fredag 1. juli 2011

GÅRSDAGENS TRENING (14km)

Gjennomsnittstid - 6,41/km, temp 22+ & stekende sol.
Gjennomsnittspuls/Max - 155/170



Gårsdagens, Totalt 14,63km, på beina 15,8
Du vet hvordan det er, når man har fått seg ny løpedings, nye klær, sko eller kun fikset ny spilleliste, man må løpe, NÅ. Uavhengig av stekende varmegrader og vonde knær. I dette tilfelle overså jeg til og med tordenvarselet, så utålmodig var jeg etter å prøve den nye løpestien, 3år på etterskudd.

Jeg hadde avtalt med 3k at han skulle vente 90min før han kom syklende etter med ekstra vann , og kamera for å fotografere mor, lett til bens i terrenget. 90min var i overkant, jeg var allerede godt ute av skogen da han dukket opp. Hadde også glemt å instruere om at alle bilder skulle være spreke, flatterende og ikke nødvendigvis speile virkeligheten. Dessverre gikk han inn for en mer realistisk variant og jeg endte opp med og se ut som en aldrende, krumbøyd, 3tonns, sumobryter på de fleste.

Men han hadde vann jeg kunne helle over hodet = redemption.
Er større rumpe og kortere ben et naturlig aldersfølge?

Tar tilbake det jeg sa forleden om pastellklær, jeg får lide med svart en stund til
, men bør vel finne fram shortsen.


Et av de få godkjente, selv om jeg er uten hals og tydligvis løper med skuldrene limt fast i ørene. Ikke rart jeg er konstant støl i skuldre/nakke. Har litt over 1km igjen på bildet.

Løpinga? m/kun puls på displayet.
Mål: Pulsen skulle ligge under 160 og farten rundt 6.30.
Med innbitt, bakkegåing, flategåing, sammenbrudd og heteslag, greide jeg tallene. Føler vel ikke at det ble en suksess, til det var det altfor mye stopping, tissing og tøying og ikke minst GANGE.
Totalt gange: 1,2km & 13min.

Sprang til 7,2, bommen, og snudde. Bortsett fra monsterbakken fra 2km-3, gikk det greit, tok det med ro og prøvde å holde pulsen i sjakk. Mellom 4-7 var det mye opp og ned som økte pulsen, men jeg kom meg opp og fløt ned. Helt til jeg snudde på 7,3.

Det ble så tungt og det var så varmt. Jeg holdt ut til en bratt bakke rundt 10 og gikk deretter i alle oppoverbakker + store deler av flata. Pulsen føyk til 170 bare jeg rørte meg. På 11 stoppet jeg helt . Peptalk og tøying. Negative tanker ble fordrevet av løfter om skygge og nedoverbakker, selv om den siste nedover var ren knegift.

Redningen var at jeg måtte inn i tettere skog der sola ikke trengte gjennom, kombinert med at det nesten bare var nedover igjen, holdt jeg akkurat til jeg kom ned til asfalt. traff 3k og måtte leke glad mor på joggetur.

Positivt: Jeg er glad for at jeg oppdaget denne stien/veien. Den kan varieres både som singel tur til Eidsvoll med buss hjem, runde med halvparten asfalt, eller fram og tilbake som igår. Det er kupert og det har jeg hørt er positivt (yep). Gleder meg faktisk litt til neste gang, det må jo bli bedre. Ikke traff jeg en eneste mann med hatt heller, kun ei powerwalkdame og 1mill agressive mygg, ikke helt fornøyd med at jeg valgte å tisse midt i festlokalet.

Not so good: Måtte igjen stri med leggen de første 4, men kanskje var det oppoverbakken. Begynte å gå første gang på 2km og da skvalpet leggen allerede av syre. Har også vondt på innsiden av kneet, men merkelig nok bare når jeg tar på, eller sitter/strekker. Oppdaget det plutselig og aner ikke om det er løpe, sykkel eller whatnot relatert.

Idag? Skal vi kun lørdagsgodtsykle med en svipp innom kafeen der de serverer verdens største skolebrød, og traktorvafler.
Tips til alle som kjører forbi Minnesund en fredag eller søndag.

- helg igjen.

12 kommentarer:

  1. Men dette er jo kjempebra! Snittiden er endelig som den skal, og på bildet ser du ut til å subbe helt eksemplarisk! Gåing og tøying: check!
    (- Smerter du bare kjenner når du tar på/sitter/strekker = ignoreres)

    SvarSlett
  2. Helsvart med lang tights i solsteika ser livsfarlig ut, men på den annen side gir det en litt mystisk og svært seriøs fremtoning.Syns du ser bra ut (og overfladisk som jeg er, veier det MYE mer enn om det er prktisk, hensiktsmessig, helsefarlig osv...?!)
    Bra jobba, neste gang går det straks litt lettere, kanskje i skumringen ikledd shorts?

    SvarSlett
  3. Astrid: Takk, takk, men:
    Hvor går egentlig grensa mellom subbing og kappgang?

    Anna: Mystisk og seriøs og lidende var det jeg prøvde på, med en dash daredevil (det livsfarlige svarte ved highnoon), er ganske fornøyd med resultatet -)
    - og ja jeg bør nok rote fram shortsen, men skumring er nesten skumlere enn skog, så det sparer jeg til jeg blir like rask som deg og kan løpe fra elgen.

    SvarSlett
  4. Vask og rydd godt - tirsdag kveld sveiper vi innom dalen:)

    SvarSlett
  5. Jeg får vel da å rote fram støvsuger'n da!
    Velkommen.

    SvarSlett
  6. prøver du å etterligne johnny cash??

    rs

    SvarSlett
  7. Flott langtur!!

    Ja, hvorfor må mannfolk absolutt ta realistiske bilder, hvor lys og komposisjon er viktigere enn damas uttrykk og vinkling? Det irriterer meg grenseløst. Og hvorfor nekter de å bruke photoshop - bare bittelite grann? Når det er sagt, denne frustrasjonen er over min egen bedre halvdel. DU var flott på bildene!! Black beauty!

    SvarSlett
  8. hehe, ravi, du synes vel du var morsom nå, men kanskje du er inne på noe, kanskje er det på tide å stilfeste løpegardroben. Jeg kan bli hun som
    - runs in black -

    Marit: Så deilig nå adjektivene sitter løst! Black Beauty var som jeg skulle sagt det selv -))(yep!)

    SvarSlett
  9. Gode Gud, jogget du i den varmen?? Jeg holdt på å kollapse på den korte ruten mellom hjemmet og Bussterminalen, og jeg GIKK. I skyggen. Ikke kan jeg skylde på en koffert full av bøker, heller, for den bar jeg ikke selv.

    Men jeg har kjøpt joggesko. Og jeg skal prøve dem. Snart. Kanskje allerede på mandag. Bilder blir det ikke, jeg må skjerme meg selv for den slags offentlige ydmykelse, men du skal få rapport. Har en vag forhåpning om å komme til det punktet du nevner, hvor man bare MÅ løpe, men det virker foreløpig like langt unna som å forestille seg livet etter Gordimer.

    SvarSlett
  10. Idag er det høst, og perfekt løpevær, da sitter jeg selvfølgelig inne med Nidarposen, for håpe været holder seg kjølig til jeg er ferdig med morgendagens tur.

    Line: Det viktigste med jogging er å holde ut til du blir avhengig.

    Jeg er overbevist om at det til slutt skjer med ALLE. Det kan ta litt tid og gjøre litt vondt, men holder du ut til dopaminet overtar all sunn fornuft,

    - til du for første gang føler deg fullkomment lykkelig etter en helt forjævlig løpetur
    , er jobben gjort.

    SvarSlett
  11. Black Magic Woman!

    - Vi befinner oss akkurat der kappgjengerene får advarsel.

    SvarSlett
  12. hehe, eller kanskje kun et rompevrikk ifra!

    (mulig jeg melder overgang)

    SvarSlett