DAGENS TRENING. (8km)

Jeg hadde mine tvil til dette etter å ha haltet rundt i hele går men da foten var ørlite bedre idag tok jeg sjansen. Restitusjonstur er det noe som heter - i mitt tilfelle tror jeg ikke det spiller noen rolle da jeg har bare en fart. Klarer ikke å løpe den siste km på et langt løp noe fortere enn siste på en 5km. Betyr selvfølgelig at her må det hardere og mer grusom skyts til - den forhatte intervalltreningen - ser ikke ut som det er noe vei utenom.

Føles litt virkelighetsfjernt og filosofere over intervaller her jeg sitter og knapt kan gå men jeg er tvangspositiv og satser på at dette går over. Litt hvile i morgen, kanskje litt sykling er sikkert alt som skal til.

Uansett det var tungt og jeg overveide 6km og startet rolig. Foten var så stiv og kroppen så tungt at selv rolig var på smertegrensa. Bestemte meg derfor for 8km - etter teorien om at tid løpende på dette stadium er viktigere enn farten - prøvde å løpe rolig og lett. (Joke - dundrende elefanter har et lettere steg). Foten føltes litt bedre rundt halvveis men er nå tilbake for fullt. Det får bli nok en tigerbalsamnatt og heftig tøying framover.

Gjennomsnittspuls - 164 - som regel ligger jeg rundt 165-68.
Gjennomsnittsfart - 5,51/km.




POSITIVT: Det var ikke noe spesielt vondere å løpe enn å gå - så i den ånd er foten bedre enn jeg trodde (selvbedrag??)

NEGATIVT: Jevnt over tungt men hadde egentlig ventet det da langturen fremdeles sitter hardt i.

ALBATROSS - Mektiga vingar.

Hvorfor jeg sitter her å fryser på tærne kl.7,00?

Jo, det skal jeg si deg - jeg vil være først, førstemann til å skrive, no1 - the winner takes it all. Alt så dere skal få rykende ferske nyheter fra det solfylte østland severt med morgenkaffen. Så omtenksom - so caring - Inga.


Sannheten? - 8K reiste grytidlig morgen over grensa på kurs. En liten promptu vacay uten sine blide familie kunne han ikke si nei til og som en stigende stjerne i et fallende firma er det bare å takke ja. Midt i famileferien må man da bare ofre seg å stikke over til søtabror for noen lærerrike formiddager og laaange (oh so kjedelige ettermiddager). Dårlig mat har man og i Sverige har jeg hørt - ikke en rå fisk i sikte - kun fete burgere og matpakke på rommet. Jeg veller min sympati over den stakkars reisende og vet han mye heller ville vært hjemme og holdt et øye på det voksende gresset.

06,00 - dro han av sted. 06,30 var han tilbake. Selv i 2009 kommer man seg (kanskje) ikke inn i Sverige med fly - uten pass. Forhåpentligvis rakk han fram og sitter på flyet i dette øyeblikk og planlegger alle de fine pakkene han skal ha med seg hjem fra det store utland.

Psstt - 8K - hører du - kaffekopp med Sverige på + en liten tur på taxfree.
Røde dråper med ettersmak av lakris og vanilje for me
og til slutt noe til de små.

SLAPPE LÅR.

Sukkerslapphet, gressklipping, finvær og jeg hadde regnet med at all kreativitet var klødd bort. Søndager er de sløveste dagene som finnes og det mest energiske jeg har gjort idag er å karre meg ned til vannet med et kamera for å se på barn som bader.

Helt ærlig tror jeg det var planen om å skrive et innlegg om Belsviks Kommoden som har gjort blogging så uattraktivt idag. Mannlig midtlivskrise er akkurat like plagsomt som det høres ut og egentlig et emnefelt jeg ikke har lyst til å vite noe om. Er det egentlig noen som vil vite hva en halvgammel ektemann synes om lårmuskelen din når du har passert 50?? At spesielt denne muskelens manglende fasthet komplett med framstikkende knær muligens kan drepe enhver spire til intimitet og samkvem ? Nei Nei.

Jeg vil ikke engang vite hva min "purunge" halvpart synes om slikt og det er et stykke igjen til 50. Bare tanken på at han kan gå rundt å grublende bedømme fasthetsgraden av mine lår er nok til å gjøre meg like mannehatende som hvergang jeg leser Marilyn French' Blødende Hjerte.

Men dette er ikke et innlegg om Kommoden. Kun litt diltende småprat om badende barn med litt skrytebilder av hva vi kan gjøre i vår hage når det er sol.

DAGENS TRENING. (18km)

Lengste langtur hittil og gjett om det kjennes nå. Stuptrøtt og makter knapt å stå på bena. Klarte såvidt å gjennomføre Coop & lørdagshandling. Måtte sette meg i en hagestol en 5min.tid for å ha krefter til å stå i kassakø.

Holdt på å gi meg flere ganger - første gang da jeg møtte 8KJ på 8km (vi sprang ulike løyper) - overveide å snu å løpe inn sammen med han. Han hadde 10km på programmet. Prøvde så å lure hode til å tru at jeg skulle stoppe etter 15km - uten spesiell suksess. Km nr. 16 & 17 var ulidelige - bena gjorde mytteri og hver gang det var ei hump i veien snublet jeg da jeg knapt greide å løfte dem over bakken. Klarte likevel meget overraskende å ta meg sammen på siste km og fullføre i nogenlunde stil.


Sprang sammen 8KJ de første 3-4km - og trodde derfor jeg hadde åpnet for hardt - så først etterpå at det likevel var ok tempo. Hadde planlagt å holde farten imellom 6 - 6,20/km - men noen km gikk litt raskere.

POSITIVT: Klarte endelig å utvide langturen - har stampet på 16km i flere uker nå. Uansett hvordan det føltes underveis var farten jevn og den eneste synlige sprekken var km 16 & 17 - og det var tross alt på slutten.

NEGATIVT: Høyre foten som vanlig. 'Dælja' spaden i leggen under urteprosjektet igår og fikk en svær kul - kjente det godt hver gang jeg kom litt skjevt i grøfta. Ellers det vanlige - legg, lår, hofte + slutten der alt streiket :-)

URTEHAGEN FYLLES.

Det var denne Urtehagen da. Nesten overgrodd men ikke glemt. 5 kubikk jord (3 for mye) var bestilt til imorgen - men dukket ut av det blå opp idag. (hæh lørdag - har vi aldri sagt). Lasset ble dumpet foran huset og måtte trillebåres i slalom mellom trær og busker til urtekassa.

Procrastinators - jada - men når vi først setter igang - misliker vi det så sterkt at det går i rivende tempo. Fast forward 2 timer - spader, skitt og onde rygger. Legg forresten merke til den meget tekniske trillebår rampen 8KJ ingeniøret fram. Jeg foreslo et såkalt kjapt konstruert sliding-track (hehe) slik at rampa kunne gli mykt og lydløst fra ende til ende - men nope - for mye teori og lite praksis - her skulle det brukes muskelkraft.

Vi glemte å telle hvor mange runder det tok. Et trillebår lass i gangen dro ikke så mange monner. Likevel det gikk fortere enn antatt og det regnet bare litt. Nå gjenstår det bare å plante noe. Samt å finne på noen lure triks for midtbanen - en sti, planke eller tau fra eika jeg kan henge i når jeg luker.

De som bruker lupe kan se litt oregano i det ene hjørne. Røsket opp noe som stod igjen fra forrige gang jeg skulle ha hage.