillig Død - Steffen Kvernland og
Brev til en Ufødt Datter  -  Anne Bitsch

 Om? Sjanger? Hvem?
Det er en biografi, om Nini Stoltenberg, ønsket av hennes far Thorvald, skrevet/fortalt av folkekjær barndomskompis og popyndling (Lillo-Stenberg), gjennom intervjuer med venner og familie og handler om en privilegert, profilert og karismatisk vestkantprinsesses 'overraskende' livsvei.
 --------------------------------------------------------------------------

Boka har også egen spilleliste på spotify, laget av forfatteren, og inneholder, i tillegg til forfatteren, (på engelsk) (og deLillos), mye gamledamer, regelmessig, prøver å få ungmøer til hører på (Cohen, Bowie, deLillos, Bush, Marley, etc). Q: Er jeg alene i å spole over Neill Young?


Forlaget skriver:

Nini Stoltenberg var vakker, vittig og hadde en unik utstråling. Faren Thorvald var mangeårig statsråd, moren Karin toppbyråkrat. Broren Jens ble statsminister, søsteren Camilla ble lege og direktør. Selv ble Nini heroinavhengig og døde i 2014, bare 51 år. 

Hva skjedde med henne? Hvem var hun egentlig? 
Dette er spørsmål Lars Lillo-Stenberg utforsker i denne boken.
Lars og Nini var venner i ungdomstiden, og vennskapet danner utgangspunktet for fortellingen om Nini. I boken møter vi miljøene de vanket i, holdningene som preget dem og menneskene som sto henne nærmest. Thorvald, Jens og Camilla bidrar gjennom flere dybdeintervjuer, det samme gjør mange av Ninis beste venner. Ikke minst viser Lars Lillo-Stenberg hvordan hans eget liv er viklet inn i Ninis historie, men at deres skjebner fikk vidt ulike utfall.
Nini er en nær, varm og rørende fortelling der forfatteren med sitt nysgjerrige blikk gir leseren anledning til å se det hele mer innenfra.
---------------------

 Ch, ch, ch, changes...
Til tross for flere Bokbloggprisforandringer
, kategorier, kanaler, samlesingstart, komite etc
, er de ytre rammene fremdeles de samme
, ihvertfall på denne forandringssky bloggen

I mai diskuteres vi Nini på internett
I og på alle internettkanaler vi har tilgang til. On og off.
Vi anbefaler til naboer, på buss, butikk og fjelltur og dytter printede blogginnlegg ned i alle postkasser vi passerer på vår vei, til nini-foredragene vi holder i parker, på bibliotek og torg.

Hvem har hørt lydboka? Lest e-bok? Papir?
Hva synes vi om Lars som forteller? Strukturen? Og hvor pen var egentlig Nini?
Lenker kan legges både på den offisielle sida og her. Let's hear it.
Kommentarfeltet er åpent for linker og meninger.

Hvis du foretrekker instagram: Bokbloggerprisens + myveryown.

Snippet fra Anitas blogginnlegg.
Hun hørte lydboka, og hvis du også leser kommentarfeltet, finner du ut at jeg er mest interessert i Thorvald og synes Nini høres svært slitsom ut.
It is true. Irritasjon gir en ekstra dimensjon.

- Det jeg synes var interessant var å lese om tidsbildet 70-80-tallet. Det er en del å kjenne igjen, men samtidig var det nok annerledes å være ung i det miljøet Nini og Lars Lillo vanket i på Oslo Vest, beste Frogner, på Steinern, enn på ei bygd eller by i Trøndelag. Nini levde som en bohem. Hun ble beskrevet som anarkistisk, med en sterk vilje. Hadde det hjulpet om Torvald og Karin var strengere? -
-----------------------------------

 Lars og Nini. Bildet fra Aftenpostens anmeldelse (bak mur)

Samlesingsplans
Lave ambisjoner: I første omgang å få tak i lydboka.
Må sjekke om å høre historie gjennom Lillo-S egen stemme forandrer fordommer oppfatningen jeg fikk gjennom e-boka (bib), om det blir ei helt annen bok, eller, all the same. Allerede synes jeg den er et nytt take på drugbios. Mildere, mer søkende og kanskje også, gjennom nærhet, distansert.

Som sikkert har med forfatteren å gjøre. 

Gap av tid mellom skriveprosessen og hans nærhet til NiniS.
Og ikke minst; Nær, undrende distanse, kan vel sies å være De-Lillos' varemerke.

NB! Nini sklir rett inn i neste Biografisirkelrunde (15.juni).
Kategori: Family Forever and Ever and Ever...
-------------------------------------------------------

Etter å ha restartet telefonen 3 ganger i safemode, partitioncachewiped, mistet den i gulvet, tastet feil passord med sleipe nøttefingre og sølt et glass vin over fjellskoene mine (som btw var altfor store til spektrumscenesetet), fikk jeg endelig et bilde. Et blinkskudd. Manglende flash, ustødig hånd, og elektronikktrøbbel forandres til 70tallsfest. Brun cordfløyel and all.

Med denne høyst selvsentrerte relevante bilde/teksten avslutter jeg første nini-uke.
Gjentar ønske om linker og leseropplevelser. Vet jeg kan google, men det er så mye letter å få alt servert i kommentarfelt.

Her er et klipp fra Berits innlegg: 
- Boka om Nini gjorde inntrykk på meg. Det er artig å lesa om kor livleg ho var og rystande å lesa om kor sjuk ho vart. Det er interessant å lesa om familien hennar sidan dei er så kjende. Eg trudde at eg visste "alt" om dei, men her får ein sjå dei frå ei anna og meir sårbar side. Det er sterkt å lesa om korleis søskena Camilla og Jens og foreldra Thorvald og Karin prøvde å hjelpa Nini, på ulike måtar, i mange år. Stoltenberg-familien sto fram og fortalde historia om Nini sitt narkotikamisbruk og om problema dei som pårørande opplevde tidleg på 2000-talet. Eg trur det var viktig. At folk fekk vita at denne ressurssterke familien kunne bli råka av slike problem gjorde noko med narkotikadebatten.-

Gratulerer til Lars Lillo-Stenberg med kortlisteplass!
Samlesinga fortsetter og Nini leses hele mai.
------------------------------------------

SAMLESING AV ANOREKTISK - OPPSUMMERING.

Har dere fått med dere at jeg har valgt akkurat samme bildekombo som bokas instagramkonto. Helt tilfeldig. Bildene er egenhendig klippet og limet fra googlesøk. Vi har altså noe til felles, Ingeborg og jeg, akkurat nok til å hilse i heisen (ref. egen bloggpost)..



Bokbloggerprisen 2017
Idag er siste dag av Anorektisksamlesinga.
Håper neste samleser ut er flinkere. Nok engang. Jeg har vært en dårlig blogger i 2018. Det leses (krim and doomsday), men veien fra sofa til internett har aldri vært lengre.  Dumt for Ingeborg at jeg ønsket meg akkurat hennes bok til samlesing.

Alt henger etter. Alt går i sneglefart.

Jeg tar på meg skylda og forlenger, i mitt indre, sultlesinga helt til september og prisutdeling. Iallefall lover jeg å nevne det hver gang anoreksia dukker opp i bok. Bot? Bedring?  Mens dere andre leser om voldtekt og russere, skal jeg jakte på spiseforstyrrelser...

 Har allerede begynt:

Et sitat fra Sofi Oksanens Kyr - om Anna og skammen, og ei som later som om hun leser Skårderud (mannen bak forordet). Lua er på for å matche boka, ikke fordi hun har snøplaner.. Hva bokbloggere sier som har lest både Kyr og Anorektisk kan du lese i dette instakommentarfeltet...


Nok om meg:
Hvordan går det med dere? Hvem har lest? Hvem liker? Hvem angrer? Hvem vil heller lese 7 bøker om voldtekt enn å ta for seg magesyre og håndvask? Kom gjerne med linker. Enten her, i den opprinnelige posten, på den offisielle samlesningssida
 , eller all of the above.

 
Så langt har jeg fått med meg at:
(Siste setning fra hver bloggpost) (teasers)
,  min:  Og mens alt dette pågår utdanner hun seg til sykepleier!

Marianne har lest: Jeg er nå om mulig enda mektigere imponert over Ingeborg Senneset enn hva jeg var etter jeg hadde lest boka!

Gro har lest: Jeg skjønner godt at denne boken kom på kortlisten og jeg håper flere leser den.

Bente har lest: Boka var lett å lese, ikke lett å glemme og så intens at det tok meg ikke mange dager å komme igjennom den

Haruhi har lest:  Krysser fingre og tær for flere bøker fra henne i framtiden (hoping against hope at hun begir seg ut på skjønnlitteratur, eller i det minste non-fiction som ikke handler om egen smerte – en anoreksibok pr. forfatterskap er nok....

EliseCathrin har lest:  Det er definitivt ei av sakprosabøkene du burde få med deg.

Aariho har lest: Dette er en svært alvorlig sykdom, men det er mulig å bli frisk, med god hjelp og sterk vilje. 

Anita har lest: All honnør til Ingeborg Senneset for at hun har orket å gi ut denne boka.

Elikken har lest: Måtte ingen flere bli skrevet ut før de er klare, bare fordi det er juleferie eller fordi 400 gram er 100 for lite.

Sissel har lest: Dette er en bok til ettertanke

Berit har lest:  Man trenger kanskje ikke å like ei bok for å ha stort utbytte av den? 

Beathe har lest: Dette er èn historie av mange og jeg håper at den kan bidra til at andre som lider under det samme kan se at det finnes håp og at det er hjelp å få der ute.

Silje har lest:  Ellers vil jeg også si at å gi ut en så naken og rå bok om seg selv, og ikke minst at den inneholder en god del kritikk mot helsevesenet er ganske uoppdragent og tøft gjort.

I tillegg har Bokbloggerprisen egen Instagram.
Senneset finner du på twitter og boka har egen insta, Anorektiskbok..
Flere anmeldelser og øyeblikksrapporter, både fra bokbloggere og ikke-bloggere finne du på goodreads.

Things to do istedet for blogging:  grave fram gjerdet selv... hele gjerdet.. selv...

Neste samlesingsbok ut er Olaug Nilsens Tung Tids Tale.
Samlesingsjef er Lena.  Det er bare å glede seg.....

SAMLESING AV ANOREKTISK/SENNESET

Bilde fra Adressavisa, Tone Skjervold + cover fra Cappelen..


It is that time of year.
Bokbloggerprisens Samlesing 2017.

Første bok ut er
Anorektisk av Ingeborg Senneset.

Forfatter Sennetset jobber som journalist i Aftenposten, er dommer i PEN,  er aktiv samfunnsdebattant, er utdannet sykepleier, og tidligere blogger.
Dette er hennes først bok. (Wiki) (Intervju Adressavisa)


Anorektisk er nominert i Åpen Klasse
i knivskarp konkurranse med
 Erikas Fatlands Grensen (Russlandbok)
og Monica Flatabøs En Sånn Jente (voldtektsbok)

Det handler om spiseforstyrrelser
og det handler om tvangslidelser


Forlaget skriver:
- Ærlig, nådeløs og usentimental skildring fra anoreksiens innside. Skrevet over tre år, gjennom en langsom tilfriskning, av en forfatter med den unike kombinasjonen pasient, journalist og sykepleier.

Hvordan oppleves norsk psykiatri for en pasient med anoreksi og tvangslidelser? Hvilke kamper utspiller seg i et menneske som vil gjøre det slutt med en sykdom som har vært både livline og livsfarlig siden hun var barn? Hva skal til for å gi slipp? Hvor mye betyr egentlig vekt? - 


Jeg skrev:
Link til min omtale: NB! Bioomtale. Jeg Lever.
Hva er bindingen mellom sult og litteratur?
Hvorfor blir så mange spiseforstyrrede, først bloggere, så forfattere?
Freud? Journaler? Sult som muse? Myte?


De ytre rammene rundt samlesinga er uforandret.
I februar leser vi og diskuterer Anorektisk, på blogg.

Link til publiserte/framtidige innlegg kan legges både her på den offisielle sida.
Spørsmål, diskusjoner, samt svaret på dette med sulten og litteraturen, kan puttes i kommentarfeltet. Hvem har lest? Hvem skal? 
Hvem tror litteraturen kan redde liv?

 NB! Anorektisk kan også brukes til Februarbok i Biosirkelen
.. og det er tyttebær og egg fra hønene på nabogård i gjenbruksposen.

 
Planene 
for denne samlesingsmåneden tas på sparket og kommer helt an på hvor mye snø jeg må måke. Passende. Snømåking er min egen personlige form for OCD.  Når man selvbygger ut 6 mål veinett med fiskebollemuskler og en eneste spade (slik at hunder og katter skal slippe 'jupsnø', og mennesker til enhver tid har 3 veier til hytta Rom), sier det seg selv at snøens konsistens og hvor mange centimeter som faller mellom hvert spadetak kan kuppe en hel dag. Man puster kun når det er oppholds. 

Også er det dette med taket. Og parkeringsplassen. Og gjerdet. 

Det eneste jeg vet er at jeg har ei bok av Finn Skårderud liggende. Han har skrevet forordet til Anorektisk. Og at jeg sannsynligvis kommer til å oppdatere dette innlegget i morgen, eller helga. Straks det slutter å snø. Infrastrukturen er først en suksess når hunden tisser på hjørnene..


Gratulerer til Ingeborg Senneset med kortlisteplass.
Let the samlesing begin!

SAMLESING ARV OG MILJØ - OPPSUMMERING.

Ellinor, Anne Beate, Alma, Louise, Hulda og mora til Mari. Jeg spår at neste bok har mannlig hovedperson. Det er den innlysende fortsettelsen.



Samlesing Arv og Miljø går mot slutten.
Knappe 2 dager/netter å vie til superboka til Vigdis.

Siden sist har  
Arv og Miljø blitt nominert til Nordisk Råds Litteraturpris.
Den mest høythengende litteraturprisen i Skandinavia, iflg, forståsegpåere.
Den særeste litteraturprisenen i Skandinavia, sier andre (jeg).

Exhibit A: just saying
Den gangen, i det herrens år 2011
, da Knirk arrangerte nordisksamlesing
, og uforberedte bokbloggere fikk bryne seg på GrønlandsOlsen.


Oppsummeringstid:
Hvordan gikk det nå egentlig med vigdislesinga? (1stk gjenlesing)
Rakk du både Arv og Miljø og Tredje Person Entall. (Ja)

Ga du blaffen og leste svenskekrim?  (siri bergmann 2)

Har du tatt stilling, posisjonert deg, latt deg provosere og/eller forføre? (helt klart)

Greier du ikke legge bort svenskekrimmen?  (umulig)

Skal du fortsette med Vigdis?  (gjenlesing av Fransk Åpning)
Har du levert link i linkefunksjonen?  (selvfølgelig)
Har du fått med deg at jeg, trolig, har bristet ribbein? (Snubla i isklump)

Elle, melle vigidsfavoritt?

Alle spørsmål besvart?, gå videre til Gro.
Hun styrer samlesinga for mars, og boka er Bøddel av Torgrim Sørnes.
Halshugging, rakkarpakk og fødsler i dølgsmål.

Jeg har allerede lest, og går over til danskekrim (jussi).
 - easter is coming -

VIGDIS HJORTH: BERGLJOT VS HULDA

 - De får aldri vite at det var dikt, og det betyr ikke noe, men den virkning den fikk, hennes første diktning, den forfærdelsen den medførte lærte henne noe avgjørende: At det hun dikter opp kan ha større betydning enn det som er sant og være sannere. -  Tredje Person Entall (s80)



Februar handler om Vigdis Hjorth, på blogg.
Arv og Miljø, (min omtale), er på kortlista (BB16) og samleses i alle landets kroker, men for oss som var tidlig ute, både har lest og skrevet og tenkt våre tanker, har jeg en løsning. En samlesing i samlesinga. Play within the play.  Komplett med både aha-opplevelser og muligheten til egen detektivvirksomhet.

Vi samleser Tredje Person Entall (utg.2008)

Sammenlikner med Arv og Miljø
og jeg hevder at dette i bunn og grunn er samme boka/hovedperson
at Bergljot er Hulda og Hulda er Vigdis
og at det, etter Vigdis slengte tidenes nøkkelknippe på bordet, er umulig å lese, hvilken som helst Vigdisbok uten å tenkte på Bergljot, som er Hulda, som er Vigdis.
 - her kunne jeg også slengt på n-antall andre vigdisbøker
 - men det er her detektivvirksomheten kommer inn, DIY.

- Ingen kan forklare hva som skjer når døra som åpner barndommens skrekk åpnes. - 

(Tredje Person Entall s255)

Bergljot og Hulda.
2 sitater for å vise detaljnivå 
, resten er skannet overflate, for your do-it-yourself benefit.
Begge har:

• 1 bror og 2 yngre søstre.
• Felles barn/ungdomserfaringer
• Pen, overhysterisk mor, som kontrollerer, har affære med universitetsmann, gjemmer kjærlighetsbrevene sine hos Hulda, ringer ustanselig, benekter 'det', Selvmordforsøk
•  ' Gjorde ikke far noe med deg da du var liten' (Arv og Miljø 69%).  - Da du var liten, da jeg var på Vestlandet med tvillingene, da de var nyfødte? Ja? Du var så rar da jeg kom tilbake, det hendte ikke noe da, mens jeg var borte? -  (TredjePers s121)
• Far som leser dagbøkene, drikker seg full, ' det er ikke lett å være menneske' og spør om hun blødde ved det første (fake) samleie.
• Får bil som mulig forsoningsgave.
• Innser hva som skjedde under skrivearbeid og psykoanalyse.
• Eksakt samme forløp i terapi, innsikt og familiebrudd/relasjoner.
• Venn/elsker som heter Bo.

De fleste av disse eksemplene står mer eller mindre ordrett i begge bøkene.
Dette gjelder både 'nøkkelscenene', eg, femøring/femåring (se Solgunns artikkel), og mindre avsnitt og detaljer. Flere av disse kan også finnes igjen i andre bøker, noen ganger i lange ordrette sekvenser, andre ganger kun innskutte bisetninger.

Eg.
Helt tilbake til Drama Med Hilde (1987), der hovedpersonen ringer Krisesenter for Mishandlede og Voldtatte Kvinner på siste side, akkurat som Hulda, begge fra telefonkiosk.

De 2 viktigste forskjellene er at i Arv og Miljø er far død
og i Tredje Person Entall nevnes hverken incest eller overgrep.
Ja, også overlever Bergljot, mens Hulda dør for eget grep.
Det hjelper å sette ord på ting.

 Show me on the doll where the man touched you, eller ustillingsdukke?

Vil du dypere ned i materien.
Anbefaler jeg Solgunns artikkel om Lekkasjer og Nøkler (2016) og Resirkuleringens Dronning (2015). Tips jeg må innrømme ikke er komplett uhildret, da artikkelforfatteren og jeg rett som det er diskuterer Hulda, og med tiden har endt opp i samme tankebaner.

Vil du enda lenger har Bernhard Ellefsen  skrevet utførlig om Vigdis Hjorth og et utvalg av bøkene i Vagant. Hun kan skrive sin egen revolusjon (2013).
Alle sitat av Ellefsen/Vagant er hentet herifra.

3 år før Arv og Miljø kom ut, kan Ellefsens lesning av Tredje Person Entall stå som eksempel på hvordan boka ble mottatt litterært. Min omtale fra 2010 får stå som folkelesnad. Begge deler er godkjent, også idag. Begge, fra hver vår plattform skriver blant annet om Huldas mangel på kompromiss og tar for oss repeteringen og den stadige sirkuleringen av vigdisheltinner.

Vagant (2013)  
Hva er det med mor er en slags skyggeroman til Om bare (som kom året etter): Ida Heier sett med barnets øyne. 

Blogg (2010)  Hva er det med Mor   
Hulda sett med datterens øyne eller forfatteren med lupe på seg selv?

Om Hjulskift, Ellefsen (2013)
Det siste setningsleddet, som altså avslutter en «kjærlighetsroman», er beint ut sjokkerende. Hvor kom voldtektsfantasien fra? Er det selve heftigheten i språket som driver Louises tanker til det ytterste? Ordene peker liksom tilbake mot noe som ikke står der, noe som kommer forut for frenesien i prosaen, noe man ikke kan omskape til språk, men som truer med å ødelegge jeget i teksten.

Egen anmeldelse (2010), Tredje Person Entall
- også her som i Hjulskift vil heltinnen være mann og voldta - bortsett fra makt er det nok noe innlysende jeg går glipp av - her også -

 , same but different..
Det kan se ut som om den eneste forskjellen på Vagant og Bokblogg er hvor mange ord som brukes.Takk og pris var jeg først ute
, også med å innse at jeg ingenting forstod..



Nøkkelen er skrevet.
Denne snikende følelsen av at jeg liker men ikke forstår Vigdis' bøker er borte.
Det er nå blitt umulig for meg å plukke opp hennes romaner uten å tenke på 'det'.
Det er umulig for meg å forstå at enhver som har lest mer enn 2-3 vigdisbøker ikke føler det samme. For hver anmeldelse jeg leser, hvert intervju med forfatteren
, blir elefanten i rommet større.

Man trenger ikke spørre forfatteren om boka er biografisk
, men jeg synes helt klart man bør spørre:

Hvorfor leses Arv og Miljø i vakum, eller kun opp mot forfatterens liv?
Hvorfor er det ingen som leser Arv og Miljø opp imot hennes tidligere  bøker?
Er det munnkurv, avtaler, inneforstått elefantkjæling, eller skriver alle vigdisbiografier i hemmelighet og det er krig om å komme først til Fritt Ord? Exclusives?
Er man rett og slett redd for at en slik framgangsmåte vil utarme forfatterskapet?


I know nothing.
Annet enn at Tredje Person Entall er en bedre skrevet versjon av Arv og Miljø.
Jeg foretrekker den. Den er bedre fiksjonalisert. Mer humoristisk, og ved å ikke nevne 'det' har den også flere strenger  spille på. (Bare sånn for å klamre meg til min opprinnelige omtale).

Ingen skrek opp om 'virkelighetslitteratur'  da Tredje Person Entall kom ut.
Skandalen den gang var plagiatpåstander og Hjorths bruk av W.G Seebald.
Her forsvart av Vigdis selv på forlagsbloggen forlagsliv.no.

Hvis du virkelig vil ut på skattejakt
, kan du også ta et dykk i Hjorths essays/artikler og intervjuer

Konklusjonen? (foreløpig, under utbedring)
Som Psykoanalysen.
Ikke alle dørhåndtaker, trær og penneskaft er fallossymboler
, men,  forbausende oftere enn man skulle tro


Eg. Fra Gjennom Skogen (1986) (s18)
Ikke en scene du finner i Hulda/Bergljot, men tatt med for å vise at nylesninger er på tide.
Gjennom skogen blir beskrevet som en sensuell roman om en ung jentes erotiske oppvåkning.
Fra sprinkelsenga  (erotikk?)
- om et menneske på kanten, høyt der på toppen av sprinklene, og en hånd på hodet som klappet. Og hun lå stille, spente alle muskler, stiv i påvente av det uungåelige øyeblikk da hånden forsvant og det knaket i sengen og tyngden  ble  borte. Prøvende skritt over gulvet, et menneske som ikke pustet, som henne selv. Så skrek hun. Magen ristet mot sengebunnen og puten ble våt, kald mot ansiktet. Og det store, tunge mennesket ville komme tilbake, synke ned på kanten så det knaket, hånden ville klappe og klappe, bare litt raskere enn før, pust, pust, pust.  -

Hvem har lest Tredje Person Entall - og Arv og Miljø?
Hvilken likte du best? Synspunkter? Masterkeyvrøvl?
Usikker på hva jeg ville med innlegget? = kommentarfeltet!!

SAMLESING AV ARV OG MILJØ/VIGDIS HJORTH

Vigdis og boka hennes. Vigdis og Bergljot. Bergljot og boka hennes. Vergljot og Vigdis. Vergil og Baggins. Femøringer og garasjeporter. Femåringer.Shrinker på ferie. Yndlingsbarnet. Bergljot og Hulda. Vigdis på sofaen. I sprinkelsenga. Femåringer. Dagbøker. Vin. Mora til Mari. Herdis. Gretchen. Gretel. Hilde og Hulda og krisetelefonen. Ødelagt. Fransk. Åpning. Bergljot. Om Bare. Sannheten. Virkeligheten. Gjennom skogen. Fiksjonen. (pic: google)


Det over var forresten et dikt.
Om Vigdis, forfatterskapet
Om hvordan jeg forholder meg til
litteraturen, romanen, rl
og Arv og Miljø


Samlesing av Kortlista,
Bokbloggerprisen 2016
Duker for fjerde gang, og første bok ut er;


Arv og Miljø av Vigdis Hjorth   (vigdiswiki for de blanke).
Forfatteroppsummering. f.1959, debuterte 1983, har skrevet innen de fleste sjangre, vunnet en rekke priser, og kan med rette regnes som en bauta innen norsk samtidslitteratur.


Arv og Miljø er sannsynligvis fjorårets mest omtalte bok.
Den var utgangspunktet for den såkalte 'virkelighetslitteraturdebatten' som herjet kultursidene i høst, og har vært gjenstand for både metodekritikk og  rosende anmeldelser. Vigdis beste bok?, eller tvilsom litterær metode?
, eller rett og slett bare tvilsom kritikk?

Linkene tar deg inn i åpningene av debatten, deretter er det bare å klikka på.
Null interesse for avisdebatt? Hopp over og gå rett til boka.


Forlagets omtale: 
At ingen av dere på noe tidspunkt har spurt meg om min historie, har jeg opplevd og opplever jeg som en stor sorg..
Det er Bergljot, den eldste datteren i familien, som formulerer seg slik i en mail til sine søstre, etter at det har pågått en heftig diskusjon om forskudd på arv.
Kjernen i arveoppgjøret er fordelingen av to sommerhytter som ligger ved siden av hverandre på Hvaler i Østfold. Et barndomssted, som alle har et forhold til.
To døtre har tatt seg av stedet og foreldrene i mange år. De skal arve hyttene. Men så er det altså to barn til, som delvis har brutt med familien. Hvorfor melder de seg nå på i arvetvisten?
Under samtalen om arv løper en annen beretning, som setter voldsomme krefter i sving. Bergljot erfarer at det skal mot til for å uttrykke sin versjon av familiehistorien. Men bare gjennom å ta sine egne opplevelser på alvor og å prøve å sette ord på dem, er det mulig å komme videre.



En leserfavoritt.
Til tross for, eller kanskje nettopp på grunn av alt oppstyret i avisene kulturen , har Arv og Miljø truffet leserne. Den vant Bokhandlerprisen 2016 og i tillegg til bokbloggkortliste kom den også på kortlista i P2lytternes Romanpris.  Fra å være, (i min erfaring), en enten/eller forfatter, har hun med denne boka truffet vidt og bredt.
Plutselig leser 'alle' Vigdis Hjorth.

Like gledelig som når nye generasjoner tror de oppdager Beatles.


Samlesinga iår, er som tidligere år.
I februar leser, omtaler og diskuterer vi, Arv og Miljø. På blogg.
Linker til anmeldelser legges i linkefunksjonen på den offisielle bokbloggsida.
Alt annet du måtte ha på hjerte legges i kommentarfelt, der, eller her.
Link til min omtale.

Elsk/hat? Fiksjon/virkelighet? Lest/likt? Omtalt? Vigdisfavoritt?
Du er på rett plass, med rett bok, og skulle du ramle i fangirlmyra
, har jeg lommelykt.

Let the Samlesing begin!

INTERVJU MED GAUTE M.SORTLAND/OM FOTTURAR I NORGE.

 Bedre skodd til Fotturar i Norge, er det ifølge selgeren på villmarksbutikken, ikke mulig å bli. 
Verre skodd til 5t venting på flyplass, er det heller ikke mulig å bli.

Vi leser Fotturar i Norge
Kortlistenominert til Bokbloggerprisen 2015

Det er snart mars
og årets første samlesingmåned går mot slutten.
Jeg rakk ikke over hele forfatterskapet.
Jeg postet ikke daglige bilder av Fotturar på instagram
, men jeg har et ess i ermet
, en rosin i pølsa, juvel i krona
, en overraskelse...



Et intervju med Gaute M.Sortand.
Kortprosakonge, bluegrasssanger og kortelistenominert.
Bloggens første, og kanskje eneste intervju.

Komité og samlesingshjelp har jeg også hatt.
Det er den eneste grunnen til
at ikke alle spørsmålene handler om løping og biografier.

Intervjuet er i sin helhet, for å ikke spolere mulighetene for Pulitzerpris
, klippet ubeskjedent, og uten redigering, fra epost
--------------------------------------------------
, rett fra levra, akkurat sånn var det mellom Gaute og meg.


Først litt navlebeskuende om blogging:

Har du forut for nominasjon hatt et forhold til bokblogging?

Er du overrasket over at boka di har blitt en så stor snakkis blant bokbloggere?

Eg har berre i liten grad følgt med på bokblogging, men dette har nok meir med min låge aktivitet på nettet å gjere enn noko anna. Men det skal seiast, at eg i stunder der sjølvkjensla har vore låg har googla mitt eige namn og i blant funne nokre varmande ord hos bokbloggarar. Det har vore kjekt. Og ja, eg er alltid overraska når eg skjønner at nokon faktisk les det eg har skrive. Sjølv meiner eg vel at eg skriv ganske tilgjengeleg og underhaldande litteratur, men… det er overraskande, på ein god måte. Veldig gøy. Forhåpentleg er det første steg på vegen mot å bli millionær på nynorske korttekstar.  

Har du fulgt med på samlesingen i februar?

Etter at eg fekk dette spørsmålet har eg det. Det er interessant å sjå kva folk får ut av tekstane, og også interessant å sjå kven som ikkje får noko ut av tekstane. Eg skal lese litt rundt og følgje med i dagane som kjem. Ver sikker!

Forfatterliv: 
Knausgård har vist oss at kaotisk småbarnsliv ikke er noen hindring for kvantitet. Er det hos deg noen sammenheng mellom tidsklemme og tekstlengde?

Kan vi vente oss lange romaner på sikt?

Ja, det er det nok ei samanheng. Det korte formatet passar veldig godt saman med livet eg lev, men hadde eg i større grad hatt muligheit til å leve av litteraturen ville nok tekstane blitt noko lengre også. Men det er ikkje først og fremst ungar som står i vegen slik eg ser det, det må dagarbeidet mitt ta skulda for. Likevel. Eg skriv akkurat dei tekstane eg har lyst til å skrive så eg er ikkje sikker om det vil endre seg. 


Hva appellerer til deg med korte formatet?

Tenker du på leseren mens du skriver?

Det korte formatet appelerer i sterk grad til meg på mange måtar. Det er for mange ord og bokstavar rundt oss. Eg er nok meir opptatt av språk og konsentrasjon enn lange plotdrive historier. Det korte formatat gjer dessutan at eg som forhaldsvis iderik og eksperimenterande forfattar kan prøve ut ei mengd ulike vegar. Idear som ville blitt håplause romanar og sikkert tåpelege dikt. I korttekstane blir dei heller noko midt i mellom det håplause og tåpelege som eg likar svært godt å vere i. Får eg denne mellomtingen til å fungere og leve kjenner eg at eg har lykkast.

Når det gjeld lesaren så er det som sagt det å ha lesarar eit privilegium eg ikkje tenker så ofte på, men tilhøyraren derimot tenker eg ein del på. Då eg gav ut mi første bok, romanen ”Johan” fekk eg gleda av å reise litt rundt å lese opp frå den. Det er ei ganske trist bok og gjer naturleg nok folk litt triste eller iallfall tenksame. Det eg kjende behov for etter desse turane var å ha nokre tekstar på lur som var tilgjengelege på ein heilt anna måte, og der eg kunne tilpasse ei opplesinga etter situasjonen og stemninga i lokalet. I mi andre bok som også er ei samling korttekstar gjer eg nettopp dette. Det var tenkt som ei ”live”-bok. Ei bok som kunne lesast høgt. Så ja, særleg i korttekstformatet er eg veldig opptatt av mottakaren. Det har sikkert noko med at eg har spelt mykje konsertar med bandet mitt også. Ein blir vâr for korleis publikum har det. Kva dei toler, kva dei vil ha meir av.

Fotturane:

Bokblogganmeldelsene av Fotturar i Norge har stort sett snakket om humor/melankoli, tid og folkesjel. Kunne presten, oppdrettslaksen og mannen vært noe annet enn Fotturar i Norge?

Hva var tanken bak dette grepet?

Tja. Dei kunne kanskje ikkje vore noko anna enn Fotturar i Norge. Men dette grepet er noko av det mest frigjerande eg har opplevd. Eigentleg var utgangspunktet at eg ønska å bruke meir direkte biografiske element i boka og då ideen om det framandgjerande ”Fotturar i Norge” dukka opp kjende eg at eg kunne skrive kva som helst. Eg kjende meg ikkje hemma av å utlevere verken meg sjølv eller andre lenger. Så lenge eg kalla det ”Fotturar i Noreg” kunne eg kalle ein spade for ein spade.

Eg må forresten nemne at eg også til ein viss grad har lånt ideen frå ein amerikansk helt ved namn Richard Brautigan. Hans mest kjende bok ”Trout fishing in America” har innslag av noko av det same. Eg er litt opptatt av slikt. Eg meiner, å stele eller låne på ein forhåpentleg subtil måte for å gjere ære på mine litterære heltar, men også fordi eg har ein barneleg draum om at noko av deira magi då vil smitte over på mine tekstar.

Er du mer enn normalt opptatt av tida som går?

Når du spør slik blir eg usikker på kva som er normalt, men ja, eg er opptatt av tida som går. Særleg årstidene. At ting skal begynne å vekse og gro igjen, at fuglane skal komme tilbake og at biene mine skal begynne å fly igjen er noko eg sikkert tenker unormalt mykje på. Det minner meg om at det er framdrift og at ting ikkje stoppar opp. Det er godt å tenke på synst eg. 

(ingaedit: unormalt blir det først når den eneste buskeveksten du ser i skogen er vippende myrstrå, og det eneste du tenker på når du ser ei bilkø, er rust
, og -  myrstrå som vipper)

Hvis du måtte velge – humor eller melankoli?

Då må eg svare, kva er humor utan melankoli? Berre fjolleri? Og kva er melankoli utan ein viss humor. Litt patetisk? Nei, desse to høyrer saman, og eg opplever at eg er del av ein kultur der det er slik. Det er veldig vestlandsk. Det høyrest sikkert rart ut, men etter at eg flytta heim igjen til vestlandet etter mange, fine år i Oslo merka eg at det var slik. Desse to høyrer saman og er ein del av daglegtalen.

Lesing:

Hva leser du selv? Inspirasjon? Helter?

Eg les nok veldig smalt. Før las eg veldig mykje klassisk, men nå les eg stort sett litteratur som eg på eit vis trur eg kan ha bruk for før eg skriv mine eigne ting. Eg driv med ein roman for ungdom for tida og for å gi næring til ein del av den historia las eg om igjen Huckleberry Finn av Mark Twain. Fantastisk. Fantasirik, handlingsdrive og ofte totalt upassande for dagens unge lesarar. 

Har du noen favorittbøker fra 2015?

Nei. Eg har ikkje lese nokre av bøkene som kom ut i 2015. Best å la dei ligge og godgjere seg litt. Så får eg sjå.

Og til slutt:

Min medblogger, Anita, lurer på om det er selvbiografiske elementer i debutboka di, Johan? 

Det er det heilt klart. Det er ein heil masse frå min eigen barndom her, særleg sanseinntrykk og pollenallergi, men eg har ikkje sjølv opplevd å miste ei søster. Den situasjonen var noko eg lånte og levde meg inn i. Eg har faktisk aldri hatt noko søster. Berre ein haug med brør. 

------------------------------
The End! 

Bildet fra samlaget.no

Forgjengelighet, allergi, fiksjon/life, litteraturen, inspirasjon-versus-plagiat, tragedy/comedy, klovner på sirkus, leserresepsjon, vestlandet, familieliv
og internettets sjel - bokblogging.

Takk til Gaute M.Sortland for gode svar!

Pulitzer it is!
 -------------





Praktisk:
Alle som har skrevet/blogget om Fotturar i Norge
kan legge igjen link til anmeldelse/omtale på den offisielle Bokbloggprissida.
Dette kan du gjøre helt fram til august 2016.
Min anmeldelse ligger fremdeles her:

Hvis du har ting å tilføye til intervjuet, eg, spørsmål jeg eller burde stilt
, spørsmål du ville stilt, meninger, meninger, meninger
, er kommentarfeltet under åpent - helt -
, til den dagen jeg har lest alle de 1001 man burde før
, myrstråene tar over.

SAMLESING AV FOTTURAR I NORGE/SORTLAND

Bilder fra Samlaget.no


 
BOKBLOGGERPRISEN 2015
Startskuddet for årets første samlesing går - NÅ!

Første bok ut:
Kortprosasamlinga 
 Fotturar i Norge av Gaute M.Sortland
,  eller Fotturanane, som jeg liker å kalle den
, hadde jeg bare en femøre for hver gang jeg har skrevet fotturanenene i kommentarer...

Fotturar er nominert i Åpen Klasse
Der den kjemper for kopp, nett og evig bokbloggerkjærlighet mot:
Ungdomsboka Slipp Hold  (Heidi Sævareid), og
Verdensfavoritten Havboka  (Morten Strøksnes)
og Jokern - Astrid Lindgren  (Bjorvand/Aisato)

Gaute M.Sortland (f.1980)
Har ingen wikiside, og all min, begrensede informasjon er derfor hentet løst på nettet og fra Samlagets oppsummering. De forteller at han kommer fra Haugesund, har en mastergrad i nordisk litteraturvitenskap, og spiller amerikansk folkemusikk på nynorsk i bluegrass/countrybandet Bergen Mandolinband.


Han har gitt ut 3 bøker, før Fotturar
, 1 for voksne/ungdom - Johan  (2009)
, ei til kortprosasamling - Du er Her igjen og Alt er Forandra  (2011)
, og ungdomsboka - The Rise and Fall of Gøran Trovåg  (2013)

Sortland ble også tildelt Haugesund kommunes kulturstipend for 2015.


Resten er plukket tilfeldig, mellom linjene, fra internettet.
 - at tidsklemma gjør at han foretrekker korte tekster  (radio2)
 - at han planlegger både ungdomsoppfølger, novellesamling og roman (radio2)
 - at han er redd for å kjede leserne og derfor legger inn humor i tekstene (radio2)
 - at han foretrekker fysiske bøker over e-bøker  (deichman littblogg)
 - at en fjord ikke alltid er en fjord... (visstnok en vestlandsting)
 
- & at han er voldsomt opptatt av tid
, det siste er min egent påstand
, siden jeg sjelden ser skogen for trær
, eller humor, bak myrstråene.


Forlaget skriver om boka:
 - Gaute M. Sortlands nye kortprosasamling kretsar om kvardagen i alle fasettar, frå små, daglegdagse glimt til meir dramatiske hendingar av livsendrande karakter. Det handlar om einsemd og kjærleik, og familie, barn og om nye møte. Tekstane spenner frå små dikt via lengre anekdotar og forteljingar og til kartlegging av heile livsløp. Felles for alle tekstane er den gjenkjennelege vekslinga mellom melankoli og humor som pregar forfattarskapen hans.-


De ytre rammene for samlesinga er, som alltid.
I februar leser, skriver og diskuterer vi Fotturane. På blogg.

Mange har allerede lest og blogget om boka.  (Min omtale, i samleheat)
 =  en finfin anledning til å lese en av de tidligere bøkene.
Jeg starter med kortprosasamlinga  
Du er her igjen og alt er Forandra
, spent på om det er like god som Fotturar
, må bare gjøre meg ferdig med Possessions og Connelly først

 I wonder:
Har du lest Fotturar i Norge?  Har du blogget om den? Hva synes du?
Nominerte du? Avbrøt du? Hvem gidder lese og inspirere meg til å prøve ungdomsbøkene? Skjønte du humoren? Fant du fram i myrstråmyra?
Har du skikkelig fjellsko? etc etc
, alle disse ledende spørsmålene kan besvares i kommentarfeltet under....
, mens linker til tidligere skrevne
, samt framtidige omtaler legges under den offisielle sida

Da gjenstår bare å si:  
Let the samlesing begin &:

Gratulerer til Gaute M.Sortland med kortlisteplass