torsdag 29. september 2011

THE MAN & THE ISLAND


A Long
Way Down
(2005)
- Nick Hornby

Lydbok lest av:
Sophie Thompson & Neil Pearsson






Historien:

Det er nyttårsaften og selvmordskø på skyskrapertaket.
Den avdankede programlederen, hvis liv er ruiner etter han havnet i fengsel
etter upassende omgang med en 15åring.

Den middeladrende kvinnen, utbrent etter daglig omsorg for handicappet sønn.
Amerikaneren med fersk brudd og oppløst band.
Den ville unge bortskjemte, med emosjonelle problemer og diffuse famileforhold.

Det blir krangel om hopprekkefølge.
Hvem har det verst og får hoppe først?
, men ingen har det så gale at de ikke kan utsette hoppet lenge nok til å felles lete etter en forsvunnet ung mann. Ikke så grusomt at man ikke kan vente til neste dag, til neste gang de treffes, til etter ferien, 90 dager, eller kanskje ikke i det hele tatt.

Den engelske varianten av Paasilinnas Kollektivt Selvmord.
Mer introvert og ikke like ekstrem og lattervekkende, men lik i bunn.
Selvmord i plenum
, ting som stadig kommer i veien
og stigende livslyst.

Kuriøst:
Paasillina har flere karakterer, større spennvidd, parodier, og hvis depresjon og despair er graderbart, dypere sorg. Hornbys gjeng lider av en mer overfladisk, nåtidsdepresjon, men det er bare på overflaten (pun), for når man koker ned, er grumset alltid like svart
, sex, penger og skam, mens man egentlig lengter etter penger
,, ehh, respekt, kjærlighet og aksept.

Ser vi kun forskjellen på en vittigdannet engelskmann
og en helfinsk saunabader?
Jeg som alltid har foretrukket Yes.Primeminster over finsk fjernsynsteater, holder en knapp på Hornby, men innerst inne vet jeg det er som når jeg sukker henført over minimalistisk interiør, - fra dypet av hoardersofaen.
Meaning: Jeg føler Paasilinna er bedre her men foretrekker Hornby.

Synsvinkelen
er kapitteldelt mellom de 4 hovedpersonene og Hornby er god på differensieringen. Forskjellene i alder, språk, holdninger osv er troverdige - ikke minst pga oppleserne. De gjør det litt lettere da de små variasjonene allerede ligger i stemmen, leie, volum aksent osv.
Minus for kapitlene til Maureen og Jess. Utmerket lest, men Jess var så nesevis høyrøstet at jeg slo ned lyden, noe som gjorde at jeg ikke hørte noe av stille, monotone Maureen.
Irriterende med all volumknapp fiklingen.

All the Way Down hos tanum.no
Min ble lånt på biblioteket, naturally.
Flere bloggere: AnnHelen, Leselysten
Rop ut hvis du også har en omtale.
Hornbys hjemmeside

Anbefalt?
Selvfølgelig. Hornby er intelligent og morsom. Skriver lett og uvørent om alvorlig emnevalg og serverer avslørende spark og samfunnsgløtt. Her får både underholdningsindustri, media og det moderne mennesket gjennomgå. Tenåringsdrama og grått som svart
, og godtar du først grånyansene, er ikke veien lang til lyseblått
My life is ruined, I want to diiiieeee, daglig kost hvis man har tenåringer i huset.

Lo til? Lesesirkelen med selvmordsbøker og påfølgende diskusjoner.
Engelen som lignet Matt Damon.

Og moralen? - No man is an island -.
Egentlig akkurat den samme som About a Boy, ihvertfall filmen for boka har jeg ikke rukket over ennå.
- også i dette tilfelle blir katastrofen avverget
med sosial omgang og bonding.
Aner jeg et Hornby tema?

Know your writer?
Johnny Depp var kjapt ute med å kjøpe filmrettighetene til boka, men såvidt jeg vet er det ennå ikke kommet noe film. Det samme gjelder for Shantaram, også der var Depp ute med filmmaking, uten foreløpig resultat.
Aner jeg også et Depp tema?

Juliet, Naked tror jeg vil blitt en mye bedre film.

6 kommentarer:

  1. Denne likte jeg. Selv om jeg aldri kommer til å glemme stoppknapp-episoden i Kollektivt Selvmord syns jeg A Long Way Down var mye gøyere å lese. Den er for øvrig min eneste fullførte Hornby til nå. Det er noe med den mannen som ikke frister meg, til tross for at jeg ga A Long Way Down terningkast 6. Forstå det den som kan...

    SvarSlett
  2. Det er så lenge siden jeg leste denne (før blogging), så jeg har bare husken min å vurdere etter, og da sier jeg at jeg likte denne, ikke supergodt, men sånn passelig, hmm, ja, og så likte jeg jo juliet naked veldig godt og er helt enig med deg om at det ville blitt en bedre film, og når kommer Shantaram da? Mener jeg har sett trailer?

    SvarSlett
  3. Så plutselig kommentaren din, midt i redigeringen, god knows, hvilke staveproblemer og uferdig setninger du måtte manøvrere -)

    Jeg skjønner hva du mener, tror jeg,
    når jeg tenker logisk og fornuftig på det, synes jeg Paasilinnas er bedre, likevel foretrekker jeg Hornby.

    , språket er så elegant.

    SvarSlett
  4. Solgunn: Har du sett Shantaramtrailer? Det var jo oppløftende nyhetere. Tror de har jobbet med denne filmen i flere år uten å komme noen vei, aner ikke hvorfor.

    (psstt, skal straks lese Ragdeinnlegget ditt, henger litt etter pga maratonrus, grafer og kilometer har virket mer spennende de siste dagene enn bøker lest -))

    SvarSlett
  5. Hva?? Er sex, penger og skam også galt nå? Jeg trodde vi fortsatt levde i en kapitalistisk freudiansk verden, og at respekt, kjærlighet og aksept bare var en new age-myte. Ikke rart de er suicidale, stakkar, de har jo ikke skjønt NOE.

    Jeg har Kollektivt selvmord i bokhylla (selvfølgelig, jeg har jo ALT i bokhylla, jeg leser det bare ikke) og tipper at krysningen finsk fjernsynsteater og selvmordsbuss vil passe på en riktig elendig dag når jeg begynner å bli lei av sex, penger og skam. Med andre ord er boken kjøpt forgjeves.

    Men Nick Hornby er en fin kar, sånn ellers. Eller Nick Horny, som han fort kan bli hetende hvis man ikke passer seg.

    SvarSlett
  6. , men Line
    Sex, penger og skam
    er jo garantert UT.

    Nå skal vi igjen løpe barbent i fjellene og bare lese bøker man har tjent andre ved å kjøpe.
    Running free, reading free
    , gode gjerninger all around.

    (jeg har allerede kjøpt barfotsko -)

    SvarSlett