mandag 15. juni 2009

DAGENS TRENING. (6km)


For første gang på over 20 år er jeg solbrent - på leggen. Tilbrakte 6 timer i sol og vind på nok en Taekwondoo gradering. Denne gangen var det en av Goldenboys trenere som skulle opp til svartbelte. Stor offentlig gradering, mye folk og harde slag.

Planen var at vi skulle løpe når vi kom hjem - men kakespising og solbrenthet gjorde at 8KJ feiget ut. Selv kjempet jeg lenge med motivasjonen men fikk meg en syklist og klarte å moblisere nok energi til å komme meg ut døra. Det blåste infernalsk og bakken var tung å gå. Syklisten mistet hatten sin flere ganger og trærne lå sidelengs.

Likevel gikk det mistenkelig lett de første 3km - nesten så lett at jeg tok en ekstra km - selv om jeg på forhånd hadde bestemt meg for kun 6km. Tok til vettet i siste sekund snudde rundt for å løpet tilbake - -- og møtte selveste maratonveggen. Dette er den sterkeste motvinden jeg noensinne har løpt i. Ble værre og værre det nærmere hjem jeg kom - den siste km var så forblåst at selv syklisten måtte stå på sykkelen i den siste lille humpa.


POSITIVT: Klarte faktisk å holde samme fart som vanlig på siste km - selv med denne vinden. Har sjelden vært så sliten som jeg var når jeg endelig stoppet. Tok noen minutter før jeg kunne snakke normalt.

NEGATIVT: Må bli vinden - jeg er sååå lei vind. Høyrefoten er også like stiv som alltid.

lørdag 13. juni 2009

7 X ANNIKA BENGTZON.

Annika Bengtzon Serien.
- Liza Marklund

Marklund var den forfatteren jeg kastet meg over som et resultat av Stieg Larsson abstinens. Svenskefeberen herjet og Lisbet Salander måtte finne en verdig arvtaker. Nå er jeg ferdig - leste den siste (som jeg vet om) - En Plass i Solen for noen dager siden.




Det er spennende nok og tematikken er aktuell og samtidsrettet men også med røtter til 2.verdenskrig, svenske landsbygda og svensk historie generelt. Likevel opptar Annikas personlighet, utvikling og historie meg mer enn plottene hun befinner seg i (storyen er ubetydelig å kunne egentlig vært hva som helst) - og det er derfor jeg fortsetter å lese. Ekteskapet, avisen og jobben, barna, psyken og skyldfølelsen.

Mer detaljert om hver enkelt bok, anmeldelser og til og med kjøpsinfo og terningskast finnes hos feks tanum.no. Tv-Slaver liker ikke å gå i dybden. Vi leser på overflaten og noterer kun subjinkstinktivt - derimot henger vi oss svært lett opp i ting og liker godt bruddstykker og forenklinger. Lister er godt eksempel.


10 hang ups.
-------------------

1.) Jeg er litt betatt og forelsket i Annika Bengtzon. Mest fordi hun på mystisk vis masseproduserer artikler i rykende fart (beundrer produktivitet) - kun baserte på tabloide overskrifter. Uansett mental og fysisk tilstand skriver hun dypfølte og velartikulerte artikler som avslører, fengsler og utleverer - kriminelle og autoriteter - gang på gang - i bok etter bok. Dessverre og paradoksalt uten at hennes jobbsituasjon ser ut til å bedre seg noe særlig - forever the underdog.

2.) Litt Salander finne du også i Annika. Hun bryter sammen hjemme - angstanfall, skyld og sorg. Ute er hun utrettelig og gjør det hun må for å overleve. Sverter, lyver, dreper og skriver det ned (selvfølgelig).

3.) Alt hviler på at hun er journalist. Hadde hun vært politi hadde hele greia vært poengløst - da en stor del av plottet er hvor flink hun er til å lure info ut av politiet og lure seg bak sperringer og selvfølgelig - befinne seg på rett plass til feil til og bli reddet i siste liten - noe som da gir en eksklusiv artikkel.

4.) Jeg nærer et sterkt hatforhold til (eks) ektemannen Thomas og ble rett og slett sur da de opptok kontakten i den siste boka. Svak vingleidiot. Vet jeg reagerer som planlagt men klarer ikke å ikke la meg manipulere. IDIOT.

5.) Irritererer meg voldsomt over at det stadig påpekes at man må logge seg av datamaskinen på jobb slik at ingen bruker mailen deres - hver eneste gang de forlater pulten. Går igjen i flere bøker - argh.

6.) Irriterer meg også over at mannens nye samboer Sophia - omtales som ,, bann, bann, bann fuckings Sophia. Akkurat som Salanders fucings jævla Blomkvist. Sikkert en vanlig svensk greie - ala Fuckings Åmål - but still - jeg er lett antennelig.

7.) Hvorfor i svarte snakker hun med han fuckings-eksmann-amøben.


8.) Det var en scene i Den Røde Vargen som jeg faktisk synes var skummel - vanligvis blir jeg så blasert og desensitivert av krim (mest på tv men også bøker) at ingenting virker. Det var en unggutt som kom hjem fra en dataspillkveld og skurken satt på rommet og ventet - mora fant han oppskåret dagen etter. Fikk merkelig nok nesten ikke å sove etterpå, hjertebank og mareritt. Snodig - værre ting skjer jo til stadighet mellom krimpermene uten at jeg lar meg affisere.

9. ) Mulig det er bedre på svensk (eller fransk) - men hvorfor kalle en seriemorder for Kattungen ? Kunne kanskje funket hvis hun var gal eller fanget i en liten pikes kropp - forbausende mange litterære kvinnelige mordere har et 'barnlig' sinn. - It's so nice to be insane - noone asks you to explain - radio by your side - anigebaby - . Denne morderen dog er fullvoksen og kapabel i høye hæler.


10. ) Hadde ikke fått med meg at bøkene ikke er skrevet kronologisk. Vil du lese dem i "riktig" rekkefølge må du altså ikke lese etter utgivelsesdato. Jeg begynte med Nobels Testamente og Livstid. Gikk så tilbake til Studio Sex, Paradiset og Røde Vargen. Avsluttet med En Plass i Solen. Denne rekkefølgen gjorde at jeg lå litt i forkant hele tiden. Hatet til vingle Thomas var allerede dypt og grunnfestet - alt før han entret historien i Paradiset.
(Riktig rekkefølge er StudioSex, Paradiset, Sprengeren, RødeVargen, NobelsTestamente, Livstid, PlassISolen + PrimeTime som jeg ikke har lest og er litt usikker på hvor passer inn. )

11.) Dette skulle kun være 10 punkter men hvorfor er det så viktig at Annika har store pupper. Nå repeteres dette kun i forbindelse med vingleidioten. Sannsynligvis som et hint til hvor ensporet han er og igjen har jeg latt meg manipulere - så mye faktisk at jeg laget et punkt 11 på en 10-er liste.

Tenkte til og med på toskethomas når jeg satt å så på
Grease med miss.lipgloss tidligere idag. Scenen hvor ChaCha (best dancer at St.Bernadettes') kupper Travolta og stakkars Sandy ydmyket må forlate lokalet og dansegulv. Svake, vinglemenn har tydligvis en større hatsone i meg enn jeg til nå har vært klar over.
---------------------------------------




3 av bøkene har også blitt filmatiserte. Colin Nutley (regisserer) og Helena Bergstrôm spiller hovedrollen - begge kjent fra bla Ânglagård. Disse står nå på to-do lista. Etter jeg fant ut dette klarer jeg kun å se for meg Annika som Bergstrôm - og det passer forbausende bra.



Det gjenstår fremdeles noen Marklund bøker jeg ikke har lest - bla de såkalte 'sanne' bøkene om Mia. Nok en Åsne debatt - men alt for dyp og omstendelig for en tv-slave. Jeg skal nok lese dem etterhvert men ikke på en stund.

Camilla Lâckberg neste.

fredag 12. juni 2009

DAGENS TRENING. (16km)


Er så trøtt akkurat nå at hadde det ikke vært for stive, kraftløse ben hadde jeg ikke engang husket morgenens langtur. Hadde planlagt 18 men det ble 16km. Bråstoppet på 16 og det var såvidt jeg klarte å gå de siste 500m til døra. Eksperimenterte litt med løypa denne gangen - tenkte det ville bli lettere å gå litt fortere hvis runden var litt større - men det gjorde absolutt ingen forskjell.



Kort oppsummert - det blåste, regnet lett fra starten - men rundt 7-8km begynte det virkelig å blåse ufyselig og det regnet stadig mer. Regnet merket jeg ikke så mye til men vinden var irriterende og stakk av med mesteparten av kreftene. Ellers hadde jeg som vanlig vondt både her og der. Denne gangen var det spesielt baksiden av høytre lår som laget problemer også høyre leggen da selvfølgelig - intet nytt under den solen.

Skulle handle sandaler på Jessheim etterpå og måtte løpe til bussen. Trasket rundt på senteret i flere timer. Sandalprøving med og uten hæl anbefales herved ikke etter lengre løpeturer. Alle sko kjentes ut som klumpete piggmatter og til slutt streiket både ben og hjerne. Ble sittende med Smoothie og Gulrotkake og se på Athen OL 2004 på en Sibaskjerm - helt til 8KJ kom og hentet meg.

Deretter bar det rett hjem for å hente eplegutten. Taekwondoo graderingen endte etter 3 timers slit og svette i lilla belte (og ondt i rompa for oss på trestoler). Har nå druknet meg i salsa og kylling og føler mest for å legge meg - har problemer med å holde øynene åpne allerede.



Ikke
de helt store høydeforskjellene her - det er jo tross alt flatløypa mi. Likevel føltes flere av småhumpene som riktige bakker.


POSITIVT:
Fart og puls var nogenlunde jevn. Trosset været og pluss i boka for endelig å ha gjennomført en ny langtur - over 2 uker siden sist.
NEGATIVT: Turen skulle egnetlig være 18km, vind og at det blir for lang tid imellom langturene. Må prøve å opprettholde 1/pr.uke.

torsdag 11. juni 2009

PARADISE LOST ?



Kunne ikke la sjansen gå fra meg til å poste dette. Rockin'Adams Stones Cover.

Skal man først late som man er i skapet etter decades som mannekyssende cabaret glamqueenloverboy kan man jo ikke være dårligere enn å ha sitt liksom coming-out-party i Rollig Stone Magazine. (og VG er med som alltid)

Komplett med Cleopatrasminke, Elvislepper og grønne slanger headed for det helligste. Tror Rolling Stone prøver seg med litt (u)subtil symbolikk - Adam og slangen i paradiset - null rom for tolkning - selv om de burde ha latt slangen visle seg ut - istedet for inn - shockin'robin og syndefall.

Med all hypen det har vært de siste ukene kunne det gått vært en Eva med i bilde - et snev av biseksualitet - hver fredag - hver jul - hvert skuddår eller kun for et pent bilde.

Ikke det at det spiller noen rolle. Ingen har noensinne vært sexiere på tv enn Brian Kinney siden ... - ever - og ihvertfall ikke i min tid - (kanskje bortsett fra da Vebjørn Rodal vant gull - men det var en mørk sommer men kun en tv-kanal - så det er unnskyldt - dessuten var det medaljen mer enn mannen (basta)) - og nå mistet jeg tråden helt.

Jeg hadde også et crush på Don Johnsen en gang i tiden - men da var jeg ung og det var varmt og jeg var ung - dette var vei før Nash Bridges - tjukkeste Miami Vice heyday - unnskyldt igjen.. Den røde tråden er borte men poenget -- .

Poenget er at det blir ikke mer dampende sexy enn homo på Brian Kinney nivå - og har du først en slik elevated status spiller det ingen rolle hvilket skap du ikke befinner deg i. Alle kjønnslinjer er herved visket ut og selv om Adams ikke er Brian- ennå - er det likevel glede i trailerparken. Queer as Folks er kanskje over men Adam er bare i startfasen (og han synger)



TV-Tips - (på tide at Tv-slaven ytrer seg)
Skal man først kjøpe DVD bokser med tv- serier eller *låne* dem fra nettet er dette førstevalget - Queer As Folk - her reps. av Mr.Kinney (Gale Harold) himself - også nå gjenkjennelig som Jackson blant de frustrerte fruene. (uten sammenlikning) Humoristisk, hot, heartbreaking og kun 5 sesonger.


onsdag 10. juni 2009

DAGENS TRENING. (8km)

Tenkte jeg skulle være lur idag. Spare vonde knær og legger ved å løpe på mykt underlag (dirtroad). Har knapt løpt denne løypa siden det var snø så jeg gikk utifra at det kom til å bli mye lettere - nå som jeg er så sprek (jada). Hadde i farta glemt at hele løypa er konstant opp og ned - en hel km i slengen og at berg og dal baner heller ikke er den ultimate løsning for lårstøle og knevonde.


Prøvde å messe - no-suffering - på Harukivis uten noe merkbar effekt og oppover biten ble bare tyngre og tyngre. Merkelig nok gikk det fortere og fotere men dette så jeg først etterpå. De første 3km er pyton uansett (tror jeg trenger 3-4km for å bli varm) så jeg prøvde å ignorere stive ben i begynnelsen. Etterpå ble venstre fot kurerert for alt mens høyre pådro seg ei hel lærebok i plager - legg, bakrelår, foran, rompe, hofte, tær og fotblad. Alt henger sammen og kommer fra hofta iflg naprapaten (min - ja jeg har en sånn) - så det er kanskje ikke så rart at smerter kommer i flokk - men irriterende uansett.


Ikke rart jeg ble utslitt - se på denne grafen. 1km opp - 1km ned - 8 ganger. Ble ikke mye hvile nedover heller da lårene var heller dvaske.


POSITIVT : Klarte mot alle odds å få den siste km litt raskere. No suffering, no suffering - no suffering - kanskje det hjalp.

NEGATIVT: Hadde glemt hvor tung denne løypa er. Sedvanlige benproblemer - legger, lår osv - men ikke så ille som jeg trodde igår. Kjente veldig lite til knærne og det er bra!

Nå sitter jeg og venter på rektors skrekk som skal klippe seg idag. Vi skal sykle begge veier 16km totalt, spise is og komme hjem tidsnok til sommeravslutning på skolen og taekwondoo. Vi burde egentlig ha dratt allerede.