Bøkene:
Det blir ikke samleinnlegg idag heller. Jeg er like sjokkert som dere.
Etter flere år med evigelange oppsummeringsinnlegg, mister jeg nå dampen etter første boka. Det blir umulig å få skrevet seg gjennom bokhøsten på denne måten.
Helt ærlig er jeg for tiden (igjen) mer opptatt av svenskekrim enn bokhøst, men det er off record, hear me whisper, har nettopp lest 5 bøker av Sofie Sarenbrant, som ikke var like bra som Åsa Larsson, men bedre en Emilie Schepp. Toern, om mord under Stockholm Maraton, traff meg akkurat der den skulle. Sucker for løpebøker, det til tross for at hun er ram på påtatte cliffehangere og nevner Camilla Läckberg som mentor, off the record....
Vigdis aside.
Over til den (finske) norskeboka som så langt iår har engasjert meg mest.
Norske Tabuer (2016)
Om likhetens tyranni
, språk som religion og hellige mødre
- Sanna Sarromaa
Kilde: eBokBib
Kryss: norsk 2016
Nominering BBP16? Probable.
Sarromaa er finsk, men boka er heldigvis utgitt på norsk forlag, på norsk og er dermed og herved godkjent som nomineringsbok
Den eneste jeg visste om forfatteren på forhånd var at hun skrev kontroversielle kronikker og liker å krangle i media. Bråk om downsyndrombarn som forstyrrer i klasserommene, var allover VG for en tid tilbake. Jeg reagerte, (ganske norsketypisk viser deg seg), - med huff og uff for ei kjerring - .
Heldigvis er saken mer nyansert framstilt i boka.
Pic: Silje Rindal
er, som nevnt, finsk. Hun har bodd flere år i USA og 10år på Lillehammer. Er gift med norsk mann, har norske barn, på norsk skole, og har jobbet både i skolevesen, media og politikk, og mener basert på dette at hun er det perfekte medium for et kvalifisert blikk på Norge, sett utenfra, slik som vi egentlig er, og nekter å innrømme, ikke engang for oss selv.
Min første tanke:
KOMME HER OG KOMME HER??
De påfølgende:
Jeg har aldri følt meg mer urnorsk enn under lesing av denne boka. Hun pirker og poengterer og kommer med tidvis alvorlige analyser og anklager, sier også mange ting som jeg rent rasjonelt er enig i. Flere ganger tok jeg meg i å fnyse og/eller riste på hodet, før jeg fniste over meg selv og ringte dattera for å fortelle om min strittende folkesjel. Komme her, etter skarve 10år?
, himlet jantefanten, (meg)
Hun starter med utdannelsessystemet, og anklager oss for tvangslikhet, overkosing, byråkratisyke, knebling av evner og talenter. Bare dill, dall og dumskap over hele linja. (Du har noen gode poenger, sa Jantetante). Politikken får også gjennomgå (joda sa Jantefjellfanten), men så...
, begynner hun på arbeidslivet, dialektene, husene
, distriktene, mødrene, toppluesærhetene
, komme her, komme her?
Jeg reagerte på nøyaktig samme måte som hun tidligere i boka hadde skissert som typisk norsk, en opphylende ryggmargsrefleks, rett i forsvar av norskenissen, som altså, tydeligvis og overraskende, er meg
Tenk å kreve og forvente at man skal legge bort dialekten sin for å gjøre seg forstått?
Subsidier? Småbygder med krav? OLfri på skolene? Ammefri? Middelmådighetskravet?
Jeg lærte ikke så mye av boka. Det er ikke revolusjonerende innsikt, ikke ekstremtanker, hun kommer med,. Jeg lærte derimot noe om meg selv. Om min norskhet. At jeg, uansett hvor latterlig mye av det framstår, beskyttende hegner om denne norskheten. Det er pur folkesjel og følelser.
What's brain got to with it? Logikk?
Urovekkende
, som Knausgård som hevdet at han er et svakt individ som nok ville trampet etter Hitler. Betyr dette at jeg ville stemt på Trump, som amerikaner. Jeg har tross alt gjerdet meg inn på utallige mål, med sauegjerde, hønsenetting og port. Kanskje var det ikke for hunden., kanskje er ikke dette (innkjøpt i unaiten) trespasser og hundeskiltet så morsomt likevel. OMG OMG... Puh, kom plutselig på at janteloven er u-amerikansk.
Sarromaa legger mye skyld på oljen.
Oljebarn. Oljebudsjett. Latskapsnasjon.
Hun mener den har gitt oss penger til å bruke tid og liv på uvesentlig og unødvendig.
Jeg takker nordsjøen for oljen og middelveien.
Sprik. Polaritet. Ulikheter. , sa myrsnipa
Sist vi hadde slikt snakket vi fremdeles dansk....
Litterære kvaliteter? Helt greit sakprosaspråk. Litt repeterende om oljen.
Somewhat påtatt sjokkerende. Ble så oppskjørtet av ursjela, mistet fokus.
Hva med deg?
Verdensvant eller jantefant?
Verdensvant, så klart.;)
SvarSlettBtw- hadde planer om å se og høre damen på Litteraturfestivalen her i byen i oktober , men det falt seg ikke slik lell... Boka er sikkert artig den, alltid morsomt med utenfra skråblikk på oss selvhøytidelige nordbaggar!
Ja, det er nok bare meg som fjanter i en dal, bokblogger virker generelt å være en svært verdensvant gjeng. Farra te Mexico og greier, for ikke snakke om Marianne og hennes sydhavsøyer.
SlettSarromaa hevder forøvrig at det er ingenting nordmenn liker så godt som å høre hva andre nasjoner synes om oss. Norgesvenner og lusekofter. Som sikkert er grunnen til at jeg valgte å lese boka in the first place. En liten koserapport om hvor sjarmerende og sære vi er. Bortsett fra at par avsnitt på slutten er dog dette ingen norgesvennbok. Hun mener vi har seriøse problemer. På ordentlig.
Ja, du kan så si.;)
SlettJeg er nok ikke av disse nordmenn som bryr seg om hva utlendinger tenker om oss.. selv om mange av dem elsker å fortelle oss hva de vet, som at de kjenner til Solskjær og sånt..
Men det er jo hyggelig at norvege blir likt i utlandet, synes jeg. Det er mine opplevelse.. "Ahaha! Norvegia!" (helt til noen tror jeg er så rik at de skal loppe meg for penger)
Koserapport høres alltid kost ut, og vi er vel et annerledelsland på mange måter, eller vi liker å tro det?
Må få lest hva hun tenker er våre seriøse problemer.
VI har jo det, oljen som tar slutt, velstandsveksten kan ikke fortsette, miljøødeleggelser i havet (oppdrettsnæringen, trålingen, Havboka, etc) eldrebølgen politikerne har lukket øynene for - folketrygdordningene som ikke kan vare evig som nå, etc etc..
Å drive å selge ut Norge, med mer.. Ja, det er nok av dystopiske elementer å ta av.
Jeg bryr meg ikke så mye, er vel rettere sagt..
SlettJeg føler sterkt at du bør ta fatt på denne Anita. Spent på den umiddelbare reaksjonen.
SlettSkal se om jeg finner den på Bib, eller på Sellanraa (der får vi lese i bøkene mens vi sitter på kafeen)
SlettJeg har lest masse norsk i høst, men da jeg i dag satt meg ned med en amerikanerinne, leste jeg for harde livet, for å komme tilbake til en nordmann på morrakvisten i morgen :) Det du sier om denne måten får meg til å tenke at jeg har lest det før, men jeg tror heller jeg kjenner meg igjen. Det med den norske ryggmargsrefleksen har jeg opplevd flere ganger, og det er ganske skremmende. Å lære noe om seg selv, er jo egentlig bedre enn å lære noe om alt det andre :)
SvarSlettIkke sant? Man kan aldri få for mye selvinnsikt, eller innsikt i andre for den del. Ganske overraskende at jeg skulle få så mye ut av denne boka.
SlettEn tanke - er ryggmargsrefleks så ille å ha da? Ser på meg selv som verdensvant jantefant. Som Anita liker jeg at andre liker tanken og ideen om Norge, kom ikke her og her og pill på mine verdier. De verner jeg om som favorittene i Twist-posen. Men jeg er ikke blind. Og ser jo at vi nå lever noe i utforbakke. Har imidlertid trua på norskesjela, og at vi har evnen til å finne tilbake til rota. Leser jeg Sarromaa? Muligens, men ikke i tide før nyttår. Dessverre.
SvarSlettEnig med deg.
SlettDet skal sies at Sarromaa ikke er så voldsomt politisk i boka, eller hun snakker vel om ting hun har erfaring med, ikke mye om salg av tog og fjelltopper. Ikke usannsynlig at hun mener slikt er greit). Enig med deg angående ryggmargen, jeg ble bare så overrasket over at jeg ble irritert. Normalt sett er synes jeg (i tråd med min typiskhet) at det er såå morsomt med disse utenfrablikkene.
Altså, ikke stikk hodet i sanden nå, du trenger bøker til Åpen Klasse. Det er nå store muligheter for at alle setter seg fast i Shakesspearboka, og så prøver å reparere med korte diktsamlinger. = klart du må lese.