søndag 28. april 2013

SENTRUMSLØPET 2013

Jeg hadde tenkt å bygge opp spenningen, med en historie pr. kilometer og ikke avsløre tiden før helt til slutt, men har en mistanke om at det bare ville ført til scrolling. 
Så right to the chase:


Offisiell tid: 55.32
Sentrumspers, ingen gåing.
Gjennsomsnittstid: 5,34/km, 10,8km/t.
Første fem på 29. Andre fem på 26.
Raskeste fart: 14,4km/t.
, og nei selv om man løper 3min raskere på siste halvpart 
betyr det ikke at man har luseløpt, bare åpnet fornuftig.


Ignorer den nervøse før-start-grimasen.
Igår løp jeg Sentrumsløpet 2013
Guess what! Jeg har lært av mine feil.
Ungikk dokøen og brukte handicappen på Peppes.
Valgte riktig sko og fjernet et lag med klær.

Det eneste feilvalget som kunne påvirket resultatet i ytterligere positiv retning var en manglende halv banan før start. Hørte på mine følgesvenner som hevdet at banan på et sådann tidspunkt ville resultere i magetrøbbel, burde istedet hørt på mitt nevrotiske indre som var overbevist om at sultedøden var nær og 10km uten næring var uaktuelt. En nevrose som førte meg rett til sportsdrikkstasjonen og all den knuffende forsinkelsen dette medfører.

Så kan man da tenke halvtomt eller halvfullt. Tapte jeg de 32 sekundene som ville fått meg under 55? Eller var de 2 slurkene med sportsdrikk årsaken til at jeg sprang 3 min fortere på siste halvpart?


 Ryktene sier at seriøse idrettsfolk hviler seg i form. Rett ut,  og målbevisst til start.



Same procedure as last year, James?
NO, duchess dear, faster, stronger, smarter, better.
Jeg hadde meldt oss på med 58-59 som forventet slutttid, noe som betydde pulje 6,  men nå som jeg er flink og smart og hører på stemmene i hodet
, også kalt siri, jannicke og raviross
, kle av det meste, og still deg mye lenger fram enn du tror du er god for - 
, stilte jeg meg først i pulje 4, for de som skulle under 50.
  • 1km - 6,11
  • Bakken. Slottsbakken. Den som holder oss våken om natta. Rolig, rolig lett på tå. Planen var å komme seg opp, med minst mulig strev, deretter rett i ryggen og minst mulig subbende til det ble nedoverbakker. For det er nedoverbakker i sentrumsløpet, mange flere enn oppover. Det var mantraet. Hele planen var glemt få minutter etter start. Det var som å stå stille på trappemaskin mens alle fløy forbi. Bakdelen med å stille seg i tidlig gruppe. Helvetes slottsbakke.
  • 2km - 5,38
  • Jeg møtte Astrid. Hun kom seilende bakfra. Fordelen med å stille seg i tidlig gruppe. Gode løperne man ellers aldri ser fordi man er treigest, tar deg igjen og sier hei. Jeg skvatt, men kom meg ut av bakketransen og fikk prustet ut noen ord. Mest svartsinn skit om hvor dårlig det kom til og gå, man er da true to character - og noe solskinnsbarn blir jeg aldri. Synes litt synd på Astrid som rødkinnet og lettbent utstrålte positivitet og løperglede, men hun parerte enhver suremine fra meg, med smil og pepp. Så så jeg på klokka og holdt på å besvime. 
  • 3km - 5,56
  • Astrid og Tone, sistenevnte hadde jeg knapt pust til å si hei til, fløy avsted, forhåpentligvis med humøret og egne løpsopplegg intakte og jeg måtte fram med første kriseplan. Kjente både syre og blodsmak k i nakken. Lykketreff at jeg la igjen pulsbeltet. Tenkte intervallpauser og alle nedoverbakkene jeg kunne glede meg til. I Sentrumsløpet ER det mest nedoverbakker. 
  • 4km - 5,35
  • Pauseløpinga hjalp, plutselig var krisa over hele parken med bein på autopilot.
  • 5km - 5,47
  • Dette har alltid vært løypas verste del for meg. Området like etter drikkestasjonen. Svak, seig oppoverbakke. Klundret til meg drikke etter 3 forsøk. Drakk 2 slurker og sklei rundt i klisset. Skoene mine er skummelt glatte. 
  • 6km - 5,31
  • Det var denne autopiloten da. Fokuserer på å ta det med ro, løfte beina, ikke snuble, ikke skli, ikke la seg lure av midt-rabatter og andre fristende grøftekanter. Midt i veien, idealspor og helt med ro.
  • 7km - 5,06
  • Den letteste kilometeren. Det var virkelig forbausende mange nedoverbakker iår. Dobbelt så mange som ifjor. Nedover skal man rulle som et hjul leste jeg på et forum. Korte rullende skritt, spare på kreftene og la tyngdekraften gjøre jobben. Enda 3 igjen. Inkludert fjorårets skjebnesvangre 8,54sving. Hjernen kan godt finne på å slø krøll på seg der. Ingen grunn til å slite seg ut.
  • 8km - 5,22
  • Kommer man seg bare opp stortingsbakken er det nye nedoverbakker. Oslo Maraton innspurten, friskt i minne, rett nedover, som et hjul. Gåsvingen. Begynner å demre for meg at det bare er 2km igjen. Gidder ikke kjenne etter om jeg er sliten. Autopilot. Cruisecontrol. Ikke stress.
  • 9km - 5,29
  • Husker ingenting fra denne kilometern bortsett fra at jeg er glad for at løypa nå er lagt om slik at vi slipper og se de som har kommet lenger enn oss. Jeg så ihvertfall bare asfalt. Tunnelvision.
  • 10km - 4,55
  • Karl Johan og oppover. Brostein. Ta det med ro. Null snublings. Helt til jeg så på klokka og så 9,5km. 500m igjen??? Hææ?? På tide og sette opp farten. Litt. Litt til. Svarte heller, får ihvertfall prøve å ta igjen han foran. Og han andre. Ok, da så fort vi kan!
  • 55,32  (5,34/km)
  • Vips var det over. Vann, banan og 2km joggings omvei for å finne igjen genseren min.
    , ser du den, blå og dobbelknytt?


 Etterpå spiste vi middag på New Dehli og diskuterte hver meter løpt
, spesielt ville jeg høre om det øyeblikket rundt 8km da jeg jeg suste forbi 8k, og forsvant mot mål.  Jeg så han selvfølgelig ikke. På 8 var transen ubrytelig.

 Det kan selvfølgelig diskuteres hvor smart et løpsopplegg med 3 min negativ splitt er, men jeg er overbevist om at en raskere åpning ville vært en katastrofe. Jeg kommer aldri til å bli av de som stuper over mål, spyr og segner om etter å ha tatt ut alt. Altfor bedagelig innstilt, altfor redd for syre og smerter.
Men: Det går fortere. Dette er den raskerste sentrumsåpningen jeg har hatt noensinne. 
Det raskeste sentrumsløpet. Og første gang jeg har snakket med noen i fart over 8.

Ufattelig at dette var samme løp og løype som ifjor.
Det aller beste var det mentale. Ingen svartekunstner fikk tak.
- opp den kneika her - deretter en laaaang NEDOVERBAKKE
, opp humpa, deretter NEDOVER.
På skinner!

27 kommentarer:

  1. Hurra! Hurra! :D Dette ble jo litt av en solskinnshistorie, bokstavelig talt. Gratulerer!

    (Adidas Energy Boost! Hadde bestemt meg for å stå i mot hypen, men da de var på beina så de på meg med store hundeøyne og måtte bare få være med hjem. Men det var JEG som løp fort altså, ikke sålene!)

    SvarSlett
    Svar
    1. Kan ikke understreke nok hvor moro det var å snakke med deg og hvor panisk jeg ble da jeg så hvor fort du fikk meg til å løpe :-)

      (Super fine, men var de verd hypen?)

      Slett
    2. (For meg som liker myk demping er de midt i blinken, men de derre greiene med bedre energiutnyttelse og sånn, det tror jeg ikke et sekund på...)

      Slett
  2. Veldig bra avslutning da!
    Du har løpt raskt på den siste kilometer'n med 4:55.
    Må ha vært koselig å møtes etterpå til middag også. Jeg savnet et slikt opplegg i går. Måtte bare tusle hjem alene.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, jeg tror slutten kom litt brått. Fikk det travelt.

      Skjønner hva du mener med bare å tusle hjem, opplevde det samme da jeg sprang dameløp i 2011. Kjente ingen og da ble det både antiklimatisk og stusselig etterpå. Alle disse endorfinene og ingen å dele med. Blir ikke det samme å snakke med folk som ikke var med :-)

      Hvordan gikk det med deg i løpet?

      Slett
    2. Løpet gikk bra :) En fin opplevelse. Skulle bare ha gitt på litt mer :)

      Slett
  3. Så stolt av deg!!!
    3 min er i overkant feigt altså - men huhei for en sterk avslutning:-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Feigt sa du? Får late som jeg ikke hørte og heller suge til meg det om stoltheten og avslutningen. Neste gang skal jeg stille meg i pulje 1, sånn at du også kan løpe forbi.

      Slett
  4. Gratulerer med både god tid og den gode følelsen. negativ splitt er utrolig bra og fornuftig, spør du meg. Neste gang blir det tid til mer enn et hei i farta! Nyt følelsen:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg skal legge inn spesial økter med dyp småprat i høyt tempo slik at jeg er forberedt.

      Gratulerer selv med godt løp!

      Slett
  5. Yeah, gratulerer med pers og supersplitt!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ditto, misunner og forundres, som alltid over gutsen og evnen til å løpe så fort som du (dere) gjør.

      Slett
  6. Imponert! Det er rart hvor mye psyken har å si, egentlig. Kjenner følelsen nevnt tidligere med å rusle hjem alene. I mitt første halvmaraton kom en-mannsjeiagjengen min for sent til å se meg løpe i mål (en hel halvtime stod jeg og spiste banan og ventet uten å vite helt hvor jeg skulle gjøre av meg) og i helgen var der heller ingen som ventet i mål. Det er litt stusselig, men sånn er det når jeg er litt for pinglete til å kreve at noen skal stå i målområdet. (Men jeg hadde i ett fall to som heiet i løypen på lørdag, da, og en hel gjeng som kom og feiret med meg).

    SvarSlett
    Svar
    1. Ahh, føler med deg.
      Etter dette dameløpet jeg snakket om stod jeg på oslo-s og spiste vaffel mens jeg selvmedlidende så på alle løpegruppene på vei til Egon. Nå skal det sies at det er min egen feil, oppsøkende sosial har jeg ikke fått taket på ennå - men det kommer -)

      Jeg tenker at heiagjeng hadde fint, men samtidig er det tvilsomt om jeg hadde fått dte med meg da jeg er svært ensporet og innesluttet i situasjonen. Høy musikk. Kanskje under maraton. Kan jo være kjekt med både støtteapparat og heiagjeng der?

      (Psyken styrer alt)

      Slett
  7. Juheeeiii! Grattis med flott løp, og for en fantastisk måte å starte løpssesongen på! :) Jeg kan kun relatere det til mitt første og eneste Ingrid-løp på 8,4 km. Jeg holdt på å dø 1 km før mål, men der stod det så mange kjentsfolk og heiet at det ville vært pinlig å gå. Dagen etter så jeg løpstiden i avisen. Husket ikke jeg sjanglet over mål. Du passerte jo med STIL og til pers! Av med hatten og resten av habitten - Im impressed!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det carbonella.
      Regner med vi ser deg i mosjonsløp etterhvert også, frøken, neinei aldri sykkelblogg, nei ivhertfall ikke sykkeløp -). Du er akkurat typen til å ta ut ALT, og sprenge alle skjema. For det ser jeg for meg trialthon og trippebirken.

      Slett
    2. HAHA - ja sta er jeg, men har (heldigvis?) et operert kne som har sagt takk og farvel til løping. Tror legen og fysioen min ville blitt lettere animerte om jeg hadde trosset alle formaninger (igjen). Alt som holder kne vekk fra direkte "slag" (løping) og fare for vridning (eks. slalom,aerobics) er akseptert. Sykling og snowboard (faktisk!) er good to go. Jeg får heller holde meg der nå, er møkkalei av krykkegange...

      Jeg får si som Per Inge Torkelsen i Den Store Stygge Idrettsboka: "Gje ungdommen alkohol før idretten tar di!" hehe.. Som voksen ser jeg jo at jeg kanskje burde ligget noe lavere i sportsterrenget da jeg var yngre med noen knær som fra fødselen av ikke har vært helt spreke. Herlig å være etterpåklok :D

      Slett
    3. Så irriterende! Knær er virkelig menneskekroppens svake punkt
      , og etterpåklokskapen den sanneste visdom.
      Godt du er allsidig og både kan sykle og suse med fjell. Veldig rart at snowboard anbefales??

      Slett
  8. Juhuuu!!! DU skinner, kjære! Gratulerer!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk
      ' som et juletrelys:-)

      Slett
  9. Jeg var mest opptatt av hvem du delte den hotellsenga med - har hørt at The Boss (som i Springsteen) er i byen, så da....

    SvarSlett
    Svar
    1. Tihihi
      , flaks for meg at det var Springsteenhelga og ikke den med Bie er.

      Slett
    2. HA HA! Det hadde vært gøy. Fikk lyst til å fotoshoppe det.

      Slett
  10. jfr. bildet altså. Han ser mørk ut han til høyre.

    SvarSlett
    Svar
    1. Njaa' nå er ikke brucern så mørk lenger da, så ganske gråsprengt ut i VG, om enn ikke like grå som han i senga. Han som også er ansvarlig for min egen spettede situasjon, min far. Han mørke, som hevder å være silverfree er min kjære, 8k. Den grå løp raskest av oss alle.

      Du stod vel å heiet?

      Slett