UROLIG.

Drama med Hilde (1987)
- Vigdis Hjorth

Hilde Bøe, nyinnsatt dramalærer, gift og småbarnsmor sliter med å takle det 'moderne' (jmf. coveret) , virkelige livet.




 
Igjen kan jeg lese i blurpen, for en - nærgående og vilt humoristisk skildring - dette er - må være meg som er mørk og forstyrret. Hjorth blir også beskrevet som en vakker barne & ungdsomsforfatter.
(ja det er originalutgaven - ikke pocketen på bildet).

Det er jo sant - Hjorth er vakker, hun har skrevet barne & ungdomsbøker - og boka er morsom på sedvanlig hjortsk. Direkte, enkle og ironiske betrakninger og bakvendte valg for hovedpersonen. Det er nok bare jeg som Vigdisgroupie som irriterer meg over den ufarlige karakteristikken - kunne vært heltinnen i Holtboka jeg skrev om igår.

Jeg leste denne på ferieflyet. Propper i ørene og kroppen spent mot enhver forandring i vind og motordur - høydemil bortenfor mitt vanlig jeg og veldig mottakelig for urolige Hilde - for mer enn ungt og moderne er det her uro og stress.

Balanserende på en knivsegg, der lykken er en ny leppestift, ny flatterende kjole men hver minste kommentar, et ufordelaktig speilglimt, eller uforusett hendelse - setter henne ut, rakt i uløkka og uroligheten. Hun er usikker, på kanten av et sammenbrudd - der hun fortvilt forsøker å holde ting sammen. Virkeligheten farges av egne vrangforestillinger, apatien overtar og hun foretar valg som videre problematiserer situasjonen.
- høres det vilt humoristisk ut? - neppe, men småmorsomt blir det jo.

Av og til la jeg fra meg boka og så litt på de mange filmene Lufthansa kunne by på (Blindside med SandraB). Hilde ble for mye og da bunnen faller ut i slutten av boka trakk jeg et lettelsens sukk og håper Vigdis ihvertfall i tankene - ga henne en lang helbredende tvangsinnleggelse, lukket avdeling og små hvite piller til å holde styr på hjernekjemien.

Opptur?
- men siste side er også den eneste plassen Hilde gir opp og ringer om hjelp - nå gir hun mannen feil nummer - krisesenter for mishandlede og voldtatte kvinner - istedet for tlf.kiosken - en symbolikk som nesten ga meg lyst til å lese opp boka for å dobbelsjekke ektemanns Bøes oppførsel. Full oppløsning men siste setning er likevel positiv:
Og så, varm, reiste hun seg opp og gikk ut, gikk tilbake langs veien, i det begynnende mørke, forbi urmakeren som var stengt, mørk, langs veien tilbake til bilen, for å finne ut hvor feilen lå.

Oppsummert.
Den Hjorthboka jeg til nå har likt minst - men da jeg leste den nervøst i lufta har jeg hull og liten oversikt. Hjorth var 27 når hun skrev den og kanskje har ikke alle de tingene jeg dyrker satt seg helt - samtidig er det jo allerede der - kun forskjellig kontekst - så (trekker pusten) - det er også den boka som skiller seg mest ut - bla på:

• mye mindre alkohol - selv om Hilde også har et par brush med flaska.
• mer avhengig av menn
• fellestrekk med Paasilinna - influert av dagens lydbok.
• ikke like kunsterisk/akademisk brilliant og reflektert heltinne - men superb stoldans i dramatimene.
• - sikkert fordi hun var ung, vakker barnebokforfatter at the time ???

Digresjon:
Hjorth skulle lese fra sin nye bok på Litteraturhuset, 20 Juli - pga Kongsbergfarten måtte jeg dessverre gi det opp - noen som var der og kan si noe om den nye boka?