tirsdag 3. september 2013

MARATONKRISA - 19 DAGER IGJEN.

Når man løper istykker utstyret sitt. Dette Asicsparet veier mindre enn 200g, sitter som et skudd, er de mest behagelige jeg noengang har eid - og må være laget av liksomgummi. Knappe 150km løpt og de holder allerede på å falle fra hverandre - både såle og sidemesh. Enten er jeg for tung for asfaltløping i lette sko, eller så er dette nok en scam fra den udugelige jukseindustrien som vil at jeg skal kjøpe 3 par i året.



Siden sist:
Har jeg grublet, løpt og tatt til meg alle råd og formaninger
, fra kommentarfelt og gamle bloggposter.
Viktigst:  Astrid: Spis sjokolade, slapp av og slutt med sutringa.
, i tillegg til at jeg bør ha et solid grunnlag av turer over 20, minst en over 30,
, + hodet fullt av positive tanker og jernvilje.

Siden det strengt talt er for sent å gjøre noe både med baseturer over 20 og personlighet, konsentrerer jeg meg om Astrids råd, som vil si, at jeg i vannrett stilling spiser store mengder sjokolade mens jeg prøver å å unngå krisemaksimering. Det krever døgnet-rundt-konsentrasjon.




2 Langturer har det blitt. 
1 på 25km og 1 på 30km.
, skal vi være pinlig nøyaktige, som vi like gjerne kan, man kan jo hverken stoppe klokka i tissepauser eller lure til seg ekstrameter i selve løpet, er tallene, 24,6km og 29,5km. See? Det er der den elendige psyken kommer inn, er det mulig å jukse, griper jeg sjansen med begge hender. Hadde det ikke vært for elektronsike måleinsturmenger hadde jeg sikkert løpt 10km runder og hver gang påstått, også for meg selv, at de var på nesten 15km.


Første tur 
25.aug 24,60km - (7,09/km) (På beina 26,13km)
Mellom Eidsvoll og Minnesund.
Det inkluderte hele 32min gange = alle oppoverbakker etter 8km.
Bortsett fra stekende sol og null vind gikk det som en lek fram til nettopp 8km. Tok det helt med ro og greide å holde farten rundt 6,30 selv i nedoverbakkene. Stoppen på 8 var planlagt og nødvendig. Ingen løper opp kirkebakken.
Pigg, sprek og gående. Store trær, endelig skygge og bare 17km til mål (?).

Problemet kom på toppen, da jeg skulle løpe igjen. Det brant plutselig under fotsålene (varmen + for tynne såler). Sved i endene på de forbyggende plasterne. I hele den slake hellingen opp til 11. Og på de neste 2 kilometerne, ble alt av viljestyrke brukt opp.

13km. Plantet rompa rett på asfaltfortauet og dro av sko og sokker. Digre blemmer istedet for lilletær og etter to runder av og på med sko hadde jeg ikke noe annet valg enn å fjerne plaster og håpe det gikk hull av seg selv.   
(turte ikke fikle med de selv - etter betennelsestyret ifjor).

De resterende 12km ble en blanding av auauhumping og oppovergåing.
Som illustrasjon brukt jeg 10min opp den 800m+ bakken til startpunktet
og over 17min ned, etter endet endt tur.

Merknader:  Altfor varmt
, og hvis jeg ikke trekker meg fra løpet skal jeg ihvertfall ikke løpe i Asicsene.

 Pent er det ihvertfall opp kirkebakken. Tenker meg både Wergeland, Camilla og de 4 store har vandret under disse trærne.


If at first you don't succeed
Andre forsøk.
31.aug  29,50km,  (6,42/km)
Løype: SAS Runden.  (flatt flatt flatt)
Elendig timing. Dobbel førtiårsdag kl.17:00 og vi kom oss ikke ut døra før 12. Ingen fikk snakke til meg, motivasjonen var for dårlig og alt ville blitt tatt som velkomment forslag til alternativ aktivitet. Den eneste måten å få til både langtur og fest på var å løpe først
, party second.

Ønsket bonuseffekt = verdig modenhet, edruelighet og tidlig hjem. Sist jeg feiret førtiåringer gikk det 2 uker før psyken var normalisert og slikt har man ikke tid til når det er under 3 uker til maraton.

På plusssiden fossregnet det.
Jeg valgte de tyngste skoene (Adidas Ride), stappet 1/3 overmoden banan + 3 tørka aprikoser i lomma, førstenevnte var et griseri uten sidestykke, 2 småflasker vann + 2 med maxim sportsdrikk, og off og ut på tur.
Spiste alt, drakk halvparten.

Minus et ufrivillig klokkestopp på 4,40, pga for høy musikk og sure passerende syklister, som ikke skjønte nødvendigheten av å løpe midt på gangstien under vannflaske/beltejustering. Var bare flaks at jeg merket at jeg hadde bumpet stopp-knappen, og enda mer flaks at jeg har løpt første del av denne runden nok ganger til at jeg kjenner nøyaktig kilometermålinger pr. landemerke. Jeg vet derfor at jeg var gps-løs i nøyaktig 1,42km. Du skal ikke se bort fra at dette reddet meg, hjernen brukte så mye tid på å legge sammen klokkedistansen med 1,42 at jeg var kommet helt til 15 før ting vippet over i twilight zone.

På ganske nøyaktig 15km løsnet den venstre skolissa, da hadde jeg løpt opp de 2 bakkene fra Jessheim uten problemer og var godt inne på flata, svært tilfreds med regn og halveis. Så stoppet jeg for å knytte, og fant ut hvordan det egentlig var fatt. Bena nektet å utføre gå/bøye bevegelser og jeg måtte ned i knestående for å få fikset helveteslissene. Goodbye flyt. Holdt under anstrengelse samme fart til 20, mens jeg telte hver meter og lot meg overvelde av hvor langt det var igjen. På 21 kjørte 8k forbi.

De siste 10 skulle, svært ill advised gå fram og tilbake rundt dusjen. Fiklet med vannflaska, fikk den ikke på plass og stoppet.

Fra en av åtterne:
Stoppet og greide ikke å gå så mye som et skritt. Måtte tøye, bøye og tvinge bena inn i gåmønster. Prøvde igjen, nektet, stoppet, og prøvde, stoppet og ga opp.

Ny plan var minuttoppdeling. Løpe 10, gå 1, løpe 9, gå 1, løpe 8 osv.  Dette gikk fort over til 2min gåing. Det tok 1 minutt for beina og omstille seg mellom disiplinene. Herregud hvor meterne sneglet seg fram, og herregud hvor teit det var å legge de siste 10 fram og tilbake foran dusjdøra. Ikke bare måtte jeg passere de samme folka flere ganger men dørfristelsen kidnappet hele hjernen.

På 29 kom hijack nr.2. Maxim og magesyra. De siste 500m ble en spurt til døra og en kamp mot offentlig ydmykelse. Det var en seier i seg selv at jeg rakk fram i tide. Sikkert den eneste grunnen til at jeg fremdeles er påmeldt.

Merknader:
Jevn fart - pr.5km. 
32,59, 32,35, 32,32, 32,18 - oops 35,17 
& så var det slutt, 22,12 på de siste 3
, og de siste 2 mangler pga klokketullet.

Maraton starter tydligvis etter 21, ikke 30 som alle sier.
Det blir tunge, 12mm, Adidas Ride på løpsdagen.
Pulsen er lav nok på 6,30 til at jeg småfryser i regn.

Ahh, og vi kom 1,5t før sent til festen.
Akkurat i tide til Sushi og akkurat så sent at vi kom oss hjem med verdighet.
Til stor glede for øvrige partygjester som jeg mistenker begynte å bli ganske lei dopaminvraket som ikke kunne stoppe maratongnålet. Noen ganger, må man bare overse de blanke blikkene og glede seg selv. Har jeg først brukt 3,5t av mitt påstått korte liv på veialangs, forbeholder jeg meg retten til å fortelle om
HVER KILOMETER.

 Yndlingscapsen min, mistet på cafe, dusør loves!
 Yndlingshunden, farlig og ustabil, holder badguys og elg på avstand.


Hele uka:
21.aug  08,00km  Hjemme/Eidsvoll m/hund  (6,12/km)
23.aug  12,12km  Hestestien/Eidsvoll  (6,17/km)
25.aug  24,60km  Minnesund/Eidsvoll  (7,09/km)
27.aug  08,48km  Hestestien/Hjem m/hund  (7,36/km)
29.aug  08,00km  Hjemme/Eidsvoll m/hund  (6,08/km)
31.aug  29,50km  SAS Runden  (6,42/km)

Idag, som igår blir det løpefri!
, deretter åttere, så en siste langtur
, når begynner man å hvile?

16 kommentarer:

  1. For en viljestyrke du har. Med store sår på føttene tar du 11 kilometer til liksom. Herligheten. Du fortjener hver sjokoladebit og rødvinsslurk du klarer å tylle i deg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, man vet når man har overdrevet når man får slik sympati, det var ikke store blødende sår altså - kun vannblemmer -)
      , og det er større farer i emning.
      FORKJØLELSE. Avkommet har nå vært sengeliggende i 2 dager, og jeg er selv pottetett og sårhalset. Panikken ligger på lur, og disse langturene virker plutselig som den meste etterlegntede aktivitet på jord. (Jeg tyller i meg)

      Hvordan går det med deg forresten?
      Du bruker vel ikke cabinkroken som unnskyldning for løpefri?

      Slett
  2. Cabinkroken har vært brukt som unnskyldning en stund, skal ta stingene i dag, så da må det sikkert litt ekstra hvile til. Er nok ikke så motivert - og skjønner ikke hva som stakk meg i sommer når jeg meldte meg på (til og med edru.) Helt galskap spør du meg. Gleder meg til bokbloggtreff og Dublin og så blir det sånn som det blir med mila mi.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg planlegger å bruke en hel time av tilmålt bokbloggmingling til joggepepp, så det er bare å vinke byebye til forlagsbermen å gjøre seg klar.
      Dessuten er det noe helt annet og spesielt på løpsdagen. Sommerfugler i magen, folk overalt og plutselig inspirasjon. Jeg skulle også skrive pent vær og sol, men iår har jeg bestilt regn. Det får dere bare leve med.

      Slett
  3. Oh shit! Spennende lesning for meg som gjerne skulle testet 30 km en dag. Goodbye flyt, he he, jeg ser det så lett for meg. Fy filler du er god!!

    Ikke bytt personlighet, det funker fint dette her.

    SvarSlett
    Svar
    1. Personlighetsbytte kommer ikke før i oktober. Innser at man trenger litt mer sol i sinnet som habil maratonløper enn jeg kan frambringe på daglig basis. Personlighetsforvandling blir derfor tvingende nødvendig.

      (Det blir nok en helt annen solskinnshistorie når du skal løpe 30. En av fordelene for dere små fjærlette muskelrips er at joggeskoene ikke faller fra hverandre ved landing.)

      Slett
  4. Ingalill da...du er blitt skikkelig flink 30km?!!! du klarer deg med glans i OSlo. Og ja utstyrret må man jo klage litt på at skoa løsner fra hverandre betyr bare at de er godt brukt :)))

    SvarSlett
    Svar
    1. Med glans er vel å ta i, gikk ikke akkurat på skinner denne 30turen:-). Virker også som om kroppen mener den har gjort sitt for nå har hele huset blitt syke. Til og med hunden streiker og nekter å løpe i sola. Igår måtte vi hentes etter 4km, ville bare rulle i grøfta.

      Lykke til i Berlin!

      Slett
  5. Jeg er veldig imponert over deg Ingalill, men ikke over skoprodusenten. Det var ikke bra.

    Jeg tror du greier helmaraton, og heier så klart på deg. Jeg tror jeg ligger an til å perse fjorårstiden såvidte, men det er OK. Jeg begynt å trene sent så det er bare min egen feil.

    :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det!
      Jeg begynte også alt for sent, litt pga sykdom, men mest fordi sommeren var varm og jeg pollenlat. Satser på pers for oss begge!
      (Skoene er ihvertfall behagelige)

      Slett
  6. Jeg er selvfølgelig imponert, men i tillegg har jeg jammen troa! Det kommer til å bli gøyere i Oslo enn på treningsturene, i hvert fall når du kommer i mål.

    Håper litt av innsatsviljen din smitter over på meg.

    SvarSlett
    Svar
    1. Akkurat - gøyest i mål.
      Du aner ikke hvor jeg gleder meg til den målgangen, for uansett hvordan jeg snur og vender på det er det fullføringa og etterpålaubæra som er det viktigste - ikke noe zentull om veien som mål og endepunkt her.
      Her det kun målsnora som teller.

      Denne uka - uka etter jeg skrev dette innlegget har ikke gått som planlagt så jeg er ikke sterk i trua selv - da er det fint med slike oppmuntrende kommentarer.
      - og selvfølgelig
      - right back at ya.
      Jeg har løpt halvmaraton i Oslo twice (min eneste to) og det var like gøy hver gang!

      Slett
    2. Men nå har jo du kommet over treningskneika uansett, er ikke det bare bra å hvile og lade seg opp nå da?

      Jeg har jo ca en uke igjen å trene litt normalt på, men forrige uke forsvant uten en eneste treningstur i det hele tatt, sett bort fra en liten fjelltur i går. Ble så sliten at jeg måtte stoppe etter bare noen få hundremetere (i gåtempo) - på et fjell uten veldig merkbar stigning. I dag kom forkjølelsen og tok meg. Oslo blir nok mye mer spennende enn jeg noensinne hadde forestilt meg. (jeg løp i oslo i fjor, da med tre uker hvile, pga kneproblemer, som oppladning)

      Slett
    3. Skit med forkjølelse!
      Jeg går og kjenner på det selv. Jeg har så langt vært friskest i huset, og selv om resten surkler og hoster, er jeg selv bare småtett og slapp. De klipper også gress/korn i disse dager så jeg klamrer meg til at det bare er en forsinket allergibølge som kommer til å gå over straks værgudene kommer på at det er høst. Det er EKSTREMT varmt her i øst.

      Alle sier jeg ikke må løpe siste uka, hvile, hvile og at jeg nå ikke må finne på å løpe flere langturer, men tanken på at jeg nå liksom skal være i god nok form, gjør meg bare stresset, vet jo at det ikke er sant. (kommer sikkert til å løpe i hemmelighet siste uka -)

      Hvor mye skal man egentlig hvile og når begynner man?

      Slett
  7. Godt, godt! Beklager sen tilbakemelding - måtte bare bli doktor først - men i hvert fall, dette ser lovende ut! Sjokolade, slutt med sutring, 25 og 30 km (joda) - du er klar! Bare fortsett å jobbe med psyken nå, så går dette strååålende!

    (vurderer å droppe mitt eget halvmaraton og heller stå langs løypa og peppe deg!)

    SvarSlett
    Svar
    1. GRATULERER med doktoratet.
      Hva er nå din nye tittel, doktor Astrid, forhåpentligvis en kompleks og seriøs tittel til at jeg med straight face, kan utbryte - men du kan da ikke være en sånn kvantefysikklingvistiskelatinodoktor du
      , DU, som er så ung og pen!!!

      Og app. maraton, fret not, du rekker både og suse gjennom egen halve og fremdeles ha et par timer igjen til å heie på meg. De sier jo alt sitter i hodet, og jeg har hørt man automatisk får utdelt 55 iqpoeng ekstra ved doktortittel, som igjen slår av 10min på fysisk innsats = 1,45.

      (er jo misinformert på området får du heller stille opp med hundetrekkbeltet og taue, mye bedre fartsholderopplegg enn ballonger. Spesielt siden jeg bare skal fullføre! Har innsett at selv et beskjedent mål om under 5t - ikke er realistisk.)

      Slett