Døren (1987)
- Magda Szabô
Forfatter(inne) trenger hjelp i huset og velger (blir valgt) av den eldre, egenrådige Emerenc. Hun kommer og går som hun vil, utfører de jobber hun vil, er eselsterk, sta, stolt, brutal, generøs og englete. Hun bestemmer alt, elskes av alle og - slipper aldri noen inn - metaforisk som fysisk - hun åpner aldri døren.
20+ år med vennskap, kjærlighet og konflikter - aldersforskjeller, klasseforskjeller, religionsdisputter, fysisk arbeid versus arts - og en hund. Helt til døren åpnes og møbler blir til støv.
Boka rystet meg. Det er så rett fram og in-your-face og det er ikke tid til å reise forsvarsverker. Emerencs historie river deg umiddlebart med og selv om jeg fant henne både urimelig skarp og likte henne mye mindre enn fortelleren gjør - ble jeg grepet - både av tragediene som formet henne og det universielle med historien.
Uungåelige livsløp, fra å være den sterkeste, den som trekker i trådene, full kontroll over eget og andres liv - til alderdom, plutselig sykdom, stolthet som en kile imellom skam og verdighet - uten vilje og selvbestemmelsesrett. Et evig tema men like opprivende hver gang.
Når kan du trampe over et annet menneskets grenser, kan du ever, er det lov eller en skjebne værre enn døden (Emerenc). Når er du for syk, for gammel, for bortreist til å bli hørt? - og for å flåse meg tilbake til overflaten (puh):
- hvor mange katter er det forsvarlig å ha? 5 eller 9?
Anbefales!!
Litt om forfatteren
- og en takk til Solgunn og hennes blogginnlegg som gjorde meg oppmerksom på boka.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar