MAN MÅSTE JÄMFÖRA

Tredve Dager (2011)
i Sandefjord
- Vigdis Hjorth

Lydbok lest av: Ingrid Vollan






På årets siste dag. Som godt eksempel på det som komme skal. Deler jeg en rykende fersk opplevelse. Kun minutter etter siste siste oppleste setning. Den eneste tiden som har gått siden lydboka ble avsluttet og jeg skriver dette, er den tiden jeg brukte på å finne omslagsbildet.

Ingenting gjennomtenkt. Nothing fordøyd.


Vigdis fyllekjørte i 2009.
Promille på 2,2, 50000 i bot og 30 dager i Sandefjordfengsel.
Slikt må man skrive av seg.

I boka er hun lett fordekt og meget gjenkjennelig som dramatiker Tordis.
Tordis, som Vigdis
, og sålangt alle Vigdisheltinner jeg har kjent, liker:
Vin i pene glass og flaskevis. Høyverdig litteratur og intellektuelle samtaler. Løpeturer, bading og iskalde, duggfriske øl. Kronologisk.
Det gjør jeg også - bare i mindre mengder.

Når Tordis, Vigdis, Hulda og mora til Mari, ikke døyver nevrotiske kunstnersjeler og raver vittig og utagerende - har de nystrøkne småborgerlige bluser og ren truse hver dag. Bortsett fra mora til Mari da - hun har kommet et skritt lenger, bryr seg ikke om hva andre måtte tenke. Heltinnen uten skam - og den jeg tror både Vigdis og Tordis egentlig vil være.

Miniatyrsamfunn?
I fengsel slår den småborgerlige snobbismen ut i fult flor. Hun hemmeligholder, utdannelse, jobb, reiser og alt hun mener er for høytflyvende, intellektuelt og tankekrevende for de andre innsatte. Vil ikke skille seg ut, vil behage, gjøre til lags og sy de fineste dukkekjolene. Senker seg til deres karikerte nivå. Beskriver de daglige rutinene. Detaljene. Kneipbrød med makrell i tomat. Jahn Teigen i kjelleren. Overdreven distanse. Faux føleri.

Det er morsomt, for Vigdis er morsom.
Språket er som vanlig bitende, ironisk og fullt av rytmiske repetisjoner. Ingrid Vollan ER Tordis og Tordis er Vigdis.
Man måste jämföra.
- og i forhold til mange av de andre er Tordis på besøk, kun 30 dager. Antropologisk lynvisitt.

De andre sitter inne for dop, vold
- eller noe med Nav.

Alle aldre - men alle med mer eller mindre begrensede sjelsevner. Dvs, de forstår seg på livet, dopet og Hotell Cesar
- Knausgård, Eia og samtidslyrikk flyr over hodet.
Jeg sa det - hun er morsom.
Ikke, sånn irl, der hun satt i Sandfjord og strikket, nystrøket i hjørnet, på jakt etter godord og gullstjerner. Men, etterpå. Retrospektsmart, med pennen i hånden, nylakkerte negler over tastaturet og hindsightharme.

For nå i etterkant mener hun mye om fengsler
, og alt jeg kan si om det er - fint.
Dette kan jeg bare synse om, men det skal nevnes at da 8k var innom kjøkkenet for aftens og under tilvirkningen tilfeldig hørte 15min midtveis - spurte han fælent om hvilket 50-talls mareritt jeg hørte på. De strikker høner sa jeg - og måtte utdype at de ikke var på ferie eller sanatorium, men i fengsel. Da lo han godt på amerikavis.

- men jeg forklarte tålmodig at dette ikke er ei bok om fengselsnorge, men ei bok om forfatteren og hvordan hun skammer og underkaster seg. Tilsynelatende. En nådelås harselering over Vigdis. Naken og utlevert, tilsynelatende
, og kanskje er det det som er straffa?

Minutter etter hun ble løslatt satt hun på hotellbar og drakk øl.
Flere på rad - og enda mer da hun var hjemme.
Tingenting lært, tilsynelatende
, bortsett fra oppskrift på knekkebrød
og at man bør ta bedre vare på hjorten.
Litt må du lese deg til selv.

Snippets
Tordis er svært opptatt av hjernevaskdebatten - født sånn eller blitt sånn -.
Tordis vil ikke bli som Knausgård - hadde ikke orket -, selv om Vigdis er den opprinnelige Knausgård - the real Slim Shady, KarlO, just imitating - og Vigdis - rim er in!
Morer meg at fengselsveiviser og venninne het Ingelill
Ingrid Vollan er virkelig superb, seiler oppover på favorittlista.

Jeg Anbefaler!!

Min ble lånt på biblioteket
Flere bloggere: Solgunn, Borghild, & Besta

The real Slim Shady?
I intervjuer er hun skamfull, roligere og drikker mindre. Det er bra. Man skal skjemmes over fyllekjøring, spesielt hvis man innehar promillerekorden i Sandefjord. Nå lurer jeg mest på om hun fremdeles har kontakt med Marietta og Ingelill? - og når neste bok kommer.

Det er fint hun ligger foran meg i løypa, slik at jeg litterært kan smake på framtiden. Men møtes vi i heisen later jeg som ingenting.
For skummel for smalltalk.
Godt Nyttår!

PLACE ON EARTH

Nede i
Himmelen (2010)
- Tove Nilsen

Lydbok lest av:
Ingrid Vollan

Drabantby nr.4.



Jeg er ikke den bloggeren som sitter og venter på nyheter, holder meg oppdatert på litterære strømninger og aktuelle debatter. Det overlater jeg gladelig til andre - så lenge jeg får slenge inn en bedrevitende kommentar i neany.

Så at Tove Nilsen hadde kommet med ny roman - og at denne var en slags fortsettelse av Skyskraperbøkene (Skyskraperengler, Skyskrapersommer, G for Goggen) visste jeg ikke før jeg begynte å se en og annen omtale flyte rundt i sfæren - omtaler jeg ikke leste - for nei, jeg er ikke alltid like flink til å holde meg ajour på den fronten heller - og jeg leser svært sjelden omtaler av bøker jeg kanskje en gang kommer til å lese - uansett hvor langt inn i framtiden.

- men jeg har et par utvalgte blogger jeg leser likevel, favoritter - ærlige med kortene tett til brystest og gode poenger. Derfor førjulsleste jeg Fjords omtale - og innså ikke bare at jeg straks måtte lese boka, men også hvor mye jeg likte og har glemt av Skyskraperenglene.
Sjekket bokhylla og fant til min overraskelse flere uleste Tove Nilsen bøker
+ noen leste jeg knapt husker - ei med hellas og ei bok om mishandlede kvinner?
Note til meg - les mer Tove Nilsen.

Story:
60s og vinter på Bøler. Vinter i blokk og vinter i sinnet. Tove og Goggen er blitt tenåringer, med alt der hører med, fyll, sex og løsrivelser - i Tove Nilsens poetiske penn. Å miste dyden i en kald vinterskog med ullgenser under baken og nabogutten på toppen - sukk!
- i hverandres armer, kyssende på hver kirketrapp, til de seiler fra hverandre, driver bort - for alltid. Også handler det litt om familien, blokkene og nabolaget.

Goggen har vært i ungdomsfengsel for å ha knivstukket sin jævelfar og Tove har fått streng beskjed av foreldrene om å holde seg unna
- å ikke kaste bort framtiden på loosers

, skjebnesvangert opp og fram.

Fortelleren, Tove, er nå godt plantet i voksenlivet. Hun ser tilbake med distanse, visdom og kaster et sårt nostalgisk slør - vakker snø, uutgrunnelige gamle damer, blokkliv og puppylove. Såre tilbakeblikk og alt man ikke oppfattet der man hormonelt braste igjennom og knuste hjerter med usikre tenåringshæler.
Me, me, me og flytt deg.
- som voksen derimot, vet man alt, hvordan det gikk, hvordan valgene man tok påvirket resten av livet, at man faktisk kunne ha handlet anderledes, reddet stumper, vært klokere - og modigere.

Livets skjørhet og de som knekker.
Dette gjør boka trist og mørk. Lummer. At Tove gjennom hele fortellingen vet hvordan det går med Goggen. Vet hvor hun kunne grepet inn og kanskje forandret utfallet. Vet at det hun istedet gjorde, bare drev dem lengre fra hverandre.
Det er vakkert - men mil fra den lykkeslutten jeg vil ha.

Best?
- Goggen og alle andre blokkinnbyggere.
- Hun i platebutikken, Tom. Toves foreldre.
- Tove og smilet.

Teit? At jeg ennå ikke har lest G for Goggen.

Boka hos tanum.no
og resten av forfatterskapet.

Know your writer.
Tove Nilsen har skrevet over 30 bøker, men er mest kjent for sine Skyskraperbøker. Blokk på Bøler før det var menn på månen.

For de som ennå ikke har kastet seg over disse, har jeg rotet i bokhylla og legger ut førsteboka, Skyskraperengler, som bookcrossing bok. Bokas Reise. Den blir med til Oslo på bcmøtet 2.mars.
- vil du ha den må du skrike ut før den tid.

ANBEFALES!
& eminent lest av Vollan.