2019: UKE 38/39 (KAPITTEL 2019)

Rett fra fargegata - You're gorgeous but whats with the hair? -  Jeg smiler hver gang jeg leser denne bygningen, garantert derfor jeg endte opp med hårklipp. Hjernevasket. Tror rett og slett Stavanger er favorittbyen min, vel etter Trondheim, nei, etter Trondheim, hjemby får være hjemby, Stavanger er penere, har mer brostein, fargerike gater og bedre festival.. 

It is what it is..

Link til hele programmet..
 Link til fjorårsfestivalen.

  Før jeg sier noe om årets festival.
Postprolaps. Om jeg sier noe. Er det på sin plass, med litt
tjikka, tjikka, look who's kanskje back.
Nyutsjekket fra gammelhjemmet. Oldladyissueorakel. Prolapskrokete, ufruktbar og grå, har jeg tilbrakt mer tid på leppestiftpåføring enn boklesing de siste ukene. Er det i det hele tatt lov å skryte på seg litterærtilbakekomst hvis man har sett flere Ex on the Beach episoder enn man har lest boksider.

 #seesistavanger 
Jeg skal ihvertfall fly til oljebyen. På treff. På festival.
Å si at jeg er tilbake er sikkert tvangsoptimisme. Sitting over lengre tid er fremdeles umulig. Som betyr at jeg kun planlegger å gå på arrangementer i kinosaler. Pinnestoler er bannlyst.

 Tjikka Tjikka..
Målet er å vie hele innlegget til festival/treff.
Innimellom ryggøvelsene og forventet realityabstinens.. 
 ------------------------------

Det du ser her er Maja Lunde som snakker om nyboka si, Przewalskis Hest. Trust me, it is. Kamera på lånetelfonen virker bare selfieveien og alle  bilder kan ikke være av meg. Alle bilder kan heller ikke være av meg som som tar lureselfie av forfattere. Vet du hvor vanskelig det er? Den offentlige ydmykelsen involvert?, man må nærmest rygge inn i objektet med høy kameraføring og overdreven trut, slik at det ikke skal være noe tvil om at det er eget fjes man vil fange, og påtatt distre fnise unnskyld når man tramper Erlend Loe på tærne.  Nei, man kan ikke spørre, det er både flaut og usportslig..

Siste ord dermed sagt om kamera.

Kapittel 19

Torsdagen først

 
Tema i år er Kropp
, selv om ingen av arrangementene jeg overvar igår handlet om kropp
, det kan selvfølgelig være fordi jeg bare rakk/valgte 2  (sult og vond rygg)
, der det ene var Gyldendals Bokmøte (forfatterne kommer) og hovedsaklig handlet om å selge bøker, til barn og unge, pastaspisere, krimelskere og krigsinteresserte.

Tilstede var også Arne Svingen, Vibeke Klemtsen, Ingar Sletten Kolloen og noen jeg har glemt som snakket om vikinger.

Best på hele Gyldendalmøtet var Emilie Schepps sminke. Så perfekt konturert, skulpturert og highlighted at jeg nesten fikk tårer i øynene hver gang hun snudde hodet og lyset traff kinnbein eller nesetipp. Min indre dragqueen frydet seg. Engasjert og veltalende var hun også. Snakket om inspirasjon (barnesoldater) og skriveprosess og hvordan hennes krimheltinne Jana Berzelius ble 'født'.

Bok nummer 5 i serien om Jana kom på norsk nå i høst.
Alle 5 ligger på storytel, på svensk, som er det språket svenske bøker bør høres på. Jeg har hørt 3, men lastet umiddelbart ned de 2 siste (under møtet, som gjorde at storytel slo seg på, og alle fniste påtatt forståelsesfullt. Enda mer 'forståelsesfulle' ble de da jeg gjorde det samme under presentasjonen av Stina Jacksons Silvervägen, forøvrig ei bok jeg gleder meg vilt til å høre).

M & AT

Når jeg nå først er igang med overfladiske utseendebetraktinger, la oss snakke litt om Kjartan Fløgstad, som med sine 75år knapt hadde grått i barten. Og apropos grått så skal man (som vanlig) lete langt etter pigmentert hår på litteraturfestivaler. Her er jeg kun en sølvglorie i mengden. Boka til Kjartan?  Den heter Due og Drone, men tror ikke den er for meg. Kjøpte derimot Dalen Portland på loppis ifjor og har lenge planlagt at det skulle bli min neste Fløgstad. Har kun lest ei forut, men klarer ikke huske hva den het. Grått omslag (no pun).

Forresten har jeg allerede byttet hotellrom 3 ganger.
Thon Stavanger skal ha for excellent og tålmodig service.

Forresten var maten på Gyldendalmøte begredelig.
Ei øse ris og ei med kjøttgryte, klask på fatet, and there you go..
Krise for ei som hverken spiser firbeinte eller ris, og litt trist for gyldendal som hadde flere kokebøker på høstlista. Tapte muligheter. Kunne de ikke heller severt pasta ala VibekeK?

 Ei av Gyldendals mange matutgivelser. Sa vi hadde snakket nok om kamera..

 Menneskedyret.
Gårsdagens største overraskelse
Maja Lunde.som jeg til tross for at hun er oversatt til 36 språk, og har solgt over 2 millioner bøker, ikke har interessert meg for tidligere, (har hverken lest Bienes eller Blå). Hun trollbandt med både innsikt og opplesing. Glemte helt at jeg hadde vondt i ryggen. Boka er, som nevnt, Przewalskis Hest. Tredje bok i en planlagt 'klimakvartett' og foregår i 2064. I et slags framtidsbakvendtland. Det strømløse byttesamfunnet som jeg har mareritt om ukentlig. Hele bygde vet at jeg er doomsdaypreppgal. Uten andre overlevelsesevner enn tafatt hamstring av hermetikk. Har ennå ikke kommet meg etter Morten Øens Norge om Våren og vet jeg ikke burde lese Majas.
, fordi det er antatt virkelig, ikke dystopi
, ingen magi, eller fiffig løsning,
, ingen spesielle talenter...
, jeg burde absolutt ikke lese, eller se nyheter
, burde heller begynne på den bunker'n jeg har prøvd å påtvinge naboen
, en tunnell under elva.. sukk.. sand.. hvor er leppestiften?

Idag? 
Agnes Ravatn, Helle Helle, Trude Marstein, Jan Grue, Trond Viggo, Ida Hegazi Høier, Olaug Nilsen og hva tilfeldighetene måtte by på. Tror jeg bare skal droppe å ta bilder.
-------------------------------

Festivalen er over
, men blogginnlegget er såvidt i gang
, begynner når jeg kommer hjem, i morgen
, i ekstremt korte bølger, det er det alt ryggen makter.
, en oppsummering av både fredag, lørdag
, søndagen tar jeg nå

WORDS OF LOVE
Filmen om Marianne Ihlen og Leonard Cohen.
En hel sal som gråt nostalgisk. Kollektiv snufsing. Den var så fiin.
Så hearttugging trist og oppløftende på samme tid.
Dopforstyrret, sår og håpløs
, men så tapttidvakker og solfylt at man smelter innvendig
, de var så vakre, så talentfulle og tok på mange måter så feil

Flommer over av adjektiv
Er nå helt besatt av hva som skjedde med lille Aksel, men tør ikke google, vil ikke, og den humoren Marianne viste på dødsleiet, det faktum at de filmet henne, ansiktet da brevet fra Leonard ble lest opp, eller aniktsutrykket på konsert 90s/20s. Sukk.
Håper den kommer til en kino og/eller streamingtjeneste nær deg, og deg, og deg..
-------------

24.september 
Planen var å fortelle om festivalen, mens den skjedde. (19-22)
Prøvde, men ble så ødelagt i ryggen etter første dags skriving at jeg måtte velge.
Å være til stede på Sølvberget, eller stående skrive om andre som var til stede på Sølvberget. 

Revidert plan er nå å bruke også denne uka (39) til festivalsmalltalk.
Jeg sprang ikke fra førsteradstol til førsteradstol, men man får med seg alt man trenger hengende bak
ved døra, i tillegg til superbonusen quickgetaway. Det var jo ikke sånn at jeg var avhengig av å ligge foran scenen på jakt etter sylskarpe bilder. Grøtete grums kan man få hvorfrasomhelst.

Nok syt  (sørpe forkjøla, alt for kort hår)
Plutselig skriver jeg noe (har til og med tatt notater).  All week.
Håper å være tilbake til normalen = vanlig blogg/lesing/skriving i oktober.

 Mens du venter:
Andre bloggere om Kapittel og Bokbloggtreff
Leselukke, Astrid-Terese, Marianne, og aariho

. --------------------------------

25.september
Nyser hvert 5.minutt. Minimum 4 i slengen.
Mistenker at det jeg trodde var felles føleri på Words of Love
var en sal full av snørrete vestlendinger

Kunne vært hvemsomhelst, men det er altså Petter og Agnes.

 Spoler tilbake til fredag 20.sept.
Første arrangement kl.14
, siste liten, sist inn døra, med vilje
, fordi jeg brukte hele formiddagen på å starte dette innlegget.

Agnes Ravatn i samtale med Peter Strassegger.
Om nykrimmen si Dei Sju Dørene og livet på landet.
Har lest jublende overskrifter og hørt rykter om litterær krim, høy spenningsfaktor og tørr satire. Skyhøye forventninger. Longtime lesere husker kanskje at jeg ikke var videre begeistre for Ravatns forrige roman Fugletribunalet, men jeg vil da minne dere på at jeg har fangirlet over alle essays, selvhjelpsbøker og landlivbetraktninger.
Hun førsteprioriteres.
Ingen annet å bemerke.

Flere bemerkninger klokka 17.(took notes)
Helle Helle og Trude Marstein, om fornuft og følelser
Om hvordan de skriver bøker, ikke hvor, når og hvorfor..

De feteste typene i notatene mine er om bokbader og hvordan hun stiller altfor lange spørsmål, avbryter flere ganger med endeløse bisetninger, hun svarer på selv. 


Helle sitter hjemme. Jakter på sannhet og ærlighet. Hun starter alltid bøkene med første setning. Et sted, en intensjon, en konkret ting. Alltid på jakt etter nye måter å skrive på.

Trude leter gjennom søppelfiler på pc, forkastede rester fra gamle bøker som hun smelter sammen og gir nytt liv.  7 personer fra søpla ble til Så Mye Hadde Jeg. Monica feks ble satt sammen av bror og søster.

Trude drukner i overflødige ord. Helle har ingen.

Begge er enige i at sorg må skrives inn i grammatikken.
Begge snakker om forfatteryrket som ensomt, med skrivinga i sterk kontrast til promoteringa.

 Gjendiktning.
Siden Marstein har oversatt alle Helles bøker til norsk ble det selvfølgelig snakk om dette. Gjenskriving som Helle kalte det. Noen ganger synes jeg faktisk Helle er bedre på norsk enn dansk. Har prøvd begge. Noe med ordvalg å gjøre. Helle selv er alltid redd for at hun er u-oversettbar, boka hun skriver på akkurat nå, mener hun, definitivt, er umulig å oversette.

Thongymmen. En kjapp pause fra grumsekamera, for å vise at jeg faktisk mosjonerte (gliset er falskt og påtatt) og for å fortelle at jeg begynte på ny bok på Sola. Udyr av Kristine Tofte. Om: Skolelei ungdom og norrøne gårdsdyr. Akkurat det jeg trengte etter kropp, klima og virkelighet. Vitamininnsprøyting. La bort boka jeg egentlig skulle lese på flyet. Lavterskeltilbud.

Kuriøst: At Helle ikke kan skrive om følelser. Ikke engang sine egne. Eneste valget hun har er å la de komme ut gjennom handling og tale.

Kuriøst2: At alt snakket om å erstatte flaskevann med mugge og glass (jmf Maja Lunde), umiddelbart ble glemt/ignorert/gitt blaffen i resten av festivalen.
Ikke ei mugge å se noe sted. Flasker hvor du enn snudde deg.
-------------------------------

26.september
Mattelærer hele dagen.
-------------------------

27.september
Ble så satt ut av the Ingebrigtsen DQ drama
at all festivaldokumentering blir utsatt til i morgen
-------------------------------------------------

Fra fellestreffmiddagen på Olivia. Italiensk. Veldig god salat. Veldig ung, kjekk og serviceminded kelner. Tipsy. Tipsen satt løst. Vinen var god. Salaten diger.  Som ekstra pluss seiret fornuften over ryggen og for første gang i bokbloggtreffets historie gikk jeg hjem i første pulje. 

Link til det aller første Bokbloggtreffet

28.september
BOKBLOGGTREFF 2019
Går rett på lørdagsprogrammet og det som er den 'egentlige' grunnen til vestlandsfarten. Bokbloggtreffet.  En årlig begivenhet siden, det herrens år, 2012, da det fremdeles var skummelt med lesere man kun hadde møtt på nett. Mye har skjedd på sju år. Nye plattformer, Nye lesere. Nye bøker.  Eller det med nye bøker og lesere kan diskuteres, noen vil kanskje til og med hevde at bokbloggere er gamle lesere som leser gamle bøker(?).  Eller kanskje det var nye lesere, på nye plattformer som tar bilder av nye bøker?

Plattformer er det egentlige nøkkelordet.
En av de brennende temaene på treffet i år var om/hvordan/hvorfor og når inkludere nye kanaler og medium. Å utvide bokbloggerfanen til å inkludere både instagram, snap og youtube, Hva man skalle kalle en slik paraply og ikke minst hva da med Bokbloggerprisen? Bokbloggeridentiteten?
Dette diskuteres, akkurat nå, på facebook og det skal bli spennende å se hvor vi ender opp.

Selv er jeg for mangfold og stor blafrende paraply der alle kan dyrke sin egen stil og valgte medium. Alle er vi nett-lesere. (som er det begrepet jeg innbitte prøver å snike inn men som ingen liker).

Været var forresten upåklagelig. Sol, varmegrader og uteservering. Ikke rart man ble sørpeforkjøla. Ønsker du å kjøpe en av disse paraplyene, er de å finne på DeliDeLuca visavis ThonStavanger. #notreklame...

Etter diskusjoner og en quiz
, jeg ikke vant og som aldri har vært vanskeligere
, bars det straka veien tilbake til festivalprogrammet
, det mightabeen noe lunsj og ligge på senga med vondt i ryggen inni der

Det var Dorthe Nors og Nina Lykke
Dleste fra bøkene sine og snakket om usynliggjøring av middelaldrende kvinners (de hadde nok ikke fått med seg all glitrende pynten jeg hadde smurt på). Begge fikk meg til å le høyt flere ganger. Hvem kunne gjettet at Dorthe var så bitende.

Nina Lykkes bok (legeroman) (ikke kommet ut enn)
Full Spredning er nå høstens mest etterlengtede

Overflødige menn.(under) og tre usynlige kvinner. Dorthe, Nina og Martha.

Det var Menn som Ingen Trenger
Ikke Frode Gytten, men med utgangspunkt i ei bok av Niels Christian Geelmuyden
Om hvordan hankjønn har blitt så infertile at menneskeheten (og dyr) snart utrydder seg selv, så skummelt at jeg måtte space ut flere ganger, men samtidig lærerrikt og doomsdaynyttig, har allerede satt sønnen på sunn diett (= fortalt at han må) samt messet til alle som vi høre på.

Gospel. Sædceller kan knapt svømme lenger.

Boka heter Spermageddon.
Tilstede var også Linn Størmsborg (som ikke vil ha barn) og
Marta Breen (ordstyrer) og Josefine Olevik (danske tilstander/sædbank)

Eksperter for hånden. Aldri hørt om biologen. Elsker Drangsholt, har lest tre Isakstuen, og har Havende i bokhylla (loppis). Har også ti fingre og tapt håndskrift.

Det var et Kroppsdelspanel om Hender.
Ledet av alltid like fornøyelige Janne S.Drangsholt, med gjestene
Monica Isakstuen (er livredd for å slå i sin roman Rase),
Åsmund H.Eikenes (biolog og handekspert)
og Gunnstein Bakke (diktsamling om hender)
Eikenes øste festlig av sin kunnskap og jeg vet nå ting man aldri skulle tru man hadde trengt vite om hender. Nervetråder i albuen feks. Hvor langt man har kommet i fingertuppkloning. Historisk betydning. Hvordan vi skriver, lærer, føler etc etc.

Angrer bistert på at jeg misset panelet om Underliv.

Bokutvalg fra søndagens Tvangslesekafe. Starbucks. Kos og småsnakk. Unntakstilstander.

Har jeg glemt noe får du klage i kommentarfeltet.
Jo Linn Strømsborg, hun snakket om boka si Aldri, Aldri, Aldri
Om:  Å ikke ville ha barn, (som jeg var i gang med da ryggen røyk).

Siste ord: 
Stavanger er en fantastisk by.
Kapittelfestivalen vel verd flybilletten.
Bokbloggtreffet, som alltid et årlig høydepunkt.
Neste år skifter treffet igjen festival. (Lillehammer v Trondheim)
Jeg gleder meg allerede.
Festivalslutt! Ukeslutt!

2018: STAVANGERKAPITLENE

Det aller beste med Kapittelfestivalen (sålangt) er at intet starter før 12 og alle bygg er innen 2m radius.  Fra hotellporten kan jeg sprike med fingrene og nå både Starbucks, Coop Extra, Lakrisbutikken, Vinmonopolet, samt se et kjøpesenter. 5 skritt til og jeg er på Sølvberget = bibliotek, kino, kafe og litteraturhus i samme fancy bygning.  Været forsvinner.



Litteraturfestivalerfaren. Klok av skade.
Jeg vet at skal man få skrevet noe som helst fra livet og litteraturen må man låse døra og late som om hverken finnes friends, foes eller boklanseringer. Do not disturb. Jeg dusjer. Etterpå skal jeg lete opp en sportsbutikk, få skiftet batteri i pulsbeltet, få unna den møllesubbeturen jeg spiste for mye til å makte før/etter frokost. Jeg skal vandre i gatene og late som om 45mm er hverdagslig og lete opp bokbloggere på kvelden. Dette er spa-varianten av Lillehammer. Man kan teoretisk rekke alt.

Lanseringa til Tønes starter ikke før 20.00, på Frøken Pihl.
 - der spiste vi lunsj i går og det var litt godt og veldig dyrt..

NB! Ekstremtlangtinnlegg under konstruksjon.
Oppdateres/redigeres/slettes/repareres kontinerlig.
What you tror du ser ikke hva du leser i morgen....


 Uncut. Unfiltered.
Kapittel Litteraturfestival 2018
Mens regner strømmer ned.

• Kapittel 1. Torsdag 16.30. Kjellaren
• Danmark i krig og Sameland i opprør. 
• Tharaniga Rahja og Kaspar Colling Nielsen
• 
• Begge har skrevet scifi-ish, dystopisk-t om kriger i framtiden i Skandinavi. Ikke lest. Hadde kun hørt om dansken.  Tamil som skriver på nynorsk om samekonflikter høres nesten like tabu ut som skrukket til Harald Eia, men det dilemmaet overlater jeg til Nord. Fikk litt Norske Tabuer feeling. Komme her og komme her. Vest om nord. Godt hun ikke tok for seg trønderbønder... stadig like fordomsfull over here. Ikke alt går framover.
• Rahjas svar på spørsmålet - hvorfor skrive om samer når man er oppvokst i Oslo? (eller var det i vest), var.. Rasisme og terror.  Tamiler, India og etnisk utrenskning. 
• Dansken? Så ut til å kjede vettet av seg. Sjekket telefon, gjespet og våknet ikke til liv før det ble snakk om ei katt i sameboka. Gadd hverken snakke om dystopier eller sci-fi og da gidder ikke jeg snakke om boka heller. Riktig animert ble han først når de, til slutt, diskuterte, romandebutering og mottakelser...
• Den verste anmeldelsen Rahja kan tenke seg:  God ide. Dårlig skrevet.
• Nielsen mente alle forfattere var selvopptatte. = klisje. Tror Rahja slet med dansken, muligen var det overført og det var jeg som slet med dansken, språket, og ikke mannen.
• Annet?  Krig er menneskets egentlige formål. Utslettelse av alt.. Alene tilbake.
• Kapittel 3.  Torsdag 21.00. Sal 5.
• Tore Renberg i samtale med Karin Haugen.
•  
• Har jo hørt Tore snakket om Teksas flere ganger før, men er glad for at jeg lot meg friste. Å sitte i kinosal er alltid en fryd og Tore sprudlet. Mer nedpå og dempet enn på Lillehammer. Kanskje var det hjemmebanen? Litt slitsomt med svært taletrengt og analyserende intervjuer, som til og med leste. LESTE?  
• Hvem er det som vil høre fremmede lese fra Teksas når Tore sitter bredved?  
• Renbergordene: Barokk, heimstad, lokal klangbunn, lavkultur, Balzac, Jarle, Rudi, mannroller, snoflete slackers, #metoo, Laxness, Selma, og her unnlater jeg å skrive det jeg alltid skriver om Gõsta, bokelskere og Inga...
• Kapittel 4.  the Irishman.
• 3 little old ladies i sin beste alder, drakk et glass vin og haltet mot natt. 
• Kapittel 5. Facility check. Thon Stavanger. Ikke hyttemølla, men godkjent. 
• 
• Kapittel 7. Fredag 20.00  Frøken Pihl
• Frank Tønnesen (Tønes) Romanlansering
• 
• Underfundig, morsom, unnvikende og vel verdt oppmøte. Lokalet  var fullt av sambygdinger og fans som inhalerte hvert ord. Ord om å skrive bok i hemmelighet, som han trodde var anderledes enn alt han hadde gjort, men som endte opp med å handle om den samme bygda, folka og tinga. Løsrevne selvstendige tekster om ting. Og folk som gjør dumme ting. Ting som stjeles. Ting til å samle på. Eggeglass
• Nytt ord lært: Fajanser. Visstnok svært utbredt i vest, og France. 
• Hadde ikke køa vært så lang hadde jeg kjøpt boka. 
• Tok bare et eneste, grumsete bilde, pga alle sambygdingene som så rart på meg hver gang jeg klikket med penn og kamera. 
•   
• Kapittel 10, Bokbloggertreffet.
• Tapte quizzen, selv om den bare hadde spørsmål fra 80tallet. 
• Alle kan sine 4 store, obskur scifi og gammelkrim. Ingen vet noe som helst om Jan Kjærstad, som er like greit siden han ikke møtte opp til prisutdeling, men litt rart siden jeg har lest de fleste av samtidsbøkene hans.  
• Enstemming  vedtatt. Elida er ny quizmaster. (puh)
• Kapittel 11. Bokbloggerprisen.
• De oppmøtte nominerte, Shakar, Senneset, Flatabø, Nilsen (f.v)
• Jeg har lest alle 4 + de 3 andre (kun skrevet om Anorektisk og Begynnelser)
•  
• Ulrikkes vei og Grensen vant, som er helt greit.
• Alt du vil vite om prisutdelingen kan du lese hos Solgunn, Tine og Anita. 
• Notes:  10min er korte bokbad for de som er vant til å snakke langt og veltalende for sin sak (Olaug/Ingeborg/Monica) og for langt for de fåmælte  (Shakar). 
• Notes: Interessant hvordan vi har stemt fram bøker som er prosjekter med andre mål enn ren kunst og underholdning. Voldtekt, spiseforstyrrelser, funskjonshemming. Politikk og opplæring. Som plottelskende virkelighetsfluktleser applauderer jeg derfor at den mest tradisjonelle strukturen vant romanklassen (Ulrikke).

To be Continued!

2018: BOKBLOGGTREFF OG KAPITTELFESTIVAL

The Valley of the Dolls. Ifølge Maria Kjos Fonns Kinderwhore, favorittboka til Courtney Love.  Boka jeg slukte rått på Jugoslaviaferie som pre-teen og deretter jevnlig i x-antall år (dette var pre-digitale-tider, da tvangsrutinert gjenlesing var høyst normalt).  Ikke ble jeg rockestjerne, ikke ble jeg heroin/pille/alkohol avhengig, og ikke er jeg mer enn passelig begeistret for Courtney.  Det man ikke vet har man aldri vondt av.  Hadde mora mi innsett påvirkningpotensialet til denne bombeboka hadde hun gjemt den i godteriskuffa og jeg ville lest den i hemmelighet og blitt pillemisbruker...
 - it could have happened... og jeg liker den fremdeles bedre enn alle årets norskebøker..


All of the above
Skrevet kun fordi jeg ikke ikke gidder skrive om hvorfor jeg ikke blogger, leser, skriver ferdig bioinnlegg, samhandler, sosialiserer, kommenterer, arrangerer, besøker, svarer
... ahh, make me over..  


Sunnyside up.
Jeg har i år lest 79 bøker.
13 av de er norske.
8 av de norske er fra 2018.
3 av de norske er nomineringsverdig.
Kinderwhore, Nini og Bjørnjegersken Bekjennelser.
1 av 3 er å finne på Kapittel Litteraturfestival  (Nini)
Der finner du også meg. På Bokbloggertreff.
Og Bokbloggerprisen. Pluss alle mine favorittbloggere
Og ikke minst... Tønes  ( annet #tønesfangirlinnlegg)

Du har sikkert ikke fått det med deg, men Tønes, også kjent som Frank Tønnesen, trubadur, singer/songwriter, bonde med caps og en kløpper med fluesmekker
, gir ut bok i år.

En roman. Vi kan ikke ta med oss alt dette hjem  (Pelikan)

#samhald
Jeg kommer til å fotfølge Tønes allover Stavanger
, som betyr at jeg sannsynligvis må utvide oppholdet til mandag
, da han synger og snakker i kloster  (søn 14.30, Ulstein)
, fordelen er at jeg da også får med meg Liv Gulbrandsen
  oppsummere Kaptittel 18 på 18min. (søn 20.00 Alchemilla)
, er det noen som kan gi meg tilbake livsgnisten er det LivGsn.

DeLillos Lars snakker om Niniboka lørdagformiddag (14.00 Kjellern)
Bloggerprisen deles ut lørdagettermiddag (16.00 Salongen)
Lørdagskveld blir det Vestlandsfest (21.00 Møteplassen)
med Renberg, Tønes, Eikemo og Nødvedt.

En helt vanlig bussholderplass i Grunnlovsbygda. Ondtungene påstår at det er ingen sak å pynte når det ingen busser går. Toget derimot, tar bare 10min til Gardermoen
, polet, poltistasjon og resten ta jorda..


#Bokbloggertreffet2018
Innimellom alt dette skal jeg henge med favorittbloggere, spise, drikke, vinne quizzen og detaljdiskutere bokbloggingens utvikling og framtidige verdensherredømme, samt deise innom det tilfeldige, ukjente, inspirerende. Drar ikke hjem før jeg får lyst å lese igjen.

Viktig: Ballkjolen blir igjen hjemme til fordel for sydvest og ullgenser.
Viktig: Nybestilte briller/linser er forsinket, see no evil, hear no evil..
Viktig: This is not a drill..

Btw: Hvem kommer? Hvem bor på Thon Stavanger, Hvem har lest Kinderwhore? Nekter å ta med oljehyre? Blir til søndag? Har med løpesko? Hvem vil hold my hand over gata når det fosser ned, tåka er tjukk og jeg ikke ser oljebybilene gjennom duggete gammeldameøyne?