Verre skodd til 5t venting på flyplass, er det heller ikke mulig å bli.

Kortlistenominert til Bokbloggerprisen 2015
Det er snart mars
og årets første samlesingmåned går mot slutten.
Jeg rakk ikke over hele forfatterskapet.
Jeg postet ikke daglige bilder av Fotturar på instagram
, men jeg har et ess i ermet
, en rosin i pølsa, juvel i krona
, en overraskelse...
Et intervju med Gaute M.Sortand.
Kortprosakonge, bluegrasssanger og kortelistenominert.
Bloggens første, og kanskje eneste intervju.
Komité og samlesingshjelp har jeg også hatt.
Det er den eneste grunnen til
at ikke alle spørsmålene handler om løping og biografier.
Intervjuet er i sin helhet, for å ikke spolere mulighetene for Pulitzerpris
, klippet ubeskjedent, og uten redigering, fra epost
--------------------------------------------------
, rett fra levra, akkurat sånn var det mellom Gaute og meg.
Først litt navlebeskuende om blogging:
Har du forut for
nominasjon hatt et forhold til bokblogging?
Er du overrasket over
at boka di har blitt en så stor snakkis blant bokbloggere?
Eg har berre i liten
grad følgt med på bokblogging, men dette har nok meir med min låge aktivitet på
nettet å gjere enn noko anna. Men det skal seiast, at eg i stunder der
sjølvkjensla har vore låg har googla mitt eige namn og i blant funne nokre
varmande ord hos bokbloggarar. Det har vore kjekt. Og ja, eg er alltid
overraska når eg skjønner at nokon faktisk les det eg har skrive. Sjølv meiner
eg vel at eg skriv ganske tilgjengeleg og underhaldande litteratur, men… det er
overraskande, på ein god måte. Veldig gøy. Forhåpentleg er det første steg på
vegen mot å bli millionær på nynorske korttekstar.
Har du fulgt med på
samlesingen i februar?
Etter at eg fekk dette
spørsmålet har eg det. Det er interessant å sjå kva folk får ut av tekstane, og
også interessant å sjå kven som ikkje får noko ut av tekstane. Eg skal lese
litt rundt og følgje med i dagane som kjem. Ver sikker!
Forfatterliv:
Knausgård har vist oss at kaotisk småbarnsliv ikke er noen hindring for kvantitet. Er det hos deg noen sammenheng mellom tidsklemme og tekstlengde?
Knausgård har vist oss at kaotisk småbarnsliv ikke er noen hindring for kvantitet. Er det hos deg noen sammenheng mellom tidsklemme og tekstlengde?
Kan vi vente oss lange
romaner på sikt?
Ja, det er det nok ei
samanheng. Det korte formatet passar veldig godt saman med livet eg lev, men hadde
eg i større grad hatt muligheit til å leve av litteraturen ville nok tekstane
blitt noko lengre også. Men det er ikkje først og fremst ungar som står i vegen
slik eg ser det, det må dagarbeidet mitt ta skulda for. Likevel. Eg skriv
akkurat dei tekstane eg har lyst til å skrive så eg er ikkje sikker om det vil
endre seg.
Hva appellerer til deg med korte formatet?
Hva appellerer til deg med korte formatet?
Tenker du på leseren
mens du skriver?
Det korte formatet appelerer i sterk grad til meg på mange måtar. Det er
for mange ord og bokstavar rundt oss. Eg er nok meir opptatt av språk og
konsentrasjon enn lange plotdrive historier. Det korte formatat gjer dessutan
at eg som forhaldsvis iderik og eksperimenterande forfattar kan prøve ut ei
mengd ulike vegar. Idear som ville blitt håplause romanar og sikkert tåpelege
dikt. I korttekstane blir dei heller noko midt i mellom det håplause og
tåpelege som eg likar svært godt å vere i. Får eg denne mellomtingen til å
fungere og leve kjenner eg at eg har lykkast.
Når det gjeld lesaren så er det som sagt det å ha lesarar eit privilegium
eg ikkje tenker så ofte på, men tilhøyraren derimot tenker eg ein del på. Då eg
gav ut mi første bok, romanen ”Johan” fekk eg gleda av å reise litt rundt å
lese opp frå den. Det er ei ganske trist bok og gjer naturleg nok folk litt
triste eller iallfall tenksame. Det eg kjende behov for etter desse turane var
å ha nokre tekstar på lur som var tilgjengelege på ein heilt anna måte, og der
eg kunne tilpasse ei opplesinga etter situasjonen og stemninga i lokalet. I mi
andre bok som også er ei samling korttekstar gjer eg nettopp dette. Det var
tenkt som ei ”live”-bok. Ei bok som kunne lesast høgt. Så ja, særleg i
korttekstformatet er eg veldig opptatt av mottakaren. Det har sikkert noko med
at eg har spelt mykje konsertar med bandet mitt også. Ein blir vâr for korleis
publikum har det. Kva dei toler, kva dei vil ha meir av.
Fotturane:
Bokblogganmeldelsene av
Fotturar i Norge har stort sett snakket om humor/melankoli, tid og folkesjel.
Kunne presten, oppdrettslaksen og mannen vært noe annet enn Fotturar i Norge?
Hva var tanken bak
dette grepet?
Tja. Dei kunne kanskje
ikkje vore noko anna enn Fotturar i Norge. Men dette grepet er noko av det mest
frigjerande eg har opplevd. Eigentleg var utgangspunktet at eg ønska å bruke
meir direkte biografiske element i boka og då ideen om det framandgjerande ”Fotturar
i Norge” dukka opp kjende eg at eg kunne skrive kva som helst. Eg kjende meg
ikkje hemma av å utlevere verken meg sjølv eller andre lenger. Så lenge eg
kalla det ”Fotturar i Noreg” kunne eg kalle ein spade for ein spade.
Eg må forresten nemne
at eg også til ein viss grad har lånt ideen frå ein amerikansk helt ved namn
Richard Brautigan. Hans mest kjende bok ”Trout fishing in America” har innslag
av noko av det same. Eg er litt opptatt av slikt. Eg meiner, å stele eller låne
på ein forhåpentleg subtil måte for å gjere ære på mine litterære heltar, men
også fordi eg har ein barneleg draum om at noko av deira magi då vil smitte
over på mine tekstar.
Er du mer enn normalt
opptatt av tida som går?
Når du spør slik blir
eg usikker på kva som er normalt, men ja, eg er opptatt av tida som går. Særleg
årstidene. At ting skal begynne å vekse og gro igjen, at fuglane skal komme
tilbake og at biene mine skal begynne å fly igjen er noko eg sikkert tenker
unormalt mykje på. Det minner meg om at det er framdrift og at ting ikkje
stoppar opp. Det er godt å tenke på synst eg.
(ingaedit: unormalt blir det først når den eneste buskeveksten du ser i skogen er vippende myrstrå, og det eneste du tenker på når du ser ei bilkø, er rust
, og - myrstrå som vipper)
(ingaedit: unormalt blir det først når den eneste buskeveksten du ser i skogen er vippende myrstrå, og det eneste du tenker på når du ser ei bilkø, er rust
, og - myrstrå som vipper)
Hvis du måtte velge –
humor eller melankoli?
Då må eg svare, kva er humor utan melankoli? Berre fjolleri? Og kva er
melankoli utan ein viss humor. Litt patetisk? Nei, desse to høyrer saman, og eg
opplever at eg er del av ein kultur der det er slik. Det er veldig vestlandsk.
Det høyrest sikkert rart ut, men etter at eg flytta heim igjen til vestlandet
etter mange, fine år i Oslo merka eg at det var slik. Desse to høyrer saman og
er ein del av daglegtalen.
Lesing:
Hva leser du selv?
Inspirasjon? Helter?
Eg les nok veldig
smalt. Før las eg veldig mykje klassisk, men nå les eg stort sett litteratur
som eg på eit vis trur eg kan ha bruk for før eg skriv mine eigne ting. Eg driv
med ein roman for ungdom for tida og for å gi næring til ein del av den
historia las eg om igjen Huckleberry Finn av Mark Twain. Fantastisk.
Fantasirik, handlingsdrive og ofte totalt upassande for dagens unge lesarar.
Har du noen favorittbøker
fra 2015?
Nei. Eg har ikkje lese nokre av bøkene som kom ut i 2015. Best å la dei
ligge og godgjere seg litt. Så får eg sjå.
Og til slutt:
Min medblogger, Anita,
lurer på om det er selvbiografiske elementer i debutboka di, Johan?
Det er det heilt klart. Det er ein heil masse frå min eigen barndom her, særleg sanseinntrykk og pollenallergi, men eg har ikkje sjølv opplevd å miste ei søster. Den situasjonen var noko eg lånte og levde meg inn i. Eg har faktisk aldri hatt noko søster. Berre ein haug med brør.
Det er det heilt klart. Det er ein heil masse frå min eigen barndom her, særleg sanseinntrykk og pollenallergi, men eg har ikkje sjølv opplevd å miste ei søster. Den situasjonen var noko eg lånte og levde meg inn i. Eg har faktisk aldri hatt noko søster. Berre ein haug med brør.
------------------------------
The End!
Bildet fra samlaget.noThe End!
Forgjengelighet, allergi, fiksjon/life, litteraturen, inspirasjon-versus-plagiat, tragedy/comedy, klovner på sirkus, leserresepsjon, vestlandet, familieliv
og internettets sjel - bokblogging.
Takk til Gaute M.Sortland for gode svar!
Pulitzer it is!
-------------
Praktisk:
Alle som har skrevet/blogget om Fotturar i Norge
kan legge igjen link til anmeldelse/omtale på den offisielle Bokbloggprissida.
Dette kan du gjøre helt fram til august 2016.
Min anmeldelse ligger fremdeles her:
Hvis du har ting å tilføye til intervjuet, eg, spørsmål jeg eller burde stilt
, spørsmål du ville stilt, meninger, meninger, meninger
, er kommentarfeltet under åpent - helt -
, til den dagen jeg har lest alle de 1001 man burde før
, myrstråene tar over.