mandag 2. mai 2011

HEY HEY WE'RE THE MONKEYS


The Complete (2006)
Polysyllabic Spree
- Nick Hornby

The Diary of an
Occasionally Exasperated

But Ever Hopeful Reader.




En samling av essays fra en spalte Hornby hadde i magasinet  

Believer. Stuff I've Been Reading.
28 månedlige leseoppsummeringer fra 2003-2006.

Hver måned lister han opp hvilke bøker han har kjøpt og hvilke bøker han har lest. Hva han synes, forklarer valgene, veien videre og hvordan livet påvirker lesingen. For dette er ikke en samling litteraturkritikker - men et vittig blikk på lesing og leseren.
En reise fra bok til bok.

Hvorfor?
- It still seemed like a fun thing to do, though, writing about reading, as opposed to writing about individual books. At the beginning of my writing career I reviewd a lot of fiction, but I had to pretend, as reviewers do, that I had read the book outside of space, time and self - in other words, I had to pretend that I hadn't read them when I was tired and grumpy, or drunk, that I wasn't envious of the author, that I had no agenda, no personal aesthetic or personal taste or personal problems, that I hadn't read other reviews of the same book already, that I didnt know who the authors friends and enemies were, that I wasn't trying to place a book with the same publisher, that I hadn't been bought lunch by the book's doe-eyed publicist. Most of all I had to pretend that I hadn't written a review because I was urgently in need of a quick couple of houndred quid. Being paid to read a book and then write abut it creates a dynamic which compromises the reviewer in all kinds of ways, very few of them helpful -

Det er jo rene gospelen for meg som ikke greier å kveste ut av meg en eneste bokomtale uten å klage over allergi, humør, lite søvn eller personlige preferanser. Sur.
Faktisk er jeg akkurat i dette øyeblikket ekstremt irritert, fordi sola kryssskinner rett på dataskjermen og jeg har store problemer med å se noe som helst enn egne tastende fingre. Det klør i fjeset og jeg er stiv i nakken og ukonsentrert fordi jeg har lest 3stk. Black Dagger Brotherhood på styrten og har vanskelig for å tenke på annet enn unevnelige handlinger med digre krigervampyrer. Massive kjønnsorganer og indre sårbarhet.
Slikt påvirker omtaler!


Nick Hornby vil altså skrive bokblogg. Han sier det ikke. Kanskje vet han det ikke selv, men mr. Hornby vil være akkurat som meg, som oss, der vi sliter oss gjennom verdenslitteratur, chic'lit og vampyrsex. Full pakke med lister og prosjekter.

Han fortsetter:
- So this column was going to be different. Yes, I woudl be paid for it, but I would be paid to write about what I would have done anyway, which was read the books I wanted to read. And if I felt that mood, morale, concentration levels, weather or family history had affected my relation with a book, I could and would say so. -
En bokbloggers drøm. Sukk, men det hjelper vel å skrevet en håndfull bestselgere med tilhørende blockbusterfilmer.
Det er der vi får begynne.

En regel hadde han, eller iflg. han selv, magasinet.
Det skulle ikke slaktes eller rakkes ned på ei bok. Bøker som ble sterkt mislikt skulle hoppes over eller nevnes uten navn. Poenget var at han da måtte velge bøker han trodde han ville like.
For min del kunne han ha spart seg dette, en og annen saftig, snarky omtale ville bare høynet lesergleden!

Mer?
Svært få av bøkene han skriver om har jeg lest. Unntakene var vel --hunden om natten, David Copperfield og Saturday. Han leses MANGE biografier - jeg har latt meg fortelle at det er en manneting? Det kan kanskje stemme. Av nesten 200 omtalte bøker på denne bloggen er pr.nå kun 7 biografier
, da hopper jeg glatt over bøker med påstått biografisk matriale
, som Knausgård og Grimsrud.

Hornbycrush!

Jeg elsket denne boka til tross for at vi har ekstrem ulik boksmak.
Hvorfor man leser ulikt, hva er poenget, hva er gode bøker
, thrashy eller worthwhile?
- eller jatakk, begge deler?
- må man velge, og må det være kjedelig? NEI.
Skjønner ikke at så mange går utifra at lesing er kjedelig.

Innimellom legges det ved ekstrakter og utdrag fra bøkene han leser.
Mmm, dette
er faktisk litt kjedelig. For David Copperfield har jeg allrede lest og når det gjelder de andre lar jeg tilfeldigheten råde.
Her vil jeg lese om Hornby, hva han leser og tenker.
Han flyter over sidene, er så tilbakelent vittig og britesmart
at jeg blir sjøgrønn av misunnelse
- og litt betatt, må være alle vampyrene.

Polysyllabic Spree hos tanum.no
Hornbys hjemmeside.
Jeg kommer garantert til å lese mer!
Men først skal jeg lete fram Tommy Lee biografien fra bunken min.
Inspirert av Nicks lett sjokkerte lesning av Mötley Crue's Dirt.


Boka
fikk jeg med meg fra et bookcrossingmøte tidligere iår. Bokas Reise. Sannsynligvis blir den med til Oslo på onsdagens møte for å reise videre. Tar ingen den med hjem finner du den i hylla på LaBaguette, OsloS.

8 kommentarer:

  1. Takk for tips, denne må jeg lese =)

    SvarSlett
  2. Denne hørtes morsom ut! Selv om Hornby kanskje ikke har lest spesielt mange bøker om dampende vampyrer.

    Deilig å lese om noen andre sure og kløende bokbloggere også, da føler jeg meg som en del av et fellesskap ;) Jeg bor innendørs om dagen..

    SvarSlett
  3. Hva?! Dette skulle jo vært MIN bokide! Sukk og stønn. Jeg blir nok aldri forfatter. Jo mer tid jeg tilbringer i Blogglandia, jo oftere innser jeg at mine ideer allerede er realisert av andre.

    Ellers: Hahahah! Jeg ler og fniser meg igjennom innleggene dine, i særdeleshet også denne. Takk for at du er et så fantastisk herlig innslag i bokbloggsamfunnet :)

    SvarSlett
  4. Hahaha, sier jeg også, dette var jo herlig. Både boka og omtalen! :)

    (Og så blir jeg litt bekymret for hva slags vampyrlitteratur du leser! *sart sjel* )

    SvarSlett
  5. Ladybug: Det ER selskap i andres elendighet, ihvertfall når det kommer til allergi -)

    Ellikken, din? Dette var jo MIN bokide og tjene store penger på å utgi gamle blogginnlegg. Gode ideer må voktes. tett til brystet med livet som innsats
    - men hvordan godeste Nick greide å få kloa i denne i 2006, år før min første blogginnlegg?? Mystery. Jeg må ha tenkt for høyt!

    Ukas vampyrlitt, gasp, har aldri vært mer utspekulert dampende. Cheesy, og helt umulig å legge fra seg. Harris og True Blood er rene skolepiken i sammenlikning.

    SvarSlett
  6. hahaha...denne må jo være alle bokbloggeres våte drøm...?

    SvarSlett
  7. Men, men, men: Er det ikke bare bra at Nick Hornby har banet vei for bokbloggerne, slik at alle våre litterære gullkort etter hvert kan samles i stive permer med gullskrift på ryggen, ett bind pr. blogger, i en egen serie? Gotta have faith.

    Selv klør jeg ikke, men jeg er utrolig muggen idag. Kanskje jeg skal la meg inspirere av Ingalill/Hornby ltd. og skrive en gretten omtale av en eller annen bok som irriterer meg.

    SvarSlett
  8. Gullskrift kan jeg like og dere andre kan godt får ett bind hver, selv trenger jeg en hel hylle
    - for å romme all genialiteten.

    Hvis du mangler irriterende bøker å skrive om kan du få låne en av meg,kanskje Hypnotisøren,
    bare hakket over Grisham.

    SvarSlett