torsdag 4. september 2014

INN DET ENE OG UT DET ANDRE


Hvorfor jeg enda ikke er ferdig med denne fabelaktige bookerboka, om musikk, vitenskap og tiden som går? Den er laget av papir, med tjukke stive permer og ord i linjer jeg ikke ser når øynene lukker seg og flimrer mens jeg løper. Denne sommeren og hele høsten har tilhørt ørene, natta - og lydbøkene.


Dette er nok en samleomtale.
Jeg vet det er oppsummeringstid, at jeg ligger 2mnd bak telling, og at selvtilliten kunne hatt godt av å skryte av alle 1001 kryssene (5 siden sist), men det er under 2 uker igjen til Bokbloggtreffet og jeg kan ikke risikere å bli nektet i døra.

Bokbloggere hører ikke gamle bøker om igjen, mens de stirrer ut i lufta og spiser tyttebær. De skriver om bøkene de leser.Det er ei tvangsgreie vi sikkert ofte kunne latt være. Det er ikke alltid vi har så mye å si. Det er ikke alltid det er så mye å si. Det er ikke alltid vi leser bøker det er verdt å nevne heller.

En ting som ihvertfall er sikkert er at uansett hva vi leser og skriver, finnes det noen som har sagt det før, sagt det bedre og smartere, derfor er det lov å ta fri av og til
, lov til å hengi seg til tyttebærspising og Moberg
, og skrive samleomtaler basert på andre bloggeres lenker og eloquence

Eksempel:
Jeg har lest 2 diktsamlinger i år. Full måloppnåelse.
Yahya var en del av bio-sirkelen
. og alt man kunne tenkt om Urd har Line allerede skrevet ned.



Lydbøkene jeg leste i juli/august 
 - underkategori - din guide til storytel.no
--------------------------------------------------------------------------



 Half of a Yellow Sun  (2007)
 - Chimamanda Ngozi Adichie

Lest av: Adjoa Andoh
Kilde: storytel.no
Alt du trenger: RM, Harhui og nå nylig, Pia.

Dette er boka som nesten slo Drømmefakultetet i antall ganger jeg har levert den tilbake til biblioteket uten å lese.


Et lykketreff. Hadde jeg lest den før
, hadde det blitt papir, og da hadde jeg gått glipp av Adjoa Andoh
, og hennes formidable leseprestasjon. Årets beste.

Sist jeg hørte ei bok lest av Andoh, syntes jeg hun var skingrende og anmasende. Boka var On Beauty med jamaica-aksent. Her, i Nigeria, takler hun dialekter, og små geografiske nyanser med slik musikalitet og presisjon at jeg av og til hoppet tilbake bare for å høre passasjer om igjen. Ikke bare fordi det var godt skrevet
, men fordi det var så klingende lest.

Iflg. wiki er Andoh skuespiller av ghanesisk opprinnelse, som også leser McCalls Kvinnelige Detektivbyrå og spiller i Hollywoodfilmer. Jeg kommer nå til å støvsuge markedet etter alt hun har innlest.

Historie:
Nigeria in the 60s.
I etterdønningene av kolonitiden. Britain har delt Nigeria i 2.
Nord og Sør. Kristen og Muslim. Yoruba og Igbo.
Klippet fra wikiBiafra, offisielt Republikken Biafra, var en utbryterstat i sørøstlige Nigeria som eksisterte fra 30. mai 1967 til 15. januar 1970, og var oppkalt etter Biafrabukta.[1] Innbyggerne var for det meste igboer som ledet løsrivelsen på grunn av økonomiske, etniske, kulturelle og religiøse spenninger blant de forskjellige folkene i Nigeria. Opprettelsen av staten var en av flere komplekse grunner til utbruddet av den nigerianske borgerkrigen, også kalt biafrakrigen

Det er her boka starter, og med dette bakteppet vi blir kjent med hovedpersonene. 2 søstre, deres menn, familier og tjenere. Mennesker fra forskjellige lag, geografi og utdannelse. En revoulsjonær, en houseboy, en hvit journalist, big business og soldater.

Adichie er mesterlig. Hun lar karakterene synke inn. Lar særpreg, språk, skjebner og idyll, spre om seg. Inviterer med dialoger. På fest blant de rike, blant slektningene fra landsbygda, og politiske samlinger.
Hverdagslig, vanlig, og humoristisk
- før alt faller sammen.

Counterkuppet. Yoruba som gjør opprør mot Biafra
og starter en systematisk nedslaktning av Igbo.
Fryktelige scener. Ufattelig god bok!

Den beste i år.
I knivskarp konkurranse 
med Fagerholm, Rushdie og Hustvedt.

Forfatter Adichie kan du lese om på wiki.

--------------------------------------------------



  Bleak House  (1852)
 - Charles Dickens

1001-Kryss
Kilde: Audible.com
Lest av:; Sean Barnett & Teresa Gallagher
Alt du trenger å vite:  Siljeblomst 

Google er så full av Dickens at ingen gidder lese og hver enkelt tvinges til å oppfinne kruttet på nytt. Dessverre. Hadde det ikke vært for Silje og hennes systematiske framgangsmåte hadde jeg ikke hatt noe valg.

Det ville tatt på for bokas 35t drog ut i nærmere 80.
Dette fordi jeg slet med å hekte meg på den mannlige leseren (Barnett), ikke hadde gjort leksa mi på forhånd og derfor ikke forstod et dugg av denne rettsaken boka dreier om. Hvem som skulle arve?, hva? av hvem?, og hvorfor det trakk ut?
Den egnet seg også svært dårlig til jogging, så etter hver tur, måtte jeg spole tilbake og høre på nytt. I tillegg var mini-serien lånt på biblioteket, i god prosjektånd. Skal man lese klassikere får man gjøre det ordentlig.
(Det at jeg var dritlei hele Jarndyce etter 80t og klarte bare 1t av vt -serien forblir en hemmelighet)

Det jeg likte best var det fuktige været og språket.
London, grå og regntung. Dannede samtalene full av hemmeligheter og fordekt lidenskap, samt opprulling av alle tråder og full tilfredstillelse hos de gullende gode, gjør Dickens til en nytelse, og da ser man bort ifra at man må ha spesialhjelp av både blogg og wiki for å forstå grunnhistorien.

Engang for alle:
Du har en rettsak. 3 myndlinger. 1 formynder. Eller 2 myndlinger og 1 selskapsdame. Myndlingene finner hverandre. Selskapdama finner formynderen. Men 2 giftermål blir plutselig til 1 da en av dem forelsker seg i en doktor. En annen blir 'ødelagt' av en arv som aldri kommer. Den fattigste er egentlig den rikeste og bare de som ikke bryr seg om penger lever lykkelig ever after.

Den egentlige historien
, med samfunskritikk og rot i virkeligheten, er rettsaken.
Byråkrati, grådighet, og anklager og arverett så komplisert at ingen aner begynnelse nor slutt. Så også med Jarndyce versus Jarndyce. Ingen vet hvem som skal arve, og når de finner det ut spiller det ingen rolle for det er ingen penger igjen.
Forvirret? Silje har løsningen.

----------------------------------------------------------



The Goldfinch  (2013)
 - Donna Tartt.

Kilde: Audible.com
Alt du trenger å vite: 
Clementine  (for lang)
 Rose-Marie  (for kort)
Elisabeth som i sin omtale av Secret History skriver alt jeg kunne sagt om Goldfinch.




Det som skiller min lesing fra Clems & Rose er at de leste papirboka på henholdsvis engelsk og norsk, og jeg hørte lydboka på engelsk. Det gjorde også Solgunn, så da har jeg dekket den nydelige opplesningen også.

Ingenting å tilføye. Annet enn: 
(for det er ikke så lett som man tror og holde seg selv utenfor)
Det er noe med Tartts historiefortelling som visker ut og overtrumper forventningene jeg har til helhet, historie og sammenheng. Kravet om meningsbærende elementer faller bort og jeg forsvinner inn i detaljene. Hvis jeg stopper opp og tenker på slutten, tiden det tar, og veien den går, våkner kritikeren i meg, men det er så mye annet å oppleve, lukte og se, at alle innvendinger forstummer.

Litterært var den for lang og førstedelen er overlegen alt tullet de fant på på slutten, men den er også altfor, altfor kort, og burde heller vært såpeopera på tiende året.

Handling, say you?
Jo, unge Theo som under et bombeangrep på kunstgalleri mister moren, får en ring, stjeler et maleri og forelsker seg - og hvordan dette påvirker hans utvikling og liv.  Rollegalleriet inkluderer despicable far, glorete stemor, russisk venn, og aldrende antikvitetshandler - også dette maleriet da. Gullfinken.

-------------------------------------------------------------------------------



 The Rosie Project  (2013)
 - Graeme Simsion

Kilde: Audible.com
Lest fordi alle anbefalte og jeg hører på alle
De har også sagt alt man trenger å si
, eg, Karin og Solgunn
.
Lett underholdning om Aspergermann som prøver å skaffe seg kone vha vitenskap og spørreskjema, men forelsker seg i den upassende Rosie. Det drivende elementer er en jakt på Rosies far vha dna.

Sa jeg lett og underholdende? - og svært kort?
Etter Goldfinch og Dickens virket 7t vulgært. Manglene på detaljer og øyeblikksdveling ble hastig og hesblesende og jeg burde nok ha funnet meg ei 15t bok til Dickens avvenningen. Likevel, siden jeg dør av kjedsomhet hver gang jeg ser at noen har lest The Curious Incident, var dert forfriskende med både voksenperspektiv og mild autismeharselering.

-----------------------------------------------------------------


Sønnen  (2013)
 - Jo Nesbø

Lest av: Jens Ole Oftebro
Kilde: Lånt fra mor

Min aller første Nesbø, tenke seg til.
Jeg har hørt den er møl sammenliknet med Hole-serien, men det kan jeg ennå ikke uttale meg om. Det jeg kan si er at jeg leste den fordi alle leser Nesbø, og fordi jeg trengte noe actionpreget å jogge til, fort, da Dickens sviktet på mølla.

Hele Norge har lest, og så mange har blogget at jeg ikke gidder google.
De sier sikkert det samme uansett.  
I dare you, hvem har sagt den var kjedelig?

Jeg sier: 
Hvor mange bibelske hentydninger kan man skvise inn?
Sonny Lofthus bryter seg ut av fengsel, der han sitter for forbrytelser han ikke har begått, da han finner ut at faren hans slettes ikke tok selvmord
, men ble tatt av dage. Kjør hevntokt.
Han jakter på fortiden. Nåtiden jakter på han. Du heilage ånd og politisjefen.
En usannsynlig kjærlighetshistorie, og noen av de kleineste kyssene som har entret mitt øre.

MEN - det skal han ha Nesbø, jeg kom meg igjennom utallige kilometer, og han holdt på oppmerksomheten, mer enn det kan man ikke kreve av slike sjangerromaner.
Kan man?

------------------------------------------------------------------------------



Egenmäktig Förfarfarande
- en roman om kärlek
 - Lena Andersson.  (2013)


Kilde: Storytel.no
Fordi Line trålet Eldorado på jakt etter den en sommerdag. I etterkant har både Rosie og Merete sagt alt man trenger å vite.



Men kortkort:
Poeten Ester skal holde foredrag om kunstneren Hugo Rask og blir allerede under researcharbeidet så betatt at hun bryter ut av samboerforholdet. De tilbringer stadig mer tid sammen, der de begge beundrer og snakker om Rask, så ligger de sammen. 3 ganger, før Rask trekker seg unna.

Klassisk ulykkelig kjærlighet. Kvinnen elsker mer enn mannen og tror det er ekte kjærlighet. I realiteten elsker begge mannen, beruses av mannen, og mannen vil dessuten bare ha sex.

Et slikt typisk opplegg har klassiske litterære følger.
Ester trekker seg rolig ut og går tilbake til samboeren - dette berøres såvidt.
Ester blir gal av psyk kjærlighet og sperres inne på loft eller asyl
, eller i mer moderne former - blir hushjelp på landet (Ravatn)
Ester dør - for andres eller egen hånd 
- kjært grep for å straffe kvinner med for sterke følelser.

Hun gjør ingen av delene.
Ester vil snakke, fornuftig, rasjonelt og filosofisk om hvorfor Rask oppfører seg og behandler henne som han gjør. Hun mener han skylder henne en forklaring, at han skylder henne både tid og kjærlighet etter tiden de har tilbrakt og måten han har oppildnet hennes interesse på. Hun stiller seg komplett uforstående til hans unnvikelser, bortforklaringer og utilgjengelighet. Nekter å godta hans mangel på interesse. Brennende lovesick puppy.

Ester sier alt det man etter en opphetet krangel skulle ønske man heller hadde sagt. De tingene man tror vil fikse, oppklare og forandre. Men skal være glad man holdt inne for ydmykelsen forandrer ingen verdens ting. Ord er maktesløs når ingen lytter. Trusler tomme når ingen bryr seg.
Det er innlysende -til å drukne i badekaret av - galskap på vinden.

Problemet er at alle vet det.
Derfor fungerer Ester, for meg, kun som litterært virkemiddel. Hun setter fingeren på kjønn, skjevheter, og forventinger. Stiller opp lidenskap opp mot fornuft, ord mot handling, menn og kvinner. Vil at ordet skal ha bokstavlig mening og handling konsekvenser.

Som virkelig kvinne i verden er det bare diagnoser som forklarer Esters oppførsel.
En variant av helten fra Rosie-project.
Sheldon fra Bing Bang Theory.
Jermaine fra Flight of Conchords.
Exhibit A. Jogging. Ester som løper langturer på 15km og sitt første maraton under 3t. Man må være født Andersen for å klare slikt eller være autist
, jmf Rosieboka og dansinga.
 - epiphany, svensk Andersson = norsk Andersen = forfatterlena som fordekt Waitz.
-  mystery solved, aspergerteori forkastet.

Jeg hørte den på svensk, innlest av forfatteren.
Det tok litt tid å venne seg til monotonien, men jeg er stadig like forelsket i det svenske språket, alt klinger, og schwunger, også ubesvarat kärlek, og Lena leste med intensjon.
Hun tror hun elsker han  (DeLillos)
, mens han drikker øl og spiller gitar dagen lang

----------------------------------------------------------



Sense and Sensibility
 - Joanna Trollope  (2013)


Kilde: storytel.no
Lest fordi Karin nevnte den i et Austen-innlegg.

Fanfiction heter det idag når man spinner videre på klassiske og/eller populære historier. Ifølge noen jeg kjenner er all annen litteratur irrelevant og unødvendig. Boka som her ligger til grunn er selvfølgelig Jane Austens klassiker ved samme navn. Sense and Sensibility
, om søstrene fornuftige Ellinor og ville Marianne.

Trollopes vri er nåtid. Få forandringer ved historien, annen enn moderne tidskoloritt
Her finnes både homofili, facebook og kvinner med førerkort. Marianne er bipolar. Ellinor tynget av plikt. Skurkene er fremdeles like skurkaktige og dårene like dumme. Språket flyter lett og ironisk og det burde ligge an til en glimrende leseopplevelse.

Problemet
er at mye av det som ligger til grunn for misforståelser og konflikter i originalen ikke eksisterer lenger. Arv og mødre. Hemmeligholdelse, skam og forestillelser har ikke like stor makt - og språket som i Austens romaner er det våpenet som avslører og fordekker menneskets egentlige motiver, mister derfor sin brodd. 
Det blir tidvis underholdende, men oppstyltet og poengløst.

Anbefales kun som botemiddel mot austenabstinens.

-------------------------------------------------------------


Astonish Me  (2014)
 - Maggie Shipstead

Kilde: Storytel.no
, sa jeg ikke at planen er å høre alle bøkene på storyel før kindleunlimited kommer til Norge? I have a plan.

Lest fordi jeg trengte underholdningslitteratur som ikke var overrepresentert blant andre blogger.
Ny forfatter, nye muligheter.

Det handler om ballett.
Om kunst og kunstnere, representert av dans og dansere.
Alle ballettmyter er på plass. Nesevise ballerinaer, sære russere, avhopping, forbudt lidenskap, hemmelig farskap, om å leve for kunsten/dansen, talentene - og de middelmådige i bakgrunnen. Det er hele historien. Syltynt, men helt ok så lenge du legger igjen forventningene ved døra.

Sammenliknet med mange av bestselgerne på det norske markedet er Astonish Me et mesterverk, selv om du skjønte hele greia etter 10 sider. Kanskje leser jeg den andre boka hennes også.

---------------------------------------------------------------------------------------


Big Brother  (2013)
 - Lionel Shriver

Kilde: storytel.no
Jeg vet jeg har lest om den et sted
, men hvor?

Innrømmelse:
Denne samleomtalen er allerede altfor lang. Provoserende lang
, lenger enn den forrige, der jeg sverget for all framtid og dele opp eggene i flere kurver og ikke gå på slike tastediaresmeller igjen. Hvis det fremdeles er noen som henger med. Fortvil ikke. Det er bare 2 igjen. Denne + en som alle har lest og jeg derfor knapt trenger nevne
, eh og Nygårdshaug selvfølgelig men han sparer jeg til eget innlegg.
10 stk Drum. Når vinteren kommer.

Big Brother.
Pandora har eget firma, pertentlig mann, 2 stebarn og en sexy jazzmusikerbror.
Helt til broren kommer på 2mnd besøk og har lagt på seg flere tonn, veier 200kg+.
Hun forlater mann og barn, flytter sammen med sin bror og starter på 3mnd pulverkur.

Jeg tenker da at boka skal være et angrep på dagens mat og vekthysteri. Problemet er bare at i det øyeblikket jeg forstod at det her slettes ikke skulle trenes og spise sunt, men drikkes pulver til hvert måltid uten antydning til trim, ble jeg uimotakelig, både for samfunnskritikk og såre familiebånd.

Og når slutten brakte med seg kjeppen over alle hester, det fiktive grepet jeg hater inderligere enn epiloger, men ikke kan nevne da det vil ødelegge opplevelsen for alle framtidige lesere - var boka død for meg.

Pluss:
businessideen med dukkene som ser ut som familiemedlemmer og spyr ut dine loved ones gjentakende fraser når du trekker i tråden. Jeg vet allerede hva mannens, mora og faren min sin skulle sagt. 

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------


Stoner  (1965)
 - John Williams

Kilde: storytel.no
Alle leste den før meg: 
Karete, Rossmari, & Karin.

Dette må være årets bestselger.
Opprinnelig utgitt i 1965, også på nytt i 2003, på norsk i 2014.
Den er blitt kalt - a perfect novel -  (wiki)
& - the greates American novel you've never heard of -

Hverdagslig beretning om en bondesønn som hopper av agronomutdannelsen til fordel for litteratur og blir professor. Gifter seg. Får barn. Blir forfremmet. Syk. Og dør. Alt på strak arm, lett resignert, hemmelig rebelsk.

Alt er sagt, og jeg har intet å tilføye.
Annet enn, at jeg etter første tredel trodde alle hadde blitt gale.
Takk og pris ga kjedsomheten seg etter han møtte sin utkårede Edith. Passivaggressive Edith som i alle sine stepfordwife-frustrasjoner ikke fant bedre bruk av tid og liv enn å gjøre mannens tilværelse ulevelig. Fæle kona, men jeg var engasjert til siste side, selv om, helt ærlig, ryktene om dens fortreffelighet er noe overdrevet.

Slutten, like stillferdig og unnselig som begynnelsen.

----------------------------------------------------------------------------

Der.Done.
Alle lydbøkene jeg hørte i juli/august 
- minus Hillary, allerede dokumentert og Nygårdshaug.
Nå gjenstår det bare å bestemme seg for fullstendig publisering eller oppdeling.
Done. Komplett og dundrende overveldelse. Ingen unskyldninger. Kun 13 omtaler har jeg tvunget dere gjennom i år. De fleste i oppsummeringsposter.
Det sier seg selv at jeg nå krever full og lidenskapelig konsentrasjon. 
- og rød løper fra bokbloggtreffdøra til den aller beste stolen. 
, ryktene sier at årets quiz blir hentet fra dette innlegget.

Neiiii, oppdaget like før publisering at jeg hadde glemt Crash, boka om de som kjører rundt på jakt etter bilvrak å onanere til. Drømmen er å kræsje med Elizabeth Taylor mens sæden spruter.
Kilde: Storytel.no. 1001bok. Anbefalt av Monika.
Det får holde.

(Nå tar jeg fri til jul).

39 kommentarer:

  1. Copy/paste! Check! Kan ikke risikere å gå glipp av sensommerens bevissthetsstrøm. Leses imorgen. Av og til overgår jeg meg selv -)

    SvarSlett
    Svar
    1. Godt! Ubesudlet er som regel best
      , men nå har jeg ihvertfall tatt en opprenskningsrunde. Det er forbløffende hvilken setninger man lirer av seg i nattens mulm. Jeg var forresten sikker på at du hadde lest En Halv gul Sol, men fant ikke noe innlegg.

      Slett
    2. Kun lest Sønnen på lista di! Anti-Hole som jeg er så likte jeg Sønnen veldig så mye bedre enn de andre Nesbø-bøkene jeg har lest. Bortsett fra Snømannen da (som lurte meg til å lese tre Hole-bøker til før jeg innså at den sikkert var den beste...*kremt*. Tro på egne fortreffelige valg har jeg ihvertfall -) Det er nesten så jeg unngår å lese omtaler for tiden. Det er så mye jeg har lyst å lese! Men så har jeg et superspennende pensum også i English Literature Intro faget. Når det gjelder den halve, gule sola så var du imidlertid framsynt: den står på pensum i engelskfaget! Jeg er imponert! Grundig omtale kommer (sikkert...?)

      Slett
    3. Nå som jeg har bekreftet at du er trygt ankommet storbyen - er det ikke annet å si enn - at - jeg sier det - snart. For syns skyld kan jeg også riste pekefingeren litt og advare programforpliktet om faren ved å holde seg unna bloggomtaler.

      (Som bevis til morgendagen, å for å vise min framsynthet - spår jeg at Urd og Ravatn vinner bokbloggprisen - med Wassmo som dark horse.

      Slett
  2. Supert innlegg.

    Og.. du får ikke lov å ta fri til jul. Nå som du har fortalt oss alt det spennende du har på øret vil vi ha jevnlige oppdateringer!

    Jeg skal laste ned Half of A Yellow Sun fra audible, høres ut som om Adichie og Adjoa Andoh er en flott kombinasjon.

    Tusen takk for lenke. Forresten spent på Orfeo..

    SvarSlett
    Svar
    1. Nå følte jeg plutselig hvorfor jeg blogger, fordi jeg vil at alle skal laste ned å høre Adichie, også de som har lest den fra før. Har du? Jeg hadde en formening om alt alle hadde lest og skrevet men da jeg skulle linke fant jeg bare en håndfull.

      Jeg har satt meg fast i Orfeo og Flangan. Orfeo fordi den er stor hardback. For stor til veska og for tung til senga. På tross av dette liker jeg virkelig boka, er ca halveis, og hver gang jeg tar den opp, blir jeg like uforstående til sommelet.
      The Narrow road synes jeg er mer tungrodd. If any, er dette boka jeg burde lest på papir/kindle, i bevegelse mister jeg stadig tråden og av de 5t jeg har hørt, har kanskje en festet seg. Tror jeg må starte på nytt. De partiene som sitter handler utelukkende om kjærligheten -)

      (Jeg satser på at Hustvedt vinner -)

      Slett
  3. Nei jeg har ikke lest Adichie enda, så det blir mitt først møte med boken... gleder meg til det!
    Interessant det du sier om Flanagan.. og jeg har heller ikke begynt på The Narrow Road enda.. men har hørt mye fint om den.
    Av Bookerbøker holder jeg på med David Mitchell nå, liker den utrolig godt so far, men har et stykke igjen før jeg er ferdig. -- Hustvedt hadde vært en flott vinner, men jeg har en følelse av at det ikke vil skje, den vil kanskje bli vurdert som for smal. But you never know you know.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er litt redd for MItchell. Hadde halveis bestemt meg for å gå i bue til evig tid, etter Cloud Atlas, som jeg ga opp. Lydbok der også - og garantert basert på egen utilstrekkelighet, rett og slett for mye å holde styr på. Det er på tide jeg innser at kompliserte plott, dype tanker og stort karaktergalleri egner seg best på papir. Ihvertfall foreløpig.

      Jeg vet du likte den, likevel skal jeg vente på omtalen din og legge den til grunn for hvorviddt jeg leser Mitchells nye.
      Skjønner forøvrig ikke at Hustvedt skal være så smal, kvinner, menn og kunst - immortality - er det ikke det alle bøker handler om?

      Slett
    2. Denne siste romanen av Mitchell er så langt ikke noe avskrekkende, men jeg er enda ikke kommet til sci-fi biten som visstnok skal være litt spesiell. Will let u know!

      --Temaet i Hustvedt boken er ikke smalt, helt enig i det, men det er jo et tema som kan belyses på veldig mange forskjellige måter. Jeg tenker mer på hvordan Hustvedt har valgt å skrive boken, uten romanform som driver teksten fremover, men heller ikke som flere enkeltstående noveller som feks hos Jennifer Egan. De individuelle skrivene/tekstene gjør at det ikke er noen direkte interaksjon mellom karakterene, ingen dialog. Det er veldig spesielt, og det gjør boken smal i mine øyne. Uansett hvor forelsket vi nordmenn er i Hustvedt, for det er vi uten tvil, opplever jeg boken som en uvanlig og krevende bok. Personlig syns jeg det er hennes desidert beste bok. Bookerpris shortlist ja, men jeg tror faktisk formatet som nettopp gjør boken så interessant samtidig gjør den for sær til å vinne hele prisen. Bookerpris juryene pleier å være sværrt litterære men gjerne ganske konservative.

      Slett
    3. Muligens er det faktum at jeg hørte også Hustsvedt på lyd, med flere opplesere med å vide den ut for meg. Flere opplesere og stor forskjell mellom de forskjellige personene, både i stemmer, energi og språk gjorde det svært lett å skille de fra hverandre. Jeg sier alltid at lydbøker gjør det vanskeligere å holde orden på komplekse plottt og store persongallerier, så kanskje er Blazing unntaket?

      Det eneste andre Hustvedt jeg har lest er Sommren uten menn - på norsk - på lyd, og jeg likte den ikke. Hverken opplesing eller boka i seg selv. Den gangen trodde jeg det var fordi jeg nettopp hadde lest Ebba Haslund og synet på gamle damer var ekstremforskjellig. Nå tror jeg det kun var ei dårlig(ere) bok.

      Det med dialogene - eller mangel derpå - er fascinerende, for det tenkte jeg ikke på i det hele tatt, som er enda mer fascinerende, siden det ofte er det elementet som ødelegger eller vinner boka for meg - (lydbøkenes utfordring). Et testamente til Blazing at jeg ikke reagerte -)

      Gleder meg til kortlista, som for min egen bekvemmelighetsskyld bør inneholde både Orfeo, Flanagan og Siri. Resten kan dere bestemme!

      Slett
  4. Alle skryter så voldsomt av Adichie. Jeg tror Half of a Yellow Sun må være betydelig bedre enn Hibiskusboken, for den var bare helt ok. Ikke fantastisk språk, mye tell og lite show.. jeg har egentlig avskrevet henne som bare litt bedre enn den jevne bestselger, men jeg bør kanskje revurdere det og faktisk lese solboken.

    Og siden dere snakker Booker: jeg vet jeg bør lese Hustvedt før jeg uttaler meg, men jeg klarer ikke å se for meg at jeg kommer til å heie på henne selv om jeg har hørt aldri så mange lovord. Skal heller spise de ordene hvis det viser seg at jeg elsker boken hennes. Foreløpig er History of the Rain og The Dog mine favoritter, men jeg har mange igjen å lese. J av Jacobson virker også lovende.

    SvarSlett
    Svar
    1. Solboka er min eneste Adichie, og jeg har gått rundt og følt jeg burde lese den av plikt - afrika 1001 + alt skryte osv - og brukte derfor å ta den med hjem var gang jeg fant den på biblioteket. Det er også noe med omslag - dette varmoransje er svært inviting.

      Tror min neste blir Americanah, den ser jo ut til å få gode omtaler - der Hibiskus har vært litt mer skiftende, tror jeg, kanskje er det bare fordi, den frister mer, rollebytte-tematikk, englishman in new-york osv. Nå har jeg ikke lest en eneste av omtalene så mulig er dette kun egen fantasiforstring. Konklusjon: Du må lese solboken.
      No tell, bare show.

      Jeg tror også du må lese Lena Andersson.

      Regn og hund er allerede notert, og jeg leser dem hvis de kommer på kort'n. Dvs, jeg har gode intensjoner om å lese. Enn så lenge må jeg bare godta at både Orfeo og Flanagan følger med til jul. For før eller siden må jeg jo begynne å åpne permbøker igjen????

      Slett
    2. Jeg kan lese solboken og om en kvinnelig Sheldon hvis du leser The People in the Trees. Deal?? Og vi må ha et år på oss eller noe i den duren. Haruhi bør for øvrig også lese treboken, men jeg får heller lage en annen avtale med henne.

      Jeg håper de havner på shortlist, men jeg forventer vel egentlig å bli skuffet. Synes alltid flere av mine favoritter faller fra..

      Og ja, du må begynne å åpne permbøker igjen, helst snart. Kanskje etter at du har fått spennende permbøker på treffet?? Vurderer nesten å ofre min fine kopi av treboken for å få enten deg eller Haruhi til å lese den. Blir jo noen år til jeg begynner å tenke på å lese den om igjen uansett, men det er likevel trist å ikke ha favorittbøkene i bokhyllen. Orfeo og Flanagan har jeg ikke kommet meg til, det får bli om de havner på shortlist. Først må jeg gjøre meg ferdig med Jacobson og begynne på Mitchell og Kingsnorth.

      Slett
    3. Behold treboken din du (eller gi den til Haruhi, og hun trenger gaver med innleggsplikt), så skal jeg love å kindle, har allerede lagt den i ønskelista - (med klikkforbud før jeg har lest ferdig, ihvertfall Orfeo.) Leste noen amazonreviews, enerne, og ble sjokkert over antipatien. Mange er tydligvis svært sensitive og ivrige på å konkretisere innhold.

      Da er avtalen i boks og jeg kan begynne å glede meg til Adichie og Andersson omtale. Måtte det ikke ta like lang tid som Rush
      - (etter 5 år skal jeg slutte å mase -))

      Slett
  5. Du vet vel at det ikke er lov å linke til innlegg som er over fire år gamle, uten å be om tillatelse først? Godtas bare da det er med på å opprettholde en illusjon om at jeg faktisk skriver om bøker.

    Jeg har lest, og likt, både solboka og Hibiskusboka, men like fult avskrevet liking som noe en 2010versjon av meg holdt på med, men nå har vokst av seg. Nå fikk jeg faktisk lyst til å lese (høre) boka på nytt. Nøyer meg med å søke opp innleseren på audible.

    Det gleder meg å høre at Stoner ikke ikke er like fortreffelig som alle sier (selv om jeg allerede har lastet ned, å kommer til å høre, som et godt flokkdyr).

    Jeg liker at du sitter fast i to bookerbøker. Selv sitter jeg delvis fast i både How to be Both (som jeg ikke skjønner et kvidd av, og har måttet kjøpe i papirversjon for å få bedre oversikt) og the Bone Clocks, som jo egentlig er bra - men til stadig taper kampen mot Cora Sandel. Orfeo og Hustevdt håper jeg, mot bedre viten, at ikke blir shortlistet - slik at jeg slipper.

    Blabla, aspergers, kos, blabla, Tarttskeptisk, blabla, Dickens på lydbok?, sprøe kvinnemenneske, blabla. Puh. Elsker samleinnlegg, men innser at jeg ikke har høy nok konsentrasjonsevne til å kommentere alt jeg har lyst til (og at jeg også er for lat til å scrolle opp og ned).

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, til linkinga.
      Det er straffa for din manglende produksjon. Jeg kunne jo istedet ha linket til Rosie, hvis, hvis, hvis du hadde skrevet om den - men det hadde du selvfølgelig ikke.

      Vet ikke om du har kastet deg over storytel ennå, men der er hun listet med 3 bøker. 2 jeg aldri har hørt om, bok nor forfatter, og Sola. Wiki sier at hun har lest McCall, men av en eller annen grunn har jeg aldri hatt lyst til hveken å lese eller se tv-serien om de kvinnelige detektivene. Uforståelige fordommer.

      Det aner meg at ingen har konsentrasjon til endeløse sammenheng. Derfor satte jeg den beste boka først. Forut for latskapen og smartest av alle -)

      (forresten, en sekk hjerter til Cora Sandel, jeg sparer på siste boka. Livredd for at Alberte skal få en begredelig utgang - og Cora ikke tror på lykkelig ever after.)

      Slett
    2. Jeg er også veldig redd for hvordan det skal gå med kjære kjære Alberte.

      Adjoa Andoh gir 84 - åttifire - treff på audible. Storytel kan ta seg en bolle, og jeg kommer aldri til å svikte Amazon. McCall trenger du ikke å verken lese eller se, - jeg har gjort en god del av begge deler, uten at det ga meg noe.

      Slett
    3. Ved nærmere ettersyn virker det som hele 2 av 84 faktisk kan være aktuelle og laste ned. Chimamanda Ngozi Adichies nyeste, som jeg egentlig skulle hoppe over - men nå skal høre på grunn av deg og Ghana Must Go av Taiye Selasi, som hørtes passe eksotisk og lettfordøyelig ut.

      Ellers er det veldig mye frodige detektiver og Dr. Who hørespill (?).

      Slett
    4. Når man med suksess klarer å gjøre 84 til 2 - (like mange som storytel btw), blir nedlasting obligatorisk. Både Selasi og Americanah er wishlisted. Så kan man håpe at begge er å finne på Storytel når jeg er ferdig med Moberg.

      Altså Moberg, 4 bøker hver på 10-15t, på svensk om utvandring, innvandring og nybygging, med uberbondsksvensk og til og med litt norsk - (2 ganger på 20t) - burde også høres
      , også de som allerede har lest.
      Dette er andre runde iår med gjenlesing/høring av bøker. Runde 1 var Fosnes Hansen.

      Slett
  6. "og noen av de kleineste kyssene som har entret mitt øre" - hæ hæ hæ! Jeg liker det formelle, ordet Entre. Humor!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ingen er tvangsmorsommere enn meg.
      Nesten til å gråte av.

      (har du lest Sønnen forresten?, det er bare ett ord som passer denne kjærlighetshistorien, og de obligatoriske kjærtegnene - klein. Ikke spør om hva skjedde i senga.)

      Slett
  7. Trodde jeg hadde lagt inn en kommentar her, så jeg prøver igjen! Du har virkelig bestemt deg for å komme deg gjennom storytel, godt jobba! Jeg er forøvrig glad jeg hørte den Stoner boka før alle andre, da ingen hadde hørt om den og jeg tildeldig kom over den (i den grad det er noe som heter tilfeldig på sider som eies av amazon). Har lest halv gul sol for en del år siden, den var god, men tror ikke det blir lydbok en gang til;-) Er nysgjerrig på den siste boka hennes, dog. Imponerende med Dickens, jeg har fortsatt Moby Dick med 27 ganske lang opp i halsen og kvier meg for noe som er lengre enn 16-17 timer.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ahh, jeg husker din utmattende lesing av Moby Dick.
      Nå tenker jeg at selvfølgelig må klassikere være så lange. Dickens var 35t. Tartt (uten klassikerstempel) 32t. Egentlig hårreisende.

      Som minner meg på hva jeg skulle skrive i kommentaren til Clems. Jeg var på litteraturhuset igår (m/Line) og hørte en mann jeg har glemt navnet på snakket om serie-tv som den nye romanen - som egentlig betydde en kopi av den gamle romanen = Dickens. Og nye romaner som skrives som endeløse tv-serier - der ting, bare skjer og skjer uten en helhetelig plan/plott - eg. Goldfinch.

      Jeg føler meg derfor svært aktuell her.
      Ikke bare ser jeg ekstremt mye tv-serier, men jeg samleomtaler både Dickens og Tartt, der jeg mener at Godfinch burde vært såpeopera.
      - fordi ting bare skjer og skjer (sa mannen)
      , = Clementine og hennes glimrende Tartt-redaktørinnlegg.

      (Dere skulle alle vært der!)

      Slett
  8. FOR et blogginnlegg! Du godeste! Her var det mye å gripe fatt i! Å, som jeg elsket at du elsket Adichies "En halvgul sol"! Dette er en roman så fantastisk at jeg brenner etter at flere må få øynene opp for den boka!

    For øvrig kan jeg forsikre deg om at det ikke er noen fare for at du blir nektet i døra på bobkloggertreffet! Så lenge du er ren og pen og skjegget er nyklippet, er det ingen fare! :-)

    Så du syntes ikke at Stoner var SÅ fantastisk ... ? Det er faktisk noe av ulempen med 1) at bøker er hausset opp på forhånd 2) at man selv er litt sent ute i rekka og altså ikke er først. Jeg tror at opplevelsen farges av det! Og så tror jeg det bor et eller annet gen i oss som er oportunistisk, som ikke vil gå i flokk ...

    For øvrig registrerer jeg at du har funnet frem til en Joanna Trollope-bok. Å, som jeg har elsket den forfatteren! Riktignok for 15-18 år siden, for den gangen var tematikken i bøkene hennes hyperaktuell for meg. Jeg vet ikke hva jeg ville ha syntes om bøkene hennes den dag i dag ...

    Helt til slutt: Litt vanskelig å få tak i om du likte Donna Tartts bok eller ikke - eller? Var den for kort eller var den for lang? Kom så med det! :-)



    SvarSlett
    Svar
    1. Fra Orfeo: (om musikk)
      - he loves her steady refusal to descend to liking og nok liking, those sentimental actoins that have nothing to do with listening. -

      Det er nesten så jeg sender deg tilbake for å lese mellom linjene - men - oppsummert:
      Den var altfor lang og litt for kort + det jeg skrev i kommentaren til Karin, som jeg egentlig burde skrevet til Clementine, - om tv-serier.
      (Jeg likte den selvfølgelig -))

      Jeg tror du har rett ang. det oppurtinistiske genet, det virker å være en særs universiell praksis og ikke like bøker alle andre liker - bare fordi alle andre liker. Det skjer meg stadig, og det er ikke alltid jeg innser eller klarer heve meg over.
      (Noen ganger er det selvfølgelig kun fordi boka var dårlig og alle andre ikke har skjønt noen ting.)
      Stoner var helt ok - bare ikke fantastisk.

      Ang. Trollope må jeg lese ei bok til. Ei som ikke er fanfiction, bare for å finne ut hvordan hun egentlig skriver. Det er jo gode nyheter at du var ungdsomsfan. Hvilken tematikk er de snakk om.?

      Andersson likte jeg forresten også
      , båre sånn for understrekelsens skyld.

      Slett
  9. Her var det mange fine lesetips - interessant.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det Randi!
      , skal jeg velge 2 du MÅ lese, blir det
      Adichie og Andersson.

      Slett
  10. Trodde jeg hadde kommentert her før, men jeg har sikkert bare lest innlegget på mobilen og så latt det bli med det.. Jeg er spent både på Stoner (har den liggende) og Stillitsen (venter på den ), men er redd jeg kan komme til å lide litt under dette at de er så omtalt, hauset opp, rost i skyene, at jeg ikke greier å like dem like godt- så vi får se. Noen ganger er bøker virkleig så gode som alle andre sier-- som feks "Hvor ble du av Bernadette" .:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er godt å høre at Bernadette er hypen verdig. Stod og så på den på biblioteket forleden, og gikk hjem uten, først og fremst fordi den var på norsk, men også fordi jeg er lei av den, helt uten å lese. Så der ser du.
      Jeg leser den nok engang.

      Dette tristeste med dette genet RoseM snakker om er at jeg også begynner å bli lei av Tiller og Renberg. Til tross for at jeg lukker øynene hver gang jeg ser en omtale eller omslagsbilde. Fortsetter det slik må jeg snart bare kjøpe, ellers ender jeg opp med å boikotte begge to.
      (ehh, for ei uke eller to -)

      Slett
    2. Ja , litt synd når det blir sånn overfokusering og tjohei overalt. Tiller var aldri så mye i fokus før som nå. Nå er han overalt. To arrangement i trondheim, to-tre på bokfestival, så rundt omkring og over alt i sosiale og andre (usosiale) medier.. Men sånn har det vel blitt. De må ut, forfatterne, og når trilogien nå er fullendet satset vel forlaget på alle kort. Har så vidt begynt på bok tre. Måtte ha en pause etter en og to nesten i strekk.. det er en grense for hvor mye dysfunskjonell kommunikasjon jeg greier å ta inn uten å bli deprimert og gå inn i mørketiden for tidlig.. Her skal ljoset vinna, så vi gikk til krimmen- men var der ljos? Men spenning, ja. Mørkt er greit, men ikke dysfunksjonellt hele veien, det orker jeg ikke..

      Slett
    3. Jeg har gledet meg til å lese Tiller3 i årevis, men nå synes jeg det begynner å bli litt mye. Til tross for at jeg sålangt ikke har lest en eneste omtale (livredd for Davidspoilere), begynner jeg å bli lei.
      Ikke kan jeg lese heller, hørte de 2 første på lyd og kommer derfor standhaftig til å vente meg gjennom bibliotekkøa.

      Skjønner godt at 3 på rad blir i meste laget, men kanskje hadde det vært lurerer å avreagere med kjærlighet. 2 runder Barbara Cartland, and good to go!

      Slett
    4. Jeg startet med lyd, men fant ut at det var bedre for meg å lese for å få med meg alt på en best mulig måte..Lydbøker funker noen ganger, absolutt ikke altlid for meg.. Ja, kjærlighet hadde nok vært noe, har du forslag i gata Mykle? Noe som er like bra som Agnar Mykles Lasso rundt fru Luna feks? Barbara Cartland tviler jeg på om er noe for meg..Ellers må jeg vente til Samartin og Hislop kommer med nytt nå.. kliss kliss, men artig lell.;)

      Slett
  11. Jeg har vært klart som et egg i ukesvis for en omtale om Crash, og så gir du meg bare en notis?! Jeg skal ha full omtale på laurdag, eller så spoiler jeg skjebnen til Alberte.

    Også er jeg imponert over alle som klarer å høre på lydbok. Tankene mine vandrer så mye med bok på øret at jeg blir om mulig enda mer forvirret.

    SvarSlett
    Svar
    1. Årest verste trussel.
      Jeg skal sette meg å skriver NÅ, 2 A4s full av Crash, kult og alle som kom etter, har allerede skrevet mine egne trusselbrev til komiteen slik at jeg kan framføre fra scene, og storskjerm, presset imellom Wassmo og Ravatn.
      Alberte lever lykkelig for alltid inntil jeg leser sisteboka. PlanB er å Bare lese, Bare Alberte før treffet. PlanC - å gjemme meg bak ei dør hver gang jeg ser deg.

      Lydbøker hadde jeg ikke klart meg uten.

      Slett
    2. Jeg heier på PlanB. Kanskje jeg burde gi den samme trusselen til Haruhi sånn at hun også fullfører den? Hadde vært utopisk hvis alle på treffet diskuterte Alberte. PlanC får du ikke lov til siden da blir jeg emonika.

      Bookerplanen min er å følge lesesirkelen til Clementine slavisk.

      Slett
    3. Ha! Jeg er trusselimmun. Ligger godt i rute til å bli ferdig med Alberte før treffet (150s igjen, vil lese dem nå med en gang - vil spare dem så lenge som mulig).

      Gleder meg til å komme med dunkle hint og vage trussler, til Ingalill.

      Slett
    4. Her skjønner jeg det er bare å pakke vekk Orfeo og finne fram Alberte. Powers har uansett mistet all kryssverdi og Alberte har trippel 1001 verdi. Jeg har 3 stk paperback, og krysser skamløst - 3 ganger. Dere vet vel at alt i samme tjukke bok = 1 kryss.

      Har jeg rød nellik i håret er det lov å nevne slutten. Hvis ikke får dere late som jeg rotet meg bort i skogen.

      (Bookerplanen min er også, som alltid, og følge Clementine slavisk, som hvert år. Forhåpentligvis går det bedre enn i fjor.)

      Slett
  12. Hadde du Dickens på øret mens du løp?!? Det er sprekt! 😄. Takk for linker ☺

    SvarSlett
    Svar
    1. Vel, jeg prøvde å løpe med Dickens på øret. Det funket bare under Esthers partier. Hver gang synsvinkelen skfitet ramlet jeg av, mistet tråden å måtte høre alt på nytt. Enter Jo Nesbø -)

      (Alle jeg linker til i innlegg er høyst fortjent. Ingen grunn til å takke!)

      Slett