lørdag 1. oktober 2011

DAGENS TRENING (barfotstyrke)

Tjaa, hva skal man si? Rettere i ryggen enn ifjor. Definitivt mindre sliten, absolutt penere sko, men dessverre ikke like fjærlett som jeg svor i januar at jeg skulle være, da hadde jeg garantert seilt under 2t (helt ssssikkert)
Bildene er selvfølgelig tjuvlånt fra Marathon-Photos.com

Kjappe maratontanker
, for man må jo reflektere og dele årets lærdom.
Først og fremst at jeg burde ha holdt meg til den opprinnelige, langt mer flatterende t-skjorta, man vet jo tross alt at man blir fotografert, filmet og kommer til å sitte i timesvis og studere teknikk og egen framtoning - etter å ha brukt enda flere timer på å finne seg selv i videomylderet. Da kan man jo like gjerne kle seg kledelig. Jeg hadde ikke trengt å ta den trangeste buksa, den korteste t-skjorta, ihvertfall ikke hvis man i tillegg skal karbofeste før start. Når man på toppen ender med å se ut som en traktorversjon av de fleste andre, som også stiller i samme t-skjorte (duh), og kompresjonsbukse
, MÅÅÅÅ, buksa være ekstremt verd valget.
- og det er den jo! Skal man dømme etter antall maratonere som sprang i akkurat samme, er det ikke bare jeg som har latt meg påvirke. Placebo?
Har jeg aldri hørt om!

Skylder på sola.

- og det er alt jeg lærte av OsloMaraton 2011
Det var en fin tur.


Det store spørsmålet nå er:
Blir det hel eller halv i 2012?

Moving on:
Fra Hestestien tirsdag. Første post OM tur og en 12km, seig affære, men ikke like tung som gårsdagens lysløypesubb. 2 turer totalt etter helga, begge i 6,30 tempo
, idag var det mer spennende.


Dagens: Styrke og Barfotjogg.
eller ihvertfall nesten-barfotjogg.
Ja, jeg vet jeg sa jeg skulle vente en måned før jeg så mye som overveide ff.jogging, og helt ærlig hadde jeg kun planlagt 30min rolig møllegange. Men da jeg begynte å gå, kjente jeg hvordan venstre fot pronerte, flashback til tiden i 'dårlige' joggesko da jeg alltid følte at foten gled innover og det ble skjevt. Dvs, før innleggsålene. Nå som da begynte jeg automatisk og skyve hælen mot venstre, inni i skoa, for å rette opp. Counterproductive.

I følge barfotteori har pronering ingen betydning så lenge man lander på tåball. Virket derfor mye smartere å jogge. Først ett min i 5km/t, så 5,5, 6, 6,5, helt til jeg plutselig fløy avsted i 9km/t og en hel kilometer var passert. Gikk helt naturlig, både på for og midtfot, og ingen syre eller leggsmerter. Lett, slitsomt og smertefritt.
Å, enda viktigere, proneringsskjevheten ble borte.
Hallelujasteming, og nå skjønner jeg hvor lett det er å overdrive.



For: Etter løpinga fortsatte jeg med 1km rolig gange og prøvde å avslutte med et minutts jogg. Da sa plutselig venstre fotbue ifra. Klart og tydlig. NEI. Men samme fotbue protesterte også tidligere på dagen pga hurtiggange i hæler, så jeg tar det ikke så tungt.

Etterpå: Varsko, varsko
Styrketrening, første gang siden i vår, & barfot.
Knebøy, utfall, leggøvelser for å styrke legg og fotbue
, markløft, mage, armer og rygg.

Stølheten begynner allerede å bre seg, og for en time siden fikk jeg vondt i tærne på venstre fot, mer nøyaktig, på oversiden av leddene mellom tåball og tær. (det var det jeg sa, lett å overdrive).
Ergo kan man si at dagens strabaser så langt har gått mye hardere utover kroppen enn 2t jogg på søndag. Muskelforfallet er et faktum.
I skrivende øyeblikk er jeg en gelesekk der kun bena fungerer.
Jeg kan løpe i 2t men makter knapt å løfte armene over hode.

Den fødte maratonløper?

16 kommentarer:

  1. ....men ellers går det bra??

    SvarSlett
  2. Jo du, takk som spør!
    - og med deg, solbrent?

    SvarSlett
  3. Nope - nærmer meg den kjente melkehvite blåhvite igjen! Kommer dere til midten i høstferien? Jeg har ferie hele uke 41!

    SvarSlett
  4. Så kult du har fått deg Fivefingers el barfoot som du kaller dem.Jeg så dette fenomenet på beina på en fjelltrave her i sommer-
    Det sies at sålen er noe tynnere enn en joggesko..Hvordan makter du presset på den harde asfalten/grusen du jogger/subber på? Det må da være smerterlig vondt?

    SvarSlett
  5. Synes du ser veldig bra ut på løpsfotoene jeg! Det er egentlig ganske dårlig gjort å ha fotografee utplassert i slike løp. Sannsynligheten for foto akkurat i det foten treffer bakken og tyngdekraften krever sitt på både kropp og ansikt er nokså stor og har særdeles liten motiverende effekt... Etter en del dårlig erfaring med dette har jeg begynt å være våken på hvor de befinner seg og motivere litt ekstra krefter for å løpe lettere og smile. Slitsomt der og da men stort sett hyggeligere etterpå.

    Er forøvrig misunnelig på både 2XUs og Vibram. Veldig kult å lese om din tilnærming og erfaring med bruken av femfingrene fremover. Høres veldig positivt ut så langt!

    SvarSlett
  6. Jeg synes du ser flott ut, jeg! Ikke noe gæli med den t-skjorta.

    Lurer også på når jeg kan begynne å snuse på helmaraton, men det blir ikke i 2012. Må vente til minstemann blir litt større. Og til jeg bruker under 3 timer på en halv.

    SvarSlett
  7. Jeg gleder meg til å lese mer om erfaringene dine når det gjelder barfotløping! Beundrer de som tør å prøve, selv er jeg litt for feig til det gitt....

    2xu, placebo eller ikke, vel, hver og en har sin erfaring og sin mening. Jeg løper sjeldent lenger i noe annet enn kompresjonstights. Her om dagen tok jeg på en gammel Nike tights for deretter å kaste den resolutt i søpla! Det var som å ta på en tre nummer for stor søppelsekk.... For meg har dette med hold vært avgjørende; det blir definitivt mindre risting og slag i muskulaturen og det har jeg hatt stor glede av ;-) Så får jeg heller se ut som ei stappa høne når jeg sprader rundt i disse pinntrange tightsene...

    SvarSlett
  8. Homla: Det ser dårlig ut med høstferie.

    Sporty: Nå har jeg kun løpt 1km på mølle så langt, og har ingen erfaring om hvordan det vil kjennes ut på grus/asfalt, men de med peiling sier at når foten blir vant til det er det som å løpe på mose -)

    Sålen er tynntynn gummi uten demping, eller annet fiksfaks, så de få gangene jeg har gått opp bakken vår har jeg kjent hver stein, men det er jo stor forskjell på å gå og løpe, så det blir nok bra,
    (så lenge man ikke
    lander på hælen.-)

    Janicke: Godt tips!
    Så noen videor/bilder der folk smilte og vinket til fotografene, MYE heldigere utfall enn lidelse og spurtgrimaser.
    (Jeg lider sjeldenmså mye som bildene forteller -)

    LilleS: T-skjorta var fin fin den. Buksa er også storveis. Problemet var(er) min ekstreme forfengelighet kombinert med hvor lite jeg egentlig bryr meg.
    Dødelig kombo, som ofte bringer med seg svært uheldige infall.

    Denne gangen var det beslutningen om å løpe i nøyaktig sammme antrekk som 2/3 av
    deltakende damer -)

    Jeg har alltid tenkt at jeg skulle vente til jeg kom under 2t før jeg løp maraton. Men etters Astrids overbevisende utsagn om hvor 'LETT' det er med maraton, er jeg på gli.

    Passerer du ikke halv under 3t stopper de deg, så da er jo det problemet løst -) Go Go!

    SvarSlett
  9. Silja: (hehe)
    Akkurat sånn tenker jeg også.
    - og jeg har ikke forsøkt å løpe i annet siden innkjøpet. Hva er vitsen lissom? Solsteik ingen hindring.

    (dessverre er jeg akkurat forfengelig nok til å irritere meg over at de på bilder, på langt nær ser like smekre ut som jeg innbiller meg i påkledningsøyeblikket -))

    SvarSlett
  10. Trippelpost
    & hjertesukk.
    - det hadde nok vært bra fint hvis de hadde kommet med flere modeller og farger, slik at vi ALLE slipper å se ut som vi løper i uniform. -

    SvarSlett
  11. Hadde løps t-skjortene vært produsert etter normale klesmål, hadde vi alle tatt oss mye bedre ut. Men neida! Her er M det samme som en normal XS spør du meg. Klok av skade, velger jeg konsekvent en størrelse større enn vanlig.
    Kompresjonstightsens effekt vet jeg ikke, men den er behagelig og har en fin hold inn og push-up effekt, og da sier jeg ja takk. Når jeg trenger kompresjon, sverger jeg til medisinske kompresjonsstrømper.
    Og for å svare på spørsmålet om maraton eller ei i 2012, så stemmer jeg for! Jo flere jeg kan dele lidelseshistoriene med, desto bedre!

    SvarSlett
  12. Gjett om jeg følger med på barfotløpinga..spennende...jeg tenker jo på det i forhold til løpekneet mitt...

    -og det er alltid like morsomt å lese rapportene dine:)

    SvarSlett
  13. Føler at du tolker utsagnene mine litt kreativt der, du - men hvis det er det som skal få deg til å melde deg på maraton, kan du gjerne tro jeg mener det er KJEMPELETT ;)

    Halleluja, selv løp jeg litt på forfot i fjellet i går og er dødsstøl i leggen, vi får bare venne oss til det :) - gleder meg til neste rapport! Hvor langt blir det da - 2 km?

    SvarSlett
  14. Astrid: (tihi)
    Sånn kan det gå, her tolkes alt bokstavlig, uten slingringsmonn, du sa jo jeg grublet for mye -))
    Merkelig nok er jeg ikke så stiv i leggene som jeg hadde trodd, mye verre i lår og armer etter vektene.
    Tærne derimot er litt ømme.
    Treningsprogrammet, som er beregnet på barfot, ikke vff, sier ingen jogging første måned, så da får jeg holde meg til 1km inntil videre.
    (fritt tolket)

    Marit: Barfotløping kan ifølge ekspertene eliminere kneproblemer, så det er bare å ta en runde rundt huset, (gå rundt huset, ikke løp)

    & Anna:
    T-skjorta mi er XL, medium hadde jeg ikke fått over hodet engang. Den leksa lærte jeg fort!
    , også skal vi ikke lide gjennom maraton da, det er jo KJEMPELETT
    , sier Astrid.

    SvarSlett
  15. Jeg føler at jeg har gjort unna en god treningsøkt når jeg har lest treningsinnleggene dine, for jeg blir sliten bare av å TENKE på aktivitetsnivået ditt. Så hvis du klarer å få armene over hodet, klarer du sannsynligvis mer enn meg;-)

    SvarSlett
  16. Armene kommer bare i skulderhøyde, så nå blir det maratontrøye hver dag, i alle situasjoner slik at ingen glemmer hvor sprek jeg egentlig er.
    (styrketrening etter 6mnd
    opphold er invalidiserende -)

    SvarSlett