Å EG VEIT MEG EIT LAND

Min Kamp 4 (2010)
- Karl Ove Knausgård

Jeg holdt stand, satt ut bibliotekets venteliste og først ca 4mnd etter utgivelsesdato var den ferdiglest. Det er ikke så ille. Bortsett fra den første hysteriske hypen har jeg har stort sett holdt meg unna alle blogginnlegg og skriverier. Bakdelen med dette er at jeg ikke har fått med meg noen nyanser - upålitelig og tabloid var jeg forberedt på SEX, SEX og mye mer SEX - for det stod det jo i avisa (shh)

Det er gymnas, russetid og faren har begynt å drikke. Karl-O flytter til ei lita bygd i nord for å vikarierer som lærer. Han drikker og lar seg sjarmere av småjentene.

Positivt overrasket
- jada - Karl-O er opptatt av sex - piker, skam & booze, men skyr eget ukontrollerbare kjønnsorgan - et beast av en tilfeldig spyttende lama, og mesteparten av sextematikken går utpå å få denne ulmende vulkanen under kontroll - uten håndpåleggelse - man kan lure på hvordan han fikk vasket seg - dobbel usj. Perlerader av villige jenter skamdumpes og ikke før en festivalsommer i telt går følgende lys opp :
if at first you don't succeed, try, try again.

Mye mer enn sex handler det om alkohol.
- og litt om en spirende, usikker forfatterkarriere.

Farens begynnede alkoholmisbruk som raskt utarter seg - og ikke minst Karl-Os egen drikking - som speiler farens. Nå vet jeg ennå ikke hvorfor faren drikker - men Karl-O drikker seg ut av sjenanse og heminger, flyter rundt uovervinnelig og blacker ut. Han husker svært lite av slagene og fylleangsten dominerer. Først bare i helger, deretter også på ukedager.

Faren står igjen midt i boka. Årsak og virkning. Fremdeles er det hull og løse tråder, svarene kommer langsomt, farens personlighet, litt om ekteskapet, fyllesentimentalitet og utilstrekkelighet

Leste en plass, i et intervju av ForfatterK, at han hadde ment å skrive en bok om faren men ikke fikk det til - måtte ad omveier altså skrive om seg selv, for å få til ei bok om far. Husker ikke hvor jeg leste dette - så tar forbehold om at jeg kan ha drømt det :-)

Slutten
er - akkurat som i MK3 - teit men farout fornøyelig. Forfatter Knaus' versjon av tradisjonelle cliffhangere - og der jeg leste det prepubertale brystangrepet som et frampek på MK4 - får jeg gjøre det samme her - går utifra at 'peisinga* utarter seg på skriveskole i nr.5.


Selektivt og oppsummert.

• Som litterært grep ville jeg fundert heftig over bastant påstått mangel på onanering, hadde dette vært Alf I.Veber ville jeg tolket. lurt og psykoanalysert - men her - enkelt og greit - velger jeg å ikke tro på det, uavhengig av hva han prøver å få fram.
• Like lettlest og velskrevet som tidligere bind.
• Moret meg kostelig over at han beskriver seg selv som - pikelig - .
• Jeg får litt samme følelse som når jeg ser på Eia/Johansen - samme aldersgruppe, samme referanser, musikk, bøker - vi leste stort sett det samme, men har ulik musikksmak. ( liker begge Prince)
• Jeg henger på ennå og gleder meg til bok5 - men tror mye avhenger av hvordan trådene knyttes og serien avsluttes.
  
• Slutten og bok6 kommer til å farge hele opplevelsen (svært sensitiv på område).

- og det er egentlig alt jeg har å si om MK4,
4 down - 2 to go.
- VG anmeldelsen
- MK4 hos tanum.no