Hillbilly Elegy (2016)A Memoir of a Family
and Culture in Crisis
- J.D.Vance
Kilde: Storytel
Lest av: J.D.Vance
Mitt Bidrag i Biografisirkelen 23.
Kategori: Rags to Riches
På tirsdag 14:
Kulturkrasj, bokbloggstyle
Biografisirkelen tar ingen hensyn til bokbloggpris og samlesing. Vigdis må vike. Det må prioriteres. Samlesinga av Arv og Miljø har 2 uker igjen. Biografideadline er imorgen.
Man måste jämföra, som Vigdis ville sagt.
Jeg har helt til i dag trodd at 15.feb var på torsdag og har nå et stort problem. Jeg har glemt boka mi. Leste den i forsetts og effektivitetsrus tidlig i januar. Lydbok. Ingen notater. Vurderer sterkt å finne meg ei 2t bok å lese på senga. selv om elegien var god, kan bare ikke komme på hvorfor jeg likte den.
-------------------------------------------------------------
På torsdag 16
Wiggle wiggle wiggle
Brukte hele gårsdagen på å prøve å samle tankene, erindre leseropplevelsen.
Et forsøk på å klikke meg inn i biomode. The American Way.
Så ultraamerikansk tvserie. You Me Her (Ektepar forelsker seg i 25-åring. Begynte pirrende, ble så farse og deretter ufattelig teit, med cliffhanger).
Så en episode av Kakekrigen der de bakte amerikanske kaker (sirupsøte, overdådige, pecan pies and marshmallows).
Løp på mølle med påtatt selvtillit (I'm sexy and I know it..).
Ingenting hjalp.
Alt glemt. Jeg husker boka, hva som skjedde, hva den handlet om osv, jeg makter bare ikke å gjenkalle de bevingede tankene jeg tenkte underveis. Innsiktene. Det jeg burde ha notert. Det eneste skrevne, er dette avsnittet fra goodreads. (4 stjerner).
- Likte biografielementet bedre enn samfunnskritikk/innsikten. Amerikanske valgeksperter burde ha lest den ifjor, kjørt løp, men de hadde ihvertfall sluppet forvirringen. KANSKJE fjerner jeg en stjerne etterhvert, pga en ambivalens jeg ikke helt makter å plassere, KANSKJE er det bare dystopien som kommer for nære.-
Hverken bevinget eller spesielt innsiktsfullt.
------------------------------------------------------
Fredag 17? I'm working on it.
Må bare løpe og handle først.
Idag 20.feb.
Here we go.
Først
Urbandictionaries definisjon på en hillbilly.
Often used as an insult and racial slur against White folks who live in the country.
The stereotype of a hillbilly is a person who: Is a White Southerner who owns a shotgun, goes barefoot, wears a worn out floppy hat, drinks moonshine and whiskey which he makes himself, plays the banjo or fiddle, drives old beat up pick up trucks, has bad teeth, is poorly educated, has long a beard, wears worn out clothes and hand me downs, and is happy and content with what they have.
Jeg har valgt J.D Vance
Hillbillyraised i Ohio/Kentucky av besteforeldre. Mor alkoholisert. Far gone, og gone religious. Vold. Drugs. Vold. Ingen framtidsutsikter og selvproklamert white thrash. Likevel er han blant de heldige. Besteforeldrene tror på utdannelse. De drikker, sloss, men er likevel nådeløs når det kommer til lekser og oppbacking. Vance fullfører highschool, college, kommer seg inn i militæret (U.S.Marines) og, mot alle odds, Yale Law School.
Det er glansbildet. Klassereisen. Biografien.
The American Dream. America great again.
Innvevd i historien
Inne i personen
, ligger en alternativ fortelling
, basert på egne erfaringer av det amerikanske rustbeltet, mytene
, hillbillyfjellene, arbeiderklassen, mentaliteten, skjebner, generasjoner.
“Not all of the white working class struggles. I knew even as a child that there were two separate sets of morales and social pressures. My grandparents embodied one type: old-fashioned, quietly faithful, self-reliant, hardworking. My mother and, increasingly, the entire neighborhood embodied another: consumerist, isolated, angry, distrustful."
Timet til fingerspissene, mens hele verden , ingen i verden, trodde Trump, engang, skulle bli presidentkanditat, serverer Vance en slags forklaring, uten å nevne hverken populisme eller presidentvalg. Rett bok i feil tid. Den skulle ha kommet noen år tidligere. Hillary og demokratene burde lest den. Analytikerne burde lest den. Det ville sikkert ikke hjulpet det grann.
Med utgangspunkt i sin egen suksess, ser han tilbake og skisserer (retrospektvist) hvordan det kunne gått, hvordan det gikk med de andre. Kort oppsummertt; fattigdom, håpløshet, autoritetsskepsis og autonom tro på familien som maktbase. Innafor og utafor. Hva som skjer i psyken når ingen tror på deg, når det er ingen vei, hverken opp eller ut. Hvor lett det er å fraskrive seg ansvaret for eget liv/oppførsel når det man føler seg ignorert og utnyttet, uten makt til å forandre eget liv.
“What separates the successful from the unsuccessful are the expectations that they had for their own lives. Yet the message of the right is increasingly: It’s not your fault that you’re a loser; it’s the government’s fault.”
Hvorvidt man egentlig er ingnorert og utnyttet er en diskusjon i seg selv.
“If you believe that hard work pays off, then you work hard; if you think it’s hard to get ahead even when you try, then why try at all? Similarly, when people do fail, this mind-set allows them to look outward. I once ran into an old acquaintance at a Middletown bar who told me that he had recently quit his job because he was sick of waking up early. I later saw him complaining on Facebook about the “Obama economy” and how it had affected his life. I don’t doubt that the Obama economy has affected many, but this man is assuredly not among them."
Oss og dere.
Dere med penger, makt og utdannelse fra fancy skoler. Som sitter på rompa i fine dresser og skvalter med makta og vanlig folk, tror dere kan alt, vet bedre og snakker pent (ehm Hillary?), og er kommunistiske sosialister som vil ødelegge alt Amerika er og står for. Gun control. Regulations. Taxes.
Noe jeg fant meget interessant var Vance påstand om at er har sneket seg inn et slags entitlement i de yngre generasjonene (nesten som bluecollarutgaven av oljebarna). De går fra jobb til jobb, slutter og/eller får sparken fordi det er kjedelig/hardt/vanskelig (å utføre rusa)
“People talk about hard work all the time in places like Middletown. You can walk through a town where 30 percent of the young men work fewer than twenty hours a week and find not a single person aware of his own laziness.”
Klager over at at andre utnytter systemet (welfarequeens), uten tanke for at man også selv mottar støndad. That's differen, staten har jo fjernet alle jobbene. Ikke min skyld
“We’ll get fired for tardiness, or for stealing merchandise and selling it on eBay, or for having a customer complain about the smell of alcohol on our breath, or for taking five thirty-minute restroom breaks per shift. We talk about the value of hard work but tell ourselves that the reason we’re not working is some perceived unfairness: Obama shut down the coal mines, or all the jobs went to the Chinese. These are the lies we tell ourselves to solve the cognitive dissonance—the broken connection between the world we see and the values we preach."
Han har fått mye kritikk for sitatene over.
Goodreadsreviewene gir et godt overblikk, men, again, les boka først.
Mange såre tær og gjennomstakede hillbillyhjerter. Pluss de som applauderer for ny innsikt. Regner meg selv blant sistnevnte. Selv om jeg ikke burde være overrasket, som nevnt før har jeg flere (sviger)familiemedlemmer som mener sosialisert medisin kun er til for å få menigmann til å betale systemmelkernes aborter.
Men, siden mesteparten av verden aldri har vært i Kentucky er boka en kjempesuksess. En ahaopplevelse knyttet til Trump. Velskrevet, med happy ending for helten, en disneygjenfødelse av den amerikanske drømmen. Den lever ennå (for noen), man må bare jobbe hardere (få enda mer hjelp). Den ambivalensen jeg ikke maktet å plassere lenger oppe i innlegget, ligger her et sted. I det (svulstige) amerikanske.
I drømmen om at alle kan og alle får.
Som om trua på den amerikanske drømmen er det eneste som har holdt samfunnet på fote. At alle kan bli det de vil. At suksessen bare er ei hard arbeidsøkt unna. Fullstendig uavhengig av evner, ressurser og tilfeldigheter. Skjevheter og urettferdigheter. At alle sikter mot toppen. Oprah, Trump or nothing.
Eller Yale og hedgefunds som Vance.
Egentlig er det innlysende at samfunnet rakner når trua vakler.
“Barack Obama strikes at the heart of our deepest insecurities. He is a good father while many of us aren’t. He wears suits to his job while we wear overalls, if we’re lucky enough to have a job at all. His wife tells us that we shouldn’t be feeding our children certain foods, and we hate her for it—not because we think she’s wrong but because we know she’s right."
NB! Alle sitater klippet fra goodreads.
What do you expect, jeg hørte lydboka.
Han leser selv og godt.
Andre blogger: Beritleser, flere?
Know your hillbilly: pic twitter
Sirkeldeltakelse: Les ei bok i riktig kategori
Skriv et blogginnlegg
Legg igjen link i kommentarfeltet.
Har du ikke blogg holder det med en kommentar
---------------------------
Neste kategori i Biografisirkelen er:
Død (før 30 eller etter 70)
Bloggdato er 15.april 2017.
De øvrige kategoriene for 2017 finner du her:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar