søndag 29. april 2012

SENTRUMSLØPET 2012

Sjekk1 - fjerne et lag med klær = done!
Sjekk2 - still deg mye lengre fram enn du fortjener 
= rett foran skiltet og teknisk sett i pulje3.
Hjernevasket av Siri.

Hvis du også tar med i betrakning at vi hadde hotellrom, valetparking og jeg ikke har spist raffinert sukker på 2 uker, skulle alt ligge til rette for et strålende løp og lette bein gjennom Oslo Sentrum.


Igår løp jeg Sentrumsløpet 2012.
Og helt ærlig hadde jeg tenkt å hoppe over hele rapporten. Skammen er for stor og jeg har innbitt tilbrakt natta med å feie under tepper med tjukk strek over. Men dette er en ærlig og sytende joggeblogg, så da slipper man ikke unna full disclosure. Alle de åpne skitne kortene må på bordet. Og de som vil lese om gladjogg og superløp, anbefaler jeg å finne seg en annen søndagsblogg. Kom tilbake imorgen. Da er det nye takter, reiste kjerringer og tempojogg  
(hjernevasket av Astrids kommentarfelt). 
Framover og oppover.
, men først, altså gårsdagen


Forberedelser & Oppvarming.
3km + 7 turer på do. De 2 siste med en samlet køtid på 25min.
Planen var å få løpt unna de første 3 og lure kroppen til å tro at Slottsbakken kom midt i løpet og var ei fartsdump. Dette falt sammen da jeg ble sittende fast i dokø. Da starten gikk hadde jeg stått sammenhengende i 30min
, svett tønnesild bakerst i pulje3
og desperat etter å komme igang.


Solsteik og dokø nr.2. Garantert årsaken til allverdens elendighet.



Klar, ferdig - gå!
Varmt, varmt, varmt, varmt!
  • 1km -  6,36. 
  • Bakkerespekt kaller man det - og kø, sistenevnte var sikkert bare greit for tragediene hadde sikkert antatt uforståelige proporsjoner hadde jeg løpt fortere. Verdens verste åpningsbakke.
  • 2km - 5,57
  • Rimelig godt mot. Skoene var trange og beina hovne, et plaster hadde løsnet og klumpet seg under ei stadig mer nummen tå - men jeg flippet fremdeles igjennom ulike mantra på jakt etter et inspirasjon og prøvde og ikke tenke på leggen. Hverken Caballo Blanco, Northug eller Murakami gjorde jobben, så jeg messet: - snart går det nedover, og alt blir bra halvveis.
  • 3km -6,19
  • Venstre leggen var nå ubrukelig og bena av bly. Løp etter lyktestolpene og lovet meg selv tøyestopp hvis jeg fant en passende. Stoppet på 2,84 og tøyde lår og legger. Oppvarminga var mao helt ubrukelig, men har jo slitt med disse problemen lenge og i de aller fleste tilfeller går det over bare jeg for tøyd ut - avveiingen var at jeg ville tape mindre på å stoppe og bli kvitt det enn å forsette med stadig større problemer - (ondet tunger påstår det er latskap)
  • 4km - 5,50
  • Jeg burde sikkert ha brukt lengre tid på tøyestoppet, men snart halvveis og det må da gå over snart.
  • 5km - 5,59
  • Foruroligende opptatt av hvor langt det er igjen, og at det ikke blir bedre. Greier også å løpe rundt 5km matta. Det er tomt for kopper på drikkestasjonen og jeg må stå og vente på gutten skal fylle opp, et ampert sinne begynner å spre seg. Går og drikker.
  • 6km - 5,50
  • Negativitet på fult inntog - frustert over at jeg allerede har gått 2 ganger og ødelagt løpet.
  • 7km - 5,33
  • Nedoverbakkene holder meg gående
  • 8km - 5,49
  • Det er varmt, neverending, og jeg er sliten, i hodet, men mest lei over å aldri ha kommet igang, at det føles akkurat like trått og uinspirerende som alle andre turer jeg har løpt den siste måneden (duh).
  • 9km - 6,54
  • På 8,54 rakner det. Akkurat i det jeg runder fra festningen og opp mot sentrum. Det er litt knuffing i svingen og jeg snubler - et lite skjevskritt, og dett var dett. JEG STOPPER. 1,5km fra mål begynner jeg å gå. I evigheter. Jeg går 100m - løper litt, og stopper igjen. Tøyer leggen på en betongkloss og RUSLER. Det skjærer meg i hjertet å skrive dette. Istedet for normaltankegangen - kan hun/han løpe kan jeg også - ble det omvendt, hvis hun/han der kan gå, skal jeg også -. Tviler på at jeg hadde det noe verre enn de fleste andre, mange av de som løp innbitt forbi tok jeg igjen på vei mot mål. Det var bare nok! Tung, frustrert og lei, men ikke merkbart mer enn i begynnelsen. JEG GA HELT ENKELT OPP. Svart tåke og selvmedlidenhet over at jeg allerede hadde stoppet 2 ganger, ødelagt løpet, hadde vond fot, ikke fungerende vilje...etc, etc
  • 10km - 5,43
  • Duknakket mot mål.
  • 1.00.51  (6,03/km)
  • Som er bunnpers og første gang jeg i løp har løpt 10km over timen. Likevel er det ikke tiden som skjemmer, men psyken. Den svake viljen og at jeg tåler ingenting før jeg gir opp og ikke evner presse meg.

 







Det sosiale aspektet?
Mine 2 ledsagere gjorde strålende løp og vi spiste en fortreffelig middag. Vietnamesisk og brennende. Beslutningen om hotellrom istedet for fellesdusj var en genistrek. Vi slapp å vandre planløst mellom kafeer med sekk og kunne slaske oss i myke senger med fjernkontroll og kaffemaskin.

 - kanskje var det der jeg feilet
, kanskje trenger jeg hvileløs vandring
, skap med lås, og hvitt sukker.
(godt jeg sitter i ett kjøkken fylt med hveteboller)



KANSKJE er det på tide at jeg innser at jeg er en svak sjel med vilje av gele som ikke takler hverken sol eller konkurranser og
- at Sentrumsløpet ikke er mitt løp.


Nok en gang så jeg ikke en sjel jeg har sett/lest før.
Jeg så mange i treningscampuniformer, men bare menn.
Innrømmer at det bare var før løpet jeg var i det sosiale lunet. 
Hadde noen kommet opp med et hyggelig Ingalill??, etter løpet
, hadde jeg trukket capsen ned, med et - Nei, Monica.

Men det var igår
Internett er omsider oppe og går igjen (puh)
Imorgen starter jeg på nytt, men først skal jeg sette meg ned
å lese om alle mine medbloggende superløpere.
Noen som synes årets løype var lettere enn den gamle?

PS: Dette er siste gang jeg går under løp

40 kommentarer:

  1. Det var leit at du hadde en dårlig dag. Selv om jeg garantert hadde løpt saktere enn deg, hadde jeg deltatt.
    De dokøene får meg til å miste lysten til å delta på Sentrumsløpet. På do 7 ganger - over hvor lang tid?
    Men hotellrom var genialt!
    Godt du reiser kjerringa igjen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg burde ha sånn krisepsykolog, som Bjørndalen. Den dokøa på bilde var like før start, så det var nok mange nervøse mager sånn i siste liten. De tidligere køen var litt mindre, også finnes det jo kafeer ol, da.

      Jeg lover det ser mye verre ut enn det er, vi har jo allerede kommet fram til at krisepsyk er fornavnet!

      Hotellrommet var dagens høydepunkt!

      Slett
  2. Hei.

    Er det OK at jeg bruker dokøbildet på min egen blogg (klevstul.blogspot.com)? Du får all kred!

    Lei av arrangører som ikke klarer å fikse nok doer ((:

    Hilsen Frode.

    SvarSlett
  3. Uansett hvordan det gikk som du sier det var i går. Jeg ga også opp etter 5 km tenkte jeg klarer ikke komme under 50 min uansett nå angrer jeg på det. Også veldig irritert at det ikke var nok vann. Løp fra venstre til høyre fra bord til bord og fikk ikke en dråpe. Men nå er vi en opplevelse rikere. Det var tross alt en fin dag. Det kommer mange flere konkuranser i denne sesongen. En dag blir DIN !

    SvarSlett
    Svar
    1. Det med vannet var faktisk enda mer merkelig enn for lite doer. De visste jo hvor mange som var påmeldt, kan ikke gå tom for vann da.
      Noen som vet om de også hadde sportsdrikk?

      Du har så rett, det kan bare gå oppover nå!

      Slett
  4. Dritt skjer stadig vekk; stryk løper fra lista og løp videre :-) Det kommer flere løp og seriøst: sentrumsløpet er oppskrytt!!! ;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Løpet hadde ihvertfall vært mye bedre om de hadde sløyfet den åpningsbakken
      , men mange synes kanskje den er en del av sjarmen? Løpet er herved strøket!

      Slett
  5. Det var tungt - du var ikke den eneste som sleit. Men, du må jobbe med hue. Alle tror løping handler om kondis og lette bein. De hakke skjønt noe. Det er i hue alt sitter.

    Og ja, løypa ER tung og hard og nådeløs og helt meningsløs

    SvarSlett
    Svar
    1. Yep, og det er der det skranter aller mest her i dalen. I hue, og i skjørtet, for såvidt jeg har forstått sitter resten av magien i løpeskjørt og tutu -)

      Slett
  6. Jeg mener nå at du har vært kjempeflink som har fullført! Du kunne jo bare ha sagt at dette bare er tull, og jeg har vondt i foten, og vondt i magen og ikke er det vann heller for faen og så dratt rett til hotellrommet og kost deg! Så du er flink! Og så er jeg glad at du fremdeles er blant oss :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. hehe, det var vel omtrent det jeg sa også, +++ og et hav av selvmedlidenhet, der jeg ruslet avsted i de løpende masser.

      (men for å ha sagt det, jeg hatet hakket mer den ene gangen jeg var på zumba -)

      Slett
  7. Ikke vær så streng med deg selv! Det var jo utrolig tungt, på alle måter. Neste år setter vi oss og pilser mens vi heier på de andre, ok? Jeg hadde hele tiden lyst til å rope til de som løp rundt meg: hallo, hva stresser dere med, folk? Hvorfor så FORT, hva er greia?

    Den dokøen ser jo helt hinsides ut. Begynner å skjønne alle de som slår lens i bakken ut av Frognerparken...

    SvarSlett
    Svar
    1. Døkøa var latterlig, og når jeg tenker på det nå føler jeg meg som en idiot, som stod der helt til 15, bare for å presse ut et par engstelige, omtrent ikke-eksisterende dråper. Hadde jeg visst det var buksa-ned i parken hadde jeg, uten å nøle funnet meg et tre.

      , men vi kan ikke pilse og heia nå, her skal det tempo-løpes til kuene kommer hjem og jeg er like hjernevasket på nødvendigheten av melkesyre som - jeg er på barbeintløping.

      Så forresten bare 1 mann i fivefingers, men gammelk hadde passert en mann med nakne tær, og han sprang fort.

      Slett
    2. Ah, så standhaftig du er...

      Nakne tær på Sentrumsløpet, det er virkelig modig! Regner med at du går for det neste år, når du skal løpe sub-45? ;)

      Slett
    3. hahaha, neste år har jeg latt meg pppsykoanalysere i et helt år og er den mest positive i hele feltet. (Til og med Silja kommer til å framstå som vrienpeis!)

      Jeg skal lenke meg fast i alle superraske bloggjoggere og la dere trekke meg mot mål. Som et bildekk på slep -)
      Garantert under 40.

      Slett
  8. tutu er et must. Mye bedre enn lang tights. Æresord!

    SvarSlett
  9. Men du, du må jo ikke bruke de blå doene, det er plenty restauranter og puber som tar i mot snasne jenter med skjørt! Æresord igjen!

    SvarSlett
    Svar
    1. argh, I know.
      Opphavet freshet seg opp på New Orleans mens jeg stod i den dummme køa. Overveide kafe før jeg stilte meg i køa, men på de i nærheten så det ut som om køa var like lang som på de blå.
      , t'was a gamble.

      Så dere forresten han grønne spøkelseskladden med tildekket ansikt. Lurer på om han overlevde (sikker smarterer med tutu -)

      Slett
  10. Si hva du vil, men jeg sier gratulerer for bra løpt og gjennomført, under de omstendigheter og forutsetninger som var! Må innrømme jeg syntes det var en liten lettelse å "slippe" Sentrumsløpet i år, fordi man absolutt skal løpe fortere enn før - enda vi blir eldre og trolig tregere for hvert år!

    SvarSlett
    Svar
    1. Amen, til eldre og tregere for hvert år. Jeg trodde jeg var så nye i gamet at jeg enda hadde noen år med framgang før middelalderen satte inn, men tydligvis ikke.
      (, men i ditt tilfelle Marit, setter jeg foten for å flagge alderdom som sammenbrudds-grunn, du er jo knapt 30 -))

      Slett
  11. Gratulerer med gjennomført løp! Tenk at du ikke ga opp med vondt både her og der! Jeg er imponert og har stor tro på at du kommer sterkt tilbake.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, takk Bente.
      , jeg kom nå til mål, selv om jeg krøp. Men ga opp det gjorde jeg, her jeg sitter nå er jeg ikke sikker på om jeg virkelig hadde vondt engang. Hodet er som nevnt av Siri, min verste fiende.
      Jeg hater ubehag.

      Slett
  12. Et herlig og ærlig innlegg som mange kan kjenne seg igjen i. Enig med Siri om at mye sitter i hodet, og når ikke hodet er med er ikke kroppen med uansett hvor godt trent man er. Å jobbe med hodet er noe vi alle må bli flinkere til. Jeg er sikker på det går bedre neste gang! Neste år er Sentrumsløpet DITT:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Heihei,
      Takk for pep.talken!

      Jeg leste nettopp igjennom sentrumsløprapportene fra ifjor og 2010 og innser at de er identiske med årets, rent bortsett fra bedre resultat og null gange. Tror det må et mirakel til for at Sentrumsløpet skal bli MITT -). Oslo Maraton derimot, er en helt annen historie
      , bare kos der!

      Tempojogg og psykoananlyse står på programmet framover. Allerede idag hvis jeg kommer over dørstokken (?)

      Slett
  13. Svar
    1. En tutu er et sånn ballettskjørt for barn
      , og, ehm, raske løpere som Siri.

      (framtidens løpeskjørt for de med smale lår)

      Slett
  14. Jeg har kjøpt meg løpeskjørt, det får være å gå langt nok.

    SvarSlett
  15. Jeg sto og heiet i det området der du gikk, og brøt ut mer en en gang : "NEEEIII; DU MÅÅÅ IKKE GÅ NÅÅÅ!" Sikkert jævlig irriterende å høre, men det funka for noen: litt skyldbetynget jogget de straks videre.
    Kjenner nemlig akkurat det der tankekjøret der hodet overmanner kroppen, og trygler, ber og overbeviser om at en bitteliten gåpause her er heelt riktig. Ja, ja, ferdig med det, ett år til neste gang, og mange , bedre/ lettere løp å glede seg til!
    (og apropos Murakami..."at least he never walked" på gravstøtten. Så får det stå på din: "she only walked once")

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg måtte tenke nøye gjennom hvordan jeg ville reagert på slike - IKKE GÅ - tilrop,

      Litt angst for at det er svaret er rebelsk barnslig, men hadde det vært du, (som jeg har lest så ekstra stillig ut på lørdag), hadde jeg sikkert bøyd meg for autoriteten og løpt som en vind - helt til mål.

      Jeg hadde jo tidligere bestemt meg for gravstøtteskriften: Hun gikk i oppoverbakker - men siden det ikke var mye til oppoverbakker der jeg falt sammen, får det bli: She'll never walk - again.

      Forresten, det hørtes så tragisk ut at jeg holder meg til ditt alternativ
      - ONCE, SHE WALKED (3 ganger -)

      Slett
  16. Dette er den morsomste løpsrapporten jeg har lest på lenge. Du er flink til å løpe, men du er jammen flink til å skrive også.

    Håper du har kommet deg og satser friskt mot nye mål!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei,
      og Tusen takk.

      Kroppen er finfin form men psyken er ennå skjelvende og ikke helt klar for alle løfter og planer jeg har pålagt meg, etter lørdagen.
      Dagens tempojogg, ble nedgradert til fivefingers i kosetempo - trenger nok ei uke på å omstille meg -).

      Slett
    2. Unnskyld at jeg flirer, men du skriver ustyrtelig morsomt. Evnen til selvironi er viktig oppi det hele:-) Håper du fikk en fin treningstur i dag, da. Ny uke, ny start, nye muligheter.

      Slett
    3. Bare le i vei, om en uke når jeg på lett og ledig treningstur har tempojogget meg godt under lørdagens prestasjon, skal jeg le med deg -)

      (psstt, for de som trodde det var gårsdagens mandag, jeg skulle starte et nytt og raskere liv har misforstått. Det var selvfølgelig, NESTE MANDAG.)

      Slett
  17. Haha, vi har virkelig løpt samme løp!

    Men ja, unngå de blå doene og snik deg inn et annet sted. Jeg var på Hard Rock Café. Nesten ingen kø.

    Sentrumsløpet er vanvittig tungt, men neste år - da flyr vi opp bakken mot Slottet!

    SvarSlett
    Svar
    1. Neste år skal jeg sitte på cafe, rett ved dødøra til startskuddet går.
      Gratulerer selv med innsatsten
      , det hjelper og høre
      om andre som sliter)
      (misery lovers company osv -)

      Slett
  18. At du vil deg selv så vondt... Jeg hadde garantert også gitt etter for selvmedlidenhet og vondter overalt, men heller konkludert med at jogging ikke er bra for sjelen og humøret og parkert meg i sofaen med en sjokolade og ei bok. Leseutfordringer er alt denne dama trenger. Så for hva det er verdt: At du ikke gir deg, selv når det er kjipt, er et solid tegn på at viljen er sterkere enn du vil ha det til:-)

    I morgen er det meldt knallsol, så ta med deg solkrem (og mobil), for ikke pokker om jeg sitter inne mer enn jeg må! Gleeeeeeder meg!!

    SvarSlett
    Svar
    1. For å vri kniven rundt litt ekstra, vil jeg igjen framheve at jeg ikke hadde spist sjokolade på 2 uker, som en ledd i forberedelsen mot superløp.
      Hørte du - 2 uker?

      Jeg smører meg inn og ankommer Oslo mellom 13-14 - med telefon og skrubbsulten. Legger den i veska straks den er oppladet (det var der jeg glemte den sist)

      Slett
  19. Ulempen med å ha trenings/løpe/joggeblogg er at man også må skrive om nedturene, det man egentlig bare vil gjemme bort og aldri ta frem igjen. Det kan dog også være positivt og lærerikt. Takk for morsom rapport!
    På min gravsten må det forøvrig stå: She walked several times.

    SvarSlett
    Svar
    1. Beklager sen kommentarrespons
      (sykdom, sykdom, sykdom)

      Skjønner, at jeg også må moderer gravskrifta mi, ingen vits i å lyge på seg for mye.
      Det får bli:
      SOMETIMES, SHE RAN.

      Slett