lørdag 10. juni 2017

LITTERATURFESTIVAL TAKE TWO 2017

Maihaugenidyll. Jogging på haugen har blitt festivaltradisjon. Iår presset jeg også inn en minitur i villastrøkene. Det fine med Lillehammer er at det sålangt har vært umulig å rote seg bort. Så lenge man løper oppover. Det er som Oslo, uansett hvor man snur, kommer man fram til sentrum ved å rulle ned. Som også er grunnen til at jeg ikke turte lete opp Strandpromenaden.

Stålsett deg, dette blir blogghistoriens lengste innlegg..


Lillehammer
Fremdeles i festivalbobla
Planen var å by på en dypsindig næranalyse av uka som gikk
, et dypdykk, et dyptpløyende dypp, i festivalens hovedtema;
, slik de framstod i den løypa jeg valgte;
Fascisme, sannhet, biografi.

Dette ville dog vært meget usportslig av meg.
Stjele avisenes levebrød ved å servere gjennomlyst festival
, nå som aftenblad/post/magasin legges ned over hele Skandinavia
, nei, man får fortsette som man har stevnet (snart 8 år)
, forandring fryder - sjelden.
Jg har nå lovet min aller nærmeste å aldri la meg fotografere med duckface ever again, at trut slettes ikke er definisjonen på selfie (who knew), og hvordan kunne jeg finne på å reise på festival uten å farge håret. Det hadde hjulpet veldig med denne informasjonen før 30.mai.


Muligens det eneste nontroutpoutbilde av meg fra hele, hele festivalen.

Torsdag 1.juni
Startet 2t senere enn planlagt.
Det viktigste først. 8km. Med briller. Herregud så lei jeg er av å jogge med brillene ytterst på nesetuppen. Er man uegnet som festivaldeltaker når man alltid prioriterer trim og frokost over fascisme og kritikerseminar?


  • 11.00:  Berettiget Vrede
  • Åsa Linderborg: Hvordan oppføres seg i en stadig mer polarisert og opphetet (svensk) offentlighet
  • Om munnkurv i Sverige. PK Eliten. Svenskeklager, anklager, brennmerking av ord. Ingen diskusjon. Innskrenkning av frihet overalt. SoMe bestemmer. Verst, en innskrenkning av ytringsfriheten, konkretiskert med:
  • Fra  - you can't say that -  til  - YOU can't say that
  • , hvis du ikke selv er jøde, innvandrer, homo, voldtatt, kvinne etc etc...
  • Sannheten er en øvelse, sa Åsa
  • Etterpå hørte jeg rykter om at hun gjentok seg selv, var forutsigbar og stagnert. Vanskelige å tro, men jeg kjente henne kun som forfatter, og kunne hørt på kulturredaktøren Åsa hele dagen. De sliter i Sverige (mer enn i Norge)..  
  • Vrøvl på blokka mi, men siden dette var et av kritikerseminarene, regner jeg med det blir lagt ut utførlig referat etterhvert. IMO: Strålende.
  • 13.00:  Memoar og Litteratur
  • m/ Morten Strøksnes, Ivo Figueriedo, Torill Moi
  • Bildet forvalter som vanlig sine 1000 ord på eksemplarisk vis. Ivo og Morten fokuserte på publikum, Moi var fraværende og mest opptatt av notatene sine. På mi blokk står det at det var en befriende kontrast til Knausgård (som kun var opptatt av Claire Bennett) at gutta søkte utover. Muligens nok en forskjell på skjønnlitteratur og sakprosa?
  •  - innadvendt og navlebeskuende V  sosial og oppsøkende (?)
  • Diskutert: Sakprosa som litteratur og dens kår og virkemiddel i Norge idag.
  • Dette jernteppet mellom faglitt og skjønnlitt påstås å finnes kun i Norge og England. En slags puritanisme, klassifisert i forhold til sannhet, som igjen, iflg Moi hadde med Romantikken å gjøre, der dikteren har direkte linje til oven og blir bæreren av det nasjonale. Forvirret? Skyld på notatene mine, i teltet var alt fullstendig forståelig. 
  • Glem Moi, og romantikkgreia, de samme ryktene som klaget på Åsa, mente også Moi var elendig forberedt til dette møtet og kunne ingenting om sakprosaståa i Norge. Jeg?  Var starstruck og trodde hun satt i egen boble fordi hun var smart og tenkte lange linjer.  Det var tross alt mitt første Moimøte. Ivo og Morten har jeg sett før.
  • Sannheten er altså kun et sjangertrekk og ikke en forutsetning for sakprosa, her foregår ingenting postmoderne. En god historie er bedre hvis den er sann, sa Morten. Livet er ,en slags, den beste, research sa Morten. Hele Havboka tok egentlig 3 år sa Morten.
  • Sannheten er altså i fare, og det er viktigere enn noensinne å stå opp for noe som er virkelig, jmf alternativ facts, jmf Trump (som de var uenige om var et fjols, eller ikke), jmf Ivo, som nevnte Vigids, jmf strategiske fortellergrep, jmf Morten kunne tatt denne greia alene..
  •  1000 ord, igjen:Det var ikke bare denne ryktemakeren, som (sa til hun, som sa til hun jeg snakket med) var skeptisk til Moi. Mangt kan leses ut av fjesene til Morten/Ivo.  Jeg er forresten overbevist om at hun ikke forstod at denne nesten-druknings-scena i Havboka var diktning. 
  • Likevel hun var strålende, just because, hun er Toril Moi.
  • 14.00:  Suksess ute, blomstring hjemme?
  • m/Ane Farsethås, John Freeman, Margunn Vikingstad, Haldor Gudmundson, Anette Orre 
    Av glemte årsaker kom jeg i seneste laget og plasserte meg på galleriet, helt klart er den beste bibliotekplassen, pga stikkkontakt og mulighet for beinstrekk (hvis kjedelig).  Samtalen dreide om norsk fokus på neste bokmesse i Frankfurt (2018) og hvilken betydning dette hadde for norsk litteratur. Og hvordan oversettelser kan bringe glemte forfatterskap tilbake i søkelyset. Eg, i forbindelse med Internasjonal Booker. Grei samtale. Uengasjert lytter. 
  • Denne seansen kan, med andre, fremdeles streames  her
  • Kuriøst: Ingen på hele Lillehammer skilte mellom Man Booker og Internasjonal Booker selv ikke på quizzen.  (Roy Jacobsen spm).
  • 15.00:  Mye om og Menn
  • Frode Grytten og Kyrre Andreassen om bøkene sine
    Her stilte jeg godt forberedt. Hele Khartago ferdighørt få dager før avreise og 2 noveller av Grytten lest. Resultatet var at jeg var så lei av Andreassens stemme at jeg nesten gikk på kafe. Heldigvis var han mer dempet og mindre dialektkarikert enn hovedpersonelektriker'n sin. 
  • Alvorlige tørrvittige menn som skriver om alvorlige menn. Gyldnemiddelveimenn.
  • At alle bøker handler om lærere og forfattere er latskap sa Kyrre
  • Frode på sin side siterte BigBrother Ramsay (1.sesong). Sitat glemt.
  • Kyrre var opptatt av menn som kunne noe. Skills. 
  • Frode om hva som skjedde med menn når normaliteten opphørte (blir farlige).
  • Så leste de fra bøkene sine. 
  • 20.00:  Nordisk Mesterskap i Poetry Slam 
  • 2 svensker, 1 norsk verdensmester og en danske
  • 5 jurybord , 1 MC og 4 poser potetgull. 
    Den norske verdensmesteren (Evelyn Rasmussen Osazuw) vant og kan nå også smykke seg med tittelen Nordisk Champion.
  • Mine favoritter for kvelden var et dansk strikkedikt, fulgt av et svensk homodikt.
  • Tidligere på dagen gikk jeg glipp av en diskusjon om forskjellen mellom lyrikk (sliter) og slam (elsker). Nysgjerrig på hva de mente forskjellen var. Noen som var der? Det er vel ikke så enkelt som performance V papir? 
  • 22.00:  Quiz
  • Jeg sier som jeg har sagt i utallige kommentarfelt allerede. Beste plassering ever. 10 fra bunnen, som i vårt tilfelle er den eneste måten å telle på. En håndfull poeng (stor hånd) til og vi ville vært topp 10. Et eneste ekstrapoeng ville rykket oss 2 plasser opp siden vi delte plassering med 2 andre lag.
  • Feks hvis noen hadde greid denne norske forfatteren   LOSINAJE.
  • Eller visst hvilken nummer i budrekka - det om lyving, og det om stjeling er.
  • Eller greid denne  J.M - H.S.S
  • Meeen det viktigste er selvfølgelig å delta. 
  • Vinn og forsvinn med samme sinn...
  • Torsdag slutt, rett i seng..

 Eneste post-lillehammer-innkjøp, så langt.


Fredag 2.juni
Dagen da planene bare glapp gjennom fingrene. Full kræsj. Fullt hus. Satte meg ned for å skrive noen ord. Druknet i tastaturet og gikk glipp av både Brenner&Bøkene (planlagt) og kritikerseminar og redaktørenes ansvar i offentligheten (synd). Ble nektet i døra på Vigdis. Biblioteket var fylt til randen. Klokka ble 13.00 før jeg kom igang.


  • 13.00:  Mennesket og Naturen
  • Morten Strøksnes (Havmannen), James Reebanks (Sauebonden), Fredrik Sjöberg (Rosinkongen). Alle tre har skrevet bøker i skjæringspunktet mellom litterærbiografi (crossovers i biosirkelspråk) og vitenskap. Kunst versus vitenskap.
  • Satt altfor langt bak til å få tatt bilde, så, som erstatning, et annet machotrekløver. Havmannen, Dukkemannen (Ivo) og Den Bredbeinte (Rem).
  • Rebanks var en hit på Lillehammer. Søskenbarnet gikk rundt med boka i sekken. Det var strikkedikt (dansk) på slammen. Mannen var til og med spørsmål på quizzen. Vi kalte han Ian Rebank og fikk ikke poeng. Som retribution, generalen har alltid skylda, skal jeg vurdere han til håreterunden (ull er også hår).
  • Sauebonden sa han ville skrive om - the nobody -. De som ikke synes. Han ville også i utgangspunktet være anonym, men fikk ikke lov (av forlaget?). Shame. Det er alt for lite anonymitet og pseudonym i samtidslitteraturen.
  • Det var tilløp til både temperatur og humor, Sjöberg kalte Rebanks' familie brutes, Morten kalte Rebanks Jesus. Skittenjesus. The sheperd and his sheep.
  • De, tror det var Rebanks, muligens Morten, sa at de fleste bøker om - farming - kommer fra folk som flytte tilbake, og har et påklistret romantisk skjær. (u-virkelig?)
  • Høydepunkt fra bokbloggplattformen:
  • Strøks, som på spørsmål/kommentar om at Havboka var macholitteratur for menn, svarte at han hadde bevis på det motsatte.  Bokbloggerprisen. Den eminente demokratiske prisen stemt fram av 95 kvinner og 2 menn  (mystisk tall). Kan ikke være machomannebok når man som første mann overvinner bokbloggkvinnene.
  • Dette er i samsvar med hva Strøksnes sa i takketalen ifjor, og akkurat hva jeg synes om denne machogreia kan leses i fjorårs Bokbloggtreffinlegget.
  • Dette med manne/gutte/machobøker ble også nevnt av Kyrre Andreassen, der mannebokklubben (hans?) lurte på om kvinner leste om elektrikere og Kyrre stilte seg uforståelig til antakelsen om at kvinner ikke liker å lese om machomenn. Som er omtrent hva jeg sa.. lurer på om jeg nå bare skal godta at, elektriker = machomann?
  • Skal lese Rebanks og kanskje også Sjöberg
  • 15.00:  Morgenbladsalongen
  • m/Ellefsen, Farsethås, Mollerin, Åsa Linderborg og Tue Andersen Nexø med utgangspunkt i sistenevntes bok (Vidnesbyrd fra velfærdstaten) om politisk litteratur i Danmark. En slags politisk nylesing, eller nyoppdaging av politikk der man ikke skulle tru at slikt kunne bu. Feks i Helle Helles bøker (jmf klassereiser/utdannelse)
  • Kort oppsummert: Politisk litteratur trenger ikke være 70talls og pamflettaktig. Det er forskjeller i de nordiske landene. Sverige er i vakum (iflg. Linderborg) og mest opptatt av estetisk kritikk. I Danmark finner du mest politikk i poesien. I Norge, sa Ellefsen, finner man snev av arbeiderlitteratur blant ungdommen, eksempelvis Dale og Skaranger. Innvandreren er den nye arbeideren. Det handler om representativitet, hvem får snakke (Sverige), avvisning av velferdsstaten (Danmark), mens i Norge er hovedfeltet av forfattere sterkt (Ellefsen) og sniker ofte inn indirekte politisk innhold (Leve Posthornet).
  • Ellefsen mente forøvrig at de fleste velmenende romaner kollapset under sitt politiske innhold og den eneste romanen om flyktninger han har lest som har fungert er Erpenbecks Gå, gikk, har gått. (Fremdeles den beste boka jeg har lest i år).
  • Litt lei meg for at jeg gikk glipp av arbeiderlitteratursamtalene på onsdag.
  • Lesemåte/tolkning er det som bestemmer om noe er politisk sa Bernhard
  • Litteraturens viktigste oppgaver er å lære å kjenne andre mennesker, så Åsa
  • Amen..
  • 17.00:  Kritisk Ettertanke
  • Knut Hoem, Merete Granlund og Margunn Vikingstad om To Søstre (Åsne), Arv og Miljø (Vigdis) og Wunderkammer (Moe-Repstad)
  • En slags erstatning for Kritisk Kvartett, men du hvor jeg savner Vassenden og Heimlich. Den eneste som maktet å skjære gjennom, såvidt, var Granlund da hun sa hun hadde vanskelig for å holde Vigdis ut av Arv og Miljø. Dette ble ikke fulgt opp til tross for at både Hoem og Vikingstad kalte Bergljot for Vigdis flere ganger. Ellers var de så enige, så enige, bortsett fra Hoems startproblemer med Wunderkammer (wunderjammer?). Ei murstein av ei bok. Dikt i 29 kataloger, man i følge Granlund kunne tolke i månedsvis. Motstand, smerte og skjønnhet. Jeg kjedet meg likevel, og synes Hoem, spesielt, virket påtatt folkelig og bevisst på alle grå hodene i salen. Mine medbloggere var (er) dog veldig uenige, likte Wunderkammer, likte Hoem og jeg var helt alene om å surmule.
  • Opptur:  At Åsne Seierstad satt rett bak meg og hørte seg selv bli analysert.
  • 20.00:  Banknatta
  • Poesislam (ja), Solstad/Hjorth (stappfullt) og Ragnar Hovland (lagt meg).
  • Liv Gulbrandsen skulle gjenfortelle, men hun var syk, og til tross for at Taro var tilbake på slampodiet, holdt jeg bare ut en runde. Merk hvordan arrangementtetteheten blir mindre for hver dag. Lusket hjem i slampausen med halen mellom beina og beina i kors (alternativ Lillebjørn)


Lørdag 3.juni
Skuldrene mer på plass og mindre stress.
En dyster dag var planlagt, sorg, brudd, død og gud.
En dag som på papiret virket velegnet til blogg, jogg og grogg.
Dette er den beste dagen sa Anita, og plutselig kom jeg for sent til Porter/Espedal (sorg), droppet Isakstuen/Lykke (Brudd), og endte opp med krim og true crime, pub, og en revurdering av alle mine festivalvalg, hadde jeg i det hele tatt forstått programmet?

  • 13.00: True Crime & Biografi
  • Kan true crime tilføre biografien noe? True crime som detektivhistorie?, eller jeg skulle ønske de besvarte eller prøvde å diskutere disse spørsmålene. Føles veldig aktuelt og midt i lesefeltet mitt. På pluss fikk jeg et biotips jeg håper dukker opp i biosirkelen. 
  • Kategori: Tatt av Dage? For egen hånd? Framed? BuilderBob? Funkis?
  • Stupet. Lagt fram av biograf/forfatter Nicholas Møllerhaug, som brukte 14år på å skrive boka, om en bergensk funkisarkitekt (Grung), som hoppet fra et stup, rett etter krigen. 
  • Lysbilder (bygninger), velstand, sjalusi, selvmord, landforræderi og korrupt polis.
  • Møllerhaug detektiviserte seg fram til hvorfor arkitekt Grung hoppet og avdekket gradvis, hvordan han, gradvis, avdekket historien.  
  • Kunne vært rett fra netflix, banker Jon Benet på dramatikk.
  • Etter å ha vært på flere arrangementer der sakprosa/skjønnlitt/bio ble forsøkt problematisert ville jeg ønsket større fokus på form og synsvinkel, selv om han avslutningsvis forklarte at hovedgrunnen til at han valgte en subjektiv framstilling og plasserte seg selv i teksten, (på arkitektens side), var alle følelser som oppstod i kjølvannet av oppdagelsene. Alle de som stod historien nær. Umuliggjorde en standard biotilnærming.
  • 16.00:  Finn Morderen
  • m/Jørn Lier Holst, Unni Lindell, Fredrik Wanderup og Liv Gulbrandsen (endelig)
  • Elsker Liv Gulbrandsen. Hovedgrunnen til at jeg ble med.
  • Liv leste/gjenfortalte en kjent krim, i 3 akter, der alle navn og titler var byttet ut. Lagene skulle så finne forfatter, bok, detektiv og morder. 
  • Forfatter var Dorothy L.Sayers (ikke lest). Detektiven Lord Peter Wimsey (vi trodde det var Poriot siden han hadde monokkel, eller Sherlock (jeg), for har ikke han også monokkel?) Boka het Dødsklokkene, fordi morderen var klokkene, noe vi faktisk tenkte oss fram til. ehm
  • Correction:  Noe Elisabeth, som viste seg å være den eneste på vårt lag med analytiske evner, tenkte seg fram til. Analytiske evner er forresten underdrevet, forfinet og vagt. Hun avslørte et sylskarpt konkurranseinstinkt. Så rendyrket, disiplinert og hensynsløst at lagkameratene øyeblikkelig ble statister. Fradømt deduksjonsevnen. Bachaklukkklukk (((presten))) kaklet og veivet vi, duckfaced, etter at Lissy Holmes (som jeg nå kaller henne), hadde skuflet oss til siden, for å innta podiet med de andre 3 lagene som hadde kommet fram til samme morder. 
  • 3 trøstepoeng fikk hun av Lindell, for å ha udugelige medsammensvorne..
  • Kort oppsummert. Vi ble nummer 3. Det var ikke presten.
  • 20.00: PubtoPub, Dylan, Cohen og Gud
  • m/Håvard Rem og sønn, Simen Rem.
  • Håvard Rem figurerer også som Den Bredbeinte, på bilde, lenger opp i innlegget.
  • Pub to pub, er i teorien et høydepunkt. Hvis underholdninga er bra/morsom/svingende. De 2 siste årene har blant annet Vigdis Hjorth (morsom) og Levi Henrikssen (svingende) deltatt. I år skulle altså Rem & Rem (far + sønn) framføre Håvards gjendiktninger av Dylan og Cohen.
  • Før jeg sier noe som helst annet vil jeg understreke at Håvard Rem har ei lang merittliste på wiki (lyrikk, oversettelser, biografier, gjendiktning, sangtekster osv). Noe som faktisk ble googlet i etterkant da vi (på rom 31) ikke kunne fatte, begripe, forstå, comprendere, verstehen, understand, tro at noen i det hele tatt betalte denne duoen for å opptre.
  • Før jeg sier noe som helst annet, legger jeg også inn et forbehold om at, kanskje, ville disse gjendiktningene framstått anderledes/bedre på papir og/eller framført av andre (med rytme og sangstemme).
  • Før jeg sier noe som helst om selv framføringa..  han hadde faktisk tekster av Bob Dylan og Leonard Cohen som utgangspunkt..
  • Nå sier jeg det!  Det var livsutsugende monotont. Svulstig patos. Junior kunne spille og jeg ante også en viss musikalitet de gangene han slapp til med annet enn enstavelsesord, men som helhet var det en oppvisning i bredbeint selvfeiring og mangel på selvinnsikt.
  • Som kjepphøye viktigperfjortiser forlest - på romantisk lyrikk - på idolaudition.
  • En etter en fant på unnskyldninger og snek seg ut. Jeg ble sittende i tvungen sympati, med hu ene (you know who you are) som lot seg forføre. Innesperret i teltbåsen, med ekstranummer etter ekstranummer, der 'dikteren', med stadig mørkere røst, vekslet på å mumle og rope fram ugjenkjennelige gullkorn.. på norsk..
  • Med det var festivalen slutt for meg..
  • Visdommen er som alltid. Det viktigste på festival er å velge riktig løype.
  • Oppmøtte bokbloggere. Partners in crime, stress and hunger;
  • Elisabeth, Anita, Solgunn og Line,  og Kasiopeia var der, og Marte, ryktene sier at sistenevnte faktisk var til stede...

 Blame the Rems
Hele festivalen på 2 (onsdagsposten) innlegg er overkill
, selv om det har tatt hela uka å komme hit

Til dere; som scrollet leste til bunns
, nullinteressert i festival
, kun på jakt etter bioutsettelser..
 - ain't happening, det braker løs om 5 dager, - de levende iblant oss -
5 små dager. Jeg har allerede lest en håndfull kvalifiserte bøker.

For få minutter siden, skrattet jeg så uhemmet av Kevin Harts - Life Lessons, at peanøttene havnet i halsen, i bilen, med mannen, som selv lo så høyt at min harking var kun irritasjon. Familieprosjekt. Ferdig til høsten. Standup (og avacado) er limet som holder oss sammen.

The End!


30 kommentarer:

  1. Hipp, hipp og dobbel hurra for bursdagspia <3

    SvarSlett
  2. Det kommer , det kommer, ser jeg. Og torsdagen rakk jeg jo bare Slam og Quiz. Tydelig at noen (meg også) trenger en repugging av de ti bud. (er bare så dårlig på tall)
    Interessant å lese snutter av de andre postene dine. Har lest de aktuelle bøkene til disse menna, og hørt dem live før, mua Grytten.
    Også interessant med den debatten/samtalen om den svenske debatten som er ikke-debatt? Hva skjer der borte? Not good..
    Linderborg virker som en man kunne hørt på flere ganger, ikke bare i Morgenbladsalongen senere i uka.

    Pst.. Farsethås skriver om salongen/det politiske i litteraturen i siste Morgenbladet. Kjekt supplement til salongen.

    Har du bursdag? Gratulerer så masse.:)

    Spent på resten av festivalrapportene dine, om hva vi så/hørte/vektla likt og forskjellig.
    Jeg har forresten bare 200 sider igjen av Wunderkammers første gjennomlesing, og er ferdig med Han Kang. Skippertak med sistnevnte.

    Bio: Robert eller Robert?

    SvarSlett
    Svar
    1. Hehe, ja det kommer seg. Er nå ferdig med fredagen (kladd) bare helga igjen. Linderborg var en fryd. Grytten/Andreassen ok, men tror jeg hadde valgt noe annet hvis jeg hadde hørt dem før. Litt for navlebeskuende kanskje, vet ikke. Skal få lest Morgenbladet straks jeg er ferdig med Lillehammer. Forhåpentligvis iløpet av uka. Før Biodagen ihvertfall..

      Bursdag igår. Takk, takk.

      Bio? Robert, helt klart..

      Slett
    2. Bra jobba! Fortsatt spent på resten av helga;)

      (da blir det Robert da.)

      Slett
    3. Yes! (ante meg det ang Rem altså... Ganske slem , synes jeg du er. Slem mot Rem & Rem, du kan folk skrem, dobbelt slem.)
      Du ska få en øl fra Bryggeriet Frøya når du kjem te byn næste gang, så kan de hende at det går over.

      Slett
    4. Jeg var kanskskje litt slem mot Rem, men jeg ventet ei hel uke på irritasjonene skulle gi seg og trodde jeg nå var avbalansert og distansert - helt til jeg satte fingrene på tastaturet...
      Såpass får de tåle. Voksne menn. Så dessuten nylig noen på fb som syntes det var festivalens høydepunkt, og det kunne jo ikke få stå uimotsagt.

      Ikke sikker på om jeg tør å drikke øl fra Frøya....

      Slett
    5. Ja, leste også på Bok365 tror jeg det var, at noen i festivalledelsen synes Rem&Rem var høydepunktet. Hver sin smak..

      Øl fra Frøya går så bra så, om man ikke drikker så mye av gangen.;)

      Slett
  3. Sitter igjen noe småmatt her etter gjennomlesning av de to blogginnleggene fra Lillehammer. Hvor mye er det mulig å putte inn i noen få dager? Har du spist? Bortsett fra frokost? Gamlemor begynner etterhvert å forstå at skal jeg klare å overleve en Lillehammer-festival så bør jeg begynne å spise meg ned i mars... Og lese bibel...
    Utrolig kjekt å lese korte, sammenfattede snaps fra arrangementene. Konkluderer med at skulle jeg gått glipp av en festival de siste årene så var det denne. Faktisk. Begynner også å bli litt bekymret for Kapittel. I fjor passet den meg som hånd i hanske. I år? Not so much...

    SvarSlett
    Svar
    1. Snaps var en god beskrivelse. Tror jeg adopterer den, kanskje allerde i overskrifta. Hvis du er matt allerede, overlever du ikke resten av dette innlegg (har nå oppdatert med freda'n). Ikke for deg sier du? Ikke kapittel engang? Det er mulig løypene til Anita eller Elisabeth passer deg bedre, de har valgt anderledes enn meg, og faktisk vært mer disiplinert, kommet seg av gårde tidligere, holdt ut lengre. Hvem er det som skal til Kapittel iår? (Bokbloggerinvasjon til Stavanger ble faktisk diskutert).

      (mat var et problem, umulig å spise, uten å velge bort ting, ting som i etterkant sikkert var mer interessant enn de du faktisk møtte opp på).

      Slett
    2. Du og allverdens! Husker du virkelig alt dette? Notater? Elefanthukommelse? TAKK! Da har jeg nemlig vært gjennom hele løypa di på Lillehammer. En prestasjon i seg selv (å lese blogginnlegget - NEI, jeg scrollet ikke til slutten, jeg har lest hvert ord!)
      Og joda, jeg skal definitivt på Kapittel! Men jeg kjenner tema ikke er heeelt innafor interessesfæren. Det kan jo fort endre seg, for jeg antar jeg har landet til september. Først bokbloggertreff, så uka etter Kapittel. Litteraturintense to uker!
      Bokbloggerinvasjon til Stavanger? Jatakk! Jeg lover å vise dere alt som er verd å se, utenom Kapittel. Det foregår sånn ca. i en liten radius rundt Kulturhuset.
      Nå må jeg komme meg gjennom Hjerteknuser. Som har ligget der i over en uke. Halvfortært...

      Slett
    3. Beklager sen respons her. For mye krim i sommersol, eller sannere, for mye Outlander i skyggen. Jeg må seriøst slutte med skottene for ellers går alle mål til helvete og jeg når aldri 70. Det var klagen.
      En liten til, det virker altfor arbeidsomt å starte med bioskriving mens sola skinner brennvarm allerede før 21.

      Hva er det med Kapitteltemaet som ikke frister iår? Kjenner jeg føler meg ekstra fristet iår siden det ser ut som om treffet går føyken. Kommer dog til å ligge på hotell i hovedstaden lør/søn, så kanskje jeg renner på dere likevel. Og hvordan går det med Hjerteknuser'n?, så den fikk medfart i Dagladet (VG?)

      OK, på med CAPS LOCKS
      BIOSKRIVINGOPPPSYKING..

      Slett
  4. Altså, skal ikke garantere at jeg hadde klart det under press på quiz, men det forfatteranagrammet var enkelt. Klarer ikke initialoppgaven og er dårlig på de ti bud. Er mest misunnelig på quizzene dere har vært på, og litt på foredragene. Dårlig at en litteraturfestival ikke skiller mellom Booker internasjonal og vanlig synes jeg.

    Holdt ellers på å glemme at det veldig snart er klar for ny biorunde. Leser En av oss som er mer biografi enn det meste annet jeg har deltatt med, så det får bli den (selv om jeg tenkte å lese den til ond/gal-runden). Innlegget blir nok en del forsinket, også fordi jeg har planer om å bruke det som en del av min samlesingsmåned av To søstre i juli.

    SvarSlett
    Svar
    1. Vel, vi fikk det ikke til. Det var 2 til. Karin Fossum, som vi greide, og Thorbjørn Egner (no chance). Også denne da, som virket så kort og enkel. Skippet barne/ungdomsquizzen iår (perfekt for deg). Og enig, veldig, veldig rart at de ikke skiller mellom man og internsj.booker. Spesielt der man faktisk diskuterte hvordan nye oversettelser av eldre bøker (jmf internsj.booker) kan gi nytt liv til glemte forfatterskap.

      Biorunde ja.
      Har lest om så mange levende objekter de siste månedene at jeg kommer til å slite med å velge. Føler allerede et lammende press..

      Slett
  5. Veldig gøy å henge med til slutten, mye skjer og det ser ut til at du får ting til å skje også. Gratulerer med overstått også, bursdag er gøy!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for bursdagsgrats og for at leste til bunn. Tror jeg skal holde meg til innlegg det kun tar en dag å lese framover. Kan jo ikke drepe all festivallyst der ute heller. Jeg ivrer istedet for at så mange som mulig drar på festival. Det var visstnok over 200 arrangementer og jeg klarte såvidt tosifret. Dette er en jobb for en bataljon bloggere.

      Slett
  6. Hvis dette er det lengste blogginnlegget ditt tiil nå, må jeg jo sørge for at min kommentar blir den lengste jeg har skrevet i noe blogginnlegg – ever!
    Det ser skikkelig idyllisk ut på Maihaugen. Kanskje jeg får med meg det til neste år? Det er jo en del skritt på turen dit opp – vil jeg tro? Men det har du nok oversikt over. Morgenjogging, mens andre sov sin søte søvn i fineste morgenstund. Haha til duckface – men jeg er for så vidt enig, ikke så veldig kledelig, for noen…. Det gråe håret – oppdaget jeg aldri…
    Var innom kritikerlaget sine nettsider i dag, og de har skrevet litt om Åsa Linderborg, men ikke slik de før oppsummerte, og de har en lenke til artikkelen om henne i Dagbladet. Tenker enda på foredraget hennes, hvem som ikke fortjener å bli hørt, og hvem som vil hindre andre i å snakke. Viktig x 1000! Hvor var jeg da du var på Memoar og Litteratur? Mest sannsynlig på noe fint om ungdomslitteratur. Torill Moi kjenner jeg stor begeistring for – og Morten og Ivo er to dyktige menn, Morten er kanskje en smule for arrogant. Kanskje man blir slik av suksess? Eller kanskje det er slik at jo mer arrogant man er jo fortere får man suksess? Et viktig litteratursosiologisk spørsmål jeg reiste her – syns jeg selv i hvert fall. Debatten er likevel interessant, og jeg skulle ønske jeg hadde fått med meg denne debatten. Jeg er for tiden svært opptatt av sakprosa, og spesielt fortellende sakprosa, som du kanskje kommer tilbake til senere i innlegget ditt. (For ordens skyld; jeg skriver dette i et word-dokument mens jeg leser innlegget ditt, og mitt mål er å få klippet og limt dette på plass, så det kun er de som gidder å lese hele den lange kommentaren min som skjønner hvordan det er mulig å kommentere på alle elementene du er innom. På suksess ute, blomstring hjemme var jeg opptatt på annet hold, utdeling av Ungdommens kritikerpris i festsalen. Det var stas det. Ellers syns jeg at dette er en debatt jeg kanskje kunne tenkt meg å få med meg, og lurer på om jeg muligens skal se om opptaket fortsatt er tilgjengelig. Jeg kan ikke gå direkte dit nå – det ville tatt meg ut av kommentarflyten, så kanskje senere. Fint å vite at det finnes i hvert fall.

    SvarSlett
    Svar
    1. Jøye!!
      Som mormor ville sagt, jøye me-g-, med østlands swung. Det er sånn vi snakker når vi blir opprømt i midten, eller lekte med dukker på 70tallet.. Glad for at du delte opp, så jeg, punkt for punkt, kan ta for meg deg, ta meg, punkt for punkt... måtte forresten lese igjennom hele innlegget selv, og, nå, med litt avstand, er jeg sjokkert over hvor mye vi rakk.

      Og, med så mye festivalgreier på hjertet synes jeg absolutt du bør skrive din egen post. Du hadde tross alt ei helt annen løypa!
      Do it.

      Slett

  7. Når du var på Mye om og Menn med Frode Grytten og Kyrre Andreassen så var jeg på et mye morsommere arrangement, nemlig om oppmerksomheten til barne og ungdomslitteraturen, og det var på Stift, og da kan man jo spise samtidig. Hadde du fulgt magefølelsen og forlatt arrangementet og kommet til Stift kunne du ha nytt en meget god salat i hyggelig selskap. Men neida, du ville se på menn om menn – og vi har jo snakket om dette før. Det er for mye fokus på menn – de tar så altfor mye plass. Overalt. De er støyende, breiale, brautende, røykende, og noen er direkte ufyselige. Det finnes jo noen hyggelige menn også, men er Grytten og Andreassen hyggelig? Var de flinke til å lese? Ble det kjedelig? Mens du var på Nordisk mesterksap i poetry slam hadde jeg mer enn nok med å håndtere drama på hjemmebane, stikkord, hund som hadde rømt, sykdom og moped. DRAMA nok. Men jeg fikk jo hilst på både verdensmesteren og alle de andre kvelden etter, som du sikkert kommer tilbake til – så det sier jeg ikke noe om. Husker forresten at du nevnte strikkediktet. Har du sett om det ligger ute på nett?

    SvarSlett
    Svar
    1. Grytten og Andreassen var både hyggelig og brukbare som lesere. Hvis du har hørt Khartago, vet du akkurat hvordan Kyrre leser, slitsomt etter ei hel bok, men veldig in character og sånn det måtte være. Dette med breiale, ufyslige og røykende, må være ei olufgreie, alle menn jeg kjenner har sluttet å røyke, resten er jeg blind for. Når det gjelder dette med luktinga, skulle jeg også hatt litt Oluftips, her i huset dusjes og vaskes det så mye at vi hverken har nok varmtvann eller tørkepapir. What do do?

      Forresten så du den greia fra NRK om at majoriteten av kritikerne er menn, som leser menn? Og at sakprosa/memoarer stort sett blir anmeldt av menn? Det er bra jeg har skjegg siden jeg tydligvis sklir rett inn her. Bioleser som bare gikk på mannearrangementene. Ikker rart de nektet meg på Espedal/Porter, og at jeg var uegnet for Vigdis. De skulle bare visst at 39 av årets (forløpig) 62 bøker er kvinner. Hadde vi tellet timer ville det sett enda skjevere ut. Takket være Jamie..

      (For å finne strikkedikt på tuben, må jeg først google hva dansken heter, og det, vel, det kan jeg gjøre en annen dag.. eller, diy..)

      (Fint DRAMAet ordnet seg)

      Slett
  8. Quizen kunne blitt katastrofe, du vet hvordan det er, men klapp på skulderen til alle involverte, vi klarte det i år også. God plassering, men vi bør skjerpe oss til neste år. Kanskje vi kan be om mer tid? Vi ble jo ikke ferdig å tenke? Eller bør vi hive i oss enda mer sunne og gode fettsyrer slik at hjernecellene våre funker bedre+ I dont know – men det er ganske gøy – og alltid god stemning. Og rett i seng – vi var flink. Fredagen startet jeg tidligere enn deg, og hadde fått med meg begge kritikerforedragene før du kom i gang. Du har tydeligvis en forkjærlighet for arrangement som handler om menn med bøker – og her har vi selveste brautebassen selv - i velkjent positur, han tar tre stoler – og selvtilliten blomstrer. Veldig hyggelig at Strøksnes nevnte Bokbloggeprisen, og det gjorde han jo også på Finnmark Internasjonale litteraturfestival – så selv om han har noen arrogante tilbøyeligheter, så kan han jo føre seg også – han er jo fra Kirkenes må vite. Morgenbladsalongen, med dyktige folk måtte jeg velge bort – men jeg kom inn helt på slutten, og fordi jeg syns Åsa Linderborg er ei tøff dame, heier jeg på alt hun sa i den debatten (som jeg fikk med meg). Kritisk ettertanke med Granlund, Vikingstad og Hoem likte jeg godt – mye bedre enn deg. Det jeg likte best er også det du har bemerket – at virkeligheten fortrengte fiksjonen flere gang når både Hoem og Vikingstad forsnakket seg og kalte Bergljot for Vigdis. Understreker bare det jeg har sagt hele tiden, men fikk med meg her om dagen at en eller annen professor/forståsegpåer som sitter med fasiten til alt sa noe sånt som: At det var godt å se at norske kritikere hadde behersket seg i Vigdissaken – ja, de fleste gikk jo i flokk, og kom du med andre meninger så ble du jo ikke hørt - for hvem er DU til å si noe annet enn VI som kan dette faget. Keiserens klær. Nok en gang. Historien vil gi svaret. Banknatta – ja, stor skuffelse med Liv Gulbrandsen, hun er morsom. Jeg digget Taro og den svenske jenta med blå kjole. Han danske i midten - njet. Men det ble en tidlig kveld er også, før klokka 12 var det rolig, og urteteen var drukket. Lørdag ble todelt. Veldig hyggelig på formiddagen, selv om ikke har de minnene: Jeg ser det står, sorg, brudd, død og gud. Jeg husker bare krim, varmt i lufta, god salat hos den greske familien, god te og god stemning på Krim i teltet. Håvard Rem i fra pub til pub var grusomt. Det var direkte vondt – og jeg var overlykkelig når hun med enerom i tredje hadde glemt nøkkelen på rommet og jeg kunne storme ut av teltet som redningskvinnen. Jeg lo høyt – hele veien til hotellet, i ren lykke og glede over at jeg slapp unna hele Håvard Rem. Jeg har faktisk så mye imot mannen etter hans bredbente og grussome opptreden at jeg kan ærklære at jeg ikke gidder å bruke tid på noe arrangement han er med på. Unntaket blir hvis han gjør noe spektakulært. Så – det var jo litt dobbelt. Men han tok så jækla med plass – tropeballer. Det var en festlig festival – med urtete og vann, og tidlige morgener, og hyggelig selskap!

    SvarSlett
    Svar
    1. Igjen, angående, menn som anmelder menn, i den Nrk-artikkelen (husker ikke hvem som skrev den) stod det at Økland reagerte 'kjønnet' på Arv og Miljø, at Espedal og Knausgård ikke har fått samme mottak. Jeg sier: Kanskje ville de hvis de ikke hadde slått på sannhetens stortromme. Skjønner ikke at andre ikke skjønner at dette ikke er det samme, faktisk helt motsatt. Fra - alt er virkelig - til - alt er fiksjon. Bygones.. meen, tilbake til meg, ser det nå, jeg har bare løpt rundt i Lillehammer på jakt etter Strøksnes (og Knausgård), Rem må vinne Nobelprisen før jeg kaster bort som et nytt blikk på han, till then, skal jeg bruke like lang tid på å klage og syte, som jeg var tvunget til å sitte og høre på. So there..

      Slett
  9. Fikk ikke lagt inn alt på verken ett eller to innlegg - altså ny rekord!

    SvarSlett
    Svar
    1. Gjør vondt i sjela og se en kommentar stå ubesvart. So. Da. Lurer jeg bare på hvordan det går med rakinga?

      Slett
    2. Rakinga - tja, det har vært mye mer vasking og smøring av veranda. Snøen forsvant jo ikke fra plenan før ca. st.hans, og å rake råtten snø er demotiverende. Da er det bedre med verandajobbingen, og vi har ganske mange kvadrat. Perfekt lydbokkombo. Hørte Jerusalem av Selma Lagerlöf - veldig bra lest.

      Slett
  10. I år igjen sitter jeg igjen med følelsen av at jeg burde dra på litteraturfestival. Selv om jeg i år igjen egentlig ikke har lest noe litteratur. Og så er det så spennende det du skriver om litteraturfestival. Om oppturene og bomturene og hvem som bare ikke fungerer helt live, og hvem som imponerer og er spennende og hvem som bare er kjedelige.

    Men jeg bestemte meg for å kommentere fordi ... Hoem. Mistet helt piffen etter å ha sett han i den pensum-debatten tidligere i år. Både han og Vigdis.

    SvarSlett
    Svar
    1. Klart du burde dra på litteraturfestival, helt uavhengig av lesevolum. Man kan dra for å få tips og inspirasjon. Oftest får jeg større utbytte av de forfatterne/debattene jeg er blank på, enn der jeg kommer full av forhåndslesing (+ medfølgende fordommer).

      Vigdis er forresten alltid på Lillehammer. I de 4 årene jeg har vært der, har hun vært svært aktiv, hvert eneste år. Hoem derimot har jeg aldri hørt live. Aldri lest han heller forresten. Han var på biblioteket her ifjor og bygda var svært begeistret, så bør vel få gjort noe med det..

      Slett
    2. Jeg er en sucker for kulturelle arrangement, men mister det mister mye interesse av å vite for mye. Blir i hvert fall hvert år like engasjert over festival-innleggene dine.

      Har ikke lest noe av Hoem jeg heller, tror jeg. Helt ærlig minner personen hans om Bård Tufte Johansen om han skulle parodiert en lektor i norsk. Meg om det.

      Slett
    3. Fniser høylytt over Bård Tufte sammenlikninga. Ble plutselig veldig positivt innstilt til Hoem..

      Slett
    4. Ehm, leste helt tilfeldig igjennom disse kommentarene, og ser nå
      HERREGUD
      , at du skrev om Knut Hoem, som faktisk var nevnt i innlegget, mens jeg turer ivei om Edward Hoem, som ikke var på Lillehammer, at all, og jeg ikke har lest, og det er helt uforståelig at jeg ikke har fått det med meg før nå (gamle kommentarer burde altså være obligatorisk lesing, ukentlig).

      Ikke engang din nevning av pensumdebatten rokket meg. Det er absurd flaut og hysterisk morsomt på samme tid. Og nå skjønner jeg mye mer hva du mente med Bård Tufte sammenlikninga.. ..

      Slett