torsdag 29. august 2013

ALL THE LEAVES ARE BROWN

Tilfeldigheter. En kombo av utgått kamerabatteri og at kun 2 av de fem connellybøkene jeg har lest siden sist lar seg fotografere, (resten ligger på kindle/er gitt bort), = bildegoogling. Michael her må være verdens mest fotograferte krimforfatter, men det eneste brukbare i denne sammenheng er fra -  New Jersey Literary Champion 
, hvor amerikanske kjendiser på amerikansk vis kommenterer lesingens fortrinn.. 
Janet Evanovich:  Libraries rock. (wow)
, nei jeg er ikke ironisk og ekkel, biblioteker ruler og alle burde lese
, som jeg sier hver gang jeg skriver om Harry Bosch
 - alle burde lese Connelly - HELE TIDEN.

Jeg skulle bare ønske at ihvertfall forfatterne, var litt mer poengterte og veltalende.
'It all begins with reading' what, Michael?, mener du som Ozzy og gatewaydrugkaffen?



Prosjekt Krimkonge 2012, er på andre året.
Fem nye bøker er lest siden siste oppdatering og i motsetning til forrige gang er jeg mindre panegyrisk og ihvertfall blaffvis balansert. Sannsynligvis har dette ingenting med kvaliteten på de fem leste å gjøre. Årsaken er vel heller for lang tid og for lange pauser. Jeg leste i perioder. De tre første i 2012 med måneders mellomrom, og så nesten et år før jeg leste de 2 siste nå i juli/juni.

Off my chest:
Bloodwork og A Darkness More Than Night har eks fbi-agent Terry McCaleb som hovedperson. Bosch er kun med som mordmistenkt og medhjelper i sistnevnte. Bosch mistenkt for mord? Hvor dumt og lettlurt og reviewødeleggende av McCaleb. I samme bok Darkness, dukker også helten fra the Poet opp, journalist Jake McEvoy.  Masende sensasjonslysten journalist på jakt etter scoops. Han framstår som en enda større idiot enn McCaleb og jeg fortrengte umiddelbart at jeg ifjor syntes The Poet var ei fremragende krimbok, spekket med litterære referanser, forviklende tvister og Edgar Allen Poe sitat.

Men la oss oppsummere i riktig rekkefølge
Pretty young things (mj), gjenta etter meg:
 - Ingen leser krimbøker i feil og tilfeldig rekkefølge -  

Hvis du ikke aner hvem hverken Michael Connelly eller Harry Bosch er
, krever jeg at du umiddlebart leser min første prosjektomtale
, samt tar en titt på romanlista.





The Poet  (1996)
 - He kills without rhyme or reason -

Den første boka om krimjournalisten Jake McEvoy.
Politibroren blir funnet død i en bil med kryptisk blodig melding på ruta. Alle tror det er selvmord bortsett fra Jake, som selvfølgelig har rett. Han finner også ut at blodsølet er et sitat fra Egdar Allen Poe, og at broren ikke er den eneste politimannen som er funnet død på lignende måte.

Det dreier seg om en seriemorder. Fbi kobles inn og Jake må kjempe for å holde seg innenfor etterforskninga. Heldigvis han smartest i boka, flinkest på Poe og den eneste som skjønner sammenhengen.

Fbi-kvinnene er fremdeles vakre og det slutter aldri som man tror.

Dette er den eneste boka jeg har tatt seriøse notater fra.
Ei hel A4 side med sitater. Underveis i lesinga må jeg ha syntes dette Edgar Allen Poe opplegget var genialt og har notert ned hver eneste link, referanse og utdrag. Poengløst i en slik overfladisk oppsummering, men vil helt sikkert komme godt med den dagen jeg avslutter myrstrålitteraturmaster'n og bestemmer meg for doktorgrad om Connellys litterære referanser.

Første setning:
- Death is my beat. I make my living from it. I forge my professional reputation on it. I treat it with the passion and precision of an undertaker - somber and sympathetic about when I'm with the bereaved, a skilled craftsman with it when I'm alone. I've always thought the secret of dealing with death was to keep it at arms's length. That's the rule. Don't let it breathe in your face. - 



Trunk Music  (1997)
Puh, endelig tilbake til Bosch.
 - As he drove along Mulholland Drive toward the Cahuenga Pass, Bosch began to hear music - 
Ikke før er han tilbake fra suspensjonen i Last Coyote før en mafiakis blir funnet død i et bagasjerom. Det er et salig sammesurium av etater, organisasjoner, politikk og hollywood, og de ender opp opp i Las Vegas der alle som vanlig er ute etter Bosch. Boka ble lest ifjor, detaljene er tåkete og den eneste som står meg klart i minnet er en skjønnhet fra fortida. Eks fbi-dame nå proffkortspiller. Romantikken blomstrer.

Dette er forøvrig ei bookcrossingbok jeg fikk sendt helt fra Canada.
Byttet den i Hardys Under the Greenwood Tree.



Angels Flight  (1998)
- The word sounded alien in his mouth, as if spoken by someone else. There was an urgency in his own voice that Bosch didn't recognize. The simple hello he had whispered into the telephone was full of hope, almost desperation. But the voice that came back to him was not the one he needed to hear. -  (første avsnitt)
Bosch blir vekket av telefon og tar jobb han ikke burde hatt. En forsvarsadvokat og spesialist på å saksøke politmenn er funnet død på Angels Flight, (jeg liker hvordan lokale og historiske LAelementer danner rammer og steming, AF, LAriots osv).

Søkelyset rettes innad i politiet, ingen vil ha jobben, så naturligvis havner den hos Bosch. Venner forsvinner, ingen er til å stole på
 - og romantikken visner - (pstt, han giftet seg imellom disse to bøkene)

Med alle disse kjærlighetsproblemene og skjøre vennskapene, burde det ikke komme som noen overraskelse at han begynner å røyke igjen. Connelly må ha innsett at såkalte forsofne krimhelter ikke har troverdighet som ikke-røykere. Han drikker også for mye øl.
 , and the sky is grey -


Blood Work  (1999)
 Introducing Terry McCaleb, tidligere fbi-agent som etter en hjertetransplantasjon blir kontaktet av en kvinne som trenger hjelp til å finne sin søsters morder. Søsterens hvis hjerte nå dunker i Terrys bryst. How can he say no?

McCaleb er den første Connellyhelten jeg ikke har likt. En systematisk skrivebordstype. Mannen som ikke kaster seg ut i felten men som leser alt ut av dokumenter og saksmapper og snapper opp alt det andre gikk glipp av. Mye er naturlig nok basert på helse, det nye hjertet og døden, men da han mangler Boschs mørke, melankolske sinn og Hallers vittighet framstår det bare som narsissitisk og sytende.

Boka i seg selv dog var like twisty og spennende som de øvrige.
Og -- glemte jeg å si det? Romantikken blomstrer.

 (Buddy & McCaleb)
- 'What happened to Inspector Fujigama?
What?
The book you had yesterday.
'Inspector Imanishi Investigates. I finished it'
Imanishi then. You're a fast reader.'
'Good books read fast. You read crime novels?'
'Why would I want to read made up stuff when I I've seen the real stuff and can't stand it?'
............
'It's a much different world. Everything is ordered, good and bad clearly defined, the bad guy always gets what he deserves, the hero shines, no loose ends. It's a refreshing antidote to the real world.' 'Sounds boring'
'No it's reassuring. Where to now?' 
 


A Darkness More Than Night  (2001)
- Bosch looked though the small square of glass and saw that the man was alone in the tank. He took his gun out of its holster and handed it to the watch sergeant. Standard Procedure. The steel door was unlocked and slid open. Immediately the smell of sweat and vomit stung Bosch's nostrils.-

Egentlig er dette nok ei Terry McCaleb bok.
Hans samarbeidspartner fra BloodWork dukker opp i hans nye idylliske, inkl. kone og barn, Catalinahjem og vil ha hjelp til en ny sak, selv om Terry har sverget, never igjen. Kona blir sur og transplanthjerte er fremdeles svakt - men han sier sier selvfølgelig ja og drukner seg i saksmapper. Fbi-blodet bruser.

Boka sentrer rundt et maleri av Hieronymous Bosch. The Garden of Earthly Delight,  renessansemaleren Harry er oppkalt etter og hvis groteske arbeider dukker opp under McCalebs etterforskning og leder han i retning av Bosch som mistenkt. Og som, iflg, min impulsive brainstomring i innledningen, gjør at jeg allerede gruer meg til neste McCalebbok. Forfattermanipulert leser?

Bosch møter opp som supervitne i rettsaken han jobber med, nøyaktig og overbevisende i sitt arbeide, mens McCaleb prøver å få han satt fast for massemord basert på hans drikkfeldighet, dystopiske melankoli og bildene han har på veggen.

 - As you notice in the last panel, this is a depiction of hell without fire. Rather, it is a place of myriad torments and endless pain. Of darkness." McCaleb stared silently for a long time, his eyes moving across the landscape of the painting. He remembered what Dr.Vosskuhler had said. A darkness more than night -


Fremdeles fan! , on such a winter's day
Et tema som har gått igjen i alle disse fem bøkene er at mordene sentreres rundt etterforskerne. Istedet for å settes på saker og oppklare tilfeldig mord de blir tildelt er de i flere tilfeller selve årsakene til mordene som blir begått. Dette gjelder både Bosch og McCaleb (Bloodwork og Darkness.) Også i The Poet er det politimenn som singles ut som offer, drept som smokescreen på grunn av saker de er involvert i.  

Et annet fellestrekk er at fatale feiltrinn og mulige mistenkte gjerne befinner seg i politiet eller andre offentlige etater. Slik at det stadig røres rundt i gryta, ondt blod skapes, alle skuler og mistenker hverandre.

Det er så komplisert, så tjukt, californiamørkt og lagvis at jeg blir like imponert hver gang. Alle adjektivene og himmelskryten jeg har dusjet over Connelly tidligere holder stand. All good, til tross for at jeg ikke liker hverken McCaleb eller McEvoy.

De gode nyhetene er at såvidt jeg kan se av lista
- er de neste seks bøkene pur Bosch
, og deretter er det rett over på selveste Lincoln Lawyern, Mickey Haller.
Jeg lover dyrt og hellig, og sverger på alle programførte lister at neste prosjektomtale kommer mens bøkene er duggfriske i sinn og minne
- far removed fra all gjettende oppramsing.

Til krimelskerne der ute har jeg bare en ting og si.
Alle burde lese Connelly - hele tiden.
Til krimelskende bloggere:
Mannen har skrevet nesten 30 bøker, hvorfor dukker det ikke opp omtaler daglig
, hva er det dere driver med??
Av alle de skandinaviske krimheltene jeg har lest er det bare Jussi som kommer i nærheten. (autoriteten blir ikke mindre av at jeg ikke har lest Nesbø)

Forfatterens hjemmeside
Mine øvrige Connellyomtaler
Kronologilista
3 av disse bøkenes bookcrossingreiser.
Trunk Music, Blodspor & A Darkness More than Night.
(sistnenvte registreres når jeg får tid.) 
Done: Prosjektomtaler er slitsomme!
- I'd be safe and warm if I was in LA -

12 kommentarer:

  1. Fremdeles ingen krimleser, fremdeles ikke lest noe av Connelly - og det frister ikke. Men selvfølgelig - ikke så glad i krim, så det er jo naturligvis forklaringen. Har du skrevet om Den tomme stolen? Den var jo så god og flott og fin, og nå husker jeg bare at du har hørt på den i en evighet og jeg vet ikke hva du konkluderte med.

    SvarSlett
    Svar
    1. Siden du ikke leser krim til vanlig, er du unskyldt, selv om jeg er sikker på at Harry ville krøpet inn i sjela di. Det er noe med måten han drikker flaskevis med øl på verandaen. Natta. Gatelysene. Og bildene av mutilerte kvinner på sidebordet.

      Den tomme stolen var TRIST, og jeg husker du skrev om lydboka og tilfeldighetene, og det gjør det enda tristere. Det ble nesten for trist, siden de eneste positive karakterene forsvant og det var bare skruffet som ble igjen.
      Det tror jeg ble konklusjonen.
      (hehe, jeg brukte laaang tid på lydboka, purregebyr fikk jeg også)

      Slett
  2. Hmm, trist dekker nok mye - og god også. Men veldig sørgelig altså, jeg hulket meg bortover gang og sykkelveien.

    SvarSlett
    Svar
    1. So true!
      Jeg bør bli flinkere til å ta med meg lydbøkene ut på tur. Lånte nettopp Fyrsten, kanskje er det akkurat hva jeg trenger for å overleve morgendagens 30km. RocknRoll er ikke alltid nok.

      Slett
  3. Så kult at du skriver om ham akkurat nå. Jeg har lenge tenkt at jeg som krimelsker og stor konsument av krimbøker burde ha lest Connelly, så da Ark.no kjørte femti prosent på hele butikken, slo jeg til og bestilte Betongblondoinen (The Concrete Blond" og Den siste Coyote (The Last Coyote). Gleder meg til å begynne med dem. Tenkte å lese ham i kronologisk rekkefølge.

    SvarSlett
    Svar
    1. Yay! De du nevner er nr.3 og 4, så er du nesten igang. Skal bli spennende å se se hva du, som krimelsker, synes om Harry.

      (Har du virkelig tenkt å ta deg hele lista har jeg både Trunk Music og Darkness klar for bookcrossingregistrering.)

      Slett
    2. Høh?, tre og fire? Også jeg som trodde det var en og to. Jeg må jo lese kronologisk. Hvem er de første? (Også jeg som ikke skulle kjøpe flere bøker på en stund).

      Jeg skal nok lese dem, men det blir på lang sikt. Leselisten er så lang, så det går litt etter humør der.

      Slett
    3. Nr.1 - The Black Echo
      Nr.2 - The Black Ice
      , vet ikke hva de heter på norsk.
      Det ligger en kronologilink i innlegget.
      Førsteboka synes jeg var litt treg, men fra og med toern var jeg hekta.
      (kan godt ta med de to jeg nevnte til treffet, tror 7 og 10 -)

      Slett
  4. Må innrømme at jeg ikke er helt overbevist, noe som ikke er din feil, men det virker så rotete? En bok om en karakter der og så en annen der, tror ikke hodet mitt takler slikt selv om det leses kronologisk (som om det finnes noe annet alternativ, har fortsatt angst etter Fossumboka i sommer som ikke ble kronologisk fortært). Uansett, nå har jeg startet en krimserie på 18 bøker som nok overhodet ikke er i nærheten av Connelly, men det er 30-tallet, jazz og en slags kvinnelig utgave av Miss Marple men uten særlig motstand. Med andre ord, ekstremt underholdende!

    SvarSlett
    Svar
    1. Er det rotete, er det sikkert min feil, hadde tenkt å oppsummere prosjektet etter tre bøker, men det er vanskelig med serier, oppfølgere og krim. Men du har rett i at det var mye framo og tilbake i denne bolken siden 3 av hovedpersonene hans plutselig kryssentret. De 5 neste blir bare Bosch, og de 4 første var bare Bosch, så det er nok bare jeg som er lite strukturert i framstillingen -)

      Hvilken serie er denne Miss Marple greia
      , høres (selvfølgelig) ut som noe for meg?
      (Den første Elfbergboka var forresten nedtur, håper det tar seg opp med nr.2)

      Slett
  5. Phryne Fisher! Serien altså, omtale kommer i løpet av uken om alle holder seg friske:-)

    Om Elfbergboka nummer uno ikke var helt på topp så er jeg litt usikker på om du vil like nummer to. Men det finner du jo fort ut:-) Hun har forøvrig tatt et kjempesprang når det gjelder selve handlingen og språket, men det jo den uhyggelige stemningen som er hennes forte.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det var da litt av et fornavn, Phryne?
      Noterer bak øret og venter på omtalen.

      Jeg er med på dette med stemningen hos Elfberg, men språk, karakterer og selve historien var så banalt og overfladisk at jeg nesten ble fornærmet. Skal prøve meg på toern ene og alene fordi du sier at det er framgang på nevnte områder.

      Slett