søndag 22. september 2013

OSLO MARATON 2013 (42km)

Like greit å avsløre alle hemmeligheter med engang. Fullførelsen, tiden og sola.


En erfaring rikere: 
Igår løp jeg Maraton, for aller første gang.
, faktisk løp jeg over 43km, og hvis man holder seg til Garmin, som iår er et mye mer pålitelig valg enn den vitsen den offisielle tidtakningen er
, løp jeg mine 42km på 4.55.18
, legger jeg til 2min på de siste 200m+, blir tiden 4.57.18
, som i mitt indre er min egenlige maratontid.
 - tross alt løp jeg feil 3 ganger og hadde flere dødennær opplevelser  
(en gangsterbil på 17km, og diverse maraton/halvamaraton spurtere.).

For å ha sagt det 
& unnagjøre klaginga med engang!
Resultatlista en levning fra 60tallet, hevder 5.01.19.
(uten så mye som ei mellomtid)
, nesten så jeg vil oppfordre alle til kreve pengene tilbake.
Stakkars alle de som sprang uten gps. Ikke var det dusjer heller.
Og musikkbråket i startområdet var ulidelig. Ingen steder å skifte.
Og de som brukte bagasjeoppbevaringa klaget høylytt.
(heldigvis hadde jeg denne gangen supportteam, som bar alt. Fotograferte og heiet.)

Pluss:
Jeg har forresten aldri blitt heiet så så intenst på før. Tilskuerne brølte som besatt hver gang jeg passerte og navnet mitt gjallet over asfalten. Det var som de trodde de kunne skremme meg på flukt, rope luft under vingene og løfte meg ut av grøfta. Jeg så både Janicke og det jeg tror var Marit. De hoiet hoppet og skrek. Jeg vinket og ropte tilbake, uten å speile noe gjenkjennelse. Kom ikke på før etterpå at de hverken vet hva jeg heter eller hvordan jeg ser ut. De var begge to blendende entusiastiske og gjorde en formidabel innsats for oss med rumpa i asfalten. Men jeg foregriper begivenhetenes gang.
Vi starter med begynnelsen



Forrige Uke:
Først en bitteliten setning om at jeg ikke hadde løpt siden forrige lørdag, grunnet ødelagte legger, stive hofter og småforkjølelse. Leggproblemene var sannsynligvis en kombo av desperasjonstrening og de 12 timene jeg tilbrakte stående på høye hæler på bokbloggtreffet. Idioti, men man kan ikke tenke på alt heller.
For det meste var jeg stiv av skrekk og anger.


Planen:
6,30 første halvpart, og så langt det lot seg gjøre. Så 10min løpebolker med 1/2min gåpauser, i tillegg til gange i de seigeste bakkene. Så en mix av løp/gå - helt til den hellige målstrek, og ikke for langt over 5 timer. Kanskje også under på en god dag. Egentlig et veldig optimistisk og ambisiøst opplegg for en pessimistisk, undertrent nevrotiker.


Virkeligheten: (the garmin way)
 I døkø til det gjenstod 2min og godt opplært som jeg nå er rett foran 4.15 ballongen.
  • 100m
  • Herregud hvor varmt det er.
  • 300m
  • Jeg tørster ihjel, har tatt med alt for få drikkeflasker. 
  • 500m
  • Dovne legger, syre, krise, panikk og fram med første og eneste kriseplan. Av med musikk og på med lydbok. Den Trettende Fortelling cd 9. Det begynner å tetne seg til, på Angelfield, sannheter, tvillinger og morløse barn. Det er virkelig spennende, Kate Morton, go home. Denne vakre ruinene og de grønne øynene og denne kjærligheten til litteraturen, montro om hun faller for den kjekke legen??
  • 8km  (52,28)
  • Hei, der er jo far og mann. Heia, heia ,og bare 34km igjen, best å smile og vinke nå mens det ennå er liv. Litt bekymret over at jeg ligger langt foran 4,45 ballongen, men holder meg til planen, jevn tempo, vann i capsen, eget løp.



  • 10km  (1,05,27)
  • Ensom ferd mot første målpassering, ingen foran, ingen bak, og alle venter og gjør seg klar til bestemann, som er vente halveis omtrent samtidig, ingen følger med på meg som prestere å løpe feil like etter måpassering og må hankes inn av en tilskuer. Kanskje ikke så dumt for omveien gjorde at flere løp forbi, dette med å ligge først er livsfarlig
  • 14km  (1,31,13)
  • Ahh, snart 15, shit bare halveis til 30, må begynne å tenke femmere. Bare fem til tjue. Kan da ikke være meningen at jeg skal være så sliten allerede.
  • 17km  (1,50,46)
  • Nesten nedkjørt av svart overfylt bil, forbiløpt både av en barfotløper (fantastisk) og en med bar jukserumpe. Og denne enorme bakken rundt parken. Jævelskap.
  • 21km  (2,17,23)

  • 6,30 er muligens litt over evne. 4,45 ballongen er fremdeles langt bak. Cd 9 er over, greier ikke å skifte spor i fart, sola skinner for sterkt. Får bli musikk, play all. Gangsterrap it is. Holder jeg til 25 begynner gå-programmet.
  • 24km  (2,37,29)
  • Det er jo bare oppover - hele veien fra 21, fortsetter jeg løping her kommer jeg aldri til mål, det går bare ikke. Gåprogrammet framskyndes. Over og ut. Gå is the new sprint.
  • Walking forever. Det rakner. Fram med Setterfield og cd 10.
  •  29km  (3,13,38)
  • Shit, noe er i veien med kneet mitt, eller er det låret & der forsvinner 4,45 gruppa. No way jeg henger på. Heieduoen er livredd for at jeg skal sette meg ned for godt og jager meg bryskt videre. Lowpoint.
  • , skal man tro ekspertene, er det nå det begynner:
 Ikke rart jeg sprang feil - er jo ikke en eneste annen løper å se.

  • 30km  (3,20,40)
  • Det var ikke kneet, det er låret. KRAMPE. Sakte stigende fra kneet og opp til hofteleddet. KRAMPE? Er det mulig? . og i låret. Har jeg aldri hatt før. Hva gjør man? Går det over? Spise? Drikke? Gå?  Tøye? All of the above.
  • 34km  (3,53,08)
  • Jeg kommer ihvertfall ikke til mål før det blir mørkt, på denne siden av jul. Prøver febrilsk på 5min løp, så tøying, så gåing, til krampa letter. Men den komme tidligere og tidligere, og gåsekvensene blir lengre og lengre.
  • 37km  (4,17,34)
  • Ikke svarte om jeg løper opp denne botaniskebakken igjen. Jeg gjorde det på forrige runde, kommer ikke på tale denne gangen,  selv om dette var en tier og jeg var best i landet.
  • 39km  (4,33,44)
  • Nedover. 5.ballongen fyker forbi i bakkene der jeg står rett opp og ned og tøyer lårene. BEGGE LÅRENE. Høyre er verst, hele lårmuskelen føles som den er vridd rundt sin egen akse og dobbelknytt. Uansett hva jeg gjør går det ikke bort, og nedvoerbakker er verst av alt.
  • 40km  (4,41,02)
  • Heiagjengen prøver å pushe på for å få meg i mål under 5t, men jeg fnyser innvendig og forbanner dem i mitt indre. Pga all feilløpinga stemmer ikke klokka med den offisielle tida og på dette tidspunktet har jeg i realiteten 12min på å komme under 5. Komplett urealistisk. Holder såvidt maska ovenfor heiagjengen mens jeg stopper for å tøye igjen, rundt nærmeste hjørne, rett bak 40 skiltet.


  • 42km  (4,55,18)
  • De siste to er en strategisk prøvelse. Jeg løper hele Karl Johan med blikket stivt på brosteinene, et skjevt steg og smertene vil ta over og tvinge meg i grøfta. Rundt svingen og opp hele stortingsbakken, før jeg må gi meg. Stopper på toppen, og tøyer for siste gang, eneste sjanse for å klare nedoverbakkene mot mål. Trekker pusten og løper som en gal. 
  • Madwomanspurt. Siste km 6,01m. 
  • 43km  (5,01,20) = MÅL.
  • Offisiell tid 42195m =  5,01,19.

Ren snubling over målstreken. Det er såvidt låra holder vekta oppe.


Execution: (garmin)
Akkurat som planlagt - minus krampene.
Tyvertene: 2,10, 2,30  (+20 på siste 3)
Tierne:  1,05, 1,05, 1,10, 1,20  (+ 20 på siste 3)
Total stillstand. 9,30min (tøying)
Gjennomsnittstid - hele skiten - 8,6km/t (7/km)
, litt over 20min mer brukt på siste halvdel og slik situasjonen var
 - både under løpet og i forkant er det ikke lov til å være annet enn
KJEMPEFORNØYD!

 - også artig med de 5-6 personene jeg passerte minst 20 ganger på de siste 14. Jeg gikk de løp forbi. De gikk jeg humpet forbi osv. Så dessverre ingen av dem etter medaljeutdeleingen. Synd for det hadde vært morsomt å snakke med noen i samme båt.

Klager: 
Alt det jeg nevnte i begynnelsen. 
Grøss til TIDTAKNINGEN, men også dusjene, bagasje/skift situasjonen.
Og ikke minst den bila som kom brasende rett inn i målområdet til 10km, i forkant av 3km teten. Det er et mirakel at ingen ble skadet! Også synes jeg vi kunne fått t-skjorter i ulike farger og at det kunne vært litt kaldere.
Sistenevnte skylder jeg på andre enn arrangørene. 
Har du arrangørspørsmål, eller vil lese om andres opplevelser anbefaler jeg
OMs facebookgruppe.
+ løpebloggene i høyremargen.


DonRoss på vei mot mål på tiern, sannelig bra man har bildebevis for han står hverken på sms eller resultatlista.



 Overraskelser:
Ingen gnagsår, kvalme eller mageproblemer.
Ingen problemer med leggene, knær eller hofter.
Bortsett fra lårene og denne krampa, som tok meg fullstendig på senga.
Jeg ble også overrasket over hvor anderledes det var å løpe maraton enn halv. Sliten på en helt annen måte, ikke, varm, svett og andpusten, med hat og tvangstanker. Men vondere og mer innbitt. Pulsen var aldri spesielt høy og farten på siste halvpart tilsvarende hurtig gange, men hjernen fikk virkelig kjørt seg, for det tok såååå lang tid - og kilometerne sneglet avsted, og det var heller ingen fristeder. Krampene gjorde at jeg ikke kunne løpe særlig nedover, og oppover var beina for for tunge. Flatene ble tvangsløpt, og det aller meste av viljestyrken gikk med til å tvinge fram et løpesteg etter å ha gått i flere minutter.

MEN - du hvor fryktelig moro det var å komme i mål
Å være ferdig. Å ha fullført et maraton.
Jeg kommer til å hvile på laubærene helt til beina slutter å gjøre vondt.
, nå skal jeg gå tur med hunden, deretter vie resten av dagen til løpsrapporter!


64 kommentarer:

  1. GRATULERER! Så flink du er! Og sub-5 og alt (ja, møkka-uproffe-tidtakere! Herregud!)! Uff og æsj til kramper, men kred for at du bet tenna sammen og fullførte likevel!

    Hvil på laubærne så lenge du bare vil, det har du fortjent :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, takk, selv til sub-5, som er et stretch, og litt juks, men akkurat i dette tilfelle stoler jeg mest på garmin.

      Skjønner ikke at det er mulig og servere slikt amøbesystem i 2013. Så noen hadde spurt i fb-gruppa om det fantes en app der man kunne følge deltakerne rundt i løypa og holdt på å le meg ihjel. Hun skulle bare visst at vi bare tilbake på manuellnivå. Tenke seg til at de fikk det til i Birken - over fjellet.

      Krampene var djevelens verk, og neste gang jeg starter i et maraton skal jeg være overkvalifisert. (ihvertfall ha løpt mer enn 3 ganger over 20 -)

      Slett
    2. Jeg er så glad for at du er krass i kritikken din, jeg burde vært krassere selv. Det er for dårlig, og jeg blir surere jo mer jeg tenker på det. De har en omsetning i 10 millionersklassen, og burde få til det som alle andre løp greier. Klart det var en hyggelig dag, men det er vel ikke deres fortjeneste at det var pent vær og at folk er i godt humør? Hadde du hatt bagasje innlevert kan jeg love deg at du hadde blitt enda surere.

      Slett
    3. Jeg lurer på hvor mange kroner de sparte ved å skifte tidtakningsaktør? Må jo ha vært en formidabel sum, kan ikke forestille meg noen annen grunn for dette tilbakesalget.

      Ifjor var jeg fornøyd med alt. Baggasje, tider, fokustelt, attpåtil var det surt og kaldt. Krisa ville jo vært maksimal hvis det hadde regnet, tenke seg til å komme inn etter timesvis løpt, klissvåt - og ikke få bagasje, ikke ha noe sted å skifte og ingen muligheter til varme. Været reddet dem fra katastrofe.

      Innser at jeg nå er i sureste laget, hadde jo en strålende dag, selv om det kom av, som du sier, andre årsaker.

      Slett
  2. GRATULERER så utrolig sprekt!!! Jeg er mektig imponert - så fantastisk godt jobba! Du har virkelig all grunn til å feire ;-)

    Og det er lov å si sin mening om et arrangement - ros og ris er tillat! Om noe av kritikken blir tatt på alvor er dessverre ikke gitt, men om man ikke sier noe så skjer det i alle fall ikke en dritt av forbedringer til neste år! Amen!

    SvarSlett
    Svar
    1. Amen er korrekt!
      Det som irriterer meg mest er at ting går bakover. Jeg skjønner ikke hvordan arrangørene kunne gå fra det tidtakningsystemet de hadde (som heller ikke var verdens beste) til pdf-filer??, det eneste jeg kan gjette på er at de ville spare penger?.

      - og mens jeg er igang.
      Maksimumstider. 6t på maraton, 1,45 på 10.
      Hadde jeg visst det på forhånd hadde jeg ikke turt melde meg på.
      Og selvfølgelig - takk for gratulasjonene -)

      Slett
  3. Gratulerer med gjennomført og en tid du kan være stolt av! Er sikker på at det ga mersmak, når du bare får hvilt deg litt :) Veldig gøy å lese om løpet ditt. Synd arrangøren ikke var helt på topp, håper de leser og skjerper seg :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg gjør det nok igjen
      , men neste gang skal jeg være bedre trent, lettere og med sterke lår. Det med at man automatisk blir sylskalnk og lettbent av å trene til maraton viste seg å være en bløff.

      Slett
  4. Gratulerer med gjennomført! Jeg er kjempeimponert!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det,
      (jeg er litt imponert selv også -)

      Slett
  5. Gratulerer og takk for en detaljert løpsrapport. Du er superfantastisk flink!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, til alle detaljene.
      Jeg innser at dette på sikt bare er interessant for meg - men jeg skal hvile på laubær i evigheter og trenger gjenoppfriskende nøkkelord. Det var synd du ikke kunne være med, jeg tror du ville fått det morsomt.
      Neste år?

      Slett
    2. Ja, farsken også! Neste år! Jeg lot meg overtale til å bli med Torunn på Sats mens du sprang gatelangs. Tips til lydbok neste år; noe med kun en lydfil og 160 spor så slipper du å tenke på å klomse med det.

      Slett
    3. Mp3 - hadde glemt det eksisterte.
      , forresten, du fikk vel med deg t-skjorta.

      Slett
    4. Nei - fikk ikke med noe, skam på meg.

      Slett
    5. Hæh, du hadde jo betalt og alt, man MÅ JO HENTE T-SKJORTA SI!

      Slett
  6. Yaaay!!!!!
    "Best å smile og vinke nå mens det ennå er liv" - ho ho! Tidenes innlegg og juhu, jeg er stolt av deg!

    Var det fælt? Aldri mer? Åh, så bra altså.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det var fælt, men du skal ikke se bort ifra at jeg gjør det igjen. Må bare bli litt sprekere først. Helt ærlig var det bare de siste 20 som var fæle. Med deg går det nok lekende lett!

      Slett
    2. Ja, særlig. Det er derfor jeg gir meg etter 21 km.

      Men takk for fin rapport. :D

      Slett
    3. Har jo fått med meg at du nå er bitt av løpebasillen, og da er det gjort, så grundig og systematisk (og besatt, hehe) som du er, går det ikke nå lang tid før du forkaster all styrketrening (muskler er tungt å dra på) og begynner å spise karbohydrater. (instant energi). Jeg gleder meg!

      Slett
  7. Gratulerer! Jeg for min del blir sliten bare av å lese innlegget ditt - selv om jeg ligger i sofaen og kun bruker muskelkraft på å holde padda (Ipaden) oppe .... Jeg er imponert over din innsats!

    SvarSlett
    Svar
    1. Du, disse paddene er svært tunge, å lese ei hel bok på en slik er - nesten - like - imponerenede som løpe maraton.
      (se der alle beskjedenhet har forlatt meg, alle kilometerne rett til hodet -)

      Slett
  8. Gratulerer, gratulerer, gratulerer! Dette står det virkelig respekt av. Kramper? Og løpe i mål med dem? Det er helt sjukt rått av en debutant! Så imponert! Når det er sagt vil jeg nesten kreve at du legger ut et bilde av deg selv så det er mulig for oss heiere å heie enda mer akkurat på deg. Enda godt jeg heide på alle - hadde vært forferdelig pinlig om du hadde fått passere uten litt pepp.

    Nå kan du hvile på dine laurbær - og jeg må si jeg er ekstra imponert over at du ikke bare bombastisk skriver "ALDRI MER!", men faktisk allerede nå sier at du antakelig kommer til å gjøre det igjen. Det er noe veldig sjukt med maraton. Hvorfor i all verden gjør vi slikt som er så slitsomt og fælt. Atpåtil betaler vi penger for det...

    Ut over det: Gratulerer, gratulerer, gratulerer, gratulerer!! Imponert!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Janicke.
      , og du er virkelig en proff heier.
      Jeg kunne se du mente det, like intenst for hver ukjente person, som om vi alle var din kjæreste bestevenn - eller bestemora di.

      Men ang. bildene. Det er jo så mange bilder i denne posten at det nå vil være uunngåelig å kjenne meg igjen, dessuten har jeg en meget distinkt kalvbeint og snublende løpestil - umulig å glemme hvis du først har sett den. Så distinkt at selv nå, med bilder av meg selv i løypa og medaljen i hånda, er det ganske utrulig at jeg holdt ut i fem timer.

      Jeg skal hvile - lenge - og neste gang, blir det verre for da skal jeg løpe hele veien - vel, ihvertfall til 30 -))
      Lykke til i Berlin.

      Slett
  9. Jeg blir helt vanvittig imponert over alle som løper dobbel halvmaraton (som jeg liker å kalle det). Enda mer imponert over de som fullfører med stil. Det er så fantastisk gøy å høre at du er en av dem!

    Gratulerer med vel gjennomført løp, og ikke minst opptrening og blodslit. Håper du innser hvor tøff du er.

    SvarSlett
    Svar
    1. Gratulerer selv!
      Hadde jeg tenkt på det som to halvmaraton hadde jeg aldri kommet igjennom. Jeg har alltid gjort det før. Løpt 15 på trening og tenkt - akk kan jeg klare dette to ganger til, eller min siste halvmaraton (2011), da startstidspunktene for anderledes og det var flere SLITNE maratonere som skulle ut på runde nr.2 da jeg løp i mål - TENK OG SKULLE LØPE EN RUNDE TIL.....
      , men det er jo ikke sånn, hør hvordan jeg nå har blitt maratonguru..
      Sånn var det: Kom deg halveis så kan du krype resten. Sånn ble det også -)

      Slett
  10. All ære og av med hatten! Morsomt som alltid å følge trenings- og løpsrapportene dine. Jeg blir like overbevist hver gang du har en oppdatering av fysiske utskeielser at valget mitt med å putte løpsskoa permanent på hylla den gangen i 1996 var det klokeste jeg har gjort! Lårkramper og vondt til og med i nedoverbakker, men likevel under 5? Respekt!

    SvarSlett
    Svar
    1. Synd med 96 og løpeskoene, men fortvil ikke. Jeg har hørt at lårkramper er utbredt blant syklistene også - og kan opptre når du minst aner det - si - på ferietur....
      , forøvrig soler jeg meg i glansen!

      Slett
  11. Gratulerer!!! helt utrulug du klarte det med glans og nå er det bare å begynne å trene tiøl neste år. Er det ikke "adicitv" denne følelsen etter å ha passert målstreken på en maraton.... jeg gleder meg til den allerede når jeg melder meg på. Må si Oslo maraton er ikke den letteste og de bakkene ved Tøyen.... ikke morsomt.
    og løpsrapporten som alltid meget underholdende, du mistet i hvertfall ikke humøret.

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er sant, nå 2 dager senere, føler jeg på besettelsen og hvor mye man er villig til å gjøre for den målkryssefølelsen. Og bakkene - rent helvete, også nedover.
      Gratulerer selv med strålende løp og lykke til i Berlin!

      Slett
  12. Bøyer meg i støvet a beundring :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk, sa hun
      og raslet med laubærbladene -)

      Slett
  13. Jeg er så IMPONERT!!! Gratulerer og for en flott løpsrappport! Jeg applauderer fra stolen her på kontoret :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk og right back at ya!
      Neste år blir det verdensrekord
      , for oss begge, magiske grenser skal brytes!
      Jeg ønsker meg mørkerøde t-skjorter for damer, eller kanskje svart?

      Slett
  14. Hei! Gratulerer med vel gjennomført løp! Jeg løp halvmaraton, og jeg er enig med deg i at det var utrolig mange svakheter ved opplegget! Jeg mistenker sterkt at jeg ikke fikk korrekt tid. Det er lagt til grunn at jeg passerte start 13.35 (som var da min pulje skulle begynne), men jeg er sikker på at jeg passerte først flere minutter senere. Men jeg er ikke sikker. Jeg synes også det var dårlig at man måtte stå i kø for å få et plastglass med vann etter å ha kommet i mål! Jeg løp i Wien tidligere i år, og organiseringen der står i sterk kontrast. Der fikk du for eksempel en pose med frukt og vann etter å ha kommet i mål.

    SvarSlett
    Svar
    1. Gratulerer selv!
      Tidtakningen er virkelig et mareritt, det mer jeg tenker på det det mer verre virker det. Mye av etter løpet moroa faller bort. Du sitter jo tross alt (eh noen timer) og sammenlikner tider med andre, ser på grafer, mellomtider osv. Nå er det ingenting, og flere har ikke engang kommet med på lista eller motatt sms.

      Wien-opplegget med en pose med frukt/vann ved målgang høres fantastisk ut. Hører også eventyrlige rykter om Gøteborg der de leverer ut 'goodiebager' med både salt/søtt og drikke ved målgang - og de har deltakereantall opp mot 50000...

      (flott blogg du har forresten, jeg skal legge deg til på bokblogglista -)

      Slett
  15. Du klarte det. Jeg deler din smerte og din glede i det som også var mitt første maraton. Min tid ble 4.38; det kommer et sammendrag på barbeintmaraton.blogspot.com etterhvert. Hilsen barfotløperen. (Som heller ikke kunne unngå å legge merke til denne falske rompa...)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ahh, 4,38 barfot gjennom Oslo, nå DET er en formidabel prestasjon. Den bloggposten gleder jeg meg til å lese. Tror siste gang jeg så deg var like før Stortinget på andre runden, der du bevisst valgte fortauskanter istedet for brostein, og var ganske nysgjerrig på hvordan fotsålene kjentes. Imponerende og jevnt løp.
      (ppsst, min barfotrekord er 1km - på mølle)

      Håper jukserumpa kom seg til mål -)

      Slett
  16. Gratulerar så mykje med vel gjennomført FØRST MARATON! Hurra!! :)
    Den første maraton er jo alltid spesiell (snakkar erfaring, eg har jo løpt heile TO stykke eg da :D).

    Så kos deg med godfølelsen som kjem nå, for så snart som beina sluttar å gjera vondt, kjem forhåpentlegvis følelsen av at ALT ER MOGLEG og det er ingen grenser nå.

    God restitusjon! Og hugs å skryte uhemma av prestasjonen din! Det er lov med fullført maraton :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, jeg skryter til alle, har nettopp kommet tlbake fra hundetur, der jeg har kjedet vettet av flere naboer, og innledet enhver samtale med - og som du SIKKERT VET har jeg løpt MARATON i helga, for så å dure ivei.

      Spørsmålet til deg, som erfaren maratonløper er: Lærer man av sine feil og gjør alt riktig på nr.2?

      Slett
  17. Jaggu, løp du helmaraton! Jeg har ikke fått det med meg! Husker veldig godt 5'er gruppa, det var de som smilte mest. Fascinerende det der, hvordan folk var gladere og blidere dess lenger ut i feltet man var :) Gratulerer, knallbra jobba!

    SvarSlett
    Svar
    1. Var det du som hadde lekker svart pannelugg og skiltet DU EIER VEIEN? Isåfall takk for pepp, heiing og virkningsfullt skilt - og meget fin på håret.

      Slett
  18. Svar
    1. Tusen takk.
      Jeg er selvfølgelig helt enig!

      Slett
  19. Gratulerer!!! Fantastisk hardt og bra jobba! Kan ikke helt fatte at bildene er så folketomme, løp du så mye alene? 5 timer er ikke mye egentlig - utenfor Norge er 6 timer godt som gull:-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Hele første halvpart var en relativt ensom greie. Det var først på siste runden - og senere da krampene tok over og en håndfull folk kom bakfra at jeg følte at jeg - konkurrerte(!). De spreke forsvant jo, men vi var da noen med lignende problemer -)
      - men du skjønner vel nå hvorfor jeg løp så mye feil?

      Fem timer er godt, men 6 timer derimot er ifølge arrangørene ikke godkjent. Fine line det der.

      Slett
  20. Gratulerer! Veldig imponerende av deg! Og for en morsom rapport fra løpet!

    PS. Jeg overlevde jeg også. Løp bare 10 km jeg da, men rullegardina gikk ned etter 5. Stolt av at jeg verken gikk, spydde eller besvimte mot slutten. Halvmaraton neste år!

    SvarSlett
    Svar
    1. Gratulerer!
      Det var ovebevisende pågangsmot. Neste år. Alt er mye lettere når man har gjor det før (påstås det), ergo regner jeg med 20min tidsavslag basert på ren erfaring - neste gang. Det blir fem på en tier.
      Bare å melde seg på med engang!

      Slett
  21. Hipp hurra og gratulere med strålende gjennomføring! Nå er det vel bare geografien som setter grenser for hvor neste maraton skal løpes? Ut i verden med deg :)

    SvarSlett
    Svar
    1. hehe - men verden må vente, nå, altså etter all laubærsjokoladen er spist (tar ca ei uke), skal det trimmes og slankes. Med 30min av på erfaring og 30 til pga nye stram og fjærlett figur, sklir jeg godt under 4t neste år - helt uten trening - og da
      , da
      , skal verden erobres!

      Slett
  22. 48 kommentarer. - Også kommer jeg.

    Det er vel meningen jeg skal si noe skikkelig.skikkelig.skikkelig morsomt og velformulert, men det eneste jeg har på hjertet er

    Gratulerer! Sjukt bra gjort! Jeg er imponert!

    SvarSlett
    Svar
    1. Kjære, jeg er bare svært glad for at du leser joggeinnlegg overhode. Jeg er hellig overbevist om at løpelysten da siver inn ubevisst og du manisk trener dårlige knær på kjøkkengulvet slik at du er klar for neste år. Urokkelig i min tro!

      Slett
    2. Jeg har faktisk tenkt tanken på å melde meg på til neste år.
      - Jeg ler enda.

      Slett
    3. Hah, som jeg sa, du har det i blodet. Hvilke strålende nyheter på slik en kald traurig morgen.
      Hils broren din og gratulerer, jeg misunner han vikelig de 5 minuttene.

      Slett
  23. HALLELUJA! Hvordan føles det? Du kommer aldri, og da mener jeg aldri, til å frykte en distanse under 42 km igjen. Vær stolt. Godt jobba.
    (Hva blir det neste???)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk, takk! Den sterkeste følelsen er fremdeles vantro. Med uovervinnelighet på andreplass.
      Det neste? Blir vel å bruke de neste 10-20åra på å komme seg under 4t -)

      Slett
  24. Gratulerer! Dette kan du skryte av til barnebarna.
    Og du skal gjøre det igjen?

    SvarSlett
    Svar
    1. Det blir nok igjen, ihvertfall virker det ikke avskrekkende, selv om det ikke har blitt så mye løping er den målstreken. Gud forby at jeg nå mister lysten til all løping....

      Slett
  25. Kjempeimponert. Det lengste jeg noensinne har løpt i strekk er 60 min på tredemølle, og det teller ikke, alle vet det er mye vanskeligere å løpe utendørs. Jeg tror ikke jeg har tålmodighet til å løpe/gå 5 timer i strekk. Kanksje halvmatathon heller er noe for meg, om det blir noe en gang. Like flink som deg blir jeg neppe.

    SvarSlett
    Svar
    1. Neste års oslo maraton blir en lesefest. Du hvor gøy det skal bli. Kan du løpe en time i strekk, kan du garantert løpe halvmaraton. Det er faktisk lettere hvor man slipper løpe så fort -)

      Dessuten tar du feil. Mølle er ekstremt mye vanskeligere enn ute. Det er monotont, kjedelig og ute har du nedoverbakker. 60 min på mølle tilsvarer minst 2t ute.

      Slett
  26. Gratulerer!

    Og: hjertelig takk for en usedvanlig levende maratonskildring. 20 blank i stilkarakter for hvordan du setter ord på galskapen. Det verste er at det inspirerer ;-).

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk. Deilig med litt maratonskryt igjen, nå som det bare er 6 dager igjen av laubærmåneden. Etter 21.okt har jeg pålagt meg selv framtidsvisjoner. Galskap er virkelig rette ordet!
      (løp du selv?)

      Slett
  27. Selvfølgelig vil jeg det & takk for tilbudet.
    (Veldig fint at du gjort det på den måten av jeg (vi) selv kan velge hvilken innlegg som blir plukket opp.)

    SvarSlett
  28. Hyggelig at du vil det.

    Ja, kjekt å selv kunne styre hva som publiseres. Vi er jo flere som ikke kun skriver om løping.

    Legger til bloggen din nå, slik at nye innlegg merket "runnersno" kommer til å dukke opp på tjenesten.

    Hilsen Frode.

    SvarSlett