2019: UKE 38/39 (KAPITTEL 2019)

Rett fra fargegata - You're gorgeous but whats with the hair? -  Jeg smiler hver gang jeg leser denne bygningen, garantert derfor jeg endte opp med hårklipp. Hjernevasket. Tror rett og slett Stavanger er favorittbyen min, vel etter Trondheim, nei, etter Trondheim, hjemby får være hjemby, Stavanger er penere, har mer brostein, fargerike gater og bedre festival.. 

It is what it is..

Link til hele programmet..
 Link til fjorårsfestivalen.

  Før jeg sier noe om årets festival.
Postprolaps. Om jeg sier noe. Er det på sin plass, med litt
tjikka, tjikka, look who's kanskje back.
Nyutsjekket fra gammelhjemmet. Oldladyissueorakel. Prolapskrokete, ufruktbar og grå, har jeg tilbrakt mer tid på leppestiftpåføring enn boklesing de siste ukene. Er det i det hele tatt lov å skryte på seg litterærtilbakekomst hvis man har sett flere Ex on the Beach episoder enn man har lest boksider.

 #seesistavanger 
Jeg skal ihvertfall fly til oljebyen. På treff. På festival.
Å si at jeg er tilbake er sikkert tvangsoptimisme. Sitting over lengre tid er fremdeles umulig. Som betyr at jeg kun planlegger å gå på arrangementer i kinosaler. Pinnestoler er bannlyst.

 Tjikka Tjikka..
Målet er å vie hele innlegget til festival/treff.
Innimellom ryggøvelsene og forventet realityabstinens.. 
 ------------------------------

Det du ser her er Maja Lunde som snakker om nyboka si, Przewalskis Hest. Trust me, it is. Kamera på lånetelfonen virker bare selfieveien og alle  bilder kan ikke være av meg. Alle bilder kan heller ikke være av meg som som tar lureselfie av forfattere. Vet du hvor vanskelig det er? Den offentlige ydmykelsen involvert?, man må nærmest rygge inn i objektet med høy kameraføring og overdreven trut, slik at det ikke skal være noe tvil om at det er eget fjes man vil fange, og påtatt distre fnise unnskyld når man tramper Erlend Loe på tærne.  Nei, man kan ikke spørre, det er både flaut og usportslig..

Siste ord dermed sagt om kamera.

Kapittel 19

Torsdagen først

 
Tema i år er Kropp
, selv om ingen av arrangementene jeg overvar igår handlet om kropp
, det kan selvfølgelig være fordi jeg bare rakk/valgte 2  (sult og vond rygg)
, der det ene var Gyldendals Bokmøte (forfatterne kommer) og hovedsaklig handlet om å selge bøker, til barn og unge, pastaspisere, krimelskere og krigsinteresserte.

Tilstede var også Arne Svingen, Vibeke Klemtsen, Ingar Sletten Kolloen og noen jeg har glemt som snakket om vikinger.

Best på hele Gyldendalmøtet var Emilie Schepps sminke. Så perfekt konturert, skulpturert og highlighted at jeg nesten fikk tårer i øynene hver gang hun snudde hodet og lyset traff kinnbein eller nesetipp. Min indre dragqueen frydet seg. Engasjert og veltalende var hun også. Snakket om inspirasjon (barnesoldater) og skriveprosess og hvordan hennes krimheltinne Jana Berzelius ble 'født'.

Bok nummer 5 i serien om Jana kom på norsk nå i høst.
Alle 5 ligger på storytel, på svensk, som er det språket svenske bøker bør høres på. Jeg har hørt 3, men lastet umiddelbart ned de 2 siste (under møtet, som gjorde at storytel slo seg på, og alle fniste påtatt forståelsesfullt. Enda mer 'forståelsesfulle' ble de da jeg gjorde det samme under presentasjonen av Stina Jacksons Silvervägen, forøvrig ei bok jeg gleder meg vilt til å høre).

M & AT

Når jeg nå først er igang med overfladiske utseendebetraktinger, la oss snakke litt om Kjartan Fløgstad, som med sine 75år knapt hadde grått i barten. Og apropos grått så skal man (som vanlig) lete langt etter pigmentert hår på litteraturfestivaler. Her er jeg kun en sølvglorie i mengden. Boka til Kjartan?  Den heter Due og Drone, men tror ikke den er for meg. Kjøpte derimot Dalen Portland på loppis ifjor og har lenge planlagt at det skulle bli min neste Fløgstad. Har kun lest ei forut, men klarer ikke huske hva den het. Grått omslag (no pun).

Forresten har jeg allerede byttet hotellrom 3 ganger.
Thon Stavanger skal ha for excellent og tålmodig service.

Forresten var maten på Gyldendalmøte begredelig.
Ei øse ris og ei med kjøttgryte, klask på fatet, and there you go..
Krise for ei som hverken spiser firbeinte eller ris, og litt trist for gyldendal som hadde flere kokebøker på høstlista. Tapte muligheter. Kunne de ikke heller severt pasta ala VibekeK?

 Ei av Gyldendals mange matutgivelser. Sa vi hadde snakket nok om kamera..

 Menneskedyret.
Gårsdagens største overraskelse
Maja Lunde.som jeg til tross for at hun er oversatt til 36 språk, og har solgt over 2 millioner bøker, ikke har interessert meg for tidligere, (har hverken lest Bienes eller Blå). Hun trollbandt med både innsikt og opplesing. Glemte helt at jeg hadde vondt i ryggen. Boka er, som nevnt, Przewalskis Hest. Tredje bok i en planlagt 'klimakvartett' og foregår i 2064. I et slags framtidsbakvendtland. Det strømløse byttesamfunnet som jeg har mareritt om ukentlig. Hele bygde vet at jeg er doomsdaypreppgal. Uten andre overlevelsesevner enn tafatt hamstring av hermetikk. Har ennå ikke kommet meg etter Morten Øens Norge om Våren og vet jeg ikke burde lese Majas.
, fordi det er antatt virkelig, ikke dystopi
, ingen magi, eller fiffig løsning,
, ingen spesielle talenter...
, jeg burde absolutt ikke lese, eller se nyheter
, burde heller begynne på den bunker'n jeg har prøvd å påtvinge naboen
, en tunnell under elva.. sukk.. sand.. hvor er leppestiften?

Idag? 
Agnes Ravatn, Helle Helle, Trude Marstein, Jan Grue, Trond Viggo, Ida Hegazi Høier, Olaug Nilsen og hva tilfeldighetene måtte by på. Tror jeg bare skal droppe å ta bilder.
-------------------------------

Festivalen er over
, men blogginnlegget er såvidt i gang
, begynner når jeg kommer hjem, i morgen
, i ekstremt korte bølger, det er det alt ryggen makter.
, en oppsummering av både fredag, lørdag
, søndagen tar jeg nå

WORDS OF LOVE
Filmen om Marianne Ihlen og Leonard Cohen.
En hel sal som gråt nostalgisk. Kollektiv snufsing. Den var så fiin.
Så hearttugging trist og oppløftende på samme tid.
Dopforstyrret, sår og håpløs
, men så tapttidvakker og solfylt at man smelter innvendig
, de var så vakre, så talentfulle og tok på mange måter så feil

Flommer over av adjektiv
Er nå helt besatt av hva som skjedde med lille Aksel, men tør ikke google, vil ikke, og den humoren Marianne viste på dødsleiet, det faktum at de filmet henne, ansiktet da brevet fra Leonard ble lest opp, eller aniktsutrykket på konsert 90s/20s. Sukk.
Håper den kommer til en kino og/eller streamingtjeneste nær deg, og deg, og deg..
-------------

24.september 
Planen var å fortelle om festivalen, mens den skjedde. (19-22)
Prøvde, men ble så ødelagt i ryggen etter første dags skriving at jeg måtte velge.
Å være til stede på Sølvberget, eller stående skrive om andre som var til stede på Sølvberget. 

Revidert plan er nå å bruke også denne uka (39) til festivalsmalltalk.
Jeg sprang ikke fra førsteradstol til førsteradstol, men man får med seg alt man trenger hengende bak
ved døra, i tillegg til superbonusen quickgetaway. Det var jo ikke sånn at jeg var avhengig av å ligge foran scenen på jakt etter sylskarpe bilder. Grøtete grums kan man få hvorfrasomhelst.

Nok syt  (sørpe forkjøla, alt for kort hår)
Plutselig skriver jeg noe (har til og med tatt notater).  All week.
Håper å være tilbake til normalen = vanlig blogg/lesing/skriving i oktober.

 Mens du venter:
Andre bloggere om Kapittel og Bokbloggtreff
Leselukke, Astrid-Terese, Marianne, og aariho

. --------------------------------

25.september
Nyser hvert 5.minutt. Minimum 4 i slengen.
Mistenker at det jeg trodde var felles føleri på Words of Love
var en sal full av snørrete vestlendinger

Kunne vært hvemsomhelst, men det er altså Petter og Agnes.

 Spoler tilbake til fredag 20.sept.
Første arrangement kl.14
, siste liten, sist inn døra, med vilje
, fordi jeg brukte hele formiddagen på å starte dette innlegget.

Agnes Ravatn i samtale med Peter Strassegger.
Om nykrimmen si Dei Sju Dørene og livet på landet.
Har lest jublende overskrifter og hørt rykter om litterær krim, høy spenningsfaktor og tørr satire. Skyhøye forventninger. Longtime lesere husker kanskje at jeg ikke var videre begeistre for Ravatns forrige roman Fugletribunalet, men jeg vil da minne dere på at jeg har fangirlet over alle essays, selvhjelpsbøker og landlivbetraktninger.
Hun førsteprioriteres.
Ingen annet å bemerke.

Flere bemerkninger klokka 17.(took notes)
Helle Helle og Trude Marstein, om fornuft og følelser
Om hvordan de skriver bøker, ikke hvor, når og hvorfor..

De feteste typene i notatene mine er om bokbader og hvordan hun stiller altfor lange spørsmål, avbryter flere ganger med endeløse bisetninger, hun svarer på selv. 


Helle sitter hjemme. Jakter på sannhet og ærlighet. Hun starter alltid bøkene med første setning. Et sted, en intensjon, en konkret ting. Alltid på jakt etter nye måter å skrive på.

Trude leter gjennom søppelfiler på pc, forkastede rester fra gamle bøker som hun smelter sammen og gir nytt liv.  7 personer fra søpla ble til Så Mye Hadde Jeg. Monica feks ble satt sammen av bror og søster.

Trude drukner i overflødige ord. Helle har ingen.

Begge er enige i at sorg må skrives inn i grammatikken.
Begge snakker om forfatteryrket som ensomt, med skrivinga i sterk kontrast til promoteringa.

 Gjendiktning.
Siden Marstein har oversatt alle Helles bøker til norsk ble det selvfølgelig snakk om dette. Gjenskriving som Helle kalte det. Noen ganger synes jeg faktisk Helle er bedre på norsk enn dansk. Har prøvd begge. Noe med ordvalg å gjøre. Helle selv er alltid redd for at hun er u-oversettbar, boka hun skriver på akkurat nå, mener hun, definitivt, er umulig å oversette.

Thongymmen. En kjapp pause fra grumsekamera, for å vise at jeg faktisk mosjonerte (gliset er falskt og påtatt) og for å fortelle at jeg begynte på ny bok på Sola. Udyr av Kristine Tofte. Om: Skolelei ungdom og norrøne gårdsdyr. Akkurat det jeg trengte etter kropp, klima og virkelighet. Vitamininnsprøyting. La bort boka jeg egentlig skulle lese på flyet. Lavterskeltilbud.

Kuriøst: At Helle ikke kan skrive om følelser. Ikke engang sine egne. Eneste valget hun har er å la de komme ut gjennom handling og tale.

Kuriøst2: At alt snakket om å erstatte flaskevann med mugge og glass (jmf Maja Lunde), umiddelbart ble glemt/ignorert/gitt blaffen i resten av festivalen.
Ikke ei mugge å se noe sted. Flasker hvor du enn snudde deg.
-------------------------------

26.september
Mattelærer hele dagen.
-------------------------

27.september
Ble så satt ut av the Ingebrigtsen DQ drama
at all festivaldokumentering blir utsatt til i morgen
-------------------------------------------------

Fra fellestreffmiddagen på Olivia. Italiensk. Veldig god salat. Veldig ung, kjekk og serviceminded kelner. Tipsy. Tipsen satt løst. Vinen var god. Salaten diger.  Som ekstra pluss seiret fornuften over ryggen og for første gang i bokbloggtreffets historie gikk jeg hjem i første pulje. 

Link til det aller første Bokbloggtreffet

28.september
BOKBLOGGTREFF 2019
Går rett på lørdagsprogrammet og det som er den 'egentlige' grunnen til vestlandsfarten. Bokbloggtreffet.  En årlig begivenhet siden, det herrens år, 2012, da det fremdeles var skummelt med lesere man kun hadde møtt på nett. Mye har skjedd på sju år. Nye plattformer, Nye lesere. Nye bøker.  Eller det med nye bøker og lesere kan diskuteres, noen vil kanskje til og med hevde at bokbloggere er gamle lesere som leser gamle bøker(?).  Eller kanskje det var nye lesere, på nye plattformer som tar bilder av nye bøker?

Plattformer er det egentlige nøkkelordet.
En av de brennende temaene på treffet i år var om/hvordan/hvorfor og når inkludere nye kanaler og medium. Å utvide bokbloggerfanen til å inkludere både instagram, snap og youtube, Hva man skalle kalle en slik paraply og ikke minst hva da med Bokbloggerprisen? Bokbloggeridentiteten?
Dette diskuteres, akkurat nå, på facebook og det skal bli spennende å se hvor vi ender opp.

Selv er jeg for mangfold og stor blafrende paraply der alle kan dyrke sin egen stil og valgte medium. Alle er vi nett-lesere. (som er det begrepet jeg innbitte prøver å snike inn men som ingen liker).

Været var forresten upåklagelig. Sol, varmegrader og uteservering. Ikke rart man ble sørpeforkjøla. Ønsker du å kjøpe en av disse paraplyene, er de å finne på DeliDeLuca visavis ThonStavanger. #notreklame...

Etter diskusjoner og en quiz
, jeg ikke vant og som aldri har vært vanskeligere
, bars det straka veien tilbake til festivalprogrammet
, det mightabeen noe lunsj og ligge på senga med vondt i ryggen inni der

Det var Dorthe Nors og Nina Lykke
Dleste fra bøkene sine og snakket om usynliggjøring av middelaldrende kvinners (de hadde nok ikke fått med seg all glitrende pynten jeg hadde smurt på). Begge fikk meg til å le høyt flere ganger. Hvem kunne gjettet at Dorthe var så bitende.

Nina Lykkes bok (legeroman) (ikke kommet ut enn)
Full Spredning er nå høstens mest etterlengtede

Overflødige menn.(under) og tre usynlige kvinner. Dorthe, Nina og Martha.

Det var Menn som Ingen Trenger
Ikke Frode Gytten, men med utgangspunkt i ei bok av Niels Christian Geelmuyden
Om hvordan hankjønn har blitt så infertile at menneskeheten (og dyr) snart utrydder seg selv, så skummelt at jeg måtte space ut flere ganger, men samtidig lærerrikt og doomsdaynyttig, har allerede satt sønnen på sunn diett (= fortalt at han må) samt messet til alle som vi høre på.

Gospel. Sædceller kan knapt svømme lenger.

Boka heter Spermageddon.
Tilstede var også Linn Størmsborg (som ikke vil ha barn) og
Marta Breen (ordstyrer) og Josefine Olevik (danske tilstander/sædbank)

Eksperter for hånden. Aldri hørt om biologen. Elsker Drangsholt, har lest tre Isakstuen, og har Havende i bokhylla (loppis). Har også ti fingre og tapt håndskrift.

Det var et Kroppsdelspanel om Hender.
Ledet av alltid like fornøyelige Janne S.Drangsholt, med gjestene
Monica Isakstuen (er livredd for å slå i sin roman Rase),
Åsmund H.Eikenes (biolog og handekspert)
og Gunnstein Bakke (diktsamling om hender)
Eikenes øste festlig av sin kunnskap og jeg vet nå ting man aldri skulle tru man hadde trengt vite om hender. Nervetråder i albuen feks. Hvor langt man har kommet i fingertuppkloning. Historisk betydning. Hvordan vi skriver, lærer, føler etc etc.

Angrer bistert på at jeg misset panelet om Underliv.

Bokutvalg fra søndagens Tvangslesekafe. Starbucks. Kos og småsnakk. Unntakstilstander.

Har jeg glemt noe får du klage i kommentarfeltet.
Jo Linn Strømsborg, hun snakket om boka si Aldri, Aldri, Aldri
Om:  Å ikke ville ha barn, (som jeg var i gang med da ryggen røyk).

Siste ord: 
Stavanger er en fantastisk by.
Kapittelfestivalen vel verd flybilletten.
Bokbloggtreffet, som alltid et årlig høydepunkt.
Neste år skifter treffet igjen festival. (Lillehammer v Trondheim)
Jeg gleder meg allerede.
Festivalslutt! Ukeslutt!

2018: STAVANGERKAPITLENE

Det aller beste med Kapittelfestivalen (sålangt) er at intet starter før 12 og alle bygg er innen 2m radius.  Fra hotellporten kan jeg sprike med fingrene og nå både Starbucks, Coop Extra, Lakrisbutikken, Vinmonopolet, samt se et kjøpesenter. 5 skritt til og jeg er på Sølvberget = bibliotek, kino, kafe og litteraturhus i samme fancy bygning.  Været forsvinner.



Litteraturfestivalerfaren. Klok av skade.
Jeg vet at skal man få skrevet noe som helst fra livet og litteraturen må man låse døra og late som om hverken finnes friends, foes eller boklanseringer. Do not disturb. Jeg dusjer. Etterpå skal jeg lete opp en sportsbutikk, få skiftet batteri i pulsbeltet, få unna den møllesubbeturen jeg spiste for mye til å makte før/etter frokost. Jeg skal vandre i gatene og late som om 45mm er hverdagslig og lete opp bokbloggere på kvelden. Dette er spa-varianten av Lillehammer. Man kan teoretisk rekke alt.

Lanseringa til Tønes starter ikke før 20.00, på Frøken Pihl.
 - der spiste vi lunsj i går og det var litt godt og veldig dyrt..

NB! Ekstremtlangtinnlegg under konstruksjon.
Oppdateres/redigeres/slettes/repareres kontinerlig.
What you tror du ser ikke hva du leser i morgen....


 Uncut. Unfiltered.
Kapittel Litteraturfestival 2018
Mens regner strømmer ned.

• Kapittel 1. Torsdag 16.30. Kjellaren
• Danmark i krig og Sameland i opprør. 
• Tharaniga Rahja og Kaspar Colling Nielsen
• 
• Begge har skrevet scifi-ish, dystopisk-t om kriger i framtiden i Skandinavi. Ikke lest. Hadde kun hørt om dansken.  Tamil som skriver på nynorsk om samekonflikter høres nesten like tabu ut som skrukket til Harald Eia, men det dilemmaet overlater jeg til Nord. Fikk litt Norske Tabuer feeling. Komme her og komme her. Vest om nord. Godt hun ikke tok for seg trønderbønder... stadig like fordomsfull over here. Ikke alt går framover.
• Rahjas svar på spørsmålet - hvorfor skrive om samer når man er oppvokst i Oslo? (eller var det i vest), var.. Rasisme og terror.  Tamiler, India og etnisk utrenskning. 
• Dansken? Så ut til å kjede vettet av seg. Sjekket telefon, gjespet og våknet ikke til liv før det ble snakk om ei katt i sameboka. Gadd hverken snakke om dystopier eller sci-fi og da gidder ikke jeg snakke om boka heller. Riktig animert ble han først når de, til slutt, diskuterte, romandebutering og mottakelser...
• Den verste anmeldelsen Rahja kan tenke seg:  God ide. Dårlig skrevet.
• Nielsen mente alle forfattere var selvopptatte. = klisje. Tror Rahja slet med dansken, muligen var det overført og det var jeg som slet med dansken, språket, og ikke mannen.
• Annet?  Krig er menneskets egentlige formål. Utslettelse av alt.. Alene tilbake.
• Kapittel 3.  Torsdag 21.00. Sal 5.
• Tore Renberg i samtale med Karin Haugen.
•  
• Har jo hørt Tore snakket om Teksas flere ganger før, men er glad for at jeg lot meg friste. Å sitte i kinosal er alltid en fryd og Tore sprudlet. Mer nedpå og dempet enn på Lillehammer. Kanskje var det hjemmebanen? Litt slitsomt med svært taletrengt og analyserende intervjuer, som til og med leste. LESTE?  
• Hvem er det som vil høre fremmede lese fra Teksas når Tore sitter bredved?  
• Renbergordene: Barokk, heimstad, lokal klangbunn, lavkultur, Balzac, Jarle, Rudi, mannroller, snoflete slackers, #metoo, Laxness, Selma, og her unnlater jeg å skrive det jeg alltid skriver om Gõsta, bokelskere og Inga...
• Kapittel 4.  the Irishman.
• 3 little old ladies i sin beste alder, drakk et glass vin og haltet mot natt. 
• Kapittel 5. Facility check. Thon Stavanger. Ikke hyttemølla, men godkjent. 
• 
• Kapittel 7. Fredag 20.00  Frøken Pihl
• Frank Tønnesen (Tønes) Romanlansering
• 
• Underfundig, morsom, unnvikende og vel verdt oppmøte. Lokalet  var fullt av sambygdinger og fans som inhalerte hvert ord. Ord om å skrive bok i hemmelighet, som han trodde var anderledes enn alt han hadde gjort, men som endte opp med å handle om den samme bygda, folka og tinga. Løsrevne selvstendige tekster om ting. Og folk som gjør dumme ting. Ting som stjeles. Ting til å samle på. Eggeglass
• Nytt ord lært: Fajanser. Visstnok svært utbredt i vest, og France. 
• Hadde ikke køa vært så lang hadde jeg kjøpt boka. 
• Tok bare et eneste, grumsete bilde, pga alle sambygdingene som så rart på meg hver gang jeg klikket med penn og kamera. 
•   
• Kapittel 10, Bokbloggertreffet.
• Tapte quizzen, selv om den bare hadde spørsmål fra 80tallet. 
• Alle kan sine 4 store, obskur scifi og gammelkrim. Ingen vet noe som helst om Jan Kjærstad, som er like greit siden han ikke møtte opp til prisutdeling, men litt rart siden jeg har lest de fleste av samtidsbøkene hans.  
• Enstemming  vedtatt. Elida er ny quizmaster. (puh)
• Kapittel 11. Bokbloggerprisen.
• De oppmøtte nominerte, Shakar, Senneset, Flatabø, Nilsen (f.v)
• Jeg har lest alle 4 + de 3 andre (kun skrevet om Anorektisk og Begynnelser)
•  
• Ulrikkes vei og Grensen vant, som er helt greit.
• Alt du vil vite om prisutdelingen kan du lese hos Solgunn, Tine og Anita. 
• Notes:  10min er korte bokbad for de som er vant til å snakke langt og veltalende for sin sak (Olaug/Ingeborg/Monica) og for langt for de fåmælte  (Shakar). 
• Notes: Interessant hvordan vi har stemt fram bøker som er prosjekter med andre mål enn ren kunst og underholdning. Voldtekt, spiseforstyrrelser, funskjonshemming. Politikk og opplæring. Som plottelskende virkelighetsfluktleser applauderer jeg derfor at den mest tradisjonelle strukturen vant romanklassen (Ulrikke).

To be Continued!

2018: BOKBLOGGTREFF OG KAPITTELFESTIVAL

The Valley of the Dolls. Ifølge Maria Kjos Fonns Kinderwhore, favorittboka til Courtney Love.  Boka jeg slukte rått på Jugoslaviaferie som pre-teen og deretter jevnlig i x-antall år (dette var pre-digitale-tider, da tvangsrutinert gjenlesing var høyst normalt).  Ikke ble jeg rockestjerne, ikke ble jeg heroin/pille/alkohol avhengig, og ikke er jeg mer enn passelig begeistret for Courtney.  Det man ikke vet har man aldri vondt av.  Hadde mora mi innsett påvirkningpotensialet til denne bombeboka hadde hun gjemt den i godteriskuffa og jeg ville lest den i hemmelighet og blitt pillemisbruker...
 - it could have happened... og jeg liker den fremdeles bedre enn alle årets norskebøker..


All of the above
Skrevet kun fordi jeg ikke ikke gidder skrive om hvorfor jeg ikke blogger, leser, skriver ferdig bioinnlegg, samhandler, sosialiserer, kommenterer, arrangerer, besøker, svarer
... ahh, make me over..  


Sunnyside up.
Jeg har i år lest 79 bøker.
13 av de er norske.
8 av de norske er fra 2018.
3 av de norske er nomineringsverdig.
Kinderwhore, Nini og Bjørnjegersken Bekjennelser.
1 av 3 er å finne på Kapittel Litteraturfestival  (Nini)
Der finner du også meg. På Bokbloggertreff.
Og Bokbloggerprisen. Pluss alle mine favorittbloggere
Og ikke minst... Tønes  ( annet #tønesfangirlinnlegg)

Du har sikkert ikke fått det med deg, men Tønes, også kjent som Frank Tønnesen, trubadur, singer/songwriter, bonde med caps og en kløpper med fluesmekker
, gir ut bok i år.

En roman. Vi kan ikke ta med oss alt dette hjem  (Pelikan)

#samhald
Jeg kommer til å fotfølge Tønes allover Stavanger
, som betyr at jeg sannsynligvis må utvide oppholdet til mandag
, da han synger og snakker i kloster  (søn 14.30, Ulstein)
, fordelen er at jeg da også får med meg Liv Gulbrandsen
  oppsummere Kaptittel 18 på 18min. (søn 20.00 Alchemilla)
, er det noen som kan gi meg tilbake livsgnisten er det LivGsn.

DeLillos Lars snakker om Niniboka lørdagformiddag (14.00 Kjellern)
Bloggerprisen deles ut lørdagettermiddag (16.00 Salongen)
Lørdagskveld blir det Vestlandsfest (21.00 Møteplassen)
med Renberg, Tønes, Eikemo og Nødvedt.

En helt vanlig bussholderplass i Grunnlovsbygda. Ondtungene påstår at det er ingen sak å pynte når det ingen busser går. Toget derimot, tar bare 10min til Gardermoen
, polet, poltistasjon og resten ta jorda..


#Bokbloggertreffet2018
Innimellom alt dette skal jeg henge med favorittbloggere, spise, drikke, vinne quizzen og detaljdiskutere bokbloggingens utvikling og framtidige verdensherredømme, samt deise innom det tilfeldige, ukjente, inspirerende. Drar ikke hjem før jeg får lyst å lese igjen.

Viktig: Ballkjolen blir igjen hjemme til fordel for sydvest og ullgenser.
Viktig: Nybestilte briller/linser er forsinket, see no evil, hear no evil..
Viktig: This is not a drill..

Btw: Hvem kommer? Hvem bor på Thon Stavanger, Hvem har lest Kinderwhore? Nekter å ta med oljehyre? Blir til søndag? Har med løpesko? Hvem vil hold my hand over gata når det fosser ned, tåka er tjukk og jeg ikke ser oljebybilene gjennom duggete gammeldameøyne?

BOKBLOGGERTREFFSTREAMEN 2017

Alle bøkene jeg skulle ha med til bokbloggertreffets bokbord, før jeg ble lat, la igjen alle hardbackene, og besluttet at ingen ville ha 3.stk St.Aubyn i hulterbulter rekkefølge, selv om de resterende ligger på storytel, godt lest og allerede hørt av meg (utenom den aller siste),  til tross for at firern er 1001bok. Orket ikke bære.



Jeg har lest ALLE bøkene på bildet.
Jeg har skrevet om 2,  Charlie Chaplin og Graham Greene. Grei prosent.
5 av disse bøkene har nå fått nye hjem, som betyr at jeg allerede sirkler rundt oppdateringsknappen i påvente av omtaler. De kommer.  For er det en ting jeg vet om bloggtreff er det at lese og skrivelysten våkner. Full bloom.

Se nu bare. Allerede. 5.stk deltakere:
Marianne, Monika, Berit, Tulleruska og Elida

Sa jeg det ikke?
I helga gikk det årlige Bokbloggertreffet av stabelen.  #bokbloggertreffet2017.
3 dager til ende. Denne gangen uten prisutdeling av Bokbloggerprisen, men inkludert paraplydrinker, forlagstreff, middager og utallige diskusjoner. Times they are a'changing.  Neste år, feks, blir det Bokbloggtreff i Stavanger. Der hvor olja renner og pelikaner gir ut bøker. Ryktet sier at Knaus selv møter oss på flyplassen.  Ryktet sier også at det blåser og man kan legge igjen finkjolene hjemme.

Det er bare å glede seg!

Og hvis du lurer på noe, om prisen (spør østen), om treffet (spør vesten).
Om hva som helst bokbloggrelatert, spør facebookgruppa.

Ryktet sier at de har ansatt rekrutteringsminister der borte i vest, så her må det bestilles room and board straks, før datoen er på plass og det blir fullt i herberget.
No chances. No vacancy.

Fra søndagens #tvangslesingskafe. Det leses Nina Lykke, Lotta Elstad, Patrick O'Brian, Anne B.Ragde. Sebastian Barry, noe mannmedhettefantasy, også har jeg glemt hva både Siljene og Monika leste.

 Temaskifte.
Bloggeren byr på seg selv.

Bokbloggtreffrelevans?  OpenMic på litteraturhuset fredagkveld, der håpefulle poeter kunne åpne sjela på vidt gap foran et litterært interessert, takknemlig publikum. Pluss en stadig tilbakevendende diskusjon om det var lettere å være mor i gamle dager, eller om det er nok et eksempel på hva man i oldtiden (før 2000) ikke snakket om. Selvfølgelig med bakgrunn i årets forlagsutsolgte diktsamling Barsel  (av Kristin Storrusten).
 - ei diktsamling om å få barn og føle alle ting på en gang... (iflg. forlaget)
 - ei diktsamling som viser hva som skjer når man føder barn etter 30  (iflg.meg)

 Digresjon:
Ikke noe galt med gamle mødre, men man kan ikke underslå at dødeligheten og skjørheten er sterkere tilstede som 30+ enn da man var 22, og jeg ikke hadde flyskrekk engang. Man hadde ihvertfall ikke sure sjefer, tidsklemmer og borettslag. Brystbetennelser florerte, fordi man ennå ikke hadde sluttet å røyke på vintertrappa (fuck mortality), men det var ikke så nøye, Anna fikset alt.  Den gang hadde guru Anna Wahlgreen ennå ikke falt from grace, og så lenge man step by steppet seg gjennom svenskerådene fødte man som seler, sov hele natta med baby på selvbetjening i senga og våknet opp slankere og mer veldreid enn før man lot seg lure til å hoppe av i svingen.

Annasway:  Kolikkbarn er barn som tror de sulter hjel, for til melka tyter ut alle kroppsåpninger, clean and repeat, skulle barnet sovne, vask med kalde vaskekluter. Må du amme på hver eneste kafe i trondheimby, do it. På bussen. I kiwikø. Do it. 

Trøsting er like teit som å tro hunder jobber for kos (tenk slike finnes).
Med barn nr.2, var det wahlgrensk fra dag 1. 

Det er et tap for pk barselsmødre 
at barna ryktet sier at Anna var mest opptatt av sex og fyll.

Middag på litteraturhuset. Samtaleemne: Skank eller rødspette eller rekesalat.

Tilbake til å by på seg selv:
 Det eneste diktet jeg har skrevet i hele mitt liv, skrev jeg som studerende alenemor til 2. Forfattet til et online diktnettsted i 2001, for fullfartmoroskyld, i tilnærmet hemmelighet, dog ikke så hemmelig at det ikke dukket opp under juletreet til ekstrem familieforlystelse. Innpakket og innrammet.
Kjærlig hilsen Sister Dear.

Burde muligens kalt det Freudinas Slip  (jeg var mer enn sunt opptatt av psykoanalytisk litteraturteori). Vi hadde vårt vårt i gamle dager også. 

Diktet står i bokhylla, som en evig påminnelse.
Det skal mer til å produsere litteratur enn staving.
Kjøkkenskuffa inneholder kun døde batterier og plaster.

Picture it:  Litteraturhusets kjeller, skjerf, parykk
 og barn hjemme som griser med syltetøy.


Takk til alle for vellykket, underholdende og inspirerende treff!
Lover at neste innlegg handler om bøker.

2016: BOKBLOGGERTREFF, BOKBLOGGERPRIS, BOKHØST

Bokbloggtreff i strålende sol. Denne gangen på Litteraturhuset.  Takk for alltid like morsomt samvær til kjente, og ekstra juhuuu, til de nye fjes. Rekruttering ruler!


Lørdag 03.sept
Bokbloggertreffet 2016
Bokbloggerprisen 2015
, langweekend i hovedstaden, med boklesere, bokbloggere, bokselgere og bokskrivere
, nydelig vær, stimulerende selskap og spennende prisutdeling
, klisjeen tro burde det her også stå - god mat -
, kommer tilbake til maten

Husker dere treffene i 2012 - og 2013 og 2014?
Da eteren var full av overstrømmende bokbloggere som hadde vært på treff?
Jeg har lett med lykt og googlet med lupe, men alt jeg har klart å finne fra årets treff er 2 innlegg. Tulleruska - og Mari.

Er vi blitt så blaserte og vant til hverandre?

Begge 2 hadde det hyggelig og gleder seg til neste år.
Begge forteller om hvem som vant Bokbloggerprisen 2016
Havboka - Morten A.Strøksnes  (Åpen Klasse)
Slik skal vi velge våre ofre  -  Bjørn Vatne  (Årets Roman)
Jeg er fornøyd og ga poeng til begge.
Jeg gleder meg også til neste år.

Off my chest:
Men først er det et par punkter vi må diskutere.
Hvor er de andre blogginnleggene? Sitter alle og leser/anmelder?
Hvilken norske 2016bøker bør man lese?
Maten og Kjønn(et) og Kjolene?

Den første er det ikke så mye og si om.
Blogg mer.  Sladder og treffdetaljer...

Nei, til restauranter som får knekkebrødpakken i veska til å virker mer fristende enn menyen.



Matblogging
Vi må seriøst snakke om maten.
Glem bøkene. Matvalget er alfa omega.
Ikke opptatt av mat?  Scroll 50 avsnitt.

Det er ingen hemmelighet at jeg allerede boikotter Politiker'n, (en lang historie om kaffepåfyll spesielt interesserte kan lete opp på instagram). Men man er da voksen og begrenser sine klager til festlig lag og sosiale media. Jeg tok ansvar, spiste på Elias, der eple/pastinakksuppa var nydelig og ingen brydde seg om mine bestillingsnykker.

Nå må jeg dessverre også legge Lorry til boikottlista.
For makan til sær, vimsete og streng kelnergjerning har jeg ikke vært borti. Til nød kan jeg forstå at man må begrense rettutvalget (4) hvis det er store reserveringsgrupper (20+), men å være så rigid at de 4 siste (ink.meg) som dukket opp, fordi det var kø på do (meg), måtte ta til takke med den retten som ble igjen, fikk meg nesten til å snu i døra.

Lammeskank eller pulledpork. No way Jose.
Alt jeg ville ha var en chevresalat, var det så vanskelig?

De glemte også bort vinglasset mitt.

 Too Little Too Late
Selv om det ordnet seg og vi på endene av bordet kunne bestille ørret, uten potetstappe og smørbad men med salat (meg), var det så lite mat at vi ble sittende og spise av kriselageret resten av kvelden  (nøtter og knekkebrød).  Fisken var god, men jeg la meg sulten og  kommer aldri tilbake.

Dyrt var det også. Et glass chilinøtter kostet 42kr.
, nb, 2 sorter nøtter pr. 225 sorter øl.

Matpluss:  Alltid like gode.
Hotwings på Royal Gastropub (Østbanen) på søndagens Tvangslesekafe.

Ekstraordinær tvangslesing på Østbanen, før hotwingsspising, kun 40s lest, men boka var ikke allverden, Birgit Alms Endelig Skal Vi Le, om nav, norsk fattigdom med enslig mor som hovedperson.

Å gå seg vill i sterotypier
Jeg skrev ordet vagina 700 ganger i forrige innlegg
, føler meg dermed programforpliktet til kjønnsprat.

Som nevnt både fra komiteens innledning, fra begge vinnerne, og også i flere blogginnlegg og selvironiske sammenhenger, påstås det at bokbloggere er kvinner som kun leser bøker av kvinner og stemmer fram korte nynorske bøker av kvinner til bokbloggerprisen.

Tenke seg til da at det var 2 menn som vant.
2 menn som også hadde gjort seg noen tanker om dette, og fant det påfallende nok til at de synes de måtte nevne det. De hadde tross alt et rom dominert av lesekvinner foran seg.

Vatne nevnte det meget ladete ordet, løkkeskriftromaner. Han mente det vel, men, sukk, og det plager meg å måtte gjenta, han sa, noe ala, ikke ordrett - at før nominasjon hadde han aldri lest bokblogger, men ble overrasket over hvor store forskjeller det var, ikke alle damer leste løkkeskriftromaner, eller kanskje han mente skrev løkkeskriftblogg. Uansett, fordommene var på plass, før han undersøkte, og fordommene satt etter han var ferdig. Hvorfor i alle dager skulle alle bokblogger skrive dårlig likt, eller om løkkeskriftromaner, og hvorfor er løkkeskriftromaner ikke et kjennetegn på dårlige forfattere, men et stikk til et rykte om kvinners lesesmak.

Strøksnes gjorde et poeng av at bokbloggprisseieren viste at kvinner også leste boka hans, som betydde at stempelet av Havboka som macho/mannebok var feil. Akk Morten, du er min helt, men so so wrong.

Alt du trenger er et sveip ned div. kommentarfelt, og du vil se den grimme sannhet.
Bokbloggere (hvis man skal generalisere ut fra mitt kommentarfelt) leser Havboka nettopp fordi den er macho, fordi Morten er, framstår som, macho. Vi (jeg) vil se han i våtdrakt og den største frykten er at hans nye status som far skal lenke han til dillekrimskriving i garasjen og hindre nye machoreiser og bøker.

Vi (jeg) leste Havboka fordi Morten hadde skrevet den, fordi han var så barsk i Mexico, og så ble vi opptatt av vann underveis og så anbefalte vi den til andre og sa den var vakker om havet. Og kanskje gjør det oss like fordomsfulle som Vatne og løkkeskrifta, som Morten, som hevdet at Havboka var damebok fordi havet var kvinnelig, ala, (fremdeles ikke ordrett).

Such complicated weaves.

Elisabeth stiller Morten de vanskeligste spørsmålene om Havboka.


De sa selvfølgelig mye annet også.
Eminent bokbadet av Silje og Elisabeth
, men det kan du forhåpentligvis lese et annet sted
, for nå som jeg har sparket forventer jeg referataction
, med innfelte bokhøsttips.
, inntil videre, den offisielle bokbloggbloggen 


Jeg sliter med bokhøsten og trenger all den hjelp jeg kan få.
Foreløpig har jeg kun lest ei eneste norsk 2016bok jeg under tvil kan anbefale til andre.
Olav Starheimsæters Lystslott, ei novellesamling med rød tråd i et sexforum.

Har nettopp begynt på Eneste (Fagerlund) og det alt jeg vet så langt er at jeg skal høre Renberg, samt lese Hjorth og Fosnes Hansen, ellers er jeg i eBokBibs vold, noe som i god bokbloggprisånd favoriseres de korte bøkene. Det er limits til hvor langt og lenge jeg kan lese på telefon/brett.

Forresten jeg vi, vant quizzen
, jeg valgte meg ei Espedalbok, den som skal lære meg å leve et vilt og poetisk liv
, skammer, skjems og grems, men jeg har glemt finkjolene
, you?? 

Hjertelig hilsen, mitt nye, cashklingende alterego
- Bæssmora til Michelle

BIOGRAFISIRKEL/BOOKERPRIS/BOKBLOGGTREFF/MARATON/IFARTA

Et blikk på framtida. 1 del bookerpris. 2 deler bokbloggpris.

Et innlegg om helga som gikk & helga som kommer
Bookerprisen, oslo maraton, tvangslesing
, biografisirkelen, men hovedsaklig  
BOKBLOGGERTREFFET 2015.


  , først
MANBOOKER

• Siden jeg nå likevel sitter her og ikke greier konsenterer meg om noe annet enn at  Bookerprisens Shortlist er like om hjørnet. Spekulasjonene herjer! , hos Clementine,  Labben og Linn.
• Mitt mest egoistiske shortlistønske, satt opp etter det jeg allerede har lest og som gir max kryssuttelling, og har ingenting med kvalitet og likes å gjøre.  
• Fishermen, Lila, Spool, Little Life, Runaways, Seven Killings.

 
• Edit: Jeg brukte så lang tid på dette innlegget at lista rakk å bli publisert
• Den offisielle kortlista er:  (3 lest)
• Fishermen, Spool, Little Life, Runaways, Seven Killings og Satin Island
• , jeg var altså ikke så veldig langt unna med gjettinga, men er overrasket over at Lila og Clegg ikke kom med, og litt snurt over at jeg nettopp levert tilbake Satin Island til bib. ulest.

, deretter
BIOGRAFIER

• Biografisirkelen 15. Eventyrere.
• Det er lenge siden sparket-i-baken har kommet så tidlig. 
• DET ER FIRE HELE UKER IGJEN.
• Hvem har bestemt seg? Hvem er ferdig?
• Jeg ber på forhånd om unnskyldning, jeg har latt meg bestikke, utpresse, smigre og overtale, med de følger at narkoavhengige fotballspillere nå kvalifiserer som eventyrere
• og alle som leser Lundekvam innen 15.oktober er tvangspåmeldt
• Klager kan rettes til de skyldige - Line og Silje, og hun som alltid har ryggen til.

Mytteri på bokbloggtreff.

, så endelig
BOKBLOGGTREFFET
Lørdag 12.sept, + fredag/søndag.

• Før alt dreide seg om Lundekvam, gikk årets bokbloggtreff sin vante, dog svært hyggelige gang.
• Quizzen ble vunnet av ManBookerhorene. Et lag bestående av unge, fremadstormende booker/hornby lesende ynglinger, og meg. Nådeløst drevet fram til seier av Elida. 
• Hun vant nesten alene, og hun vant i fjor.
• Vi hadde workshop, som var svært nyttig, bortsett fra:
• Jeg nekter å løfte fram og kvotere inn bokbloggmenn. De får melde seg inn og delta av seg selv. Skal det være slik får vi også støvsuge fram bokbloggende homofilcalvinistkinesere.
• A blogger, is a bokblogger is a bokblogger
• , men jeg ser nå at det plutselig har dukket fram både en og to menn de siste dagene. Kom de av seg selv - ønsker jeg dem velkommen.
• Bokbloggerprisen ble vunnet av Aina Basso (Finne Ly) og Ingvild Rishøi (Vinternoveller)
• Bokbadene var forbausende gode, og forfatterne var både mer veltalende og morsommere enn jeg hadde forventet. 
• NB! Til Høyers nye bok, om tannlege på øde øy.
• Komiteen blir bedre for hvert år. Ekstra applaus for nykommer Elisabeth.
• Haruhi hadde hverken blått eller rosa hår.
• Silje vinner kjolekampen - fordi hun hadde blafreskjørt som Marilyn.
• 5 bøker ble med hjem. Kun 1 fra bordet.
• Jeg kommer selvfølgelig også neste år. 
• Komfirmasjoner. 50.årsdager. Skrivekurs. Ny jobb. Influensa. Sjenanse. Bankerott, etc. Vil i 2016 ikke bli godtatt som frafallsgrunn.
• NB.NB. Fotturar i Norge!!

  Øverst quizlaget minus 3. Nederst fra søndagens Tvangslesekafe.


 , og avslutningsvis 
TVANGSLESEKAFE

• Septembers Tvangslesekafe ble holdt på søndag
• Det er mye som tyder på at introverte bokbloggere var utslitte av sosialt samvær, for aldri har det blitt lest så mye, og intenst på kafe. Rekord til Ellikken med 164s Arne Garborg. 
• Dømt etter alle alvorstunge tvangslesingsbildene som nå, rekruttvennlig, florere på blogg/instagram/facebook, forventer jeg rekordoppmøte i oktober. Ville ikke du drømt å få slenge deg ned i sofaen blant slik blid lettsindighet?
• Neste gang. 12.oktober. Internationally.

 , og det vi venter på 
OSLO MARATON
Lørdag, 19.sept.

• Jeg er påmeldt 10 for Grete.
• Og beregner at de siste 2 ukene på sjokoladefridiett, nuller ut, og overkjører, både syreleggen og mangelen på målrettet trening. Tru kan rokke fjelle, og forhåpentlig gi ei brukbar 10km tid.
• Så langt har denne dietten, basert på Bokbloggtreffets fotobeviser fått meg til å gå fra Kardashian til Keith Richards på 10 dager. Jeg kom inn i buksa, men måtte legge igjen kjolen hjemme.
• Like a rolling stone - men det er ok - så lenge jeg kommer under 55.
• Hvis ikke er det rett tilbake til raske karbhohydrater og smash.
• Andre som løper OM? 

Da: Jeg satt på et annet bord og spiste - eplekake.

• Nå skal jeg spise proteinrik fettfattig sitronyoghurt, uten kunsting søtstoff
• , mens jeg leser bookershortlistereaksjoner
• , og hører på 71 grader nord.
• , ikke så mye som et ord er lest siden jeg kom hjem
• , ingen av bøkene jeg holder på med på kortlista (Lila & Clegg)
• Forresten:  Andre bokbloggrapporter:  Tine, Gro, Tulleruska, Mari
• Forresten:  Fortturararar i Norge

BOKBLOGGTREFF 2014

De fire bøkene jeg hadde med meg hjem. 1 selvinnkjøpt. 1 quizpremie 
+ 2 ekstra fordi Karin og Gro insisterte.


Bokbloggtreffet 2014
Oslo Bokfestivals viktigste arrangement gikk av stabelen lørdag 13.september
, for tredje gang, med tidenes første Bokbloggpris
, fornyet, forfrisket og 3 dager til ende.
, for noen av oss.

Bokbloggerprisens første vinnere ble
Fugletribunalet (roman) og Urd (åpen klasse)
, både Ravatn og Lillegraven var så pene, takksomme og veltalende
at jeg helt glemte at jeg kun stemte på en av dem.

 

Kortlistedamene, Ravatn, Aisato, Pettersen og Lillegraven
, pluss 2 i dyp samtale der bakers  (foto:Rose-Marie Christiansen)


Alt om Bokbloggerprisen
 , tankene bak, veien fram, tallenes tale, hemmeligholdt spenning og utdrag fra taler og framlegg kan leses på komitemedlem Rose-Maries blogg, samt Bokelskerinnens og Gros. Innlegg fra oss i salen kommer sannsynligvis også til å trikle inn, sakte men sikkert, utover uka, så det er med visshet om at alle som vil kan velte seg i all tilgjengelig detaljinformasjon, jeg forlater all spenning rundt pris og utdeling, til fordel for de mer alvorlige og sedvanlige ting.
 = Tilfeldige treffobservasjoner.

Minglingen
Nok en gang snakket jeg bare med halvparten av de oppmøtte bokbloggerne, og inkludert i den halvparten jeg faktisk ordvekslet med ble mange bare tilgodesett med et hei - eller - for å snu det den riktige veien - mange av dere sa kun hei. Kun and only. Ifjor gikk jeg som alle vet på en minglesmell og sverget for all framtid og boikotte aktiviteten. Planen var stillesitting og svært lite oppsøkende virksomhet - slik at de som ville snakke med meg måtte albue seg fram ved makt og eget initiativ - og jeg går derfor utifra at alle som ikke kom skridende med åpne klemmearmer
- rett og slett ikke ville samtale
, eller hadde samme forhåndsstrategi.
(Et tu, Mari - til og med søstra di snakket jeg med)

Kjolene
Marianne kom i leopard.
Jeg kom i skjørt. Egentlig skulle jeg ha bukse, slike at velkleddprisen og den mefølgende æren iår kunne gå til noen andre. Det passer seg ikke å være finest hvert år. Likevel, da ryktene begynte å gå om den ene ballkjolen etter den andre, trakk jeg genseren ned til knærne og faket lårkort. Litt nervøs for at denne spontane kreativiteten igjen skulle stille alle i skyggen. No worries. Standarden var satt.

Årets bokbloggere hadde pyntet seg. Det var ballkjoler, coctailkjoler og ascotkjoler. Blomster, katter, striper, sløyfer og frynser. Kyser i veska.
Mest slående: Silje, Solgunn og Monika.
Jeg håper ikke stjerneglansen går dere til hodet og at dere innser situasjonen dere nå har satt dere i. Sjalusi, misunnelse og prestasjonsangst
- neste år stiller dere med forventningspress.

Frisyrene?
Haruhi vinner - ferdig med det.


Bokbordet
bestod i år ikke av forlagets utvalgte lesereksemplarer, men medbrakte bøker fra hver bokblogger. Et genistrek av komiteen, som jeg håper de fortsetter med. Tanken var å redusere forlagenes påvirkning over årets lesing, og forhindre at dette også fikk innvirkning på neste års Bokbloggpris.
Det lønner seg å ligge et skritt foran - både forlagene og Dagens Næringsliv.

Middagen?
Please, please. Kan vi neste år spise på restaurant/kafe??

Samtaleemnene?
Forbausende lite hunde og boksnakk, men desto mer om døtre og menn.
Gud vet hva ynglingene snakket om.

Det var også sjokkerende mange som ikke forstod seg på alternative livstiler som fikk meg til å innse at bokbloggere slettes ikke er smartere enn jeg trodde - og et eget oppklarende biografisirkelinnlegg må forfattes. I mellom tiden nøyer jeg med å understreke at det er intensjonen bak det livet man fører som skaper alternativet, stay tuned for normalitetens ABC, her må det inn med t-skje.

Inntil videre - homofili, religiøsitet og fallskjermhopping er ikke alternativt - er du derimot misjonær, ekstremsportjunkie eller treehugger - og har strukturert hele livet ditt rundt og ikke kan leve uten, er du svært alternativ og trenger en egen biografi og - psykolog.  Håper det nå ble litt lettere å velge oktoberbok.


Quiz?
Vi burde vunnet, fordi Stavangerlaget slettes ikke var renspikka vestland og derfor burde outsourcet Elida, som kunne alle pseudonymene, til noen andre. De kunne trengt henne, ungdommene i kroken. De moralske vinnerne var derfor toerlaget. Stjernelaget. Oss.

Det hadde de på Lillehammer:
Det var mye gnåling, blant oss som var på festival i mai, om initialoppgaver.
Dette var oppgaven som felte Lillehammerlagene iår - (de andre lagene)
T.F.I.S (tittel)  -  M.G (forfatter)   (hvilken bok er dette?)
, siden mange allerede har hørt om historien om denne svært vanskelige nøtteknekkern og vet svaret, har jeg derfor laget en splitter ny.
Friste, friste, ja til litteraturfestival - også i mai.
Ikke skriv svaret i kommentarfeltet 
- det er bare lov til å skryte hintende av egne ferdigheter.
T.P.O.L  -  N.M  (bok - forfatter?) 
L.O.T.F  -  W.G

 

 Heiere, supportteam og banan/cola utdelere: Akkurat slik kommer jeg til å se ut under OM neste lørdag, samme klær, samme grimaser, omenn ikke like energisk. 
Tørkede aprikoser og friske blåbær hadde vært fint.


Løpende lesere?
I fem år nå har jeg jobbet iherdig og uavbrutt med å gjøre lesere til løpere. Dere kan derfor tenke dere min overraskelse og vantro da jeg la ut en invitasjon til fredagsbyjogg på facebook - og ingen ville være med. De mest usannsynlige unnskyldninger dukket opp. Jobbing, trening, sykdom og handicap. Noen påstod at de befant seg på skinner i luft, andre begynte å hoste og droppet hele treffet.

Prosjektet løp/les må så langt kalles en giga-fiasko - selv om jeg selvfølgelig tar æren for at både Gro og Elin skal løpe Ti for Grete under Oslo Maraton. Til takke med alle små, fortjente og ufortjente gleder.

Det regnet. Jeg rotet meg bort på vei bort fra Akerbrygge og endte opp med å løpe rundt Slottet og Amerikaambassaden 2 ganger, men jeg var også innom bokteltene på Karl Johan og Tronsmo. 8 små rolig kilometer i sjuertempo er hva dere gikk glipp av - og ostekake.

 

Flere ganger, jeg sverger, var smilene ute på sosiale media, før objektet hadde smilt, helt sant.

Neste år?
Jeg kan ikke få sagt det nok. Vi må lese norske bøker. De beste bøkene. Ikke bare de som forlagene spyr ut og alle leser. All of us. Så langt har jeg lest 1,5 norske 2014 bøker. Skal jeg ha noe som helst påvirkningskraft på neste langliste må jeg ta meg sammen. Som jeg lovet i januar. Jeg skal selvfølgelig lese Renberg, Tiller og Hjorth, som alle andre, men det bør vær glasuren. Selv kaka håper jeg vi alle finner blant de ukjente, debuterende og underlige.

Mer enn det har jeg ikke å si om årets og neste års treff.
At det fryder meg å diskutere, sladre og drikke vin med alle mine favorittbloggere og håper å se dere alle til neste år er så selvfølgelig at jeg ikke gidder nevne det. Det gjelder også dere fraværende. Syke Karete, Bjørg - og Drengen - hvor var du?  
- jeg holder 2 av dere ansvarlig for manglende hundesnakk.


En siste applaus til komiteen!
( Line, Lise, Rose-Marie, Silje, Elin og Gro) 
, dere burde slutte med dayjobsen og bli festarrangører på heltid