søndag 15. november 2015

DE BESTE NORSKE 2015 BØKENE?? - DEL 2.


Den øverste halvparten av kjøkkenbordbunken. Den begynner å bli farlig høy.



Jeg leter fremdeles etter Norges beste.
Full kapitulasjon til jakten og jeg skal umiddelbart slutte og gnåle om problemene med bare å lese samtidslitteratur på morsmålet. Farene jeg alltid har advart om har tatt meg igjen, og jeg vier herved resten av ferden til pliktoppfyllende lesing av årets norske. Ved å slutte å kjempe imot håper jeg å frigjøre nok energi til ei ekstra bok i uka. Resten av kryssene får bli lydbøker på joggetur.

Dette er del 2 av:   (Del 1 - finner du her.)
Jeg leser norske 2015 bøker.
Jeg forbereder meg til Bokbloggerprisen 2015
, også kalt prosjekt brainstorm.


Starter med sist leste, som jeg husker best. Planen er kortere og kortere.
Haugen med utenlandskbøker jeg har lest iår,
og deretter ignorert, får aller nådigst fungere som kvalitetssikring.

-----------------------------------------------



 Håpet og Festen  (2015)
 - Kjersti Rorgemoen

Kilde: Anmeldereksemplar Kolon
Nominering BBP15? Yes.

Varmt anbefalt av Elisabeth
, som sa at den lignet på det meste annet
, men var morsommere.



Jeg kan si med engang at jeg likte, men overhode ikke fant den morsom. Faktisk skal jeg slutte å forvente morsomheter i alle framtidige bøker. Alt jeg ser er mørket, tiden, meningsløsheten og stikket man får i hjertet når små lysglimt likevel skinner gjennom. Dette gjelder uansett hva jeg leser, kanskje det er på tide jeg slutter å klage på at norske forfattere kopierer hverandre - og legger skylda på meg selv.

Girl Interrupted
Hovedpersonen er mellomleder hos Fretexs makuleringstjeneste.  Dette innebærer stort sett å kjøre rundt og samle inne papirer til makulering, samt holde et øye med de andre ansatte som uten unntak er eks-narkomane/alkoholikere/kriminelle.

Minnet meg om da Vigdis var i fengsel i Sandefjord og alle andre satt inne for dop - eller navsvindel. Vår kvinne kunne hatt karriere. Kunne hatt familie, rekkehus og jobb i kommunen. Istedet jobber hun altså på fretex og bor etter 16år fremdeles på hybelhus. Fordi det bare ble sånn.

Eller?
Sjølv hamna eg ikkje på Fretex fordi eg treng attføring, vern eller tilrettelagt oppfølging av noko slag, det einaste samfunnsmessige hovudbryet NAV hadde med meg, var den ubrukelege utdanninga fra humaniora..... Eg ser ikkje på det som eit nederlag. For sjølv om eg studerte både lenge og vel, må eg innrømma at eg aldri såg for meg noko konkret yrke iløpet av mine læreår....
 - nei, den handler ikke om meg, bare høres sånn ut -

Men hun har valgt det selv. Er fornøyd.
Problemer oppstår kun i møtet med andre. De andre som alltid lurer på hva du driver med og tjener penger på. Jeg kjenner at dette irriterer meg mye mer enn det gjør hovedpersonen. Så mye faktisk, at jeg, med mindre alle andre samtale er oppbrukt, aldri spør, folk jeg møter. Aldri svarer, annet enn vagt og flytende. Forskjellig hver gang. Selv i tidligere tider da jeg hadde mer prangende ting å fortelle.
Nei, again, den handler ikke om meg.

Baksida, sier at det er en roman om -  den latterlige avstanden mellom det vesle livet en sitter fast i (festen?), og de store bånda som knyter verden sammen (håpet?). Etter å nettopp ha lest om det store havet og det lille mennesket, protesterer jeg. Det handler mer om det vesle livet, i den vesle byen. Snevre sirkler.
Men en fin parallell til Flatlands Vingebelastning.

En alternativ måte å takle perfeksjonssamfunnet på.
Vi bare stiller oss litt utenfor, står litt stille, stopper opp litt.
Hva var overskrifta igjen. Girl, litt, Interrupted. (yo winona).

Meeen, rene lyxfellan, sammenliknet med den hjerteskjærens boka jeg hørte på mens jeg bakte knekkebrød. Yarden av Kristian Lundgren, fattigdom i Sverige. En slags svensk versjon av Krystallslottet, der man har barn å fø, lån å betjene, men ikke får jobb hverken som makulerer eller oppvaskhjelp.

NB!  Boka er kun 90s+
, for de som bryr seg om slikt
, jeg, som bare skulle lese laaange romaner iår, bryr meg ikke.

------------------------------------------------------------------------------------------
Intensjon kort og konsist, er allerede  blåst. Brainstormstrømming.
Alt jeg kan håpe på nå er at jeg skriver kortere og kortere
, etterhvert som jeg beveger meg bakover og husker mindre av bøkene.
----------------------------------------------------


Samleren  (2015)
 - Audun Mortensen

Kilde: eBokBib/Goodiebag kombo.
Nominering? Absolutt ikke!


Moderne kunst. Moderne kriser. Tidens kunstkupp?
Samleren er en pageturner som blottstiller kunstverdenes indre logikk med kløkt, nerve og språklig overskudd. - lover baksida.
 - se nå bort ifra at jeg begynner å bli en slik - forlaget sier - blogger.

Baksida inneholder også ord som  
sjokkerende, absurd, fra konseptene og plent umulig.
Hadde jeg lest på forhånd og kjøpt pga blurb ville jeg vært sur nå. Sur.
Som det er, eBokBib and all - er jeg bare likegyldig
- og nøyer meg med å riste overbærende på hodet.

Det handler om.
Norges beste kunstkritiker, som får muligheten til å intervjue verdens største kunstner, på oppdrag av Norges mest eksentriske kunstsamlere, hvis, og bare hvis, han stjeler et maleri. Absurd?

=
Komplett irrelevant
For poenget her er for Mortensen å ytre seg.
Om kunst, kunstnere og kritikere. Kunstverden. Anmelderi.
Ting som burde interessere meg, for han har sterke meninger. Mye å si.
Ting jeg kan stille meg bak, le av, eller være (u)enig i.
Eg,  absurditeten i å kreere et kunstverk basert på kritikken/anmeldelsen.
, kritikkens detaljfokus og overtenking, selvhøytidligheten, uleseligheten, verdensfjernhet osv, far removed fra den jevne kunstelsker
, representert ved kjæresten Elin Amundsen.

Dessverre tror jeg ikke et øyeblikk på grunnpremisset, at denne selvhøytidlige, verdensfjerne mannen er Norges største/beste/mest anerkjente kritiker. Han virker for ung, famlende og usikker. Skulle dette vært keiserens (uten) nye klær, måtte hele skredderteamet sparkes.

Jeg kunne trodd han var nyutdannet, up and coming. En sjarlatan, en zoolanderisk slapstick svindler og et plott av hengslene - eller sorry - fra konseptene, for å holde oss til smussomslaget. Egentlig helt i min gate. Jeg burde likt det. Det er bare ikke gjennomført nok. Masete. Mer slitsomt enn morsomt, og den gjennomgående følelsen var bortkastet tid.

Forbehold:
Sannsynlig at de med mer kunsthistorisk/kritisk bakgrunn enn meg, vil like den bedre, for det er lagt inn et tjukt teppe referanser, både populærkulturelle og mer kunstspesifikke, går derfor utifra at jeg bare fikk med meg en brøkdel.

Kvalitetsjekk fra utlandet?
I mangel på kunstbøker, bortsett fra How to be Both, som befinner seg i en helt annen liga, velger jeg sykkeldopbøkene. Tyler Hamilton og Lance Armstrong i jubeldagene, før alt kræsjet. Ord på ord - på ord, med ingenting bak. 
-------------------------------------------------------------------------------------



Lev vel, Alle  (2015)
 - Hilde K.Kvalvaag

Kilde: Lesereks. Samlaget
Nominering? Njaa

Lest fordi jeg i sidesynet så en jublende overskrift i ei avis. I etterkant, har flere bloggere
(Anita, Tine og Monika) lest og jublet.


Selv er jeg ambivalent.

Historien:
Vimsete mor (Gunhild) tar meg seg tenåringstverr sønn (Knut) til Canada, for å følge i oldefars fotspor. Oldefar som forlot kone og 6 barn, og aldri kom tilbake. Knut har sluttet på skolen, vært voldelig i kjærlighetens navn og en bekymret Gunhild tror en tur til villmarka vill få han på rett kjøl.

Klassisk opplegg.
When in trouble - ty til hardt kroppsarbeid eller skauen..

Her er det mor som vil til skogs. Mor er også ekstremt klengete og masete. Hun skal hele tiden klappe, tafse og fiske etter betroelser. Som mor til gutt på samme alder som Knut, virker dette rart. Dvs, jeg skjønner jo at man har lyst til å klemme, stryke og vite hva som rører seg der inne, men hadde jeg selv oppført meg som Gunnhild, hadde poden satt av sted til Canada på egenhånd, ikke på jakt etter villmark men - ny familie. Muligens er det bare jeg som har svake relasjoner og fåmælt avkom.

Det handler altså om løsrivelse.
Brudd og kontinuitet (slektsforskning)
Av det verbalt brutale slaget. Det mer mor klenger, det verre blir det. Problemet er bare at når forfatter Kvalvaag viser meg at kanskje har hun gjort Gunnhild så klistrete med vilje, nettopp for å illustrere og dramatisere bånd som brytes, er det for sent. Jeg har moderen så langt oppi halsen at boka er tapt.

Når de krangler i skogen. Når hun drikker med fremmede. Faller om...
, vel når hun faller om, der opp i skogen, ble jeg litt interessert - men så var det bare for at Knut skulle få komme reddende til, sprette tilbake når hun sluttet å presse, være sterk når hun blir svak. Innskutt visdom Frihet under ansvar?

Han trengte bare å snekre, spikre og bygge litt.

Uansett, det ordner seg. De finner oldefars fotspor.
De river seg løs. Sønn vil. Mor må.
Jeg stålsetter meg for framtida.

Utlandet?
Vel, H is for Hawk, men den har jeg allerede skrevet om.
Lev vel burde hett H is for Hund.
Derfor:  Everything I never Told You - Celeste Ng
, som viser hvor ille det virkelig kan gå når man legger for stort press på sine barn.
------------------------------------------------------------------------------------------




Hvordan Elske en Far
 - og overleve.
 - Vetle Lid Larssen

Kilde: Anmeldereks. Kaggeforlag.
Nominering BBP15? Kanskje.
Mer utfyllende: Anita, Gro.


Ode til far, forkledd som roman.

Kort. Kort.
Journalist og forfatter (Vetle Lid Larssen), skriver om hvordan det var å vokse opp med kjent skuespillerfar, (Lars Andreass Larssen), så enda kjentere tv-kjendis far.


Om en sønn som:  (på Bård Torgersen vis)
Elsker og beundrer sin far på barnevis.
Elsker og vil bort fra sin far på tenåringsvis
Elsker og hater sin far som jypling.
Kommer fullstendig i skyggen av sin far som mann.
Elsker og angrer alt han sa til sin far som voksen.
, så blir far diagnostisert med Alzheimers og alt forandres.

Kapitlene er delt mellom barndom/ungdom/voksen
og årene etter diagnosen ble kjent og Lars Andreas Larssen dør.


Far min. Far min. Far min.
Jeg går ut ifra at det er et bevisst valg at alternativer som - min far - pappa - faren min - fattern - han - Lars Andreas - faderen - etc etc - er valgt bort. Usikker på hva som vil oppnås annet enn slitasje hos leseren.

Ambisjon: - så nært at det blir fjernt -
Å si noe generelt om fedre og sønner,  Ikke den type fedre som Knausgård og Renberg har, som drikker og/eller slår. Denne faren, er den gøyale, nærværende. Han med forventninger, som elsker, lærer bort og lever tett på sønnen. Så tett at sønnen må rive seg løs, ta avstand, eller i forfatter Vetles ord, begå faderdrap. Snakket vi ikke om dette isted?, hos Kvalvaag?


Egentlig synes jeg hele Vetle/Lars Andreas symbiosen er mye nærmere et mor/datter forhold, enn det tradisjonelt litterære far/sønn. Exhibit A, russerboka, Fathers & Sons, fra 1867. Sønnen reiser bort for å ta utdannelse. Far venter i spenning. Sønn kommer hjem hoven og belærende, og forkaster alt faren står for. Gammeldags. Avlegs. Far gråter. Far Vinner. Eller, vent nå - dette hører da akkurat ut som the Larssens, bortsett fra bortreisinga. Det er i første omgang far som reiser.

Mor er forøvrig fraværende, så det er ikke rart at - far min - fyller begge rollene.

Entree Alzheimers.
, som er gruelig at jeg har unngått å nevne det til nå
, og som bærer hele boka med sitt skremmende nærvær
, bildet av Lars Andreas, vandrende med frakk og lur
, opp og ned gater, skjærer i meg ennå.

Jeg mistet pusten i hvert Alz-kapittel - og brukte de i mellom til å hente meg inn.


På en måte er jeg lettet over at hele boka ikke var sykdomsrelatert.
På den andre siden hadde jeg ikke lest den if so. Dette er den første snikende sykdom boka jeg har lest med vitende og vilje - siden - - muligens tenårene. Kanskje barneskolen. Ever. Og hvis du synes jeg trekker det ut nå - aldri blir ferdig - helt uten poeng - dom - egne meninger - har du helt rett. Jeg har kjørt meg fast - alzheimers hypokonderparalyserer meg. Hjernen hakker. 

Jeg følte den. Det får holde.

Forresten: 
Ekstra artig med konflikten Larssen/Maurstad. Den andre siden av biografien.
Ekstra pluss for blikket på farens liv - nord - og fredaktivismen.
Pluss også for at forfatter Vetle står fram i all sin konservative pompøsitet. Selvinnsikt.

Utlandet?
It so happens at jeg har vært innom flere bøker med alzheimer i det siste. I flerfoldige timer i Hanne-Vibeke Holsts Kronprinsessen3. Valgkamp, der den vordende statsministerkandidaten prøver å holde forfallet i sjakk til valget er over. Et annet perspektiv enn Vetle. Fiktivt fra innsida.
(Pluss ei dikterdame i Ambjørnsens Ut av Ilden).
------------------------------------------------------



Fortellingen om Øde  (2015)
 - Ida Hegazi Høyer

Kilde: eBokBib/anmeldereks. Tiden.
Nominering? Nei.

Jeg har til nå likt alt jeg har lest av Høyer
Hele forfatterskapet. Alle 3. Dette er nr.4.
Hun har tross alt skrevet sexscener som denne:

 - For han gikk fra å være sin egen hardslitte kamp, til å bli min. Han åpnet de lange armene, kjempet som en fange etter mat, han flerret og banket og klorte og gråt, og bet meg som kjøtt eller frukt, eller fiende. Og jeg, jeg holdt ham fast, jeg holdt meg fast til ham, og han bretta ut den melkehvite huden, revnende oppetter veggene - 
Fra debutboka Under Verden. Min favoritt så langt
,  og da gidder jeg ikke å nevne at det er om dama i skogen og preteengutten.

Forventningene til Øde var høye.
Den er bygget på en sann historie som i seg selv er så sær at den neppe trenger fiksjon for å sjokkere. Første treff på google er erikstenvik.com, og dessverre er denne beretningen langt mer interessant enn boka. Når i tillegg språket hverken evner overraske eller ta over for plottet ble lesinga en seig affære.

Språket har alltid vært det som har tiltrukket og begeistret meg ved Høyers bøker. Denne gangen var det alminnelig. Som noe jeg kunne gjort selv, eller ser andre gjør hele tiden. Synonymgjentakelser etter komma. Uten rytme eller vri.
Ekstra synlig når plottet stamper.

Hva den handler om?
Leste du ikke linken over?
Tannlege trekker ut alle tennene og drar til øde øy, som etterhvert blir mindre øde enn ønsket og forventet. Enter familie med hunder. Enter gal baronesse. Enter særheter og død., og så har det alt skjedd på ordentlig...

Mest positivt?
Den vindunderlige blåfargen på coveret!
, vil du vite mer, google, halve bloggnorge + avisene har allerede anmeldt.
--------------------------------------------------------------------

Hadde tenkt å avslutte her, men slenger på 2 bonusbøker. 
Mine mest oversette sjangre. Norske ungdomsbøker og dikt.
Sånn, for, å vise at jeg ikke bare, bare, bare leser romaner.
 -------------------------------------------------------------- ------------------



Fuck Verden  (2015)
 - Monika Steinholm

Kilde: Biblioteket
Nominering? Jo.

Endelig ei norsk ungdomsbok jeg kan stille meg bak.
Heltinnen er innflytter som kjører traktor i mormors kjoler, og nekter å gi etter for overmakt og de som synes hun er rar. Høy Gilmore Girls effekt.
Elsket Gilmore Girls.

Alt og resten:  Mari og Beathe 
, begge jublende!
-----------------------------------------------------------------------



Romaner: dikt  (2015)
 - Bård Torgersen

Kilde:  eBokBib
Nominering: Usikker.

Halvlest diktallibi. Good!
Hvert dikt er synopsis til en roman.
Flere jeg godt kunne tenkt meg å lest.
Lange.Korte. Fornøyelige. Brutale.
Om:  (tilfeldig slått opp)

en far 
med en arm
forsøker å lære
sønnen sin å klappe

eller om:

en eldre kvinne
sitte i en sirkel
med andre kvinner
de fleste av dem yngre enn henne
nå er det hennes tur til å snakke
resten av romanen
er en lang monolog
en blanding av kvinnens
eget liv
hennes ideologiske
syn
på ting
boka
inneholder også
oppskrifter
på to kaker
som egentlig ikke
er oppskrifter på
kaker
men allegorier.
---------------------------------------------


Resten!
Jeg er 80% ferdig med Lundekvam,
50 sider inn i Et Ærlig Ansikt av Marcus Midré
og har satt meg fast i Helle Stensbaks Monopol.
Det er ståa midt i november.

Stabler med norskebøker har blitt lest av dere andre de siste månedene.
Jeg trenger tips om bøker som kan konkurrere med mine favoritter.
 Hvem kan slå Tellemarck?  Fotturane? Havboka?

Vatne, Slipp Hold og Eikemo er registrert. Pluss den om Island.
Jeg skal lese Kjønn/Ukjønn, Marte Huke, minst en av stad-mursteinene
, Bjørnstad, Harstad eller Kjærstad?
, og ekteskapboka til Gulliksen
, what else?
, hæh, bilder? kontekst? bibliografi? 
, google + wiki  = dette fikser du fint selv!

Vintern er her!
The End!

48 kommentarer:

  1. Du har da fått lest masse... :) Som deg trenger jeg også nå en sterk prioritering fremover. Ender stadig opp med nye norske bøker hver gang jeg går på biblioteket (der står noen jeg har lest om, gode omtaler, eller noe interessant) I dag hentet jeg Eikemos alt inkludert ( har stått på vent lenge da), og der sto novellene til Rakel Solstad (god kritikk). Jeg leverte tilbake Biregr Emanuelsens Historien om et godt menneske. Kanskje den er noe for deg? Fikk en femmer i Adresseavisen i dag, men jeg er litt mer lunken.. Jeg har så vidt startet på Strangers siste- har du vurdert den?
    Har også lånt Sigrun Slapgårds (dokumentar)roman om Anders Svarstad; Maleren... Kjekt å lese før Sigrid Undset - bio.
    Vel, så er det de jeg har i hylla, skal lese Bjørnstad før Kjærstad, mest fordi jeg spurte om og fikk et leseeks, syns jeg bør velge den først da. Skal lese Polarlegen bl.a. Og Islandboka, seff- siden jeg kjøpte den på lørdag. Har noen andre her også, så vi får se..
    Godt at du ikke avskrev Kvalvaag helt da. Mora var klengete, og egoistisk i sine forsøk på å få sønnen på rett kjøl. Ikke enkelt dette, å ville det gode, men å gjøre det som blir så feil. Jeg synes samspillet var glitrende beskrevet.
    Larsen ja.. enig om at det er godt skrevet.
    Høier- leser den på mobil innimellom, så langt ganske interessant, men nå kommer det folk til øya. Jeg synes også språket hangler litt innimellom, så jeg stusser, stopper opp. Adresseavisen ga den en toer i dag, synes forlaget gjorde en elendig redaksjonell jobb. Mens andre aviser har rost den til skyene med femmer og seksere.. Så mye for _seriøs litteraturkritikk_ du. ;)
    Jeg er spent på hvilke bøker du velger å lese foruten de du lister opp... Det er snart jul.:) Rorgermoen må jeg kanskje ta med meg fra bib, en dag..

    SvarSlett
    Svar
    1. Jo da, vi leser, men sammenliknet med alt vi går glipp av er det som en dråpe i havet. Noen ganger tenker jeg at vi burde planlegge bedre. Delegere slik at vi rekker over større deler av utgivelsene. Dvs, vi gjør jo det i mindre skala, med jeg føler meg likevel svimmel når jeg tenker på alle årets bøker jeg ennå ikke har hørt om. (Legg til resten av verden og galskapen har aldri vært nærmere, og dette bare innenfor permene.)

      Emanuelsen og Stranger har jeg lagt bort. Stranger fordi jeg har hørt mye negative om sisteboka. Spikern i kista var denne anmeldelsen av Indihjerte
      http://indiehjerte.blogg.no/1444066508_fl_noe_da__om_det_som.html
      Emanuelsen fordi jeg fremdeles innbiller meg at han ikke er en forfatter for meg. Skjønner ikke hva det er.

      Kjærstad har jeg liggende, både i lyd og nett, og hadde jeg ikke fått tilbake telefonen min - ville det vært rett på ripp/mp3 nå - som det er blir den sikkert levert tilbake til bib. uhørt. Ville tatt meg ei hele uka bare å finne mp3-spilleren. Kanskje det blir Bjørnstad istedet. Han er ny for meg. Kjærstad har jeg likt før.

      Kvalvaag: Ikke helt på bærtur, men mye skurr. Hva med det hundebittet feks - bare et frampek på moras betennelse? Betennelse som magisk flyttet seg fra sønn til mor. Jeg er uenig med deg angående det glitrende samspillet, men jeg følte frustrasjonen - for de er virkelig håpløse å snakke med disse tenåringene - og de vil ihvertfall ikke snakke med mor -)

      Rorgemoen er så kort at du leser den i kaffepausen. Ingenting å vente med. Men Anita, Tellemarck?? Jeg har fremdeles ikke kommet over skuffelsen.

      Slett
    2. Joda, vi prøver. Jeg har prøvd å være nøye m planlegging og utvelgelse, men faller stadig for lysten til å lese så mye mer... og d som skjer, tror jeg, er at det oppstår en slags metthet og et sug, etter mer. Det blir mye likt, mye lik tematikk i norsk samtidslitteratur blant jevngamle forfattere. Kanskje skulle jeg lest Liv Køltzow og Wenche Muhlheisen i Stedet? Btw- Bjørnstad skriver vanligvis lett og godt. Men murstein er murstein og jeg har enda igjen 500 sider på Magnet. Harstad tror jeg må leses på skjerm siden boka er så tykk. Jeg har også Sommerfuglene av Jon Magnus liggende, den har jeg tro på. Tenkte å ta den m på ferie i desember. Linken til Stranger åpner jeg senere, siden jeg er midt i boka. Har lest godt og middels godt om den tidligere. Emanuelsens siste roman er helt annerledes enn den forrige. Nå er d dop og fortid som møtes i nåtid og samtid og ambisjoner, løgn, ekteskap, drømmer som knuses etc. Tellemarck? Teller ikke for meg, dessverre... Men Behns noveller reserverte jeg på ebokbib for noen uker siden, utrolig populær sikkert.. Kaffepauser? Nå er d lunsj, det sosiale forplikter ---

      Slett
    3. Arghh, glemte helt å nevne Pelikanbøkene i innlegget. Snekkerboka og Kenneth Moe, har såvidt begynte på førstnevnte og den er absolutt verd en nominajson i åpen Klasse. Moe er debutant, der kanskje det mest bemerkelsesverdige er at han har Knausgård som redaktør. Så han lese på arrangement og det virker ung-selvhøytidlig-mann-aktig - men med promise og forhåpentlig tvist.

      Alt ligner på alt annet - det er en av grunnene til at Tellemarck er en sånn hit i dalen.

      Kuriøst: Hvorfor er det ingen bokbloggere som leser Knausgård eller Michelet?

      Slett
    4. Det jeg har lest av omtaler av Høsten og Vinteren frister ikke meg så mye. Ang Michele så er det en hel serie, som ikke appellerer så mye til meg. Men Macody Lund som Gro nevner, er en bok jeg også likte godt.høyt på lista min fortsatt, den og Vatne og Kvalvaag og Flatanger og Gøril Gabrielsens Din, alltid. Og et par Krim: Dalens Nødhjelp og Berg Holms Stjerner over, mørke under. Er d rart d blir vanskelig?

      Slett
    5. Flatland er blant mine favoritter.
      De nye Knausgård frister ikke meg eller, ennå, etterhvert, kanskje, det samme med Michelet. Jeg tror det er bøker som man kan bli hekta på bare man kommer igang. Ikke for at jeg har var overvettigest for hans tidligere bøker (bare lest 2).

      Glemte også å si at jeg skal lese Liljekonvallpiken.

      Slett
    6. Spent på hvordan du vil like Liljekonvallpiken..

      Slett
  2. - Biografien om Dumdum Boys; egnar seg for langlesing.
    - Sommerfuglene i Armero; erindringar og reiseskildring frå Jon Magnus. Kjempefin.
    - Nyaste Nygårdshaug; melankolsk og underfundig, berre 288 sider.
    - Nyaste Hoem; dersom du har lest Slåttekar i himmelen.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg noterer, og funderer!
      Sommerfuglene har jeg ikke fått med meg, den skal jeg se etter. DumDumBoys er vurdert. Nygårdshaug er vanskelig for jeg foretrekker Drum. Utenfor Drum har jeg kun lest Klokkemakeren og den første Miloboka. Helt greit, men ikke sånn at jeg hopper opp og ned for å kaste meg over resten.

      Hoem burde snart dukke opp på storytel. Har ikke lest den første. Men alt blir så mye lettere tilgjengelig, hvis de dukker opp i storytelbokhylla.

      Angående reiseskildringer, har du lest den fra Island - som heter Island - iflg.. Line er den fornøyelig/lærerrik, og Anita ar vel på et arrangement med forfatteren og ble overbevist. Har stor tru på den boka.

      Slett
    2. Island notert, artig kar han Mimir.

      Slett
  3. Jøje meg sånn som du leser :)

    Jeg har lest Petter Stordalen boken, omtale kommer i dag, og leser en ungdomsbok, siden jeg ikke hadde noe annet da jeg tok toget i går. Men skal starte med Høyer etterpå.

    Står på liste for å låne Loe på ebib, får Håpet og festen til helgen i tillegg til Behn boken, så det skal leses ja. Tror jeg hopper over Monopol på denne siden av jul, siden få har lest den og den neppe blir nominert.

    Ellers så er Slipp Hold en god ungdomsbok, og jeg burde lese Fuck Verden.

    Jeg har for liten tid merker jeg...For jeg skal lese en biografi og en nobelbok i tillegg...

    :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det går unna!
      Glemte å nevne Behn i innlegget, men står i kø, på eBokBib, etter sterkt påtrykk fra Marianne. Høyer kan du godt hoppe over, Monopol også, skal lese den ferdig, men den er fryktelig lang, og så langt er språket så dårlig at jeg ikke har fått med meg plottet. Eller kanskje det var omvendt, plottet går så langsomt at jeg irriterer meg over språket.

      Slipp Hold, greier seg fint uten meg, det tror jeg også Biene og Vatne gjør, men kanskje leser jeg sistenevnte likelvel, siden dere liker den så godt.

      Det er selvfølgelig helt unøvendig å nevne - men biografi trumper norskelesinga. Sa hun - og håpet at ingen sjekket høyremargen, der norskesammenbruddet plutselig ble synlig.

      Slett
    2. Jeg tror det går fort å lese Høyer, og siden jeg lånte boken av Elisabeth i går og jeg likte hennes forrige bok, så skal jeg lese den.

      Biene hopper jeg over også, men jeg anbefaler Macody Lund, den er god. Monopol hopper jeg glatt over foreløpig, selv om du var snill og plukket den ut for meg på BB-treffet.

      Og dame med hatt skal leses til 15/12. Jeg har vært med på alle rundene til nå, så jeg holder ut :)

      Slett
    3. Macody Lund, kommer stadig opp, men jeg later som jeg ikke ser det. Nysgjerrig på hva du synes om Stordalen - og snart må jeg også finne meg ei dame med hatt.

      Slett
  4. Marit Kaldhol sin Zweet er også en god ungdomsbok! Har kun lest Fuck verden av disse, men holder på med Håpet og festen. Ble ikke fristet av de andre. Begge de UKP-bøkene jeg har kommet i gang med, Håpet og festen og Mørk materie av Tormod Haugland, skulle være morsomme i, men nei, jeg synes ikke de var det, og jeg er jo vestlending tross alt. Jeg synes forsåvidt at akkurat den scenen i H&f der hovedpersonen kopierer ansiktet med øynene åpne var veldig morsom.

    Jeg er glad for at Gulliksen sin er med på UKP-nominasjonen, for den har jeg tro på. Redd barna er også med som jeg har sett flere bloggere skryte av, og Alice A4 er norsklæreren sin favoritt foreløpig.

    SvarSlett
    Svar
    1. Nei, dette er egentlig et innlegg av treer-bøker, tror faktisk jeg har gitt alle 3 på goodreads, av de jeg har rukket å gi stjerner. Bortsett fra Mortensen, den er klart svakere enn resten. Likevel liker jeg Rorgemoen mye bedre enn de øvrige. Treerbaggen er gedigen.

      Ble nå plutselig fornøyd med meg selv. Var litt nedtrykt mens jeg skrev fordi det ikke var superbøker noensted. Kan det virkelig være at jeg leste årets beste roman allerede i februar (Tellemarck)? Men har jo hevdet før at det er en uting at jeg bare skriver om elsk/hat bøker. Middelmådigheten trenger også en stemme -))

      Jeg har også tro på Gulliksen. Har vært litt ekteskapskluss blant de jeg har lest iår. Redd Barna ligger på bordet foran meg. Men hørte forfatteren lese for noen uker siden og slo den fra meg - hørtes akkurat ut som alle andre u-perfekte mødre bøkene jeg har lest de siste årene. Kan selvfølgelig ta feil, og muligens leser jeg den likevel.

      Zweet er det lenge siden jeg har hørt noe om. Faren er her stor for at den blir bortglemt. Alice A4 hadde JEG glemt. Takk for påminnelsen.

      (Hvordan går det forresten med UKP? Gøy?)

      Slett
    2. ja, treerbaggen er så stor at det ofte kjennes poengløst å gi karakteren. Firerbaggen er også ganske stor, selv om en del bøker jeg ga fire tidligere hadde fått tre nå. Det er mulig du har rett i Tellemarck, og at den bare har blitt glemt av alle prisutdelere, men jeg tror ikke jeg rekker å lese den.

      UKP er gøy så lang, snart to bøker inn. I morgen skal jeg ha samtale med de elevene som har lest Tormod Haugland sin bok, så det blir spennende. Handler om 52-år gammel mann med farskompleks og som bor alene. Hørt det før? Er nysgjerrig på hva elevene synes. Ellers så er jeg glad for at jeg ihvertfall ser ut til å få lest en novellesamling før nominasjonen til bbp, og kanskje også to diktsamlinger, selv om jeg skyver de litt foran meg merker jeg. Laila Stien, Rimbereid og Anne Elisabeth Hansen er også nominert. Elevene sliter med sistnevnte og det er jeg redd for at jeg også skal gjøre. Lyrikkangsten setter inn og jeg overlater ansvaret til norsklærer.

      Slett
    3. Tormod Haugland får noen andre lese. Har nå fått nok av fedre - og mødre - for en stund, til og med de som bare er nærværende i form av komplekser. Hadde Askildsens noveller vært om far dog - skulle jeg lest - bare for å se om disse kompleksene arter seg anderledes når sønnen er sjuende far i huset. Se der - kom enda ei bok jeg hadde glemt. Novellene. Også Laila Stien hadde jeg glemt. Vi burde straks fjerne oss fra tastaturet og begynne å lese.

      Slett
  5. Altså.

    Du leste nok årets beste allerede i februar. Ingen av disse frister (selv om jeg vurderer festen, mest pga kul forside og lavt sideantall). Eller kanskje romandiktene.

    Fant en diktsamling som het et eller annet med atlas, som jeg hadde lyst til å lese, men biblo hadde den kun som e-bok og jeg boikotter (nekter å lese på mobilen), så det blir neppe noe av. Står som når 58 i kø på Flatland. Har lyst til å finne min egen misjonsbok på tampen, men vet ikke om jeg har kapasitet (ref. 26 gjenstående kryss) til å utforske. Jeg kommer uansett bare til å stemme på bøker jeg elsker, lurer på om det er trenden? Eller stemmer man på alt som er ok+?

    SvarSlett
    Svar
    1. Hvis misjonsboken din blir en roman, er jeg all ears. Særlig nå på tampen. Å stemme på bøker du elsker er opplagt det smarteste. Inntil du oppdager at dine ok+ ble danket ut av bøker du hater, fordi du ikke stemte på ok+.

      Tips: Se for deg at ok+ boken du vurderer å stemme på vinner prisen. Kan du leve med deg selv?

      Slett
    2. Så langt er jeg teamtellemarck i romankategorien.

      Lurer på om jeg faktisk ikke kan leve med å stemme fram ok+, selv om jeg får helt angst ved tanken på at en hatbok skal vinne (men et poeng er at jeg sikkert ikke kommer til å rekke å finnen noen hatbøker, sånn i og med at jeg bare skal lese seks norske og har (nesten) elsket to av tre så langt).

      Slett
    3. Faen, jeg hadde håpet å slippe Tellemarck. Men du liker, Elisabeth liker og Ingalill liker. Three counts, you're in or out. Og jeg har den ikke i hylla, mens klokken tikker mot nyttår. Hvem er de andre to du har lest? Hvilken var elsk og hat?

      Slett
    4. Strøksnes og havet = elsk (ofc)
      Høyer og den øde øya = hat (eller, egentlig bare veldig veldig uengasjert, og litt irritert)

      Slett
    5. Haruhi: Første året stemte jeg bare på elsk (Renberg) og endte opp med stemme på ei eneste bok. Riktignok hadde jeg bare lest 5, men flere av de 4 resterende kunne beskrives som ok+. (eg Langeland).

      Ifjor fylte jeg ut romanlista - med alt fra juhhuuu til ok. De 7 beste jeg hadde lest enkelt og greit. I Åpen Klasse ble det bare 4. Var mye mer fornøyd med kortlistene ifjor enn året før - og tar det dermed som et bevis på at - hvis bøkene er ok fyller man ut. Det blir jo mer poeng til toppen uansett.

      Et verre scenario enn det Line beskriver er hvis det ene poenget Morten/Mørten ikke får, fordi noen ikke har satt han på 7 plass - er det som holder han/de utenfor kortlista - ((GASP))

      Jeg ser for meg at en misjonsbøkene dine sikkert er en av de lange (stadene) - i god Dickens ånd. Sikkert Harstad. Romandiktene egner seg forresten utmerket på telefon - det eneste som gjør det.

      Slett
    6. Glemte:
      Line - hoppe - over Tellermarck??
      Et øye for et øye (ville Frank sagt)
      En favoritt for en favoritt sier jeg
      - ergo leser eg nå ikke Vatne før du leser Øen.

      Slett
    7. Hm, det første året stemte, leste og elsket jeg bare en bok (og den vant), så det funket jo utmerket, selv om jeg innser at det ikke kan være en trend (med mindre alle leser Strøksnes NÅ). Hvis jeg skal stemme på "de sju beste" romanene jeg har lest, må jeg jo stemme på ALLE jeg har lest, og ta med Høyer, så det går ikke. Blir litt andre spilleregler når jeg leser så lite.

      Ja, Harstad. Den frister, bortsett fra det opplagte (+ at det sikkert er milelang biblokø på den også, og jeg nekter å bruke penger på det her...). Kan man få permisjon fra jobb, for å fullføre lesemål mon tro? Velferdspermisjon.

      Mobildikt notert, skal gjøre et forsøk.

      Slett
    8. Jeg har stemt på de jeg synes er ok ++ også, av grunner nevnt under her.... Kjedelig hvis ok++boka ikke kommer med , men noen du ikke liker istedet, fordi den manglet den ene stemmen. Bruk stemmeretten, sier jeg. Men da må man selvsagt ha lest nok gode bøker som fortjener en stemme..ikke alle gjør det.

      Slett
    9. Haruhi: Hva irriterte deg med Øde-boka til Høyer? *Nysgjerrig* Ferdig med den selv i dag.

      Slett
  6. Jeg har knapt tid til å kommentere. Helst bør jeg lese ferdig Slipp hold samtidig som jeg skriver mitt eget oppsummeringsinnlegg i stedet for å sitte her og erklære at hele det norske romanåret er terningkast tre. TRE! Det er så ille at vi jubler over terningkast fire. Hvor er de fantastiske romanene hen?! "Middelmådigheten trenger også en stemme." Sant nok. Men den trenger ikke min stemme.

    Jeg klamrer meg til håpet av Loe, anbefaler Vatne (igjen), og blir nødt til å prøve meg på minst én av -stadmursteinene. Det blir antakeligvis Kjærstad, som nå er i hus, og åpner praktfullt med Mrs Dalloway-intertekstualitet. Den likner på en ordentlig roman. Ikke en sånn som Vetle Lid Larssen har skrevet. Jeg liker den allerede!

    SvarSlett
    Svar
    1. Goodreads treerer - ikke terningkast. Siden Goodreads bare går til 5, er er en treer nesten en terningkast firer. Hvis man bryr seg - og det gjør vi tydligvis -). En goodreads treerbag kan romme en hel terning har jeg lært i min korte tid som gr-hjernevasket.

      Skulle jeg rangert bøkene i innlegget fra topp til bunn, ville det blitt sånn - Rorgemoen, Vetle, Kvalvaag, Høyer, Mortensen. Men de to eneste to jeg ville bedt folk hoppe over (ehm hvis jeg drev med slikt) var Mortensen og Høyer.

      Jeg har også Kjærstad i hus - men Gulliksen frister mer - så den var noe framtidsgreier i Kjærstad, og han er alltid så episk svulstig, innbiller meg at det blir rene starwarsintroen - som burde friste mange - bare ikke meg. Når han kommer med bok 5 - er jeg klar!

      Slett
    2. Her gikk det fort i svingene.
      Det med bok 5 - skulle være om Loe, altså jeg står over til Doppler5. Det skulle bli Bokbloggerprisen2017.

      Slett
  7. Savner noen som utmerker seg, som i fjor, som feks Rune Christiansens Lydias ensomhet.. Den synger i hodet enda.
    Ferdig med Stranger nå, medium pluss, en firer fra meg ( i en skala fra 6-1, bokelsker-skala- ikke goodreads-skalaen).. Mulig jeg var for trøtt, nei, den er litt for enkel kanskje, for er det ikke en voksenbok? Nå går jeg i gang med Mimirs Frihet, Likhet, island (mens jeg leser Øde til Høier på mobilen, har 1/4 igjen- fascinerende historie, men trekkes ned av et haltende språk, uferdige språkblomster , ja noe sånt..

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg har faktisk 3,5 bøker som har utmerket seg, så burde egentlig være fornøyd. 2 i åpen klasse (Havboka og Fotturar) og Tellemarck i romanklassen + Flatland diltende et stykke etter. Hadde jeg funnet 4 fantastsike bøker til - 2 i hver klasse - ville alt vært perfekt. Det er jo det man går fra. Den perfekte kortlista!

      Angående Stranger - tror jeg instiktene er helt rett.

      Slett
    2. Ja, Strangers ble 3 på Goodreads. Kanskje 3-. Skrev litt på bokelskere om boka...sånn fort.

      Slett
  8. Det er mulig vi dummer oss ut med å hoppe over mursteinene, at det er der de gode historiene er. Jeg hadde jo gledet meg til Harstad da jeg så han skulle komme med bok, men 1200 sider, det er jo 8-10 andre norske romaner! Jeg hadde ikke lest en eneste norsk roman før UKP, så har jo låst meg selv til at det blir mitt eneste grunnlag. Jeg får enten stole på at dere andre ordner opp eller sette min lit til at eksteskapsromanen til Gulliksen er så god som jeg håper og at Alice a4 er så interessant og "hypnotiserende" som en anmelder kalte den, at jeg får to jeg uten tvil kan nominere. Problemet er at en uansett aldri føler en har lest nok for å nominere de riktige og beste bøkene. Frustrerende når 500 sider Bookervinner ligger og venter samt en kindle full av bøker jeg heller vil lese.

    SvarSlett
    Svar
    1. Du har selvfølgelig rett! Det er en tabbe og unngå mursteinene. De må leses. Skjønner bare ikke hvordan. Det eneste håpet her at de er så medrivende når man først kommer igang at man ikke merker sidetallet. Jeg kom da gjennom både Little Life og Seven Killings uten problemer, vel, løgn, Seven Killings, var ikke problemfri - så litt Hars/Kjær/Bjørnstad må da kunne gå.

      Det første jeg må gjøre er å gjøre unna hundeturen, så komme meg bort fra internettet. Klarer jeg å bli ferdig med Midre idag - kan jeg ta fatt - om ikke på stad-ene - så på Gulliksen. Det er planen.

      (Akkurat nå både hører og leser jeg engelsk, kindleropet ble for høyt -)

      Slett
    2. Jeg har også vært inne på tanken ang det med mursteinene... Men er de gode, og best noen av dem, er det mange nok bokbloggere som orker å lese dem før nomineringsfristen går ut? Sånn sett burde vi hoppet på dem med en gang. Men skal bare, først..

      Slett
    3. Enig! Skal - bare - lese ut Hepola først, om drikking og sånt. Greit med varsko og realitysjekk nå like før julebordsesongen. Gode eller ikke - noen bør ihvertfall ha lest dem. Nå ligger det stor makt i de første omtalene - negativt - og jeg hopper over med god samvittighet. Positvt - og jeg SLITER...

      Slett
    4. Hehe.... Flere har lest og blogget om Kjærstad ( ingunn og Tine i alle fall). Noen om Bjørnstad ( rose-m? RANDI tror jeg, tine muligens...) Åslaug om Magnet.. Mulig jeg husker feil. Enda ikke om Harstad? Men den er jo så ny enda...

      Slett
    5. Pst.... Har lest halve novellesamling til Askildsen på mobilen, jeg liker den. Har lest dem to ganger... Det går fort å lese på mobil. Ebokbib.

      Slett
    6. Later som jeg ikke så den siste kommentaren, kjappe noveller på mobil må fortrenges hvis jeg skal komme i mursteinmodus.

      Slett
    7. Ferdig nå. Tenkte jeg bare skulle lese litt nå og da, en novelle mens man venter på noe/noen, en annen mens man har en pause, men den var såpass interessant at jeg ble sugd inn... Tenk å stå å lese noveller på mobilen mens jeg lager middag, mens scnitzelen stekes og risen koker? Og mens jeg spiser... Det kan man jo ikke gjøre med en murstein, vet du. Alt til sin tid, liksom... (men skjønner hva du mener)

      Slett
  9. Har lest ferdig Håpet og festen, på mobil, innimellom. EBokBib er utrolig kjekt du. Jeg liket boka, synes den var litt morsom innimellom. Skrevet på artig måte, trekker frem absurde situasjoner og folk. Ikke så ulik i stil som Alt inkludert av Eikemo, innholdsmessig tar de begge pulsen på samtiden på en måte, om de som står på utsida. I kvedl blir jeg ferdig med Havboka, tenker jeg-- og deretter starter jeg på en murstein. Bjørnstad. Kjærstad tar jeg med i lyd på ferie i desember..

    SvarSlett
    Svar
    1. Er over halveis i Kjærstad, og vil vel kanskje anbefale og begynne med en av de andre stad-ene, mm man ikke er absurd tilhenger av Kjærs måte å skrive på. Jeg finner det uhyre fascinerende at han som er så opptatt av romansens vesen - så lite evner å fornye og/eller benytte seg av egen teorier. Er i det hele tatt litt bisk på Slekters Gang. Han håpet at den var anderledes - ikke noe en distansert beretning om gylne menneserk. Men, har 7 cd-er igjen. Kanskje forandrer den seg.

      Hva synes du om Havet da?
      (Leverte ikke inn Eikemo sammen Vatne, så det må vel bety at jeg har leseplaner?)

      Slett
    2. Jeg har tenkt å starte med Bjørnstad uansett. Kjærstad har jeg egentlig ikke lest noe særlig av før, men lest mye om. Tenker å kjøre kombo lyd-papir på den boka når jeg drar på ferie. (lyd på ferie- mursteiner passer ikke i kofferten, tar for mye av den tillatte vekt) -- synes ikke snutten jeg hørte var så værst, men det er jo en stor bok, så time will show. Den har jo fått litt blandet mottagelse også, her og det.. Håper den forandrer seg til det bedre, ellers blir vel 7 CD til en lidelse?

      Nuvel- Havboka liker jeg godt. Ikke alle utlegningene er like interessante (som den om de første fyrtårnarkitektene feks), men det meste er herlig å lese. I går syntes jeg så synd på torsken, som fødes i Lofothavet, så mange som ikke vokser opp-- og de som vokser opp og reiser til Barentshavet reiser tilbake til Lofothavet etter 7 år bare for å bli fisket og spist her eller i utlandet.. For en skjebne. Men det stikker ikke så dypt for i dag kjøpte jeg torskeburger på Rema. Og Strøksnes skriver som en gud. :)
      Godt at du bevarte Eikemo i din hule hånd, skjønt jeg synes Vatne også kunne blitt en stund til.

      Slett
    3. Kjærstad trekker i langdrag, men man fullfører da. Merker at jeg har satt opp farten, dvs tar den med overalt, ikke fordi jeg - bare må - høre, men fordi jeg vil bli ferdig. Jmf diskusjonen hos Elisabeth, jeg har ikke tid til å høre på bøker som kjeder meg - men gjør det likevel - som tvangsleser - for bbp15 - fordi avbryting er en uting - og fordi jeg vil ha muligheten til å skrive - akkurat så surt jeg vil - om HELE boka.
      Det er forresten noen side om akkurat det - Roar Bore - den røde - litteraturkritikern - her får Kjærstad luftet både den ene og andre kjepphesten. Uten bølger.

      Skjønte vel du kom til å like Havboka!
      Skjønner fremdeles ikke hvorfor du ikke likte Tellemarck??

      Slett