Går det oppover, så er det en bakke, og når man fremdeles ikke kan løpe mer enn 500m uten alvorlige hostekuler og manglende blærekontroll - går man opp ALLE BAKKER.
GÅRSDAGENS TOTALT 7,25km (6,45/km)
Og joggeren var ikke død - ei eller er hun døende, selv om kondolanseblikkene sitter løst hos diverse naboer som hoderistende har sett meg stå tvekroket, kryssbeint og rallende under ukas joggeforsøk. Jeg blir altså ikke kvitt faenskapen. 3 uker har nå gått siden førse sykedag, og bedringen går med museskritt. Bihulene er tette, nesen renner (allergi) og jeg hoster.
HOSTER.
Det har gått med mer ibux, snytepapir, nesespray og hosteremedier enn i alle mine leverår. Straffa for å ha vært i relativt god helse de siste årene (minus allergiplager)?. Visste ikke det gikk an å være influensasyk i 3 uker engang, selv etter svinepest kvikner man til etter 3 dager
- hvis man overlever.
- hvis man overlever.
Om gårsdagens tur er det kun 1 positiv ting å si - den får æren av at jeg for første gang på 3 uker sov hele natta. Ingen feber, ingen skramling ned trappa på jakt etter piller og snytepapir. Kun dyp, snorkende søvn.
Oppsummert: Jeg gikk i alle bakker og stoppet 5 ganger (tissing, fotografering, sammenbrudd osv osv), man er passe desperat når man bruker en frådende rottweiler som grunn til fotostopp. Hunden ble paff og stum
, hail to the dogwhisperinnen
Åsted for ukas mest latterlige økt: adrenalindrevne bakkeintervallene.
Lørdag: Bakken + Jordbærløypa 6,32km
For det er jo helt naturlig at når man ikke makter tanken på å komme seg opp på veien for flat asfalt, velger man bakkeintervaller istedet
- da slipper man jo gå så langt.
Det er de samme jeg har løpt forut - dvs ifjor eller forifjor engang. Hvert drag er ca 110m, avhengig av hva jeg bruker som måler. Sjokkerende nok brukte jeg omtrent samme tid som sist - jeg kreket meg opp i sedvanlig gåfart ca 58-60s - og jogget ned. Forskjellen var at nedoverjoggen og pausene ble lenger og lenger med stadig kraftigere hosteanfall.
Smartemarte påfunn, og etter 8 drag ga jeg opp, prøvde på en runde nedjogg i jordbærløypa, men endte opp med å gå hele runden (ca 2km)
- med innlagt nabopause.
Pluss for gode intensjoner.
Minus for idioti.
Dobbeltpluss for at jeg fortsatt prøver.
Dørstokken = den kinesiske mur.
Neste uke blir bedre.