mandag 16. mai 2016

SUKKERSØT BOKROSABLOGGING

Som balanse til det lysrosa; Den første boka jeg, mest sannsynlig, avbryter i år. 
60s inn og hovedfølelsen er, gedigent waste of time. Alt er galt!



Det er lenge siden det har vært et skikkelig gladskryte innlegg her, om bøker.
Av den typen alle, uansett, tror vi driver med.
Stereotypier må tas på alvor.
 Mai er skjønn og mild. Sola skinner..
, vel ikke så glad, og det er egentlig ganske overskyet, iskaldt


Her kommer: 
Kosemos og silkesløyfer.
4 av årets beste leseropplevelser!
------------------------------------------------





Spectacles  (2015)
 - A Memoir
 - Sue Perkins

Lydbok lest av: Sue Perkins
Kilde: Storytel
Kryss? Nichts





 Det er godt mulig alle vet hvem Sue (og Mel), wikilink, er og har sett standupshows og tv-episoder i årevis. Jeg fant først ut hvem hun var på grunn av min store interesse for matreality. Mastercheffing og Bakeoffs.
Hun er en av programlederne i mitt absolutt favorittkakeshow.   
The Great British Bake Off.

På Norsk: Hele Storbritania Baker.
Springpunktet for Hele Norge Baker,
Hele Sverige Baker, Hele Irland, Hele Quatar, etc etc.

Hele Norge Baker er en helt ordinær klein bakekonkurranse man kan ha i bakgrunnen mens man skriver bloggpost. Når Storbrittania baker derimot, sitter jeg klistret, med øynene, til skjermen. Det er først ganske nylig jeg forstod hvorfor.
Programlederene. Sue (og Mel).
Underfundige, intelligente, skarpe, sympatiske og koselige
, på en britisk understated, proper og godlynt måte.

So, auch biografien.
Slentrende. Fra fødsel, til Cambridge, til Mel (komipartner), radio og tv, til idag.
, med inskutte kjærlighets og hundeanekdoter. 

Det underlige er at det er ingenting som tyder på at hun prøver å være morsom, selv om hun av og til brister i latter over egen humor, eller muligens egen dumskap, og mye framstår slapstickaktig og overdrevet, er det likevel tilbakelent. Nesten tilfeldig.
Du oppdager at du vandrer gjennom skogen småhumrende.
Smilende.

Plutselig fniste jeg høyt.

 Eg:
Da hun oppdaget under innspilling av tv-show at det hadde skiftet navn fra
The World's most Interesting Roads til The Worlds's most Dangerous Roads uten at hun hadde fått det med seg.  Eller om mora som alltid trakk fram ting fra barndommen hun trodde var ansvarlig for Sue's gayness.  
No, mum, this is not why I'm gay - I think.

Også var det mye om hunder.
På den beste måten. Jeg liker folk som liker hundene sine.
-----------------------------------




The Crimson Petal 
and the White
 - Michel Faber  (2002)

Lydbok lest av:  Jill Tanner
Kilde: Audible
Kryss?  Nei
Lest fordi: Elisabeth omtalte.

Fanny Hill meets Jane Eyre.
Mer enn det burde jeg egentlig ikke si. Lydboka er på 41t og jeg er usikker på hvor mange gidder stå løpet ut hvis de viktigste plottdetaljene avsløres her.
Then again, hvorfor bry seg om de u-dedikerte.

Why indeed!
Londons viseste, mest begjært gatepike, Sugar (19), leser mellom øktene og skriver blodig kvinnehevnroman på kvelden. Tilfeldig kunde William, (en gang dilettantisk wannabe poet, nå gift, og stadig rikere, forretningsmann), takler ikke konkurransen og kjøper hennes eksklusivitet. Kept woman i lyx, før hun blir guvernante for hans eneste barn, og  forretningsrådgiver.....
Ja, selvfølgelig går det galt, men akkurat hvor galt vet vi ikke
, for slutten er åpen og oppfølger ligger i kortene

Jeg er konstant underforet på viktoriansk kostymedrama med realistisk vri.

Det er hovedårsaken på at jeg ikke fikk nok av denne boka. For forelsket til å si noe om kvaliteten. Den satte meg i en slags førpubertal bliss, der omverdenen forsvant og jeg levde med, fiktivt. Noe som selvfølgelig gjør bokkjærligheten sterkere. Lengter vi ikke alle er den tiden vi forsvant i tjukke bøker, uten forpliktelser, uten kritisk sans. Sommerfri og lesetid?

Nå tror du sikkert dette er en klassisk
mykpornografisk romanse mellom gledespiken og adelsmannen?

Skurr?
Ja, og kun for å vise at jeg var tilstede innimellom.
Jeg synes det av og til gikk for langsomt, at det var litt rart at William uten videre ansatte, Sugar som guvernante, at han ikke engang forandret navnet hennes, at hun mistet for mye identitet som lærer, (selv om det nok var intentional), at jeg skulle ønske den var avsluttende, selv om jeg kommer til å kaste meg over en oppfølger, og jeg håper at hun kommer tilbake like uovervinnelige som i starten.

Det er karikert, men det forventer man i slike bøker. Horene er smarte og elskelige, adelskvinnene manipulerende, gale, fordømmende, mennene stort sett forkastelige
, pluss unntakene, for balansens skyld.

Ja, også var det fortelleren, av den meget allvitende innblandende sorten.
Det tar litt tid å venne seg til, jeg liker det normalt ikke, men siden boka er utmerket lest, og jeg glemte hele fortelleren etter innledningen, lar jeg det gå.
, litt sånn:  hei leser, nå har jeg plassert deg i London på horehus, jeg vet du har lyst til å se hva hore nr.1 driver med, men ikke vær dum, velg heller hore nr.2, hun er nå på vei ned gata, og jeg kan lover hun er et bedre valg, skynd deg nå, hun slipper unna, run, run,


Hva jeg mente med realistisk vri?
At det bare er pent på utsiden. Pene kjoler, vakre bygninger, mens det under skjørtene syder av illeluktende kroppsvæsker og støv og skitt. Det er ikke ei seksuell, men ei kroppslig bok. Overflata er Dickens og Brönte, including a mad woman in the attic, men bak fasadene, sliter man med svette, flekker og nattpotter.

Langsomt og detaljert om potter under senga.
I 41t. 800+ sider.
Fristet?

Det finnes miniserie også, men les boka først.
Jeg skal ihvertfall lese mer Michel Faber.
---------------------------------------------



  The Tenth Man  (1980)
 - Graham Greene

Kilde: Loppis
Kryss? Nei
Typisk at jeg leste den eneste Greeneboka
som ikke gir 1001kryss.

Boka er skrevet på førtitallet, som en ide til film,  men havnet i  skuff og ble først funnet av MGM 40år senere, glemt av forfatteren. Så glemt av forfatteren at han skrev ei helt ny bok, The Third Man, basert på samme ide. Uforståelig!

Jeg ser nå for meg Greene som en masseproduserende, braindead skrivemaskin, som spyr ut side etter gullside, uten tanke for hva som står på arket. Mer talent enn han fortjener. Hele forordet gjorde meg irritert. Ingenting å henge seg opp i. Det er nok bare sjalusien. Noen kan knapt knote seg gjennom en bloggpost i måneden, mens andre skriver, har nok til å fylle skrivebord på flere kontinenter med nobelske kvalitetsord, uten å huske det..

Nok. Dette er tross alt en gladpost.

Historien:  
WW2. Frankrike.
Helten, Chavel, en rik advokat, befinner seg i fengsel. En dag får de beskjed om at 2 fanger skal henrettes, skytes, men de kan selv bestemme hvilke to som skal dø. What to do? Diskusjoner ender i loddtrekning, og Chavel blir selvfølgelig trukket. What to do? Han tilbyr alt sitt jordiske gods til den som vil ta hans plass.
Det er visstnok feil framgangsmåte.
(spoiling slutt)

Morality Tale:
Skal man godta sin lott i livet?
Er overlevelsesinstinktet moralsk forkastelig?
Hvor mye er et liv verdt?  etc og etc
, og alt det jeg ikke kan spørre om som ødelegger hele historien.
, boka er kort - 120s - men ga meg mer å tenke på enn Fabers 800.

Jeg er nå nyfrelst Greenefan
, med mye å glede meg til da det påstås at denne boka ikke er blant de beste.
-------------------------------




Kill the Boyband  (2016)
 - Goldy Moldavsky

Lydbok lest av: Barrett Wilbert Weeb
Kilde: Storytel
Kryss?  Hva tror du?

Behold ei ungdomsbok:
Uten vampyrer, varulver
eller kjærlighetsdrama.
Uten vanlig kjærlighetsdrama. Boybandsverming er ikke kjærlighet.
Eller det er en slags kjærlighet, men det kan du lese om i boka.

Dette er den morsomste mest fornøyelige boka jeg har lest iår.
Decades unna målgruppa, komplett uten boybandloveerfaring
, jeg var (er) mer eminemsk:
 I'm not mr n'sync, I'm not what your friends think, I can be a prick.
, ok, da, jeg var ganske opptatt av Prince, teller det selv om han bare var 1?

Bandet heter the Ruperts.
, fordi alle 4 guttene i bandet heter Rupert
, oppstått gjennom et realityshow
, de 4 jentene kjenner hverandre gjennom sosiale media og Ruperts konserter
, de har hver sin favoritt, of course

 Historien:
Det er konsert, jentene har rom på samme hotell som bandet
, de treffer et stk Rupert i korridoren, lidenskapen tar overhånd, og
, vel, han ender opp gagged og bundet på en stol
, og NOW WHAT???

Mørk, morsom og ambivalent.
Den feirer tenåringsjenter og deres besettelser samtidig som den vifter advarende pekefingre og viser oss hvor latterlig og tilfeldig både berømmelsen og fandyrkelsen er., eg, Apple,
som river av seg Ruperts underbukse i avsky i samme øyeblikk som det blir klart at han har forlatt bandet.

 Seriously:
The boys will inevitably disappoint you somehow. You think a girl that they date isn’t worthy of them. You think their songs could be better, that their relevance is weak. You begin to wonder why you still care so much, why you still fight their battles for them over Twitter while they themselves are sipping piña coladas on some Mexican beach, and you realize that at some point your obsession is mostly perfunctory. You’ve sold your soul to it and now you open up Tumblr and scroll because it’s hardwired in you to do it. 

Det er rett og slett ei veldig underholdende bok.
-------------------------------------------------

Terningkast 7 
og god 17.mai til alle!
Hilsen bokrosablogger'n.

43 kommentarer:

  1. Så rosbokablogger nå da? Btw- var Dicker virkelig så kjedelig? Husker jo du likte Harry Qubertsaken godt, det gjorde jeg også, så jeg har derfor vært nysgjerrig på den nye. Så enten hører jeg på deg og dropper den, eller så må jeg finne ut av det selv. Vi er tross alt ganske ulike noen ganger når det gjelder hva vi liker og ikke. Hva var det som ble helt feil?

    Ellers så har jeg lest The third man og sett filmen flere ganger. Greene var også en del på Cuba har jeg skjønt, røyka sigar og drakk rom , helt klart.

    Godt at du fikk mange lystleseopplevelser nå, og kos deg med pinsedag og 17.mai hva du enn gjør.:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Quebert likte jeg som du vet kjempegodt og da denne handler om samme Marcus Goldman trodde jeg at tonen var den samme, nogenlunde. Men nei. All humor, parodi og satire er borte. Språket er dårlig, fullt av krøkkete setninger og gjentakelser, og historien, vel, jeg er bare på s60, men så langt er det bare frampek og plattheter. Ei vanskelig andrebok i full fart?

      Hva synes du om Third Man?
      , og god 17.mai til deg også, midten er best på nasjonaldagen.

      Slett
    2. Så synd... med Dicker 2 altså.
      Ja, kanskje presset ble så stor tom en oppfølger at det ble survet sammen noe i for stor fart.

      Third man? En kuriositet:
      http://artemisiasverden.blogspot.no/2016/01/den-tredje-mann-av-graham-greene.html
      Har vel ikke så mye mer å si enn det, tror jeg.

      Slett
    3. Ahh, den omtalen har jeg da lest, likt, og sikkert kommentert også. Hukommelse som en gullfisk.
      Veldig synd med Dicker en quebert2, hadde passet utmerket denne langhelga.

      Siden det er 17.mai!
      Hurrrraaaa!!!

      Slett
    4. Ja, ikke sant..
      Leser krim i helga jeg, om menneskehandel, Jørgen Jæger i går, Bjørn Olav Nordahl i dag, senere. (begynte sent i går kveld) Bra. Har lest en 1001-bok også, Nadine Gordimer. Sløv helg. Kaldt her i midten. Men hurra 17 mai, feirer med TV i dag.:)

      Slett
    5. Og jeg har ikke lest et ord, minus lydbøker da, må begynte Lillehammerforberedelsene, starter med Ramqvist, liker det godt så langt.

      Gordimer har jeg ikke lest siden jeg brukte måneder på The Conversationist for noen år siden. Har flere bøker av henne, men det var noe med skrivestilen som tappet meg for energi. Må vel til pers igjen, har jo tenkt å lese ALLE 1001bøkene (om enn ikke iår -).

      Slett
    6. Ok, da _er_ det virkelig noe med hennes skrivestil som er litt slitsom (takk, ikke bare meg)

      Slett
    7. Du kan jo lese dette innlegget fra 2011 og se om det er - deg - eller meg - eller Nadine.
      https://moshonista.blogspot.no/2011/07/gully.html

      Slett
    8. Ja, da var jeg der inne og kommenterte..:) Det er oss og Nadine.

      Slett
  2. Åh, enn at du likte Greene! Blir litt varm inni meg, selv om jeg aldri har hørt om akkurat den du leste. Tror forøvrig dette med Greene som braindead masseprodusent delvis er sant, - som jeg har forstått det skrev han haugevis av underholdningsbøker på autopilot for å tjene penger til å skrive bøkene han virkelig ville skrive (og hatet seg selv for det), med det resultat at en del av det seriøse har sneket seg inn i underholdningsbøkene og mye av moroa i de alvorlige. Helt perfekt.

    Ellers skal jeg lese (høre) to av disse, blir mer og mer overbevist om at Perkins er rett opp min gate. De morsomste memoarene er alltid de som ikke prøver så hardt å være morsomme. Jeg får forøvrig kryss for den, non-fiction. The Crimson Petal får jeg dessverre ikke kryss for (hvis jeg ikke teller det nye juksekrysset jeg kom på, "lese alle bøker kjøpt i 2016"), men gleder meg uansett.

    XOXO
    Sukkerspinn

    SvarSlett
    Svar
    1. (Men, teller det som kjøpt i 2016, når man bare bruker audiblekreditt? Gråsone)

      Godt du sier Greene har rykte som masseprodusent, man må virkelig skrive mye når man glemmer igjen hele manuskripter i skuffer og skap. Jeg skulle til å si at jeg kan ta med denne til deg i sept, før jeg kom på at da ligger nok du og hyler etter lystgass og har liten tid for krigsdilemma. Drugs or no drugs er nok nærmere.

      Når det gjelder Perkins, løy jeg kanskje litt når jeg sa hun ikke prøver, hun vitser jo, overdriver og greier, men det virker likevel helt innafor og naturlig. Også leser hun veldig bra, det glemte jeg også å si.

      Crimson Petal er mustread.
      Den fortjener kryss, juksekryss even. Det er forbitret at den er skrevet i 2002, 2 år tidligere og den ville gitt oldiskryss.

      Slett
    2. (Eh, såklart, jeg kjøpte jo kredittene i 2016. Audiblebøker kjøpt før 2016 gir jo OTS poeng..)

      Ja, enten det eller så sitter jeg bare som en strandet hval i sofaen og finkjemmer sosiale medier med lupe (#BBP16), og lengter etter intellektuelt stimulerende samtaler(eh, rødvin og røyk).

      Fniser fremdeles litt over at du satte oldisgrensa i 2000...

      Slett
    3. Hadde jeg ikke satt oldisgrensa på 2000 hadde det ikke blitt et eneste kryss, siden alt oldis lander sent på nittitallet. Sålangt har jeg greid å karre til meg 7kryss. Det er, med raus telling, 10%.

      Angående den strandede hvalen, kjenner jeg det føles godt at andre har tatt ansvar for befolkningsveksten, mens jeg kan hengi meg til stimulanter, altså rødvinen, og - samtalene. Når har du termin? Kanskje rekker du akkurat å skvise ut og lempe over??

      Slett
    4. Nå måtte jeg sjekke. Har 10/32 pre2000 så langt i år selv, hvor av 50% er fra nitttallet og resten stort sett fra 50tallet.

      Termin først 30. september, så jeg kan jo i prinsippet troppe opp i hvalform, men må innrømme at det ikke høres spesielt fristende ut.

      Slett
    5. (Her kan du velge om du vil tolke følgende utsagn, ledsaget av
      1) mahuahauaua, eller
      2) valpelyder, Åhhhh )

      Så sent i september
      , da har du jo de beste månedene foran deg, (her mener jeg selvfølgelig i svangerskapet, ikke livet, - sistenevnte ville vært altfor brutal for et rosablogginnlegg).

      Slett
    6. Jeg hadde helt glemt det viktigste:

      STRØKSNES KOMMER

      Burde timet befruktningen bedre.

      Slett
    7. Elendig planlagt, indeed!
      Dårlig fangirljobbing det der, ikke sjekke Mortens timeplan før man lager barn. Sjekket du ikke timeplanen??

      Slett
  3. Jeg skal høre bok en, to og fire! To lagt i bokhylla på Storytel og en lasta ned på audible - perfekt og takk. Hører p.t på Outlander, og har mange bøker på vent, men ingen som jeg vet er bra - så nå begynner jeg snart på audibleboka på 41 timer.

    SvarSlett
    Svar
    1. Så deilig at dere alle lar dere friste av nattpotteboka. 3 av 4 er godkjent påvirkning! Outlander er det den som heter Enken på norsk. Isåfall leste jeg den for lenge siden (og likte), men det gjorde vel du også?

      Slett
  4. Diana Gabaldon - 30 bøker eller noe sånt, er Outlander - ....er kommet til bok 6, men det er ikke bra, men greit nok når jeg har det i ørene mens jeg driver med rydding ute.

    SvarSlett
    Svar
    1. Evighetsserie altså, og du har tenkt å lese 30 bøker, selv om du synes det er dårlig. Jammen bra jeg kom med 41t lydredning. Hurra til deg også. Du er vel allerede i bunadsskrud, med flagg, i fjæra??

      Slett
    2. Den serien har jeg også, men ikke kommet i gang med. Den har jo blitt en skikkelig kultgreie, filmet og greier.. Så du synes den er dårlig Solrunn? Har bare lyttet litt på de første to bøkene på storytel da jeg var der, men har bøkene i papir her.. Man må jo like tidsreiser og heksegreier, men det gjorde du jo med Deborah Harkness sine, men antar at Harkness er hakket mer avansert..

      Slett
    3. Ingalill: Ingen flagg, men snart i fjæra :) tar det rolig og har spist kjøttsuppe hos svigermor, og pavlova som svigersøster har bakt.
      Anita: Altså dårlig er nok å overddrive, men det er såpass langtekkelig at det ikke gjør noe om øretelefonen ramler ut når jeg går inn til hundene i hundegården og hilser på, da er det bare å ploppe øretelefonen på plass og jeg har ikke gått glipp av så mye.....

      Slett
    4. Stor sannsynlighet for at Outlander-bøkene kan være langtekkelige og smådårlige - MEN!!! Ikke sett serien? *SUKK* Eyecandy nr 1 høsten 2015 for min del! Sam Heughan er sukkersøt så det holder i første sesong ihvertfall *dån*

      Slett
    5. Serien skal sees - snart! Har sjekka ut at den ligger på viasat, og det gleder jeg meg til!

      Slett
    6. Hmmm, googlet denne Sam, og selv om han var søt nok, er jeg ikke fristet. Venter bare på nye episoder av Person of Interest.

      Slett
  5. Rosabloggingen lenge leve!

    Etter besøk i Haruhis kommentarfelt, er jeg allerede på glid når det gjeler å lese Graham Greene. Dog velger nok noe annet enn den du har lest her, mest fordi jeg har andre stående i bokhylla.

    Ellers: Det kommer ingen oppfølger til Crimson petal, selv om det ser sånn ut. Så intervju med Faber der han fortalte om alle brevene han har fått som trygler på sine knær, men han sier historien er ferdig. Det er meningen den skal slutte så åpent. (Det finnes dog en novellesamling fra samme univers, men den gir visst ingen av svarene på spørsmålene man sitter igjen med. Foreløpig innkjøpt men ikke lest for min del.)

    SvarSlett
    Svar
    1. GjelDer, greide ikke la være.

      Dessuten, tre ganger tre og hipp hipp hurra!

      Slett
    2. Nå har jeg lest gjennom kommentaren din 4 ganger og finner ikke ut hva du mener med GjelDer. Jeg har til og med søkt på - gjeller - for å se om noen har betått grov feilstaving. Uvissheten gir meg nervesammenbrudd.

      Nesten like stort sammenbrudd som vissheten om at mangelen på Petaloppfølger. Man lukter jo lusa på gangen når boka er skrevet i 2002 og det ennå ikke har skjedd noe, men jeg forstår ikke hvordan han kan la være. Latskap, says !. Jeg boikotter herved novellesamlinga.

      Slett
  6. Sånn ellers er Greene my man. Leste en god del av ham før jeg begynte å blogge. Kun lest The Quiet American ila de siste 5 årene. Som betyr at det er på høy tid å plukke ei til fra hylla. Har to uleste som venter på "en vakker dag". Ingen av dem er The Tenth Man. Kanskje like greit, om det ikke er ei av hans bedre. Sålangt har jeg likt det jeg har lest. Hurra for 17.mai og gratulerer med vel rømt, forresten (ut av bildet). Dette er første grunnlovsdagen jeg IKKE har hatt fram penklærne, ikke sett på 17.mai tog, ei heller spist pølser og drukket brus på sikkert 45 år! Dongeri, joggesko, pullover og grillings på terrassen hjemme til noen soulmate-venner. Fant ut vi var like nasjonstro der. Rødvin, blåbær på Pavlova'en og kritthvite legger ble en grei nok erstatning :)
    (De andre tre bøkene dine kommer nok ikke på lista mi, til tross for hunder, homofili og høye kaker)

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg likte Tenth Man godt, 4 stjerners, men det er den første Greene jeg har lest, og det er de andre som ikke inkluderer den blant de mest kjente, kanskje fordi den ikke er så kjent? Dessverre ligger det lite med Greene på storytel, og jeg har kun antologi i hylla. Gammeldamemusklene svikter under antologivekta. Selges i det hele tatt slikt lenger, eller er min bokhylla siste skanse for slik dumskap. (Har mange). ??

      Trodde du skulle slå på nasjonaltromma etter å ha vært i utlendighet så lenge. Rødvin på terassen er altfor kontinentalt for grunnlovsdagen. Når det gjelder egen escapen, endte den med mann på legevakt (brudd og/eller overtråkk) etter jogg i skogen. Devildog sin feil selvfølgelig, eller min, siden jeg fremdeles ikke har lært dyret proper båndetikette....

      Du må jo lese Kill the Boyband om ikke annet, den er bare på ca 6t og går i en fei.

      Slett
  7. Vel overstått nasjonaldag! Eg har feira alternativt med fjelltur og hyttekos.

    Og eg som har gleda meg stort til Quebert2! Jaja - eg seier som Anita; av og til er me ulike/uenige, så historia om denne Baltimorefamilien skal lesast, dvs. lyttast til likevel.

    SvarSlett
    Svar
    1. Mange alternataive 17.mai-ere her.

      Ja, vi er ofte uenige, så nå er jeg spent på om dere begger liker Quebert2. Den er helt anderledes, så det kan jo selvfølgelig bare være meg som ikke fikk innfridd forventningene og bare ville den skulle være som enern?? Håper dere leser den fort så jeg får tilfredsstilt nysgjerrigheten min. Jeg teller fremdeles på knappene om jeg skal fortsette, kanskje lese til 100s? Får se. Akkurat nå har jeg full stopp. Lydbøker på tur er alt jeg får til.

      Slett
  8. Disse kommentarfeltene dine tar av før jeg får sukk for meg. Når jeg har lest gjennom alt så husker jeg nesten ikke hva som stod i innlegget ditt. Jeg har ikke lest noen av bøkene eller forfatterne du skrev om, men jeg har kjøpt inn Kill the boyband og satser på å skaffe meg Sue Perkins på Audible etterhvert (gir ikke opp håpet om at lydbøker snart er tingen for meg også). Støtter 2000 som oldiskryss forresten, det kan jo ikke kalles samtidslitteratur lenger. Jeg har for første gang et eget 1001-mål, så oldiskryss får vente. Foreløpi er det de nyeste som frister. Akkurat nå virker det som nye 1001-kryss er langt unna.

    Håper du hadde en fin 17.mai og pinsehelg. Jeg har vært på seiltur i vår nye båt mesteparten av tiden, som var ganske så gøy, men lesing ble det lite av. Satser på at det blir mer av det etterhvert når jeg sitter der på kvelden uten wifi. Sånn går det når man finner en friluftsmann, men han har lokket med bokhyller ombord;-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ser deg nå for meg i full seilerhabitt (for det har man jo?, som i golf?), med barn i matrosdress og mann med heyerdahlskjegg, der du sjarmerende champagnefull synker ned i skjærgården for å lese - om boyband.
      ((jeg vil være med)).

      Kill the boyband har gitt meg igjen trua på ungdomsbøker, uten overnaturligheter, så nå sitter jeg bare og venter på Ida Jacksons siste. Tror ikke jeg gidder lese noe som helst norsk2016 før den kommer. Så langt er jeg ikke imponert over bøker utgitt, ehm, basert på de 3 jeg har lest.

      Takk for oldisstøtten!
      Ikke gi opp lydbøkene!

      Slett
    2. Den har kommet! Fikk den på jobben i går.

      Slett
    3. Spent på om den er like bra på papir.

      Slett
  9. Det Silje sa. Jeg er lost og husker bare vage planer om å protestere mot et eneste ondt ord om Hele Norge baker.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hele Norge Baker er fint det, galakser bedre enn Kakekrigen, men UK versjonen er so so much better. Men det Silje sa, det betyr vel at du også skal lese Kill the Boyband og Sue Perkins?

      Slett
  10. Sent, men godt. Jeg fikk et utrolig ambivalent forhold til Crimson Petal. Så slitsom å lese, så til tider deilig, også så irriterende innimellom. Merker jeg blir litt aggressiv av den der wordy stilen, men samtidig var det jo en fest også! Enig at det blir litt karikert, men der syntes jeg novellesamlingen klarte seg bedre. Så den kan herved anbefales! (Selv om du boikotter den)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det mest irriterende er at det ikke kommer oppfølger. 41t uten closure. Jeg ønsker meg noen skikkelig dameromangreier, der Sugar slår seg opp som beinhard foretningskvinne og kommer tilbake og tar rotta på alle, nesten alle. En superlitterær versjon av Emma Hart, kanskje? Hvis, jeg har forstått riktig, at novellesamlinga ikke sier noe mer om utfallet, kun behandler bikarakterer, er jeg urokkelig på boikotten.

      Slett
    2. Mja, den sier faktisk noe om Sugar, men mer indirekte. Kan dessuten anbefale filmatiseringen av Under the Skin, som jeg ikke har lest, men som var en underlig underlig film. Leste forresten at han skulle slutte å skrive romaner på grunn av sin kones død, så jeg føler at alt håp er ute for vår heltinne Sugar.

      (Måtte google Emma Hart)

      Slett
    3. Emma Hart er nok ikke på snobberadaren, men det var i sin tid en besettende miniserie og - hjemmetsbokklubbbok, tror jeg. Hevn. Hevn. Hevn er stikkordet.

      Fremdeles ikke solgt på novellene, men Under the Skin står høyt på leselista. Lese først. Så filmen.

      Slett