LILLE TRILLE RAMLET NED.

Idyllisk, ikke sant? Den spreke kvinnen, hunden og - regnet, som forøvrig ikke er like
etterlengtet lenger. Ikke la deg lure. Det er en grunn til at nærbildet mangler.


Den selvutleverende sannheten  (uten bilde)
Siden starten på joggeeventyret i januar 2009:
, har jeg aldri vært tregere, aldri vært tyngre
, aldri svakere (her teller både vilje og kropp)
, aldri slitt mer med dørstokk, bakker, skuldre (totalt manglende styrketrening)
og aldri hatt behov for lengre restitusjon - tross mindre km og flere hviledager.

I denne situasjonen
Selv om jeg hellig lovet, både i ord og nyttårskrift, at jeg skulle boikotte alle lisensløp
og aldri være selvdestruktiv blubbe i maratonfelt igjen
- før jeg hadde gjort noe proaktivt med både vekt og muskler
, har jeg igjen meldt meg på Oslo Maraton.

Halvmaraton:
Det kunne altså vært verre.
Mangel på selvinnsikt javel, skulle jeg først streikebryte burde jeg valgt 10 for Grete, men i tvangspositivismens navn, er jeg lykkelig jeg ikke i fjorårseuforiaen meldte meg på hel. Hadde OM hatt en like god deal som ifjor  (300kr), og ikke tabbet seg ut med tidtaking/informasjon/garderober osv, kunne det ha skjedd.
Hele dalen skjelver ved tanken.

To som tar styrketreninga på alvor.


Takksom for små framskritt har jeg de siste ukene trukket pusten dypt. Tatt meg sammen og prøvd å venne meg av med tredemølla. Beina blir syrestive av både skog og grus, kondisjonen takler ikke bakker og etter jeg på fredag panikkløp sesongens første skikkelige langtur, har jeg ikke vært istand til de enkleste bevegelser. Trenger hjelp til både sofaligging, trappegåing og kjøleskapsåpning.

20,3km. 
15 av dem asfalt. Gange opp alle bakker.
1 tissepause. Asfaltkramper. Paranoia.
8,9km/t - og det kunne ikke gått fortere med nummer på brystet.
, som vil si at nyttårsforsettet om distansepers utsettes til 2015.

Drømmemål:  2,10
Realistisk mål:  2,20+
, som burde innebære å komme seg til mål med verdigheten i behold.

Trening de siste tre ukene?  Mhauaha.
Det er for sent for planlegging og formtopp. Den eneste planen jeg har er en tur til over 15 på asfalt, og minst mulig hundeturer. Subbing med tisse/sniffe/drikke pauser hvert 3.min er ikke forenelig med 21km lett flyt. Jeg begynner å innse at hund per.say ikke er forenelig med langdistanseløping. Lurt igjen.

Regner med at alle andre holder seg til lisensboikotten og at jeg blir eneste joggeblogger i løypa? Er det i det hele tatt noen som skal løpe Oslo Maraton? Anybody?, sa lille-trille, og fantaserte om høy plassering på resultatlista 
pga manglende sprekingdeltakelse.
Er det foresten noen som vet hvor jeg kan får kjøpt Nei-til-lisens t-skjorte?

OSLO MARATON - 9 DAGER IGJEN

Nord Fløyta i det ene solskinnsøyeblikket på hele turen - heldigvis.
, og se jeg hviler meg - halveis - og filosofisk.


Gårsdagsmosjon 12km  (på beina 13km)
Løype Tur/Retur Fløyta.

Når man endelig våkner opp til overskyet og tilnærmet normalt høstvær må man benytte sjansen, selv om man er småsyk, har vondt i hofta og alle påstår at det eneste man skal gjøre uka før maraton er å hvile. Ekspertene sier at jobbene nå er gjort og de siste 2 ukene er hviling og opplading. (haha)

Det er selvfølgelig da man blir syk!
Takk meg senere. Slettet nettopp 3 endeløse avsnitt ned syke og skadeprat. Hofta, kneet som skar seg på forrige langtur og halsen som er så vond at jeg sliter med å snakke. Jeg har omsorg og tar ansvar, istedet for alle paniske syke og smertedetaljer får det blir stikkord: Hofte, kne, lår, asfalt, nedoverbakker, overdrivelser, paracet, hovne kjertler, korsrygg, snørr, isjias, tøying, it-bånd, hodepine, slapphet, tidsnød, hoste, bokbloggtreff, dundra, skitform, krise, maraton. DONE.

Moving on:
Igår var formen bedre og været perfekt. Overskyet under trimmen. Sol i pausene. Over 2t brukte vi på disse 13 kilometerne. 100% idyllisk. 0% rekreerende - men slikt kan man ikke vite på forhånd.

Skal man først ta endeløse solskinnspauser på toppen etter det viktig at man dokumenter og tar bilder av hverandre. Devildog er en kløpper med kamera - og til å rulle seg i saue, heste og elgskit. Dessverre er han også svært komplisert og sammensatt - igår, ca en time etter dette ubekymrede bilde, tråkket han på noe vondt (skarp stein/homle) mens han så på en hest, så nå er han nok engang livredd hester, alle hester - ting som lukter hest, steder hester har passert, og der det var hester ifjor - eller forfjor. Sukk.



Siden sist:
(dette har jo egentlig vært ei hvileuke)

• 3.sept  3,66km  -  Hjemme/Halveis til Eidsvoll
• Vet ikke om jeg skal skylde på meg eller dyret, men det var varmt 25+, og beina var bly etter 30km 3 dager tidligere. DD dro mot grøfta etter usynlig vann, tunga slepte i asfalten og jeg dro og lokket. Ga opp på en bussholderplass og ringte 8k. Bein og hund var like lykkelige.
• 5 sept  8,01km  -  Hjemme/Eidsvoll  -  (5,54/km)
• Nytt forsøk, bedre vær og mye senere på kvelden. Uten hund. Uthvilte bein.
• 8.sept  22,0km  -  M'Bay/Setreveien/Hammerås/Eidsvoll. (6,52/km)
• Siste langtur før løpet. Kanskje burde den vært lengre. Kanskje skippet. Denne turen får skylda for hofteproblematikken, selv om det bare var toppen av isberget, og har kommet snikende over lang tid. Gikk opp de bratteste bakkene - ca 1km (12min), inkl, en rotesegbortbakke, der jeg havnet på en gudsforlattsti, under E6brua og måtte ringe hjem ifall noen lå i buskene. Paranoiaen sitter løst.
• Næring jeg har øvd på: Tørkede aprikoser, maxim sportsdrikk og bananer.
• Lange hundeturer?  2 på 6km. 1 på 8km - og diverse småturer. 
• Ting jeg angrer på: - at jeg ikke har løpt flere turer flatt, opplegget med å gå oppover og ødelegge beina nedover - lukter dyrkjøpt erfaring og maratontragedie.

Fremmede syklister som suser ned den bakken jeg går opp, ca 13km, de sa ikke engang et høflig landsens hei, da fortjener de snikfotografering og nettuthenging. Akkurat som dengangen vi løp på Gardermoen og 2 unge menn prøvde å stoppe oss - jeg viftet dem iltert bort - man forstyrrer ikke langturister i fart - bare for å finne ut etterpå at 8k hadde mistet telefonen og de prøvde å si ifra =  uhøflighet straffer seg. Bilde2:  brua jeg fant etter å ha feilløpt ned en laaaang farlig bakke. Jeg har lest nok krim til å vite at det er  - under the bridge downtown -  jævelskapen skjer - og oppdages.


Holder helsa skal jeg prøve å få skviset inn en hoftehelende svømmetur i helga.
Svømming, hotellfrokost og bokbloggtreff - jeg gleder meg.
, fortrenger alt som heter løping for noen dager og satser på at det kurerer ALT.

Idag?  Hvitløk. Hvitløk. Hvitløk!
, hvem hviler ikke?

MARATONKRISA - 19 DAGER IGJEN.

Når man løper istykker utstyret sitt. Dette Asicsparet veier mindre enn 200g, sitter som et skudd, er de mest behagelige jeg noengang har eid - og må være laget av liksomgummi. Knappe 150km løpt og de holder allerede på å falle fra hverandre - både såle og sidemesh. Enten er jeg for tung for asfaltløping i lette sko, eller så er dette nok en scam fra den udugelige jukseindustrien som vil at jeg skal kjøpe 3 par i året.



Siden sist:
Har jeg grublet, løpt og tatt til meg alle råd og formaninger
, fra kommentarfelt og gamle bloggposter.
Viktigst:  Astrid: Spis sjokolade, slapp av og slutt med sutringa.
, i tillegg til at jeg bør ha et solid grunnlag av turer over 20, minst en over 30,
, + hodet fullt av positive tanker og jernvilje.

Siden det strengt talt er for sent å gjøre noe både med baseturer over 20 og personlighet, konsentrerer jeg meg om Astrids råd, som vil si, at jeg i vannrett stilling spiser store mengder sjokolade mens jeg prøver å å unngå krisemaksimering. Det krever døgnet-rundt-konsentrasjon.

2 Langturer har det blitt. 
1 på 25km og 1 på 30km.
, skal vi være pinlig nøyaktige, som vi like gjerne kan, man kan jo hverken stoppe klokka i tissepauser eller lure til seg ekstrameter i selve løpet, er tallene, 24,6km og 29,5km. See? Det er der den elendige psyken kommer inn, er det mulig å jukse, griper jeg sjansen med begge hender. Hadde det ikke vært for elektronsike måleinsturmenger hadde jeg sikkert løpt 10km runder og hver gang påstått, også for meg selv, at de var på nesten 15km.


Første tur 
25.aug 24,60km - (7,09/km) (På beina 26,13km)
Mellom Eidsvoll og Minnesund.
Det inkluderte hele 32min gange = alle oppoverbakker etter 8km.
Bortsett fra stekende sol og null vind gikk det som en lek fram til nettopp 8km. Tok det helt med ro og greide å holde farten rundt 6,30 selv i nedoverbakkene. Stoppen på 8 var planlagt og nødvendig. Ingen løper opp kirkebakken.
Pigg, sprek og gående. Store trær, endelig skygge og bare 17km til mål (?).

Problemet kom på toppen, da jeg skulle løpe igjen. Det brant plutselig under fotsålene (varmen + for tynne såler). Sved i endene på de forbyggende plasterne. I hele den slake hellingen opp til 11. Og på de neste 2 kilometerne, ble alt av viljestyrke brukt opp.

13km. Plantet rompa rett på asfaltfortauet og dro av sko og sokker. Digre blemmer istedet for lilletær og etter to runder av og på med sko hadde jeg ikke noe annet valg enn å fjerne plaster og håpe det gikk hull av seg selv.   
(turte ikke fikle med de selv - etter betennelsestyret ifjor).

De resterende 12km ble en blanding av auauhumping og oppovergåing.
Som illustrasjon brukt jeg 10min opp den 800m+ bakken til startpunktet
og over 17min ned, etter endet endt tur.

Merknader:  Altfor varmt
, og hvis jeg ikke trekker meg fra løpet skal jeg ihvertfall ikke løpe i Asicsene.

 Pent er det ihvertfall opp kirkebakken. Tenker meg både Wergeland, Camilla og de 4 store har vandret under disse trærne.


If at first you don't succeed
Andre forsøk.
31.aug  29,50km,  (6,42/km)
Løype: SAS Runden.  (flatt flatt flatt)
Elendig timing. Dobbel førtiårsdag kl.17:00 og vi kom oss ikke ut døra før 12. Ingen fikk snakke til meg, motivasjonen var for dårlig og alt ville blitt tatt som velkomment forslag til alternativ aktivitet. Den eneste måten å få til både langtur og fest på var å løpe først
, party second.

Ønsket bonuseffekt = verdig modenhet, edruelighet og tidlig hjem. Sist jeg feiret førtiåringer gikk det 2 uker før psyken var normalisert og slikt har man ikke tid til når det er under 3 uker til maraton.

På plusssiden fossregnet det.
Jeg valgte de tyngste skoene (Adidas Ride), stappet 1/3 overmoden banan + 3 tørka aprikoser i lomma, førstenevnte var et griseri uten sidestykke, 2 småflasker vann + 2 med maxim sportsdrikk, og off og ut på tur.
Spiste alt, drakk halvparten.

Minus et ufrivillig klokkestopp på 4,40, pga for høy musikk og sure passerende syklister, som ikke skjønte nødvendigheten av å løpe midt på gangstien under vannflaske/beltejustering. Var bare flaks at jeg merket at jeg hadde bumpet stopp-knappen, og enda mer flaks at jeg har løpt første del av denne runden nok ganger til at jeg kjenner nøyaktig kilometermålinger pr. landemerke. Jeg vet derfor at jeg var gps-løs i nøyaktig 1,42km. Du skal ikke se bort fra at dette reddet meg, hjernen brukte så mye tid på å legge sammen klokkedistansen med 1,42 at jeg var kommet helt til 15 før ting vippet over i twilight zone.

På ganske nøyaktig 15km løsnet den venstre skolissa, da hadde jeg løpt opp de 2 bakkene fra Jessheim uten problemer og var godt inne på flata, svært tilfreds med regn og halveis. Så stoppet jeg for å knytte, og fant ut hvordan det egentlig var fatt. Bena nektet å utføre gå/bøye bevegelser og jeg måtte ned i knestående for å få fikset helveteslissene. Goodbye flyt. Holdt under anstrengelse samme fart til 20, mens jeg telte hver meter og lot meg overvelde av hvor langt det var igjen. På 21 kjørte 8k forbi.

De siste 10 skulle, svært ill advised gå fram og tilbake rundt dusjen. Fiklet med vannflaska, fikk den ikke på plass og stoppet.

Fra en av åtterne:

Stoppet og greide ikke å gå så mye som et skritt. Måtte tøye, bøye og tvinge bena inn i gåmønster. Prøvde igjen, nektet, stoppet, og prøvde, stoppet og ga opp.

Ny plan var minuttoppdeling. Løpe 10, gå 1, løpe 9, gå 1, løpe 8 osv.  Dette gikk fort over til 2min gåing. Det tok 1 minutt for beina og omstille seg mellom disiplinene. Herregud hvor meterne sneglet seg fram, og herregud hvor teit det var å legge de siste 10 fram og tilbake foran dusjdøra. Ikke bare måtte jeg passere de samme folka flere ganger men dørfristelsen kidnappet hele hjernen.

På 29 kom hijack nr.2. Maxim og magesyra. De siste 500m ble en spurt til døra og en kamp mot offentlig ydmykelse. Det var en seier i seg selv at jeg rakk fram i tide. Sikkert den eneste grunnen til at jeg fremdeles er påmeldt.

Merknader:
Jevn fart - pr.5km. 
32,59, 32,35, 32,32, 32,18 - oops 35,17 
& så var det slutt, 22,12 på de siste 3
, og de siste 2 mangler pga klokketullet.

Maraton starter tydligvis etter 21, ikke 30 som alle sier.
Det blir tunge, 12mm, Adidas Ride på løpsdagen.
Pulsen er lav nok på 6,30 til at jeg småfryser i regn.

Ahh, og vi kom 1,5t før sent til festen.
Akkurat i tide til Sushi og akkurat så sent at vi kom oss hjem med verdighet.
Til stor glede for øvrige partygjester som jeg mistenker begynte å bli ganske lei dopaminvraket som ikke kunne stoppe maratongnålet. Noen ganger, må man bare overse de blanke blikkene og glede seg selv. Har jeg først brukt 3,5t av mitt påstått korte liv på veialangs, forbeholder jeg meg retten til å fortelle om
HVER KILOMETER.

 Yndlingscapsen min, mistet på cafe, dusør loves!
 Yndlingshunden, farlig og ustabil, holder badguys og elg på avstand.


Hele uka:
21.aug  08,00km  Hjemme/Eidsvoll m/hund  (6,12/km)
23.aug  12,12km  Hestestien/Eidsvoll  (6,17/km)
25.aug  24,60km  Minnesund/Eidsvoll  (7,09/km)
27.aug  08,48km  Hestestien/Hjem m/hund  (7,36/km)
29.aug  08,00km  Hjemme/Eidsvoll m/hund  (6,08/km)
31.aug  29,50km  SAS Runden  (6,42/km)

Idag, som igår blir det løpefri!
, deretter åttere, så en siste langtur
, når begynner man å hvile?