onsdag 5. mai 2010

MAMA SAID:


Hva er det med Mor
- Vigdis Hjorth (2000)

Tenårings Mari forteller hvordan det er å vokse opp med ei mor som drikker.

Jeg holder løfte jeg ga etter Hjulskift og leser mer Hjorth, mye mer da jeg allerede har 3 til liggende. Jeg leser meg bakover, litt hulterbulter og sidelengs men aller mest bakover.

Som med Hjulskift hadde jeg problemer med å skille boka fra Vigdis, media-vigdis basert på alle mulige intervjuer om hennes forhold til alkohol, hvitvin til jobb, rødvin på senga, øl etter trening, skyldfølelser i forhold til barna, - vaner vi også finner igjen i boka.

Dette er romanvarianten av Meg eier ingen fra ifjor - men der sistenevnte er full av bortforklaringer, hemmeligheter og skam er det her rett fram med ryggen rak.

«..En gang, da jeg var mindre, sa jeg til henne at hun nesten var perfekt, at det bare var en ting. At hun ville vært perfekt hvis det ikke var for det. Det er ikke ditt, sier hun. Driter jeg meg ut, har det ingenting med deg å gjøre. Du behøver ikke like meg. Ikke forsvare meg. Du kan ta avstand fra meg. Du kan si: Mora mi er teit. Jeg forakter henne. Du kan si: Moren min drikker. Til venner, lærere, alle, hvem som helst, det er din rett, meg gjør det ingenting.»

- om dagen er hun kunstmaler, liberal, deltakende, kreativ, joggende, underholdende og omsorgsfull. Rydder og vasker.
- om kvelden drikker hun - uten grenser, uten stopp, alene eller på byen, i full offentlighet, glemmer avtaler, bryter løfter, en haug på gulvet, verdensproblemer på ryggen og svartsinn i sjalet.

Hun drikker med bravado, livsglede og nytelse. Denne tørsten beskrives i feirende detaljer, pirrer festlysten og gjøres selvfølgelig. Jeg fikk selv lyst på øl (som jeg egentlig ikke liker) - i fryseren, iskald med duggdråper, vinens farge og aroma, på verandaen, i solnedgang, med vittige venner. Forførende, farlig og feststemt eller et rolig plassert glass på dyna, flaskene på nattbordet.

Mari beskriver, forklarer, prøver å forstå og bekymrer seg - men jeg klarer ikke å fri meg fra at denne tenåringen er moren (tsk tsk Vigdis) som betrakter seg selv, her finnes ikke Åsas og farens skam fra Meg eier ingen, ingen påtatt normalisering og tildekking - som i de fleste alkoholikerforhold blir foreldrerollen snudd på hodet, barnet passer på - men det er kjærlig og mangelen på fordømmelse er påtakende - et hull i teksten, en uinnfridd forventning.

- derfor tenker jeg:
Dette er ønsketenkning og luftspeiling. Hvilken alkoholiker vil ikke framstå slik, tvunget verdighet inn i spyet - som frustrertfru Brie da hun var hekta på hvitvin. Hadde jeg vært alkis med barn er det akkurat slik jeg ville drømt om å bli sett, akkurat slik jeg ville ha spunnet mitt nett - retten til å drikke intakt, forsvart, unnskyldt glippene, men stått på mitt, i all min intelligente eleganse og kunstnerskinn.

Hulda sett med datterens øyne eller forfatteren med lupe på seg selv?
Et bilde tatt noen år før det rakner og falmer.


Altså - Nok en strålende Hjorth bok.

Ode to Gisken:
Denne leste jeg selv uten Gisken til å rytmisk guide meg igjennom. Resultatet er at jeg ikke sitter igjen med samme følelse av språket - jeg vet det var bra, det fløt og jeg nøt - men jeg savnet henne.


Boka hos tanum.no

10 kommentarer:

  1. Haha, en smule hekta på Hjort åpenbart! Men nei, denne skal jeg neppe lese, selv om historien hørtes ut som noe som kunne blitt bra..

    SvarSlett
  2. Takk for nok en fin bokanmeldelse! Kanskje prøver jeg denne når jeg får tid :)

    SvarSlett
  3. Yepp, jeg har nok et aldri så lite Vigdiscrush :-)
    - og boka var god - og liten - og kort, så den passer også for dem med dårlig tid ;.

    SvarSlett
  4. Ja du er virkelig i siget med Vigdis Hjort :) Jeg anbefaler deg å lese "Om bare" når du alt er i farta.

    SvarSlett
  5. Om bare er notert, jeg tror faktisk den ligger i haugen men er litt usikker.

    - aner jeg ellers en viss lunkenhet når det gjelder Hjorth?
    Noen som er like begeistret som meg?
    - eller absolutt ikke?

    SvarSlett
  6. Hei Snuppelure!

    "Veien" var ikke så spennende, minnet mest om Mens vi venter på Godot, hvis du har lest den.

    De går og går. Skal vi stoppe nå? Greit. Skal vi gå igjen? Greit.

    I alle fall. :)

    Ha en nydelig dag!

    SvarSlett
  7. Godot har jeg lest, nesten som Pompel og Pilt (men du er kanskje for ung til å ha fått med deg skrekkens barnetv :-)

    Forsterker mitt forsett om å holde meg unna Veien.

    SvarSlett
  8. Pompel og pilt ja. På en prikk. Hatet den boken! Måtte lese den på fransk til og med, jeg er både gammel og utstudert.

    Flott joggelandskap der ute på landet!!

    SvarSlett
  9. Ja, dette er ønsketenkning og luftspeiling. Mor avdramatiserer alkoholmisbruk og omgjør det til en akseptert livsstil under full kontroll. Jeg kjøper ikke argumentene, og er veldig glad for at jeg slipper å la mine barn bli utsatt for en slik mor. Når det er sagt så ser det ikke ut for at det får Mari til å velge feil retning. Det gjør henne på en måte mer selvstendig? Nei, jeg kjøper ikke den heller. Slike mødre skaper sår! MEN, bokas cover er jo genialt. Den perfekte husmor fra 50-tallet, med hjemmebakst og blankskurt sunt ansikt står i sterk kontrast til MOR. Coveret er imidlertid også en ønsketenkning og luftspeiling..

    SvarSlett
    Svar
    1. Enig, slik drukkenskap setter spor på omgivelsene. Likevel, det er en interessant tankespill, for kanskje minimeres skaden betraktelig hvis skammen, løgnene og forestillelsene mangler?

      (av de jeg har lest er Tredje Person Entall favoritten, tror du må lese den snarest!)

      Slett