Jeg mistenker det er arvelig.
Lørdag løp jeg Ti for Grete 2016
I den overskrifta ligger hele seieren.
Jeg startet. Jeg kom til mål. Kneet holdt. Magen holdt. Tida var ok.
Offisiell tid: 54.44
Skade/sytehistorie for de som ikke har vært her på en stund.
Den opprinnelige planen var under 2t på halvmaraton.
Dessverre var jeg i så god form i juli at jeg moret meg med å løpe kort og fort i asfaltbakker. Månedsrekord både på km løpt og vandret.
Selvfølgelig gikk det galt.
Hele august/september forsvant i kneproblemer. Løpekne, hoppekne, kinokne, artrosekne, overbelastetkne, hvem vet. Et venstrekne som knapt kunne bøyes, og alle følgefeil du kan tenke deg, pluss de som ikke hører hjemme noe sted (matforgiftning og tannpine). Første prøvetur på asfalt gikk mandagen før løpet og bestod hovedsaklig av gange og magesjau i skogen.
Det var så ille at jeg ventet helt til deadline med å melde meg på.
Jeg kommer aldri til å fortelle de (naboene), som har sett meg krype og humpe, tårevåt, ned bygdas bakker at jeg deltok og fullførte respektabelt. All troverdighet vil bli tapt for alltid.
2 ting jeg lærte i år:
, og forhåpentligvis tar med meg videre...
1) At jeg er ekstremt snill, dumsnill.
Jeg hadde ikke behøvd å melde meg frivillig til å løpe hele veien fra Rådhusplassen til Tinghuset, om Nationalteateret, 25min før start, for å hente mannens hotellglemte gps. Jeg burde ihvertfall ha sjekket hvor langt det var, hvor jeg kunne krysse gata, og ikke minst hvor starten var, først.
Jeg tenkte heller ikke på at det ikke var nok bare å hente klokka, den skulle også avleveres, i riktig startfelt, (pulje 3). Da skuddet gikk for pulje 1, løp jeg fremdeles rundt som ei forvirra høne og lette etter Rosenkrantzgata. Fikk omsider slengt meg over et gjerde, og måtte gå midtlinja bakover i feltet, stadig mer stresset til jeg var langt bak i pulje 3, uten tid til å komme meg tilbake til et gunstigere startpunkt.
Pulje 3 var for de som planla å løpe 50-59min. Siden jeg løp på 54, burde midt i treern vært perfekt plassering. Løgn. Ingen stiller seg der de skal. Ingen rundt meg hadde noen intensjoner om å komme seg under timen. Selv hadde jeg planlagt å være tregest framme i pulje 2. Det er tross alt bedre å være indignert over at andre albuer seg fram enn å være den som blir skjelt ut for dytting.
2 damer ropte ((BRØYT)) etter meg,
- send klage til arrangøren, her er adressen -, skrek jeg
, utvendig lot jeg selvfølgelig som jeg var lost i dundrende musikk.
Min indre Filip Ingebritsen er stor og sterk.
Det måtte bli slik. Ikke et sted var det plass nok til å lange ut, ikke det at jeg hadde langutkrefter, men det er virkelig for ille når det var først på oppløpet at det var plass til å løpe rett linje. Det ville vært en tragedie hvis formen hadde vært god nok til rekordtid.
Arrangører?
Hvorfor? Hvorfor? Hvorfor?
Hva tror dere skjer når traseen er 2 rygger smal og kun kjegler skiller den fra motgående? Jo, det blir selvfølgelig umulig å kommer rundt uten å løpe rett inn i horden av superløpere som kommer motsatt vei. Du blir fanget trippende bak en vegg av rygger, mens konkurranseinstinktet, (det er der uansett hvor vondt man har i kneet), koker, og du blir tvunget til utføre halsbrekkende manøvrer som tar seg ille ut både på overvåkningskamera og pulsgraf.
Tror dere vi suller rundt der ute ved containerne for å kose oss?
At vi setter pris på muligheten til å slå av en prat med sidemannen, om sko og sportsdrikk, når vi må stoppe på halvminuttvis i krappe flaskehalssvinger
Tror dere jeg ville løpt i Newtonsko hvis jeg hadde visst om alle grusen?
2) At oppvarming er lurt
Må være første gang i min løperkarriere at jeg har varmet opp skikkelig (dog tilfeldig). Det reddet løpet, men det var også grunnen til at jeg såvidt rakk starten og endte opp i bakpulja. Ikke tid til hverken gruing skolisseløsning eller dokø. Barmhjertig klokkehenting
= så tar vi oss noen spurtende bakkedrag dere...
Jeg var ikke klar over
hvor mye jeg hadde grudd meg og stresset over dette løpet før sekunder etter mål. Alt styret med rulling, styrking, svømming og testløping, i ukesvis, bare for at jeg skulle bli klar til 17.sept. Etter målgang var jeg aller mest lettet.
Jeg hverken brøt, gikk eller skeit meg ut. Takk og pris!
Ingenting virker ødelagt og/eller forverret.
Idag, 2 dager etter, er det vondere enn forrige lørdag, men ikke like vondt som lørdagen før der. Det er innafor. Kanskje kan jeg allerede løpe i morgen (?)
Resten?
Det var ufattelig, uforståelig varmt.
Middagen ble spist på Elias. Hotellet var Munch.
All klaging til tross, OM er gøy og jeg løper nok neste år også.
Forhåpentligvis halv eller hel. Under 2 eller 5.
You? Noen som trosset plassmangelen og satte verdensrekord?
Droppet dere indisk i år til fordel for Elias? Alle sammen? Elias er jo bare best når man skal ha fest - gurimalla for en dikterspire jeg er! Som vanlig og som nevnt en del ganger før - DU ER RÅ! Gratulerer med vel gjennomført, hadde ikke trodd det for noen uker siden når du hinket deg gjennom Oslo.....
SvarSlett(For noen uker siden i Oslo kunne jeg knapt gå normalt, så det må ha vært magi, og - skumrulling -)
SlettNo indisk i år. Ifall kneet ikke tålte løpet tenkte jeg at så kort vei som mulig til middag var det smarteste. Alle likte maten, ingen likte desserten. Trollkremen (ikke min) som ser så lekker ut på bildet under, var faktisk måltidets største skuffelse. Finnbiff, breiflabb og suppe var derimot, i din dikterånd, besten på etterløpsfesten....
Imponert over at du starter og gjennomfører i respektabel stil med den skadehistorikken!!
SvarSlettHmm, grafen din viser jo virkelig full stopp. Da fløt det lettere i pulje 2 tydeligvis, uten at sub50 ble en realitet av den grunn. (Neste år!!) Grusen var forferdelig og den nye sløyfa "ned og opp" Karl Johan er jeg heller ikke sikker på om jeg var noe særlig fan av. Fordelen er jo at det gjerne er en del publikum akkurat der, så det å stoppe og gå i bakken blir aldri et alternativ samme hvor sliten man er. Ellers må jeg hjem og øve drikke-teknikk i fart. Hadde tenkt å sløyfe drikkestasjonene, men turte rett og slett ikke ta sjangsen i den varmen det var. Ganske sikker på at jeg stiller neste år også! ;)
Ja, klart vi stiller neste år -)
SlettDet må ha vært beyond frustrerende å ha tidsmål også ble servert kø, grus og Karl Johan. Brosteinen var spesielt giftig for kneet mitt da det blir vanskeligere å kontrollere steget. Jeg er heller ingen fan av løyper der du ser motgående løpere, men skjønner at det kan være vanskelig å unngå i en trang lørdagsby. Likevel. Likevel. Løypa ifjor var ikke like trang. Litt kø var det men på langt nær like mye, dt samme gjelder Sentrumsløpet.
Å drikke i fart er alfa-omega, fra flaske, har aldri mestret mer enn en slurk fra kopp. Orket ikke drikkestasjonknuffing så jeg tok med ei miniflaske i drikkebelte, men drakk opp mesteparten i stresset før start, og måtte ha vann på siste stasjon. Like irriterende hver gang. Leste på fb at det var tomt for vann etter Botaniske på helmaraton, now, det er krise det. Har fremdeles mareritt om den bakken.
(Ikke neste år for sub50, neste gang, kommer da flere løp utover høsten...)
Imponerende! Med tanke på hvordan du skakkgikk da jeg møtte deg for et par uker siden så trodde jeg du neppe kom til å stille. Sta er du, det skal du ha! Grattis med vel gjennomført løp. Jeg bare spiser og leser...og fortrenger å skrive omtaler for tiden. Skal ta meg sammen. Mye bra lest i det siste. Espedal og Hjorth bla. - de kommer begge til å kjøre seg inn på BBP til neste år, hhv første og andreplass i nevnte rekkefølge. Tror neppe noen slår dem. Da blir jeg særdeles overrasket..
SvarSlettLeser andreboka fra Edouard Louis akkurat nå. Humm.. ikke like gripende som førsteboka nei.
Sta er riktig. Det skal svært mye til før man ikke står på startstreken, spesielt siden jeg bare løper 2 løp i året. Hadde løpet kommet ei uke tidligere dog, hadde det ikke gått. Kanskje var mageproblemene redninga, glemte å fikle med kneet. Det tar nok enda en stund før det blir helt bra. Prøvejogget på møllet nettopp, og det er tydlig at hurtigløp på asfalt ikke har gjort det bedre.
SlettHar lest Espedal, er halveis i Hjorth, og føler jeg nå har begynt å komme i gang med bokhøsten. Omtalene får komme når de kommer, hvis de kommer. Rullebladet er litt shady på området. Avsløring:: Jeg ble ikke overbegeistret for Året til Espedal.
HVA ??? Jeg må la sistesetningen der synke!
SlettInderligheten tar knekken på meg.
SlettPåtatt eller ærlig inderlighet, tror du? Jeg tror faktisk mannen er sånn inni der, egentlig, så jeg tror på inderligheten, uten at den knekker meg. Men jeg ser hva du skriver, og forstår godt hva du mener. Espedal drar begrepet selvfremstilling helt ut til ytterkantene. Jo, jeg likte den. Bedre enn Hjorth. Selv nå en del dager etter begge to ble fordøyd. Men Hjorth ligger close. Veeeeldig close til toppen. Ingen nybok fra høsten kommer nok til å rokke på disse to klare kandidatene, men ifølge Anita må jeg lese Anna og Kjærligheten av Emmanuelsen. Ok. Så må jeg det da :)
SlettFikk rotet meg inn på ebok-opplegget til Aschehoug. Funker jo som ei kule, så takk for tips! Nå har jeg ferielektyre på Kindle så det holder!
Jogg og asfalt.. Jeg drev og løp sånn før i verden, men knærne mine røk først på asfalt (kneet, ikke knærne - for å være ærlig). Uansett hvor gode sko jeg hadde så ble asfalt for hardt underlag. Har måttet finne meg alternativ trening, men det skal jeg si deg - det var vanskelig å legge volleyball og løping på hylla. Som å tygge av seg sin egen arm... Tvi tvi med knehelsa! Ta vare på dem - de skal brukes enda i flere år!
(krysser fingre og tær for at jeg slipper å tygge av egen arm, blir nok løping til de faller av av seg selv. Det er ihvertfall den overordnede planen. Må bare prøve å være tålmodig - og smart - og ikke slungre med styrke/strekk/rulla, (som jeg gjør straks ting føles bedre))
SlettEspedal: Jeg tror inderligheten er ekte og at han bare er sånn, men jeg faller av hver gang han beveger seg over i det lyriske og kobler meg kun på i det selvbiografiske og konkrete, sikkert fordi jeg er ei uforbredelig 'realitybitch' uten dybde og forståelse for poesi -).
Kjærlighetsobjektet, Silje, den Eneste, er også inderlig men der fungerer det enda dårligere.
Skal prøve meg på White Teeth nå, etterpå rett tilbake til bokhøsten, sannsynligvis Nina Lykke eller Ulset, virker meget lovende.
Bra jobba! Jeg løp ikke, men har hørt rykter om varmt vær, lite vann på drikkestasjonene og grus. Du imponerer.
SvarSlettTakk, takk.
SlettSkulle gjerne ha løpt halvmaraton da, det var liksom planen hele veien. Den magiske 2 grensa. Tar nok litt tid nå før kneet takler lengre distanser. Tålmodighet er ikke min sterkeste side. Gru-sen var gru-som -))
Gratulerer med vel gjennomført.:) (ser frem til innlegg og meninger om Arv og miljø og Året- de er også blant mine topp fire- så langt- men året er ennu ikke omme, og mye annet bra kan komme.. ) (ikke bare Solgunn som kan dikte, hihi;) )
SvarSlettTakk!
SlettNorsk 2016 så litt dystert ut ei stund, men det begynner å komme seg nå. Hjorth, FosnesH, Renberg, Øyehaug, Isakstuen, Espedal, mest bautaer, men skal da klare å finne en håndfull nomineringsverdige romaner. Fremdeles blank på åpen klasse. Linnea Myhre håper jeg også er bra.
Nå gjelder det bare å finne lesetid.
Det finnes interessate ikkebautaer også som har fått gode kritikker:Jens J. Johansson, Nina lykke, bror hagemann, Nicolai Houm og den gro skrev om forleden. Kommer en del interessant sakprosa
SlettOgså. Leser Sigd av lillegraven nå, ganske bra. Skal blogge om dikt og noveller i kveld. Høsten er ennu ung 🍁
Sakprosaen leser jeg nå dere andre har kvalitetssikret, mm, det dukker opp noe helt tilfeldig i postkassa. Romanene er førstepri. Du vet Renberg også er med - med frittgående, ehm frittstående bok om - skinn som bedrar - ???
SlettShit man! Gratulerer med vel gjennomført! Knærne mine hadde sikkert dødd. Det er jo asfalt til og med! Er du optimistisk for veien videre?
SvarSlettKnærne dine går opp og ned fjell, det kan mine bare glemme. Gikk i alle nedoverbakker på dagens rehabjogg, som jeg egentlig burde ha droppet, for uansett hvor positive jeg har vært i kommentarene over her, kan jeg nå, 2 små joggeturer etter løpet, slå fast, at, tilbakeslaget nok er større enn jeg trodde. Eller jeg er ihvertfall ikke så bra som jeg brude være. Lot meg noke lure, hey, jeg sprang en respektabel 10km, det må vel bety at jeg nå er kurert....
SlettNichts...
Oslo Maraton var tydligvis pur mind over matter, så her må jeg nok tilbake til svømmehall og hoftestyrke, som jeg beskjemmet må innrømme jeg droppet ved første tegn til bedring. Shame Shame Shame.
Optimismen råder. Tvangsoptimismen.
Hva med deg? Kurert?
Aldeles ei. Nå kan jeg ikke gå opp og ned fjell engang. Men i følge NHI skal man vente 4 måneder før man tar opp aktiviteten igjen: http://nhi.no/trening/idrettsskader/patellofemoralt-syndrom-loperkne-1208.html
Slett(Der har du øvelser også! Do it.)
Leste linken og memorerte øvelser. Men 4mnd?? Ikke rart jeg aldri blir mer, det lengste jeg satt stille var ei uke (gikk vanlig tur da). Tilleggsopplysning har oppdaget at jeg også har et problem med høyre ankel (motsatt side). Dette begynte like før kneet, så det er mulig en av de er en følge skade på det andre, selv om jeg tror ankelen er muskulær, fordi den blir bedre underveis, og er vondest om morgenen (en slags farlig stikkende smerte). Kneet blir verre underveis. Undrer meg på hva som kom først og har dratt med seg det andre, if so. Jeg oppdaget også igår at det gjør vondere i kneet å sykle enn å løpe, er ikke det rart? Eller kanskje det er fordi jeg aldri sykler?
SlettVar sikker på at du var kurert, har da vitterlig sett turer og trening på bloggen??
Spreking! Jeg våknet av at jeg hostet, og hostet da i to timer, derfor dro jeg ikke. Også søndag hostet jeg to timer mens så sluttet jeg. Men tror du ikke at jeg på toget til jobb mandag morgen besvimte! Toget ble stoppet, evakuert og innstilt på Oslo S og jeg ble sendt med ambulanse til Legevakten. Alle prøver, som hjerte, puls, blodtrykk og blodprøver var helt perfekte, så derfor var det ingen som skjønte dette, men jeg er glad jeg ikke løp - for da var det ikke det som var grunnen til at jeg svimte av. Jeg er fin nå, og jogget i går (har vondt i hofta, enda)
SvarSlettBesvimelse på toget? Ambulanse? Det høres da fryktelig farlig og dramatisk ut. Så rart at de ikke fant noenting, heldigvis, men likevel. Hadde de ingen forklaring? Høres ut som beslutning om å ikke løpe var smart, nok av overambisiøse løpere som spydde og besvimte rundt i løypa, sier ryktene, jeg så, som vanlig, ingen. Selvopptatt till the bitter end.
SlettTa vare på hofta di, det kommer flere løp i høst. Jeg håper at ihvertfall at jeg skal få kneet bra nok til å prøve meg engang til.
arvelig?
SvarSlett