torsdag 25. august 2011

GÅRSDAGENS TRENING (18km)

Gjennomsnittstid - 6,43/km, temp 13+
Gjennomsnittspuls/Max - 155/174

Subb of lightning, tom kamera kunne ikke fange meg.



Gårsdagens Langtur Totalt 18,06km
Tur/retur Hestestien, (på beina 19,6km)
Dette er min første langtur i historien der jeg har seriøst og lidenskaplig har gått inn for å subbe, langsom jogg, som jeg har blitt lovet, av Astrid, skal få leggene til å male, med en etterpåfølelse av ei kort mølleøkt. Den vanlige marsjfarten jeg tvangsmessig holder, skulle brytes og det nærmere 6,30 det bedre.

Facts:
  • Det gikk jo bra, jeg holdt meg mellom 6-6,40.
  • Stoppet klokka 2 ganger. Tissepause på 2,25km og fotostopp på ca 12,5.
  • Gikk bevisst i 2 oppoverbakker, tvunget til å gå i den bratteste nedover og ble innimellom begrenset av vått, sleipt og steinete terreng.
  • Første langtur over 16km som ikke har gått flatt på asfalt.
  • Næring: Vann, xl-1 og peanøtter. Null problemer.
  • Total gange: 16min og 1,57km, mer enn ønskelig, men lite å gjøre med.
  • Hele turen tok 2,01t. Perfekt temp, regn de siste 6km, gjorde bakkene for glatte, men jeg er fornøyd og nå sikker på at jeg skal komme meg gjennom de 21 i Oslo Maraton
  • , usikkerhetsmomentet er farten. (jeg har jo et håp om bedre enn i fjor, noe som vil si under 6,08 i snitt)


Hadde jeg ikke løpt feil ville jeg endt på 17km.
Merk Bmxbanen.



MEN:
Det er vel meningen at subbing skal føles lett, som om du har mer å gå på men velger å cruise av sted fylt av løps og naturglede? Nynnende av overskudd? Ikke fordi du ikke makter løpe fortere? Sannheten er at selv om jeg løp hver km, 40s, noen steder 1 helt minutt tregere enn normalen, var det like slitsomt, leggen ble sur og bena akkurat like svake og tunge, som i 6fart. Tror dette var alt jeg hadde inne.

Positivt, hvis du leter med lupe?
Hadde regnet med at det ville bli vanskelig å holde farten de lette nedoverpartiene inne i skogen, men jeg slet hele veien. Først etter fotostoppen rundt 12, begynte jeg å merke en forskjell. Det virket som tiden suste på de siste 6, til tross for at jeg løp minutter langsommere. Det var seigt og oppover, men følelsen av kilometer som varer i timer kom ikke, tenkte aldri på å legge meg i grøfta og var aldri i nærheten av å gå, før nedoverbakken tvang meg. (yay)

Nede på asfalten ga jeg meg selv lov til å sette opp farten
, alt for endorfinene
, kan ikke løpe 18km og ende opp 'edru'.
Følte meg førøvrig overraskende pigg resten av dagen.

Etterpå:
Hadde jeg vondt i venstre kne. Hele venstrebenet har plaget meg noen uker, det er stivt fra hofta og ned og beinhinnene klager. Det går som regel over etter 2-3kms, men jeg er skeptisk. Det største problemet nå er hoftene og korsryggen, dette henger selvfølgelig sammen med kneet, så nå skal det tøyes, strekkes og, ja, ja, jeg vet, styrketrening.
Det er høst og tiden er inne.


Andre ting?

Møtte faktisk folk i skogen idag. Først en eldre syklist som holdt på skremme vannet av meg. Han kom i mot, men stoppet plutselig, trillet sykkelen av stien og bak en busk, der han ble stående å vente. Han skulle selvfølgelig bare hvile(?).

Deretter 2 superpreke joggedamer, ei med hund og hovent blikk som kom susende ned bakken, der jeg stod i bunnen og fotograferte meg selv spise peanøtter.
Kanskje det forklarer hvorfor begge så himmelfallen ut til at jeg på egne ben hadde karret meg inn i skogen. Selv etter 3 år, er det ikke en sjel som kan se det på meg, hverken i påkledning, steg eller kroppsholdning. Det var vel mer sannsynlig at jeg stod der med en pose peanøtter og lurte på hvor jeg skulle tenne på, gjemme meg etter institusjonsflukten eller grave ned pengesekken etter kioskranet.


Dame 2 hadde hotpants og hestehale, løp som ei fjær opp bakken jeg måtte gå ned - sikkert ultraløper på vei til Oslo.
- nå som jeg endelig tør løpe alene i skogen, kan de andre godt finne seg en annen skog å fly i, skjønner de ikke hvor skremmende DE virker?

Spørsmålet jeg sitter igjen med.
Bør jeg nå, med bare 3/4 uker til OM
, løpe langturer i ønsket halvmaratonfart, på asfalt?

Muligens er det bare 2 igjen.

17 kommentarer:

  1. Bra jobba! Du kan altså anbefale peanøtter som langturmat? Sikkert mer praktisk enn vafler med rømme.
    Synes du har en super fart.

    SvarSlett
  2. Jeg tror forresten at jeg har den samme foroverbøyde profilen når jeg løper...

    SvarSlett
  3. Det var en sånn liten pose med frukt og peanøtter (den orange), det eneste var at de var litt for salte, ble tørst og var redd jeg skulle gå tom for vann, usaltede er kanskje bedre. Det smaker ihvertfall bedre
    enn kjemiske gels!

    Vanligvis er jeg fullstendig krumbøyd, men jeg prøvde å spise nøtter, og man retter seg jo fresht opp når man bedriver selvutløserjogg.
    (kan jo hende det kommer noen -))

    SvarSlett
  4. Æ flire så æ hikste her :-), av situasjonen i skogen der du tror superdamene ser på deg som en peanøttspisende pyroman!

    SvarSlett
  5. Dessuten syklet jeg på jobb i dag med gjennomsnittsfart på 8 km, du er jo rene fartsfantomet :-)

    SvarSlett
  6. Seriøst; du er klar!
    Du kan selvaagt bli enda mer klar, og her er et par tips:
    1. Rett deg opp! (Du får mer luft inn og du får mer ut av løpesteget) :-)
    2. Løp 1-2 langturer til på ca 15 km, ikke tenk tempo - bare løp/subb.
    3. Litt asfalt skader vel ikke? Du må for all del ikke unngå den helt, bare begrense:-)

    OK?
    Vil deg vel:-)

    SvarSlett
  7. Thihi Solgunn, men det er både håra kår og bur der oppi i nord, (har jeg hørt), så fart er sikkert ikke direkte overførbart. Minst 3 hele på en halv, som høydetrening -)

    Siri: Jeg burde kjøpe meg et sånt torturredskap de bruker til dansetrening (har sett det på tv), metallstang i ryggen og under armene.

    Jeg tenker på det hver tur, tilleggsrytme til all musikken:
    rett i ryggen, hofta over beina, opp med haka, rett i ryggen
    + litt, yeah yeah yeah.
    Vanskelig.

    Men et par raskere turer rundt 15 skal jeg få til, i tillegg til ihvertfall en subb til, på asfalt.

    Takk for tips, du får rope de til meg hvis du ser meg i løypa -)

    SvarSlett
  8. Du er flink! Og i god rute til OM ser det ut som. I tillegg til å løpe bra, skriver du fantastisk godt;) Virkelig morsomt å lese!

    SvarSlett
  9. Takk, takk.
    Leste nettopp at du også hadde vært ut på 'utfordrende' langtur idag -)

    SvarSlett
  10. Rett rygg! Du må lese "Born to run". Jeg tenker på den hele tiden når jeg løper. Rett rygg, små skritt, smil, rett rygg, små skritt, smil. Strålende mantra.

    Ellers er du så morsom at jeg helt glemmer hjemlengselen her jeg sitter på et nitrist belgisk internat med do i gangen, ikke varmtvann, jeg er tørst men kan ikke drikke vann for da må jeg opp og tisse i natt. Æsj.

    SvarSlett
  11. Løpende flyvertinner?
    Smil til høyre, så til venstre, skuldre bak, rett rygg, hofta fram.
    (hah), bør vel legge inn en liten wedge, eh ekstrasåle i joggeskoene som siste forberedelse.

    Den boka skal jeg nok lese, lurer på om jeg så noe på tv engang, fulle meksikanere som sprang med ball over fjellet i hjemmelagede sandaler?
    Tror det var del av realityshowet
    Last Man Standing, der en gruppe briter, reiste rundt i verden for å sloss med sjeldne stammer.
    , men godt mulig
    jeg blander samme.

    (Psstt, har du sett under senga etter nattpotte? )

    SvarSlett
  12. Flinkus! Jeg ser du er smart til å variere trenings aktivitetene.Fortsett med det! Ikke bra å stivne seg fast i å bare jogge-især når du har et vondt kne.
    Svømming er en ypperlig kondisjonstrening som er så å si uten belastning for bena (og kne).

    Et(dumt)spørsmål: Får ikke du hold/sting når du spiser under/imellom joggeøkten?

    SvarSlett
  13. Ha ha, flyvertinner i sandaler!
    - Ja, det er dem, tarahumaraene, mine nye Helter.

    (Hva tror du var det første jeg gjorde? Men det er også ekstremt lytt her... Så jeg får heller bli dehydrert. Ja ja.)

    SvarSlett
  14. Sporty: Jeg burde nok vært enda flinkere å variere, i sommer har jeg stort sett løpt og nedprioritert alt annet, ikke særlig smart, og jg begynner så smått å betale.

    Astrid: Halvfulle flyvertinner i sandaler, for de helte jo nedpå konstant, før de la ivei over fjellet.

    (ja disse porselenspottene er ikke greie å håndtere -)

    SvarSlett
  15. Holder med Siri, prøv deg på ett par turer på asfalt, opp mot halvmaraton, men ikke tenk så mye på tempo. Noe av hemmeligheten er vel å ta det så rolig at du har en god opplevelse, og stiller positiv (og litt naiv) til startstreken.
    (godt jeg ikke bor i nærheten, kjente meg litt igjen i dame nr. 2...bortsett fra at bena ikke er så lette bestandig da)
    Tøy og bøy!

    SvarSlett
  16. Noen naive asfaltsturer skal jeg alltids greie, men positiv på startstreken, vet jeg ikke om jeg har inne -)

    Jeg håper du som ultraløpende hotpantsløper, forstår hvor viktig det er for motivasjonen til oss, andre, at du klistrer på ded et utslitt uttrykk når du fjærer opp bakkene. Ekstremt viktig.

    (hotpantsdamer som smiler opp bakker kan sende meg inn i ukeslange motivasjonsfunker)

    Vær ditt ansvar bevisst
    og takk for tipsene! -)

    SvarSlett
  17. Forresten:Sporty:
    Nei, jeg kan spise hva det skal være i fart -)
    , bortsett fra igår, etter å ha skylt ned ei neve valnøtter med appelsin xl-1 (ny smak for meg), ble det litt ubehagelig noen minutter, men ikke verre enn at det gikk over i den følgende nedoverbakken.

    (innså mens jeg skrev dette at diverse andre mageproblemer kan ha en klar årsak)

    SvarSlett