fredag 15. januar 2010

- RELASJONER -



Hjulskift
(2007)
- Vigdis Hjorth

Lest av (2007)
Gisken Armand
(beste oppleser så langt)




Litteraturprofessor
Louise (45+) er lei av alt, akademia, boka hun skal skrive, familie, alt er grått, anmasende trist og helst vil hun sitte fredens alene og drikke rødvin. Hun fyller seg borti en bilselgermann fra Skien og innleder en 'relasjon', motforestillinger til tross.

Usentimental kjærlighet og løpske tanker. Professoren og fiskende boytoy som aldri har lest en bok. 2 forskjellige tilnærminger til verden, kunst og forhold, snobberi og underlegenhet, litt kjønnsroller men aller mest mennesker, fordommer og forventninger.

Sist jeg leste en Vigdis Hjorth bok er så lenge siden at jeg har glemt hvilken det var (kanskje Fransk Åpning) - ihvertfall likte jeg den og bestemte meg for å lese mye Vigdis - days of your life og tickety tack - det ble med den ene - til nå - sikkert 10 år senere.

Hjulskift likte jeg også godt og - igjen - skal jeg lese mer Vigdis!

Best likte jeg det konsise språket, korte repteterende setninger som bryter Louises stadige intellektualiseringer og summerer magefølelse, positivt og lett overrasket.

- Det liker hun. Det forstår hun. Det har han rett i. Det skal han ha -

Forelskelse, alt det som hører med og hjerte mot kropp mot hode. Motsetninger som tiltrekkes og like barn som leker (best?), hun - livstrett, analytisk, negativ, han - begeistret, opplevende, naiv. Teori, praksis og kjærlighet etter 40.

Andre spørsmål?
  • Er blikket alltid maskulint?
  • Kan analyser og tanker legges til side for glede og opplevelser?
  • Er det alltid subtext?
  • Overgivelse versus hengivelse.
  • Blir man nå egentlig mer livsdyktig og smartere av studier, bøker og professorater - er det verd det? (subjektivt ingahvisk = ja)
  • Hvorfor plager det meg at Louise plukker på Truls. Jeg vil hun skal like han, blir glad når hun ytrer sitt oppsummerende - det liker hun - . Why?
  • Likevel gremmes jeg innimellom over måten han uttrykker seg på, tonefall, dialekt (dette er sikkert Gisken og gjod jobb.)

Jeg leser med magen for tiden og lever meg inn i alt, så selv om Hjulskift ikke er boka om meg som jeg påstod i et annet innlegg, (kun mens jeg leser), likte jeg meg i Louises hode. Innimellom hørtes oppleser Gisken litt for nesevis provoserende ut og jeg tenkte at her ville det gjort en forskjell å ha selve boka - men det tilførte likevel en ny dimensjon og gjorde Louise tøffere enn hun ville blitt i "min" lesing. Det likte jeg :-)

(Spoiler)
Slutten derimot var litt høytflyvende. Jeg må ha koblet ut og gått glipp av noe dramatisk og vesentlig - for plutselig og lidenskapelig vil hun i sitt neste liv bli mann og voldta seg selv. Kanskje årsaken er det som hun anser som bilselgermann Olsens enkle liv og en flukt fra eget overanalytiske kvinnehode - men jeg sitter likevel med en følelse av jeg må mistet eller misforstått noe underveis.


Ellers:
For midt indre øye var det slik Louise så ut, ingen vits i å kjempe imot og selv om mange tror at dette er årets problemstilling har Hjorth alltid slitt med virkelighet/fiksjons spøkelse.

Funn under bildegoogling:
Artikkel fra N24 2003
Vigdis Hjorth forteller Journalisten hvordan hun er lei av å lese om seg selv, rødvin og sex. I sammenheng med ny boklansering, etterlyser Hjorth interesse for litteratur blant norske medier. Hun er lei fokuset på henne som privatperson og hvor mye hun røyker og drikker mens hun skriver.
- Mediene framstiller det nærmest som et folkekrav at de skal skrive om våre mest private ting. Jeg opplever mye av det som påtrengende intimt, sier Hjorth til Journalisten. -


Interessant at det som Hjorth ser som et krav fra media i 2003 er noe samme media sterkt kritiserer og problematiserer som en nyvinning i 2010 - ahh disse tabloidene(!)

- og siden jeg nå er igang med googlefunn slenger jeg på denne artikkelen - også fra 2003.
Sitat: - Det hadde vært gøy å skrive ei skikkelig morsom bok om livet til en middelaldrende kvinne etter at barna har flyttet ut. - Igjen ikke så veldig fjernt fra ditt eget liv? - Ja, ja. Det fleste av mine jevnaldrende har små barn, men mentalt er jeg helt i overgangsalderen. Jeg dytter den inn mellom hver menstruasjon. Kommer det ikke en ny vår med overgangsalderen? -

- og 4 år etter, enter Hjulskift.

God Bok!.

Bokkilden

2 kommentarer:

  1. Du skriver virkelig bra! Storkoser meg med bloggpostene dine, men det er jo ikke bestandig jeg er så flink å legge igjen en kommentar :-)
    Har også hørt hjulskift som lydbok, likte den godt. Liker forfatteren, sånn passelig rølpete......

    SvarSlett
  2. Takk, takk, koselige kommentarer får man aldri for mange av, aldri nok!
    - særlig hvis man blir like sjokkert for hvert leserbevis :-)

    Hvis du har flere anbefalinger på gode Vigdisbøker kom med dem, jeg har som sagt bestemt meg for å lese mer.

    SvarSlett