INTERVJU MED GAUTE M.SORTLAND/OM FOTTURAR I NORGE.

 Bedre skodd til Fotturar i Norge, er det ifølge selgeren på villmarksbutikken, ikke mulig å bli. 
Verre skodd til 5t venting på flyplass, er det heller ikke mulig å bli.

Vi leser Fotturar i Norge
Kortlistenominert til Bokbloggerprisen 2015

Det er snart mars
og årets første samlesingmåned går mot slutten.
Jeg rakk ikke over hele forfatterskapet.
Jeg postet ikke daglige bilder av Fotturar på instagram
, men jeg har et ess i ermet
, en rosin i pølsa, juvel i krona
, en overraskelse...



Et intervju med Gaute M.Sortand.
Kortprosakonge, bluegrasssanger og kortelistenominert.
Bloggens første, og kanskje eneste intervju.

Komité og samlesingshjelp har jeg også hatt.
Det er den eneste grunnen til
at ikke alle spørsmålene handler om løping og biografier.

Intervjuet er i sin helhet, for å ikke spolere mulighetene for Pulitzerpris
, klippet ubeskjedent, og uten redigering, fra epost
--------------------------------------------------
, rett fra levra, akkurat sånn var det mellom Gaute og meg.


Først litt navlebeskuende om blogging:

Har du forut for nominasjon hatt et forhold til bokblogging?

Er du overrasket over at boka di har blitt en så stor snakkis blant bokbloggere?

Eg har berre i liten grad følgt med på bokblogging, men dette har nok meir med min låge aktivitet på nettet å gjere enn noko anna. Men det skal seiast, at eg i stunder der sjølvkjensla har vore låg har googla mitt eige namn og i blant funne nokre varmande ord hos bokbloggarar. Det har vore kjekt. Og ja, eg er alltid overraska når eg skjønner at nokon faktisk les det eg har skrive. Sjølv meiner eg vel at eg skriv ganske tilgjengeleg og underhaldande litteratur, men… det er overraskande, på ein god måte. Veldig gøy. Forhåpentleg er det første steg på vegen mot å bli millionær på nynorske korttekstar.  

Har du fulgt med på samlesingen i februar?

Etter at eg fekk dette spørsmålet har eg det. Det er interessant å sjå kva folk får ut av tekstane, og også interessant å sjå kven som ikkje får noko ut av tekstane. Eg skal lese litt rundt og følgje med i dagane som kjem. Ver sikker!

Forfatterliv: 
Knausgård har vist oss at kaotisk småbarnsliv ikke er noen hindring for kvantitet. Er det hos deg noen sammenheng mellom tidsklemme og tekstlengde?

Kan vi vente oss lange romaner på sikt?

Ja, det er det nok ei samanheng. Det korte formatet passar veldig godt saman med livet eg lev, men hadde eg i større grad hatt muligheit til å leve av litteraturen ville nok tekstane blitt noko lengre også. Men det er ikkje først og fremst ungar som står i vegen slik eg ser det, det må dagarbeidet mitt ta skulda for. Likevel. Eg skriv akkurat dei tekstane eg har lyst til å skrive så eg er ikkje sikker om det vil endre seg. 


Hva appellerer til deg med korte formatet?

Tenker du på leseren mens du skriver?

Det korte formatet appelerer i sterk grad til meg på mange måtar. Det er for mange ord og bokstavar rundt oss. Eg er nok meir opptatt av språk og konsentrasjon enn lange plotdrive historier. Det korte formatat gjer dessutan at eg som forhaldsvis iderik og eksperimenterande forfattar kan prøve ut ei mengd ulike vegar. Idear som ville blitt håplause romanar og sikkert tåpelege dikt. I korttekstane blir dei heller noko midt i mellom det håplause og tåpelege som eg likar svært godt å vere i. Får eg denne mellomtingen til å fungere og leve kjenner eg at eg har lykkast.

Når det gjeld lesaren så er det som sagt det å ha lesarar eit privilegium eg ikkje tenker så ofte på, men tilhøyraren derimot tenker eg ein del på. Då eg gav ut mi første bok, romanen ”Johan” fekk eg gleda av å reise litt rundt å lese opp frå den. Det er ei ganske trist bok og gjer naturleg nok folk litt triste eller iallfall tenksame. Det eg kjende behov for etter desse turane var å ha nokre tekstar på lur som var tilgjengelege på ein heilt anna måte, og der eg kunne tilpasse ei opplesinga etter situasjonen og stemninga i lokalet. I mi andre bok som også er ei samling korttekstar gjer eg nettopp dette. Det var tenkt som ei ”live”-bok. Ei bok som kunne lesast høgt. Så ja, særleg i korttekstformatet er eg veldig opptatt av mottakaren. Det har sikkert noko med at eg har spelt mykje konsertar med bandet mitt også. Ein blir vâr for korleis publikum har det. Kva dei toler, kva dei vil ha meir av.

Fotturane:

Bokblogganmeldelsene av Fotturar i Norge har stort sett snakket om humor/melankoli, tid og folkesjel. Kunne presten, oppdrettslaksen og mannen vært noe annet enn Fotturar i Norge?

Hva var tanken bak dette grepet?

Tja. Dei kunne kanskje ikkje vore noko anna enn Fotturar i Norge. Men dette grepet er noko av det mest frigjerande eg har opplevd. Eigentleg var utgangspunktet at eg ønska å bruke meir direkte biografiske element i boka og då ideen om det framandgjerande ”Fotturar i Norge” dukka opp kjende eg at eg kunne skrive kva som helst. Eg kjende meg ikkje hemma av å utlevere verken meg sjølv eller andre lenger. Så lenge eg kalla det ”Fotturar i Noreg” kunne eg kalle ein spade for ein spade.

Eg må forresten nemne at eg også til ein viss grad har lånt ideen frå ein amerikansk helt ved namn Richard Brautigan. Hans mest kjende bok ”Trout fishing in America” har innslag av noko av det same. Eg er litt opptatt av slikt. Eg meiner, å stele eller låne på ein forhåpentleg subtil måte for å gjere ære på mine litterære heltar, men også fordi eg har ein barneleg draum om at noko av deira magi då vil smitte over på mine tekstar.

Er du mer enn normalt opptatt av tida som går?

Når du spør slik blir eg usikker på kva som er normalt, men ja, eg er opptatt av tida som går. Særleg årstidene. At ting skal begynne å vekse og gro igjen, at fuglane skal komme tilbake og at biene mine skal begynne å fly igjen er noko eg sikkert tenker unormalt mykje på. Det minner meg om at det er framdrift og at ting ikkje stoppar opp. Det er godt å tenke på synst eg. 

(ingaedit: unormalt blir det først når den eneste buskeveksten du ser i skogen er vippende myrstrå, og det eneste du tenker på når du ser ei bilkø, er rust
, og -  myrstrå som vipper)

Hvis du måtte velge – humor eller melankoli?

Då må eg svare, kva er humor utan melankoli? Berre fjolleri? Og kva er melankoli utan ein viss humor. Litt patetisk? Nei, desse to høyrer saman, og eg opplever at eg er del av ein kultur der det er slik. Det er veldig vestlandsk. Det høyrest sikkert rart ut, men etter at eg flytta heim igjen til vestlandet etter mange, fine år i Oslo merka eg at det var slik. Desse to høyrer saman og er ein del av daglegtalen.

Lesing:

Hva leser du selv? Inspirasjon? Helter?

Eg les nok veldig smalt. Før las eg veldig mykje klassisk, men nå les eg stort sett litteratur som eg på eit vis trur eg kan ha bruk for før eg skriv mine eigne ting. Eg driv med ein roman for ungdom for tida og for å gi næring til ein del av den historia las eg om igjen Huckleberry Finn av Mark Twain. Fantastisk. Fantasirik, handlingsdrive og ofte totalt upassande for dagens unge lesarar. 

Har du noen favorittbøker fra 2015?

Nei. Eg har ikkje lese nokre av bøkene som kom ut i 2015. Best å la dei ligge og godgjere seg litt. Så får eg sjå.

Og til slutt:

Min medblogger, Anita, lurer på om det er selvbiografiske elementer i debutboka di, Johan? 

Det er det heilt klart. Det er ein heil masse frå min eigen barndom her, særleg sanseinntrykk og pollenallergi, men eg har ikkje sjølv opplevd å miste ei søster. Den situasjonen var noko eg lånte og levde meg inn i. Eg har faktisk aldri hatt noko søster. Berre ein haug med brør. 

------------------------------
The End! 

Bildet fra samlaget.no

Forgjengelighet, allergi, fiksjon/life, litteraturen, inspirasjon-versus-plagiat, tragedy/comedy, klovner på sirkus, leserresepsjon, vestlandet, familieliv
og internettets sjel - bokblogging.

Takk til Gaute M.Sortland for gode svar!

Pulitzer it is!
 -------------





Praktisk:
Alle som har skrevet/blogget om Fotturar i Norge
kan legge igjen link til anmeldelse/omtale på den offisielle Bokbloggprissida.
Dette kan du gjøre helt fram til august 2016.
Min anmeldelse ligger fremdeles her:

Hvis du har ting å tilføye til intervjuet, eg, spørsmål jeg eller burde stilt
, spørsmål du ville stilt, meninger, meninger, meninger
, er kommentarfeltet under åpent - helt -
, til den dagen jeg har lest alle de 1001 man burde før
, myrstråene tar over.

BIOGRAFISIRKELEN 17 - SPORTSUTØVERE

The Rider  (1978)
 - Tim Krabbé

Oversatt til engelsk av: Sam Garrett
Originaltittel: De Renner.
Lydbok lest av: Mark Meadows
Kilde: Audible





Mitt bidrag i Biografisirkelen 17.
Kategori: Sport og utøverne
Kategorivelger:  Gro 


Alternativene er uendelige.
Sport er min nye favorittkategori!

Jeg har nå vært igjennom fotball (zlatan), tennis (agassi) og skiskyting (ferry), og på fredag fikk jeg også ei splitter ny løpebok i hendene (torgeby).  Jeg har med skråsikker virring hevdet å ha bestemt meg flere ganger, før jeg til slutt landet på sykkelbok.

Sykkelbøker er min svakhet.
De sportsbøkene jeg liker best, kun med unntak av ultraløpbøker, men sistnevnte er en mager sekk å plukke fra sammenlignet med syklistene.

Ultraløpere er spirituelle, ærlige, seige, bohemaktige og hjelpsomme. De spretter ikke champagne i mål, men drikker økologiske øl og urtete rundt leirbål, i fjellene, mens de venter, i døgn, på sistemann i mål. Jeg mistenker også at de har vill, psykedelisk sex, i hampsoveposer, overdosert på chiafrø og kaktusjuice
, mens urmannstønn og indregudinnesang stiger mot tindene
, mens den gyldne afterglow leder etternølerne trygt i mål.
Enn så lenge.


Sykling er et annet kapittel.
Flipside. Dark side. I våre dager.
På syttitallet derimot, var hemmelighetene under teppet og dopingmidlene enklere. Alkohol, speed og kokain, og eter, enda lenger tilbake. Keine trille. Alle vet ståa i sykkelsporten anno 2016. Vi vet hva Armstrong og company drev med, selv om bare vi sykkelbiografihorer kjenner detaljer og omfang.

 melkesyre og aprikoser.
Derfor har jeg valgt bok fra gamle dager. Den første, ultimate, og iflg de som har peiling, som i dette tilfelle betyr alle som har gitt stjerner på goodreads
, den beste sykkelboka ever.

Uten sykkelhjelm, uten EPO og uten GPS. 

Ever.
Det skader heller ikke at den er under 5t lang.
Gir dobbelkryss (biografi + pre 2000)
og beveger seg utenfor komfortbelte skandinavia/england/usa.
Helt til Nederland. En sykkelrittsrapport fra en kjent sjakkspiller turned supermosjonist etter fylte 30. Og den følger akkurat samme oppskrift som i disse dager har gjort Havboka til verdensbestselger.

- et prosjekt - en ramme - og anekdoter/assosiasjoner -
  =  hør nå, hva jeg tenker på, mens jeg sykler, fisker, løper
Murakami har garantert lest (og lånt fra) De Renner


Jeg har valgt Tim Krabbés - The Rider.
Bare i denne åpningssetningen ligger en utfordring. Bok over mann. Det er slikt som sirkelgeneraler bruker å henge seg opp i, mm man gjør det selv, men siden det er Gro som har siste ord i februar overlater jeg disking og spanskrør til henne, og fortsetter uskyldig ufortrødent. After all, alle skriver biografier basert på øyeblikk/avgrensede tidsrom/skjellsettende hendelser. Det er innafor. Helt normalt.
 Have at it!

Jeg sier det med engang. Innertier.
Vi følger amatørsyklist Tim gjennom et 137km gateløp. Kilometer for kilometer. Og tar del i alle frie assosiasjoner, tanker, smerter, betraktninger som oppstår. For alle som noengang har vært på jogge/sykkeltur, over en viss tid, er det kjent, sant og svært igjenkjennbart. Beveg beina og hjernen lever sitt eget liv. Legg til spenning, vinnerinstinkt, konkurrenter, stupbratte fjell, indre demoner og en t-skje sykkelhistorie - samt en oase av sportsmertesitater og mosjonistsannheter
, og boka er uimotståelig!

 - Never will I be able to make clear to her that I don't race because I wanted to lose weight, because turning thirty horrified me, because I was dissatisfied with café life, because of anything else at all, but purely and simply because it's road racing.- 

  - It’s too early. Always attack as late as you can, but before the others do.- 


Biografielementet kommer i digresjoner, assosiasjoner og tilbakeblikk.
Akkurat nok til å passere som biografi.
Ikke nok til at jeg føler for å utbrodere.

Fascinerende:
At han ikke begynte å sykle før han var over 30.
Først i mørket. Usett. Den samme runden om og om igjen til det gikk så fort at han våget melde seg på løp. Vi hører om de første løpene. Om de andre syklistene. Konkurrentene. Om hvor god de sier han kunne blitt hadde han startet som tenåring. Om smerten. Viljen. Og hvor dillete det er med baneløp og olympisk tull. Det er fjellene som gjelder. Gateløpene. Sliterne. Her befinner vi oss ikke blant stjerner og epo-gutter, men de andre.

Supermosjonistene. Amatørene.

Indre monologer.
Skrevet i en springende bevissthetsstrøm - som kunne blitt plassert i hodet til en hver gateløper - på sykkel, ski eller i joggesko.

Den er også litterær nok til å leses for språk og spenning skyld.
Du kan lese den for plottet, for å finne ut hvem som vinner løpet. På samme måte som du kan spøle gjennom Havboka for å finne ut om de får håkjerring på kroken. Krabbé er tross alt forfatter. Han debuterte i 1967, og har skrevet jevnt fram til 2007, iflg, wiki, krim og sjakkbøker. Jeg nevnte vel at han var en av Nederlands beste sjakkspillere?

Strategi is the name of the game.
Jeg ønsker meg
Magnus Carlsen
med nummer på brystet.

- People are made up of two parts: a mind and a body. 
Of the two, the mind, of course, is the rider. -

The Rider er tilfeldigvis den eneste av bøkene hans som er oversatt til norsk.
Den kom i 2001 og de kalte den Sykkelrytteren (Arneberg Forlag)
Den ligger også på storytel, som e-bok, på svensk.


Dette er forøvrig den 3.biografien på rad 
hvor jeg må bruke wiki for å finne bagatelldetaljene.
Alt det betyr er at min biografismak er eklektisk.
 - som - født i 1943, i Amsterdam
 .- med kunstmaler far og skuespiller mor
 - psykologistudier, skuespillerjobb
 - sjakkrangeringer
 - og er det ikke fascinerende med - dutch climbers?
  - like fascinerende som med danske.
 - flere av bøkene hans er filmatiserte.

Merk at ingenting av dette
er like interessant som det han tenker på mens han sykler.



 Bildet fra wiki

Sirkeldeltakelse: 
Les ei bok i riktig kategori
Skriv et blogginnlegg
Legg igjen link i kommentarfeltet.
Har du ikke blogg holder det med en kommentar
 ---------------------------
Neste kategori i Biografisirkelen er:
ROCKENS LEGENDER
Bloggdato er 15.april 2016.
De øvrige kategoriene for 2016 finner du her:

SAMLESING AV FOTTURAR I NORGE/SORTLAND

Bilder fra Samlaget.no


 
BOKBLOGGERPRISEN 2015
Startskuddet for årets første samlesing går - NÅ!

Første bok ut:
Kortprosasamlinga 
 Fotturar i Norge av Gaute M.Sortland
,  eller Fotturanane, som jeg liker å kalle den
, hadde jeg bare en femøre for hver gang jeg har skrevet fotturanenene i kommentarer...

Fotturar er nominert i Åpen Klasse
Der den kjemper for kopp, nett og evig bokbloggerkjærlighet mot:
Ungdomsboka Slipp Hold  (Heidi Sævareid), og
Verdensfavoritten Havboka  (Morten Strøksnes)
og Jokern - Astrid Lindgren  (Bjorvand/Aisato)

Gaute M.Sortland (f.1980)
Har ingen wikiside, og all min, begrensede informasjon er derfor hentet løst på nettet og fra Samlagets oppsummering. De forteller at han kommer fra Haugesund, har en mastergrad i nordisk litteraturvitenskap, og spiller amerikansk folkemusikk på nynorsk i bluegrass/countrybandet Bergen Mandolinband.


Han har gitt ut 3 bøker, før Fotturar
, 1 for voksne/ungdom - Johan  (2009)
, ei til kortprosasamling - Du er Her igjen og Alt er Forandra  (2011)
, og ungdomsboka - The Rise and Fall of Gøran Trovåg  (2013)

Sortland ble også tildelt Haugesund kommunes kulturstipend for 2015.


Resten er plukket tilfeldig, mellom linjene, fra internettet.
 - at tidsklemma gjør at han foretrekker korte tekster  (radio2)
 - at han planlegger både ungdomsoppfølger, novellesamling og roman (radio2)
 - at han er redd for å kjede leserne og derfor legger inn humor i tekstene (radio2)
 - at han foretrekker fysiske bøker over e-bøker  (deichman littblogg)
 - at en fjord ikke alltid er en fjord... (visstnok en vestlandsting)
 
- & at han er voldsomt opptatt av tid
, det siste er min egent påstand
, siden jeg sjelden ser skogen for trær
, eller humor, bak myrstråene.


Forlaget skriver om boka:
 - Gaute M. Sortlands nye kortprosasamling kretsar om kvardagen i alle fasettar, frå små, daglegdagse glimt til meir dramatiske hendingar av livsendrande karakter. Det handlar om einsemd og kjærleik, og familie, barn og om nye møte. Tekstane spenner frå små dikt via lengre anekdotar og forteljingar og til kartlegging av heile livsløp. Felles for alle tekstane er den gjenkjennelege vekslinga mellom melankoli og humor som pregar forfattarskapen hans.-


De ytre rammene for samlesinga er, som alltid.
I februar leser, skriver og diskuterer vi Fotturane. På blogg.

Mange har allerede lest og blogget om boka.  (Min omtale, i samleheat)
 =  en finfin anledning til å lese en av de tidligere bøkene.
Jeg starter med kortprosasamlinga  
Du er her igjen og alt er Forandra
, spent på om det er like god som Fotturar
, må bare gjøre meg ferdig med Possessions og Connelly først

 I wonder:
Har du lest Fotturar i Norge?  Har du blogget om den? Hva synes du?
Nominerte du? Avbrøt du? Hvem gidder lese og inspirere meg til å prøve ungdomsbøkene? Skjønte du humoren? Fant du fram i myrstråmyra?
Har du skikkelig fjellsko? etc etc
, alle disse ledende spørsmålene kan besvares i kommentarfeltet under....
, mens linker til tidligere skrevne
, samt framtidige omtaler legges under den offisielle sida

Da gjenstår bare å si:  
Let the samlesing begin &:

Gratulerer til Gaute M.Sortland med kortlisteplass