torsdag 22. januar 2015

JEG LESER: NOVELLER

6 av bøkene jeg leste som forberedelse til Bokbloggerprisen 2014. 5 ble nominert. 
Ei er fremdeles halvlest og ei satte jeg på førsteplass.


Dette innlegget skal overraskende nok ikke handle om Bokbloggerprisen.
Langlista er publisert, og finnes nøye dokumentert på de fleste blogger.
Jeg har sagt hva jeg mener i utallige kommentarfelt
, kort oppsummert; jeg er redd Tiller ikke kommer med på kort'n
, der Stranger og Høyer er selvskrevne.
, kortlista er forøvrig like om hjørne, kun 4 dager left.


Dette innlegget skal handle 
om - bøkene jeg leste i Januar
Noen av januarbøkene, noen fra ifjor
, og hva jeg vil med denne bloggen, i 2015
, slik det passer seg på begynnelsen av året
, og det jeg burde sagt i telleinnlegget.

Simply:
Lenge, i årtier, før jeg ble en blogger, var jeg en leser.
Det kommer jeg til å forbli, lenge etter jeg har sluttet å blogge.
En lystleser. En tvangsleser. En konsumleser
, som skriver samleomtaler
, let's face it, de har kommet for å bli.
Min interesse for nærlesing og dypdykk er på permanent ferie.
2015 kommer til å handle om leseropplevelser, kryss og plott.
(med tiden også tårer og kilometer)


Så langt har jeg lest 11 bøker i januar
Noveller, vampyrserie, ungdomsbøker og Afrika.

Jeg begynner med novellene.
(bibliotekfristen har gått ut, og 2 gir kryss)
3stk, 1 fra ifjor, 2 fra iår. To norske og en engelsk.
Maria Fonn Kjos, Ingvild Rishøi og Hilary Mantel.

Det er 3 samlinger på kort tid, og selv om 2 av dem var valgt på grunn av BBP14, er det likevel bemerkelsesverdig til meg å være. Jeg liker egentlig ikke noveller og/eller fortellinger.

Jeg vil at historiene mine skal vare.
At karakterene skal følges gjennom tykt og tynt. Om og om igjen. I seriebok etter seriebok. Noveller er så korte, så fortettede og proppet med mening at det koker over for meg. Alltid melankolsk og sørgelig. Når var siste gang du leste ei lykkelig novelle? Når?
Jeg mener det, har noen eksempler på gladnoveller, vil jeg ha samling, årstall, link og bildebevis der du leser og ler. Og når man endelig har sunket ned i historien, blitt dus, husvarm og vennet seg til univers og innvånere, er det over. Historie slutt. Begynn på nytt. Like fortærende irriterende hver gang.

Disse tre samlingene avvek ikke på gladpunktet.
Lite glede, latter og tilfredshet og spore i noen av dem.

-----------------------------------------------------------


 
The Assasination 
of Margaret Thatcher  (2014)
 - Hilary Mantel

Lydbok lest av: Jane Carr
Kilde: Storytel.no
Mer omfattende:  Linn.




10 noveller.
Jeg husker bare et fåtall. Jeg aner heller ikke hva de heter. Det er sånt som skjer når man hører novellesamling på lydbok, uten pauser eller refleksjon. 

Jeg er en selvprofessed tvangs og konsumleser. Vi tar ikke pauser i skogen. Problemet ble da, naturlig nok, at jeg ikke fikk med meg overganger, og måtte spole tilbake flere ganger fordi jeg stadig misset poenger og sammenheng. Samme oppleser, gjorde også at det ble monotont og vanskelig å holde styr på detaljer.
Jeg trøste meg her med at sammensmeltingen av karakterer og noveller sikkert er en berikelse, som hevet både innsikt og opplevelse. Helt sikkert.

Sterkest inntrykk gjorde jenta med anorexia.
Hårfine forbindelser, melloms søstre, og årsak/sammenheng. Et overgrep antydet så vagt at jeg fremdeles er usikker på om det skjedde. En hund for ei søster.
Og porno på skjerm.

Også den som ga navn til samlinga
- om å skyte Thatcher fra vinduet og all elendigheta som kunne vært unngått.
- og de fæle jentene som kaster stein på det jeg tror var et handicappet barn i vugga.
 Usympatiske mennesker hele rukla.

------------------------------------------



Dette Har Jeg Aldri 
Fortalt til Noen  (2014)
 - Maria Kjos Fonn

Kilde: Biblioteket
Norminert til BBP14: Ja
På langlista: Nei
Hvorfor jeg leste den?  Elisabeth


Ikke godfølelser i sikte her heller.
Men i motsetning til hos Mantel, der alle var dubiøse og ekle, har vi her good guys.
Eller ihvertfall, i utgangspunktet, tilsynelatende, gode mennesker, som gjør fæle ting. Det er, som Elisabeth skriver i omtalen sin, sjokkerende hvor fort du kan veksle mellom sympati og avsky for disse sjelene. Utskuddene. Alle lever på kanten.
Alt går galt.
 - passende ordtak - det om helvete og de gode intensjonene
 - the road to hell is paved with good intentions -

7 noveller, på knappe 130s.
Jeg tar tilbake det jeg skrev i innledningen om irritasjonen som innfinner seg hver gang en historie ender og jeg umiddelbart må starte på noe nytt. Det gjelder ikke for Fonn. Ved hver slutt, ble jeg usigelig lettet. Hovedpersonens kvaler var endelig over og jeg slapp den sjelevrengingen jeg måtte gått igjennom hadde dette vært en roman.

Der jeg er lykkelig over at Mantel hovedsaklig skriver tjukke bøker, i flere bind. Der jeg håper at Rishøi, skal begynne med endeløs serielitteratur, happily ever after. Krysser jeg alle bygdas tær på at Fonn holder seg til det korte. Gjerne enda kortere.

Lyrikk? Maria?

Hun er god på motsetninger og motstridende følelser.
Handlinger trukket til sitt forstyrrende ytterste, langt over streken.
Jeg likte dem alle i utgangspunktet, til jeg ikke kunne bli kvitt dem fort nok.
Du har en emo-stalker som voldtar
- (i utgangspunktet et overvektig mobbeoffer du følte sympati for).
Offeret for et samlivsbrudd, sympati igjen, - (som ødelegger liv på sykehuset)
Den misforståtte bokseren, meget sympatisk,
- (som moser fjeset på hun som ikke vil kysse.)
 - Du knuste hjertet mitt, sa jeg dumt.
Hva var vel det mot noen tenner. -

Jeg er for svakpsyket og tander for dette.
Det er som når jeg leser Stridsberg, mørket er for svart, natta for endeløs
, og alt det man daglig prøver å ikke tenke på - for synlig

---------------------------------------------------------------



 Vinternoveller  (2014)
 - Ingvild H.Rishøi

Kilde: Biblioteket
Nominert til BB14: Ja
På Langlista: Ja

Det er kanskje ikke så rart at denne boka også karret seg inn på årets langliste, ikke bare var den den boka jeg likte best av alle norskebøker jeg leste fra 2014, men den ble også nominert til Brageprisen i 2 klasser, der den vant i Åpen Klasse.

Jeg regner med det betyr at Rishøi kan alt om noveller. 
En rendyrket, finstemt mester. Men betyr det at det er mer latter og glede? Nei. Det er faktisk enda tristere, enn både Kjos og Mantel. Fordi det er mer dagligdags. Ikke over streken, ingen toskete ondskap, bare lite penger, uheldige valg, og akkurat passe.

Som en foss,
Mer enn jeg gråt til den boka ingen utenom meg liker
, Fowler fra bookerlista.

Grunnen til at hjertet vrir seg på denne måten, er det bittelille lyspunktet, det nesten usynlige håpet som sniker seg inn på slutten. Man slipper den tomme uroligheten, og gråter for at det kanskje går bra likevel. For en liten stund. Tohundrelappen, den hjelpende skolevenninna, og hu dama i bilen.
Herregud hvor jeg håpet det gikk bra.

Tre historier om kjærlighet står det på baksida.
Ei om mor, ei om far, og ei om søsken.
, verst - eller best - var den første, om mora, som henter i barnehagen, og bruker sine siste penger på en uteligger, og dermed ikke har råd til hverken buss, eller truse til dattera som har tisset seg ut, og må gå våt, i kuldegrader, i kilometer, og når mor endelig bestemmer seg for å kjøpe truse for de siste 40, når de endelig står der i prøverommet, er alle tørre truser for dyre. Og det er rett og slett det mest hjerteskjærende hverdagslige, jeg har lest, på lenge, kanskje ever, fordi jeg kan føle det, og forestille, og har hatt både barnehageunger med våte truser og lite penger, dog aldri så lite penger. (Takk, til mor & far)
Bare tanken på at femåringen må ta på tissetrusene igjen....
, blir jeg noen gang tvunget til å livnære meg som skuespiller
, hvis den noen gang går tom for bestemødre med naturlige rynkete lepper
, kan jeg nå gråte på bestilling, trenger bare å tenke på første vinternovelle
- and there it goes.
Og når denne pengeseddelen endelig dukker opp....
, her er det ikke snakk om et penslig tåredrypp
, men snørr og hulking.

 Feelgood!
Jeg ønsker meg at Ingvild begynner å skriver romaner.
Jeg skal lese hver og en, bare jeg får noen andre til å lese først, for å forsikre meg
om at lysglimtet i tunnellen, er ekte, og ikke slikt sjangermessig novelletullegrep.

Tidligere ut:
Rose-Marie, Beathe og Anita.

------------------------------------------------------------------------------------

Framtidsretting:
Etter å ha tenkt meg om.
Etter utallige utmattende samleinnlegg, lengre enn noen makter lese, der det gjerne uker, før jeg får kreftene tilbake - har jeg nå, klippet ut alt det jeg skrev om Bloodlines, vampyrer og ungdomsbøker. Serien jeg, i mitt plutselige sug etter overnaturlig actionlitteratur, har hørt på hvert ledige minutt de siste dagene.
3 bøker på 2 dager. I dusjen. På tur. Mens jeg sover.
Så kan jeg lime det inn igjen om noen uker
, når jeg tar en pause i lystlesinga

Ikke glem: Tvangslesekafe 12.februar, 
Herrer med Bart 15.februar. (biosirkel)
Ikke glem:  å tipse meg om noveller som gjør deg glad.
Ikke sånn: -  ååå-jeg blir så glad når jeg ser godt språk, struktur og komposisjon - , men ekte gladnoveller, som gjør at du smiler, humrer
og ser litt lysere på livet.

38 kommentarer:

  1. Hva med krimnoveller da? Kan jo være happy å få en løsning? Finnes noen samlebøker til påske med krim. Jeg har nok også lest noen gladnoveller, i samlinger jeg skal lete opp til deg senere..nu skal jeg på vei til Dragvoll og det mugginfiserte Iderttsbygget jfr gårsdagens adressa.no . hm..ha undervisning, ikke jogge nei. Trodde du vel. Ikke. Leste et intervju med Kjos Fonn, interessant. Hun prøver å få frem motsetninger, hvor langt kan man gå, til at man fortsetter å like et menneske, hvor langt kan sympati og toleranse strekkes- noe i den duren.. ser ut som hun lykkes ut fra det du skriver.. du liker og så gjør person noe avskyelig, hva da? Herregud for en rotete kommentar, jeg må dra.--hadet!

    SvarSlett
    Svar
    1. Må lete opp det intervjuet med Fonn, hvis intensjonen hennes var som du beskriver har hun virkelig lykkes, for akkurat slik var det, - sympati versus avsky. Veldig bra, men jeg hadde som sagt ikke overlevd en roman.

      Tanken på krimnoveller begeistrer meg ikke. Generelt liker jeg bare ikke noveller, eller tanken på noveller, helt til jeg leser noe som bra, som skjer stadig vekk, også tenker jeg at noveller kanskje ikke er så verst likevel. Tror kanskje jeg skal prøve noen av Cora Sandel sine, eller Amalie, selv om de sikkert er sørgeligere enn noen andre. Bare tenk på Karens Jul, herregud, nei, ikke Amalie.
      Det må ta finnes noen noen som er glade og morsomme???

      (Innlegger er nå, forsøkt redigert, alt det tullet du sikkert måtte stave deg gjennom tidligere idag, er forhåpentligvis fikset. Sånn går det når man mister internett, sekunder etter publisering.)

      Slett
    2. Husker ikke hvor jeg leset Kjos Fonn-intervjuet, sikkert i en Oslo-avis. Ang noveller, så har jeg kikket i hyllene etter gladnoveller, men nei, har ikke det, tror jeg.. Har en samling liggende på jobb av Liv Marit Refstad- de er lette, noen glade, noen på kanten..men ikke det helt store litterært sett.. Litterære noveller av høy kvalitet er derimot Nobelprisvinnerne Doris Lessings Bestemødrene og Elias Canettis Stemmene fra Marrakech. Her er ikke alt alt sørgelig og trist i alle fall… men vakkert skrevet, og pikant om livet ..Feks om to bestemødre som forelsker seg i hverandres sønner (Lessing), hva byr du meg? Kanskje du finner det morsomt? Anbefales..!

      Slett
    3. Godt tips om Lessing.
      Etter å ha sett Skavlan og Stoltenberg/Breen i går er jeg svært mottakelig for old love. Det stiller myrstråsummingen i hjernen. Ellers skjønte jeg vel du måtte gi tapt i jakten på gladnoveller -)

      Slett
  2. De var usympatiske mennesker hele rukla i Mantels novellesamling. Blir spennende med BBC-filmatiseringen av Wolf Hall.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ahh, så nå i margen har du har skrevet om Drømmefakultetet, (så du det Marianne??). Så langt er det vel bare dere to som har klart å samle dere nok til å ytre noen ord. Gleder meg til å lese.

      Wolf Hall blir en fest, må bare skynde meg å lese toern først.

      Slett
    2. Allerede registrert og kommentert. Flotte, depressive boka!

      Slett
  3. Ikke spesielt optimistisk med resten av måneden forstår jeg, siden januaroppsummering kommer 10 dager før deadline! -) Mye har du lest so far, det skal du jammen ha! Kjos Fonn hørtes ut som noe jeg kunne lest akkurat nå. Kjenner jeg er keen på annerledesbøkene et stykke ut i januar. Du hadde nemlig helt rett når det gjaldt Allegiant - jeg sliter! Hvem skulle nå trodd det? Jeg er klar for kortlisten til BBP og håper jeg får fatt i et par av bøkene før jeg reiser på vinterferie. Da skal det leses smuss - ikke ei eneste pensumbok skal i kofferten! Og ikke noe snørr og gørr takk. Jeg trenger positive vibber, ingen sørgelige historier, så Rishøi er ikke for meg just nu. Har masse kjekt i hyllene, Persuasion er ferdiglest (sukk - Austen tok seg godt inn etter de første forskrekkende sidene og føyet seg pent inn i rekken av utrolig-nok-for-meg-kjekke og velskrevne bøker - Austenengelsk er nyydelig!) Så var det å skrive om boka da... 2015 blir leseår, litt skriveår, mest lystår!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ta deg med ro, det er bare en delvis, og tematisk oppsummering. Dette gangen var jeg smart og plukket havlparte av eggen ut av kurven. Så får vi se om jeg, på et senere tidspunkt, gidder putte dem tilbake.

      Allegiant er den verste oppfølgeren i manns minne. Den blir bare verre og verre, og det verste er at å lese den har tilbakevirkende ødeleggende kraft på de to første. Plutselig ble hele serien bare teit.
      ULTRATEIT.

      Sukk, jeg har ikke lest ei side Persuasion siden kafeen, fikk plutselig en umettelig trang etter plottdrevet og overnaturlig, og har i flere dager nå kun ligget under dyne, med snop og vampyrer på lydbok. Ikke fordi det var så fantastisk bra, det er bare så fantastisk befriende.
      , så ja 2015 som lystår
      , nå gjelder det bare å snike inn lystlesing på tvangslesingskafeen, sooo rebellious.

      (Jeg er sikker på at du kommer til å like både Kjos Fonn og Rishøi - og Mantel.)

      Slett
    2. Presser meg gjennom Allegiant - 93% and counting... Jeg nekter å gi meg. Likte jo så godt de to første, men er igjen enig med deg - sisteboka ødelegger hele opplevelsen av bok 1 og 2! Samboen har bestemt seg, det holder med de to første (etter å ha hørt på mine sukk og stønning ei uke...). Skal se at når du får nesa over dynesnippen og sola gjør sin ankomst så skremmer den bort både vampyrer og snop og tvinger fram både Austen og joggesko! Yeyh til tvangs-Persuasion! Jeg er bortreist 12.feb, men skal jammen være solidarisk leser på kafe likevel. Må bare finne meg et egnet sted hvor det IKKE er forstyrrende snowboard-videoer i et hjørne eller øldrikkende pudderfreaks på nabobordet. Eller jatakk begge deler? Rebellious? Humm.. Maybe I join you -)

      Slett
    3. Samboeren gjør rett. Skulle ønske jeg også hadde stoppet etter 2. Likte den første best, og synes vel toern også var bom, men helt uten sammenlikning med 3, som er en skandale. Jeg advarte dattera som også hadde lest amazonreviews, men hun ble så nysgjerrig at hun bare måtte lese likevel. Noe hun etterpå angret bitter på. Så hvis du ser samboerne med sviktende resolve, må du ta affære. Jeg kommer aldri til å lese noe av Veronica Roth igjen. Bare det at hun skrev den boka gjør at jeg boikotter og har mistet troen på både hennes dømmekraft og evner som foratter -)

      God tur til snøen.
      Jeg har sett bilder fra vest og skjønner dere må ut å reise. Her derimot er det så mye snø at vi knapt kan bevege oss. Det positive her er at jeg endelig får brukt sparken min, nå kan vi til og med sparke på bilveien. Selv om det egentlig er borkkastet for jeg er verdens største pyse og setter bena nedi straks beistet begynner å dra.
      Vær forsiktig i bakkene!

      Slett
  4. Jeg har så hard blogg/lesetørke at jeg ikke klarer å lese andres blogginnlegg uten å få overveldende skyldfølelse. Følgelig får jeg ingenting annet ut av dette innlegget enn at du hører på vampyrporno og spiser snop. Det gleder meg enormt.

    - ellers står jeg nok en gang over tvangslesning, og er i ferd med å innse at jeg er altfor sjenert til å noensinne møte opp. Mye skummlere med små forsamlinger av fremmede enn store. Har forøvrig snart googlet meg i hjel på jakt etter verdige barteiere, uten hell.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg ser ihvertfall at du er har fingerspissskills i kunstarten skumlesing. Det er få som behersker det nivået som her måtte til for å plukke ut ordene, vampyr, porno og snop. Snopsluking kun implisitt, men du aner ikke hvor stor mengder sjokolade som inngår her. Mengden er beyond fantasi.

      Tvangslesekafe er spesiallaget for slike tørker som du beskriver, men hvis sjenansen tar overhånd før du finne deg en kafe alene. Finn ut hvor de andres skal og sett deg i hemmelighet på nabokafeen. To avdelinger i Trondheim, den offisielle og (har)HU(i) som leser alene -)

      Leste ikke du Fonn forresten?

      Slett
  5. Jeg elsker Rishøi sine noveller, men om lyspunktet på slutten redder dagen for deg, bør du kanskje stå over de to første samlingene. Lys i tunnellen er nemlig nytt à 2014 for hennes del (jeg liker henne vel så godt uten). Var og hørte henne på Litteraturhuset sammen med Jan Kjærstad en gang. Der fortalte hun at hun selv synes novellene sine var morsomme ikke triste (noe alle lo av), men at moren syntes de var så triste at hun skrev om slutten og solgte alternative avslutninger for 10 kroner stykket. Noe som får meg til å oppleve en samling med tre noveller der alle har et lyspunkt til slutt som et svar på en kritikk utenfra. Uansett er de knallgode - trusenovella var min favoritt også, men holder fremdeles en knapp på tittelnovella fra "Historien om Fru Berg" som min personlige Rishøi-favoritt. Mankell-novellene har jeg lyst til å lese og håper de gjør seg bedre på papir eller nettbrett enn under ett på lydbok.

    SvarSlett
    Svar
    1. Interessant.
      Spesielt dette med happy ending for 10kr, Hadde jeg vært morra til Ingvild skulle jeg gjerne betalt 20, for et litt større lys. Jeg skjønner hva du mener med - svar på kritikk utenfra - samtidig tror jeg det også gjør novellene bedre. Det er nå engang slik at små glimt av lys gjør mørket svartere. Og jeg tror ikke jeg hadde vært like begeistret hvis mor og datter hadde forlatt butikken, jaget av sur butikkmedarbeider, til spott og spe, i tissetruser. Det blir for mye. Akkurat som hvis Kjos Fonn, ikke hadde lagt inn denne sympatien, men kjørt på med utskudd i fritt fall hele veien - ingen motvekt - ingen balanse.
      MEN - nå gleder jeg meg, ihvertfall teoretisk, til å lese de 2 første Rishøi, spesielt også siden jeg nettopp leste et veldig godt innlegg Hedda, for en tid tilbake (år?) skrev om La Stå - ( har du lest?) som hun mente var uferdig og slurvete. Så får vi se da om all denne tilleggsinformasjonen får betydning for lesingen?

      (Mantel var bra, men bør du nok leses på papri/brett, eller ihvertfall en i gangen, for de var bra på lyd også - det er bare jeg som er for grådig og utålmodig. Les Linns omtale så får du et bedre utgangspunkt)

      Slett
  6. Kan ikke huske at du har skrevet om Tina Åmodt, og det er det jeg er mest nysgjerrig på, siden jeg likte den boka så godt. Faktisk så godt at jeg nominerte til Bokbloggprisen, uten at det nyttet nevneverdig så jeg på langlista. Og så trenger jeg en liste over bøker jeg kan shoppe på audible - det bare hoper seg opp med audiblebøker jeg ikke har brukt, og alt er storytel sin skyld. Jobber fremdeles med Midnattsbarn - skal prøve å få hørt den ut før jeg kommer til Oslo neste gang. Men seriøst - tenk på 6,7 fantastiske lydbøker som ikke er på storytel som bare er på audible, slik at jeg kan få brukt opp opplagrede midler, og kan avslutte den kontoen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ikke skrevet om Åmodt, men nominasjon fikk hun også av meg, ganske høyt opp på lista også, høyere enn Hjorth (gasp). Men som du ser florerer det ikke akkurat i innlegg, vil gjerne si - det kommer med tiden, men det er jo ikke sikkert. Tilfeldighetene råder.

      To the challenge.
      Jeg så på lista over audible bøker jeg har lest, som i leseøyeblikket ikke var på storytel, men faktisk var det mange som storytel har plukket opp i etterkant. Bookerbøkene blant annet.
      Jeg leste både J og Us på audbile, begge er nå på storytel, sistenevnte dog bare på norsk. Ei bok jeg forøvrig likte godt.

      Bøker jeg har lest og likt som fremdeles ikke er på storytel, ihvertfall sist jeg sjekket.

      The People in the Trees:
      Forstyrrende om vitenskap, forskning, antroplogi og mulige overgrep. Både Labben og Linn har skrevet om den hvis du vil ha mer info.

      Americanah:
      Fordi Andoh, min absolutt, for tiden, favorittleser, leser, og Adichie er svært god. Likte ikke denne like godt som Solboka (på storytel), men verd pengene likevel.

      Blazing World
      , som jeg likte, og tror faktisk gjør seg bedre på lyd enn papir, gode innlesere, interessant om kunst.

      Burial Rites:
      Denne leser jeg på papir akkurat nå, veldig god, og sikker fin på lyd også.

      Bøker jeg har kjøpt men ikke rukket å lese
      (pga storytel), men tror er GODE.

      The Girl on The Train
      om dama som blir vitne til crime fra toget og blander seg inn, har store forventninger.

      Beyond the Pale Motel
      , om kvinne i nedadgående spiral, av ei som visstnok er en mester på ungdomsromaner (som jeg har reservert på bib. men fremdeles ikke lest).
      Mørkt. Mørkt - og Love Me Back, som høres ut til å være i samme gata.

      Dessuten alt av Atwood, som storytel bare har i forkortede utgaver. Og de 3 siste i Richelle Meads Bloodline. ST har de 3 første.

      Holder det?
      Kilden er utømmelig.
      Eg. Bonita Avenue, som jeg nettopp lånte på bib, men som er så tjukk at jeg vurderer lyd istedet.
      Eller den jeg vurderer til biorsirkel runden om Eventyrere, Wild - From Lost to Found on the Pacific Crest Trail.

      Som sagt - utømmelig -)

      Slett
  7. Takkkkkkkkk! Du er en knupp - skal lese meg litt opp på anbefalingene dine, bestille og avslutte ab. i dag :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Glemte: Nick Hornby kommer også med ny bok, kan forhåndsbestilles, Funny Girl. Kan jo være morsom.
      Hold meg underrettet om valgene!

      Slett
  8. Det ble Americanah, Dreams of Gods and Monsters, Days of Blood and Starlight, Burial Rites og The Lives of Others - og enda har jeg noen kreditter igjen...

    SvarSlett
    Svar
    1. Stålende lesestoff
      , gleder meg å se at du også har kastet deg over overnaturlig serie, det gjør min egen besettelse mer akseptabel og dagligdags. Har ikke lest Taylor.
      , men.... begynte på Girl on the train igår, ca 1,5t inn, virker den særs lovende. Verd en kreditt.

      Jeg tenkte nøye over min egen audible konto igår, nå prøver jeg å bruke opp kredittene, men det blir alltid noen til overs. Det er fint, for hvis det er noe JEG BARE MÅ HA - NÅ - tror jeg må beholde den litt til, vente til Storytel blir enda litt mer aktuell.
      (Litt bedre på norskdelen, kanskje?) Bortsett fra eldre bøker som Skram, Krogh, Nygårdshaug osv, hører jeg nesten ikke norsk der, biblioteket er fremdeles bedre.)

      Slett
  9. Bloodlines, som i Richelle Mead? Jeg må virkelig få fullført VA skjønner jeg, datt av lasset med alt annet som skulle leses. Fullføre en serie jeg, aldri i verden ser det ut for.

    Jeg har lest nesten en hel Rishøi samling, "La stå", den fant jeg faktisk igjen i en gammel veske her om dagen. Det var ha med seg rundt omkring boka mi for noen år siden. Jeg ble visst aldri helt ferdig, men jeg husker faktisk de novellene jeg leste fra den samlingen enda. Det tror jeg kanskje kan være et tegn på kvalitet. Egentlig har jeg gledet meg til Vinternoveller, men nå er jeg ikke så sikker. Den stakkars ungen med tissevått undertøy knuste hjertet mitt da du nevnte det her nå, hvordan skal det da gå med hjertet mitt når jeg leser historien i sin helhet? Grøss og gru tenker jeg! Les Rishøis Pling i bollen: fine og ufine barnerim du, så kan du le med henne. Herlig! Den er minst like mye for voksne, kan ikke helt skjønne at barna forstår alt, tror nok mye går på at rim er gøy og ikke kun på forståelse.

    I dag har jeg forøvrig utlevert en hel sms samtale på bloggen, sex og vampyrer er faktisk involvert - derfor føler jeg at det er passende å nevne det for deg ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Som i Richelle Mead.
      Gjorde du ikke ferdig VA? Du store! Den må ihvertfall gjøres ferdig før du leser Bloodlines, siden hovedpersonene er alkymist (norsk ord?) Sydney fra sisteboka. Mulig hun også var med tidligere.
      (Lite vampyrsex dog, som er like greit jeg ga opp Meads Succubussserie etter 3 bøker, og der var det by default mye djevlesex -)

      Den er fin den novella til Rishøi da, tissetruser til side, og så går det jo, sånn passe bra til slutt, ihvertfall i det ene øyeblikket vi ser. Det kan jo også være at jeg bare er hormonell og nærtaken -)

      Rim noteres, nå som jeg er satt til samelsingsdiktator på Rishøi og novellene må det research til, du så mye lettere det ville vært hvis Tiller kom til kort'n - (hvilke sladderanekdoter jeg kunne fortalt). Off to read vampyrsms.

      (Er det innleggelsesgrunn at jeg synes det er helt ok å bli assosiert med vampyrsex?)

      Slett
  10. Nei, jeg gjorde ikke det, leste de tre første bøkene mener jeg(og det er vel fem totalt?). Helt greit med lite sex når sexen er så klein, overnaturlig kan jo også gjøres bra. I First drop of Crimson av Jeanine Frost mener jeg sexscenene var ok, selv om de var overnaturlig minnes jeg at det ikke var kleint.

    Jeg er hormonell og nærtakende 24/7, så vi får se hvordan det går under samlesingen da. *snufs* Rimene hadde jo passet supert inn under researchen, da kan du sikkert overraske noen med at Rishøi kan morsomt også. Hun har for eksempel skrevet en happy ending til Inger Hagerups klassiker "Det bor en gammel baker" (på en bitteliten øy osv). Den ble jeg så glad i, etter å ha blitt traumatisert i barndommen av den triste regla om den stakkars, stakkars baker'n.

    Jeg tror det må flere tungtveiende grunner til før det blir snakk om å vurdere innleggelse ;)

    SvarSlett
    Svar
    1. Med alt jeg har av håp spør jeg nå:
      Er Blåmann Bukken, og Gamleblakken også med i denne rimsamlinga?

      Slett
    2. Nei, snufs! Kanskje de virkelig er døde? Eller kanskje NOEN bør sende et forslag til Rishøi med ønske om ny samling av rim for å gi en second chance til disse to. Blåmann klarer jeg bare ikke å synge til mine små, jeg har prøvd for eldstemann da han var liten, men det endte jo bare opp med at jeg grein. Dobbelt opp med traumer for ham pga. den sangen med andre ord, stakkars liten.

      Slett
    3. Jeg vet jo at jeg selv brukte beordre synging av Gamlebakken slik at man kunne gråte for alt som var urettferdig - (eh i verden), men utover det er det uforståelig for meg at noen makter å synge slikt på sengtekanten. Gamleblakken er det tristeste som noen gang er skrevet. Her når ikke engang Rishøi og tissetrusene opp. Til og med Blåmann er en gladsang i forhold. Eller, det tror jeg ihvertfall, siden jeg har fortrengt de verste versene. (Og vil IKKE ha påminnelse).

      Slett
    4. Vet du jeg tror faktisk ikke at jeg kan Gamleblakken, for jeg har tenkt på Kveldssang for Blakken (Fola, fola Blakken). Måtte selvsagt Google litt, for jeg forstod ikke helt hvorfor den var så mye tristere enn Blåmann. Men jeg kan ikke finne teksten til sangen du mener. Skal ikke si noe om Blåmann jeg, sånn bortsett fra å nevne at den slutter på "din".

      Slett
    5. Min feil, for sangen heter ikke Gamleblakken, men Vesleblakken. Sikker på at du vil dette nå da?

      https://www.youtube.com/watch?v=2yDXWehBQt4

      Basert på en sann novelle av Jacob Bredal Bull (som jeg aldri kommer til å lese).

      Slett
    6. Nei, etter å ha lest om Vesleblakken og Johannes Bull på Wikipedia så er jeg ikke så sikker på at jeg vil det. Tror vel forresten at den novellen slår disse andre, fiksjonstriste novellene, ned i støvlene. Kanskje ikke på kvalitet, men på autentisitet. Uff og uff for en tragedie. Blåmanns tekst blir jo nærmest for glad å regne til sammenligning. Ser forresten at sangteksten ikke forteller hele sannheten for denne stakkars Veslegutt døde noen uker senere. For en familietragedie.

      Slett
    7. Jeg visste ikke at sangen utsprang fra virkelighet, via novelle, før jeg leste wiki. Interessant, er det det de skriver om avviket mellom novelle og sang, som er det punktet som gjør at jeg mister selvkontrollen hver gang jeg hører den.
      Altså at det i sangen framstår som om hesten selv velger å gå i døden for gutten, mens novella (som jeg ikke har lest) sannsynligvis ikke fokuserer så sterkt på hestens indre liv og motivasjoner. Som barn uten kjæledyr, men med intenst ønske om, var det denne lojaliteten og uforbeholdne offeret som tok knekken på meg. Virker like godt fremdeles.

      Du har rett. Rishøi blir gladlitteratur i sammenlikning. Skjebnetilfeldighet dette, at Vesleblakken skulle blande seg inn her, i jakten på lykkelige noveller, og i all sin tragiskhet, forvandle all annen tristesse til bagateller -)

      (Hva synes du om sangen?)

      Slett
  11. Novelleutfordringen er tatt på strak arm, og jeg har kommet på opptil flere ikketriste noveller som gjør at dagen straks ser lysere ut. "A Marine Excursion of the Knights of Pythias" er obligatorisk lesning.

    The Inimitable Jeeves av P.G. Wodehouse er en hel gladsamling, og den ble lest med stor suksess da humøret og konsentrasjonen var på bunn i høst. Samlingen kommer med følgende anbefaling: "You should read Wodehouse when you're well and when you're poorly...when you're feeling clever, and when you're utterly dim. Wodehouse always lifts your spirits, no matter how high they happen to be already." En annen sier: "The ultimate in comfort reading because nothing bad ever happens in P.G. Wodehouse land."

    Jeg har oppdaget at det kan være greit å ha store Wodehouse-reserver jeg kan ty til når andre bøker (eller verden) har knust hjertet mitt. Doktorens beste tips!

    Kanskje noe av Tsjekhov også kan funke? Jeg lo i alle fall godt av Morsmålslæreren.

    SvarSlett
    Svar
    1. Line to the rescue:
      Pythias har jeg aldr hørt om, men husker jo at du flere ganger har snakket om Jeeves, men har hele tiden tenkt dette var romaner. Vet det har det meste av Jeeves på storytel, så kanskje jeg skal prøve noveller på lyd igjen. Hadde tenkt meg en kronologisk reise, men det er, som alle vet, lov å separere ut sjanger....

      Ante ikke at Tsjekhow er (var) morsom?

      Slett
    2. De fleste Jeeves-historier er romaner, men Wodehouse skapte karakteren i noen korte fortellinger. Deretter utviklet han konseptet i romanform. The Inimitable Jeeves og Carry on, Jeeves er derfor kronologisk først i serien, så da trenger du ikke å bekymre deg for det heller:) Førstnevnte er en blanding mellom noveller og roman, fordi kapitlene i de opprinnelige fortellingene er endret slik at den likner en roman. Men Carry on, Jeeves skal bestå av ti noveller (jeg vet ikke ennå, for jeg har nettopp kjøpt den selv).

      Da jeg skrev om Morsmålslæreren, beskrev jeg den som tragikomisk. Man kan sikkert overse komedien og kun fokusere på tragedien, men det virket ikke som en naturlig lesemåte for meg. Distansen til karakterene var for stor, fortelleren for ironisk til at jeg klarte å oppleve novellen som tragisk. Men Tsjekhov har vel lidd omtrent samme skjebne som Kafka; de mente å være morsomme, men ble oppfattet som blodseriøse.

      Slett
    3. Gode nyheter!
      Imitable Jeeves er herved lagt til i lesekøa på storytel, forhåpentligvis har han like positiv effekt på sjel på lyd som papir. Kanskje 2015 blir novelleåret. Hvem skulle trodd. Får vel lete i hyllene og se om jeg har noe teori liggende. Opp med erma - gode intensjoner - i teorien -)
      Kanskje litt solid faglitteratur vil få meg til å glemme at jeg fortrekker lengde og serier..?

      Hysterisk artig med morsomme Kafka, snakk om skivebom og mangel på selvinnsikt. Det er som om Munch skulle påstått at Skrik var lettbent tegneserie for barn. Det finnes sikkert de som synes han er hilarious (du?), men det er nesten like stor innleggelsesgrunn som for sterk identifisering med vampyrsex.
      (Tsjekhov noteres med rød skrift.)
      Har forresten en (kanskje 2) samlinger av Rasputin liggende, hvordan er han på lystighetsskalaen?

      Slett
  12. Jeg, i motsetning til deg, liker noveller. Men jeg liker ikke å lese de alene. Det står så mye i de. Så mye du ikke får med deg første gang du leser. Eller andre ... Hvordan er det mulig å putte så mye mellom linjene?
    jeg var med i en lesegruppe en gang hvor vi leste noveller og diskuterte. Det var givende! Kanskje jeg skal starte novellekafé?
    Jeg leste akkurat ferdig Rishøi. Mesterlig. Gripende. Opprørende. Bare en liten strime av håp. Men håpet er det. Og det er så sigelig godt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Lesegruppe/novellekafe høres ut som en god ide - og det å lese flere ganger. Det er det siste som er mitt problem - jeg leser for fort - en eneste gang, Dessverre er jeg redd dette ikke kommer til å forandre seg med det første, altfor - befinner meg i de uleste bøkers vold.

      Er helt enig i alt du skriver om Rishøi - kanskje betyr det at jeg så smått har begynt å like noveller?
      Litt. Bedre?

      Slett